Av drømmer og mareritt som føles så virkelige… 

Klokken 7 måtte jeg bare gi opp, da var dyna for alvor gjennomvåt av svette, det pleier og være slik, at jeg ikke får sove like lenge som jeg hadde ønsket. I natt ble drømmene enda mer intense og barna mine var involvert, det er verst når jeg drømmer om når dem var små og bodde hos meg. Noen ganger undrer jeg meg over om dette noen gang kommer til og bli bedre.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hjernen og kroppen henger ikke sammen lenger, hodet er på ett annet sted og har ennå ikke oppfattet disse store endringene jeg har gjort. På dagtid lever jeg ett rusfritt og fredelig liv, men om nettene er jeg i kaoset igjen. Jeg blir minnet på traumene hver eneste natt, dem hjemsøker meg når jeg prøver og lade opp ifra hektiske dager der jeg prøver og bygge meg ett liv, ett verdig liv etter rusen.

Noen ganger tviler jeg på om jeg noensinne kommer til og få lov og gå videre, om  jeg noen gang kommer til og få lov og leve ett liv uten disse minnene, disse bildene som flagrer foran meg, disse voldsomme følelsene av å miste kontrollen. Tvilen er vanskelig og unngå når det står på som verst men innerst inne i hjertet mitt vet jeg at det vil bli bedre, jeg bare vet at dette ikke er fremtiden min, det vil løse seg, det vil bli bra og jeg må tro på det ellers klarer jeg ikke å holde på håpet. 

Om noen påstår at jeg mener at det er lett og slutte og ruse seg så kan dem lese dette innlegget, i natt har det vært ett helvete og være meg igjen og det blir nok ikke siste gangen. Heldigvis får vi ikke mer på skuldrene enn vi klarer og bære, heldigvis får vi smådrypp som vi klarer og håndtere, heldigvis er det bare drømmer og jeg kan fortsette med livet mitt som før, men jeg bærer på arr som må bearbeides også når jeg sover. 

Om natten blir alt så ekte og så skummelt

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I kveld etter at vi var ferdige med etterverngruppa våres skjedde det noe magisk! motivasjonen og tiltakslysten har vært borte en stund og hjemmet har stått på vent imens andre viktige ting har blitt prioritert. Men i kveld altså etter gruppa fant vi begge en energi som vi har vært lenge uten, vi tok løst og rydda alle skapene på kjøkkenet, vasket og sorterte, satt ting i system og nå skinner kjøkkenet som aldri før. 

Ett realt krafttak ifra oss begge og det kjennes godt de gangene vi begge får denne gøtsen på samme tid! det er da vi virkelig føler oss som ett ekte team! 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi begge liker og ha det fint rundt oss, vi føler en fred når ting er på stell og slik jeg har forstått det går dette igjen hos mennesker som har komt seg utav rusen, at denne kontrollen og orden rundt en blir viktig for og kjenne på ekte sjelefred. Kaoset i fortiden gjør at orden gir trygghet.

Min kjære satt på musikken og jobben gjor seg selv, vi har dekorert litt rundt her og satt våres særpreg på hjemmet vi har blitt så glade i

På slike kvelder som dette nyter jeg virkelig dette rusfrie livet sammen med min partner in crime, på slike kvelder gjør alt strevet for og komme seg hit verdt det og alle sorger og motbakker blir på en måte glemt. Det eneste som betyr noe er nuet og hva vi kan gjøre akkurat nå, det andre har vi ingen kontroll over, men nuet er vårt.

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er onsdag formiddag og jeg venter på at min kjære skal komme ifra jobb. Også i dag har jeg blitt sittende her hjemme og ikke gjort særlig til saker, jeg kjenner at jeg ikke føler meg nyttig slik jeg er avhengig av og gjøre. Jeg har vært ansatt i kiwi i 5år, jeg er vant med og bruke både kroppen og hodet, jeg er vant med denne sosiale biten og uten jobb mister man denne kontakten med andre mennesker, man blir isolert uansett hvordan man snur og vender på det. 

Den siste tiden har vært spesiell for meg, jeg har begynt og se fremover og hvor jeg ser meg selv om 5år, jeg ønsker noe mer og er villig til og nå gjøre noe med det.

Vandelsattest er bestilt, alle kompetansebevisene mine er hentet ned fra loftet og søknad er planlagt. Jeg har funnet en stilling som passer for meg, en som er skreddersydd etter mennesker som har store hull i cv’en, en jobb der jeg kan bruke meg selv og lære enormt om rusproblematikken og rusarbeidet. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er ikke slik at jeg forventer og få full klaff på første forsøk, det er en kamp om stillingene og helt sikkert mange søkere, men med dette har jeg tatt ett viktig steg for meg selv. Å søke jobb når man bare har hatt en eneste jobb i hele sitt liv er skummelt men også en utfordring jeg liker, jeg kaster meg inni ting og satser på og stå  på beina når jeg kommer frem. Jeg har ingenting og tape på og prøve.

Erfaringene jeg har tilegnet meg igjennom livet kan brukes til noe bra, kunnskapen jeg sitter med kommer ifra så mange områder i livet og det ville være min største glede og få utnyttet disse dyrekjøpte erfaringene til og faktisk hjelpe noen andre. Det er dette jeg ønsker og brenner for, det er dette som får meg igjennom min egen kamp og det som gir meg motivasjonen til og bare fortsette og kjempe for det jeg tror på. 

Fremtiden er lys, det bare kjenner jeg på meg. 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er onsdag morgen og jeg føler jeg var med på noe stort i går, og som alltid når jeg er med på noe stort så er hodet tomt og kroppen slapp. Jeg stod frem med historien om overgrep ifra barndommen etter en reaksjon jeg fikk da jeg fortalte historien min og slik bruker det og være. Jeg husker brøkdeler av livet mitt og noen ganger kommer det smådrypp ifra fortiden som gir meg ett klarere bilde og en forståelse for hva som faktisk har skjedd.

Heldigvis får vi ikke mer en vi klarer og håndtere, det er som om noen passer på at vi litt etter litt klarer og skape oss ett bilde. 

Å dele disse historiene med dere handler ikke om å forflytte skyld bort ifra meg selv eller bortforklare mine dårlige handlinger i ettertid, jeg står for alt jeg har gjort og den eneste som er ansvarlig for min rus er meg selv. 

Det føles rart og sitte som 33år og fortsatt bli kjent med seg selv, der minner dukker opp ifra traumer jeg har fortrengt med rusen, den har vært løsningen min i alle disse årene men jeg har funnet en langt bedre en, nemlig og dele med dere og være åpen om det. Når jeg sitter her og er åpen med dere må jeg i samme omgang være fullstendig ærlig med meg selv, det kan være vondt til tider men etter jeg har delt vonde minner føles det som om en vekt letter ifra skuldrene.

Misbruk er noe som går igjen i historien min, noe som alltid dukker opp og derfor er jeg så takknemlig for å ha funnet en mann som respekterer meg og aldri ville satt meg i en slik situasjon igjen, jeg føler meg trygg for første gang. Jeg skal klare og håndtere alle disse tingene som har skjedd med ett rusfritt hode, fortid er fortid men jeg trenger og vite alt for og gjøre ferdig dette bildet som har vært knust i mange år. 

Det har ikke vært meg det har vært noe galt med, jeg har vært ett menneske med normale reaksjoner på en unormal oppvekst og omgivelser.  

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dette sitter langt inne og skrive om, dette er noe jeg aldri har snakket med noen om og har holdt skjult i alle de år. Dette er en ting som har gitt meg en grunnleggende skamfølelse, jeg har alltid følt at alt som har skjedd meg har vært min egen feil, og at det alltid har vært jeg som har fremprovosert tingene som har hendt. I dag da jeg fortalte om min historie var det nesten som og bli slått i ansiktet. Jeg så noe jeg ikke har sett før og som førte meg rett tilbake til da jeg var 5år og en voksen mann utnyttet ett lite barn. 

Jeg har alltid kjent på at jeg syns synd på denne mannen, det har alltid vrengt seg i magen min om jeg har tenkt ille om han, aldri har jeg forstått hvorfor denne mannen har vært en så stor del av minnene og erindringene ifra barndommen. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Denne mannen var ett fast besøk på fester, han var en del av gjengen og jeg møtte han ved flere anledninger, jeg har fortrengt mye og jeg så det ikke klart før i dag. Denne mannen prøvde seg på meg som barn både før og etter denne episoden skjedde. Han fortalte alltid hvor fin jeg var på en måte som førte til ubehag hos meg, allerede som 5åring forstod jeg at det var feil. 

Jeg var 5år og forstod at en voksen mann tenkte at jeg var sexy, jeg følte jeg hadde gjort noe galt, jeg var livredd for at foreldrene mine skulle få vite noe, jeg var redd pappa ville slå han ihjel. Jeg syns synd på mannen. 

Det jeg husker er at jeg lå på sofaen i stue nr2 i dette huset og at denne mannen befølte meg på måter en voksen ikke skal ta på ett barn, jeg vet ikke sikkert om jeg sov eller ikke, men jeg husker hvordan kommentarene hans i ettertid skremte meg. Han hadde hele tiden sagt at jeg var så pen og fin, men etter denne episoden fikk jeg bekreftet at han ikke så på meg som ett barn og gjor ting voksne ikke skal gjøre.

I dag forstod jeg for alvor at dette ikke var min egen feil, at en voksen mann tar på ett barn aldri kan bli ett barns ansvar og at jeg faktisk ikke eier denne skammen jeg har bært med meg siden, jeg fortjener ikke og bære på den lenger, den er ikke min og bære. 

En kommentar i dag, ett lite spørsmål satte igang denne prosessen, denne prosessen som førte til at alle disse 3 timene på vei hjem ble brukt til og reflektere over hva som faktisk skjedde den gangen, ta det innover seg og faktisk bestemme seg for og poste dette innlegget offentlig slik at alle kan lese.

Det er det mest skamfulle jeg noengang har gjort, men skammen er ikke lenger min. Og jeg vet nå at jeg ikke er aleine, jeg er ikke så skadet, jeg er ikke så brukt og ødelagt, jeg er på vei til og lege sårene og dette er måten og gjøre det på. 

Åpent ærlig og rusfritt velger jeg og dele det innerste inne, fordi jeg vet det hjelper.

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg sitter i bilen og har ennå en tid igjen før jeg er hjemme, det er like greit for nå er det mange inntrykk og ta innover seg og det gjør jeg best akkurat her, i bilen aleine. 

At disse brutale og fatale tingene som har skjedd meg kan brukes på en positiv måte, at de dyrekjøpte erfaringene nå kan forvandles om til kunnskap andre kan bruke i arbeidet med mennesker med psykiske utfordringer og rus føles faktisk helt vilt. Jeg har alltid vært uviktig og uverdig, nå kan jeg faktisk jobbe med dette, bruke meg selv og gjøre en forskjell.

Å møte unge mennesker som ønsker og jobbe med akkurat dette jeg selv brenner for ga meg noe, en motivasjon og en inspirasjon til veien videre. Jeg har stor tro på fremtiden om dette er de fremtidige ansatte i viktige stillinger. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Hele dagen gikk så fort og ga en mersmak, jeg ønsker mer av dette som bare gir meg noe isteden for og bare ta. Jeg har blitt vant med og fortelle historie min men i dag kom enda en ny følelse som jeg tenker og dele med dere senere i dag. Jeg må få satt meg ned og formulert meg riktig og det klarer jeg ikke på en liten ferjetur over fjorden.

Jeg har innsett at jeg har fortalt dere hele historien min men har utelatt en stor del av den fordi jeg selv ikke har vært klar for og dele. Noe som har preget meg siden jeg bare var 5år gammel og som jeg har bært på siden da men aldri våget og snakke høyt om. 

Uten den delen er ikke hele historien fortalt, og jeg ønsker og være så åpen og ærlig som jeg kan med dere. 

Vi blogges snart 🙂

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I går ble det helt fullstendig klart for meg hvor avhengig jeg har blitt og hvor mye denne bloggingen betyr for meg, med stigende puls og lettere panikk sendte jeg melding til venner om dem  også hadde problemer med Facebook. Som noen av dere vet har jeg opplevd og plutselig bli blokkert av Facebook og har i lange perioder ikke kunnet dele link til blogg der, faren for at dette hadde skjedd igjen førte til panikk inni meg i går og ga meg ett ubehagelig flashback jeg satt lite pris på. 

Jeg ser også hvor sårbar denne bloggen er, hvor lite som skal til for at det går rett nedover og ser hvor avhengig jeg er av og dele på Facebook for og nå leserene mine. Det er ubehagelig at det kan forsvinne iløpet av noen øyeblikk og tanken gjør meg dypt trist. 

Jeg må si at jeg møtte meg selv i døra i går og fikk se hvordan jeg reagerte når jeg satt her uten, for første gang. Det er ganske så sykt at ei på 33år får panikk uten sosiale medier, i alle fall med tanke på at jeg skydde slike ting for bare noen år siden og holdt meg unna foruten og poste ubetydelige ting på Facebook innimellom, eller på ei fyllekule. Før betød sosiale medier ingenting, nå betyr det altfor mye.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Kortene kom på bordet og jeg merker at jeg blir ett lite hyggelig menneske når slike ting skjer, disse reaksjonene som kommer gjør at man blir bedre kjent med seg selv på godt og vondt 😂 heldigvis sov min kjære seg igjennom denne «krisa» og jeg kunne ønske jeg klarte det samme.

Nå er vi SPENN klar på høgskolen i Sogndal! ❤️

I morgen skal jeg få være med på noe som KUN er lystbetont og moro! i morgen må jeg stå opp GRYTIDLIG og kjøre langt for og ha ett opplegg på en høgskole sammen med Eysteinn! 

Den siste tiden har jeg hatt så mange ting jeg har gruet meg for på forhånd men denne gangen kjenner jeg bare at dette blir mektig spennende og få være med på, vi skal representere Rusettervernet og snakke med sosionomstudenter som skal arbeide på ulike arenaer med mennesker med utfordringer, jeg gleder meg til og fortelle om min erfaring i møte med systemet og hva jeg mener må være på plass for og kunne yte den riktige hjelpen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg er overhode ingen ekspert og dette er første gang jeg er med på noe slikt, men noen gode meninger har jeg på lager etter ett helt liv i systemet på godt og vondt. 

I morgen føler jeg at jeg får bidra på en god måte ved og fortelle ulike historier om hvordan hjelpen har fungert veldig bra og når hjelpen overhode ikke når frem slik den skal.

For meg er det viktig med medmenneskelighet og forståelse, en aksept for ulike mennesker og ett åpent sinn når man møter i en slik jobb, å arbeide med mennesker kommer aldri til og bli enkelt og jeg ønsker og heve frem disse ulike menneskene som virkelig har sett meg igjennom disse årene i rusen, disse menneskene som har jobbet i systemet og som har tenkt litt utenfor boksen, dem som virkelig har hjulpet meg og mange andre.

Alt i alt handler det om å se mennesker og trykke på de riktige knappene, det bor en styrke i oss alle og disse styrkene er viktige og fremheve og motivere til og vise 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I år har det skjedd noe rart, denne vonde klumpen i magen som startet og vokse allerede i september er borte, den er byttet ut med spenning og en godfølelse. Så lenge jeg kan huske tilbake har jeg hatet julen, den har minnet meg på alt det negative og om mulig så har jula fått meg til og føle meg enda mer annerledes og utenfor. Jeg har alltid hatt noen og feiret med, men aldri hatt en ekte familie og denne tryggheten rundt meg. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Om livet har vært vanskelig så har julen bare forsterket alle disse tingene og jeg har plassert hatet mitt i denne høytiden som egentlig handler om menneskene som er rundt deg og kosen. I år er dette helt anderledes og det er med den største glede jeg kan si at jeg gleder meg til og feire jul i år! 

I fjor på disse tider la jeg ned enorme ressurser og krefter for og “ta jula tilbake”, jeg gjor alle disse tradisjonelle tingene, pyntet huset og vi kjøpte gaver til hele familiene våres for første gang noensinne, vi hadde ett krafttak og nå ser jeg at strevet var verdt det.

Ikke bare er klumpen av angst borte men jeg og min kjære satt oss ned og planla hvor vi skal være i jula, når vi skal starte og pynte og ikke minst hva vi skal gjøre i år for og få en fin tid sammen med dem vi elsker. Om dette ikke er fremgang så vet jeg ikke jeg, jenta som hatet julen har allerede i oktober startet planleggingen og har allerede handlet inn noen julegaver, jeg aner ikke hva som har skjedd men det som har skjedd er av den positive sorten! 

Håpet er at denne nye begeistringen for jula skal smitte over på andre som ikke har det så enkelt når denne høytiden setter inn, jeg vil prøve og starte flere prosjekter fremover og gleder meg til og dele dem med dere. Nå skal vi virkelig ta jula tilbake! 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er mandag morgen og natten har vært alt annet en god mot meg, jeg prøver og finne disse positive tingene og dra dem frem men det er ikke enkelt når man er så trøtt som man blir etter natt med ekstremt dårlig søvn. Jeg håper det kan gi seg etter hvert, for søvn er viktig. 

I går ble jeg beskyldt for og mene at det er enkelt og slutte og ruse seg og jeg kjente på hvor krenket jeg ble, jeg følte ord ble lagt i munnen på meg og at noen prøvde bevisst og misforstå meg, denne gangen valgte jeg og skrive om dette på denne måten isteden for og vifte det av meg og gå videre. Hele mitt liv har jeg bitt i meg ting, latt ting gå forbi i det stille og selv tatt skade av tingene, nå velger jeg og ta oppgjøret med det samme. 

Det er frustrerende og føle seg mistolket, men man må faktisk tåle det når man offentlig skriver om så viktige tema som engasjerer mange. Jeg tåler en støyt og har fått tykk hud etter mange år på siden av samfunnet, jeg tåler det meste men har valgt og stå opp for meg selv isteden for og ta ting innover meg. 

Jeg har blitt mobbet i mange år og det vises igjen i mine egne reaksjoner når jeg føler med urettferdig behandlet, piggene mine spretter ut med det samme og jeg går i forsvarsposisjon momentant. Tidligere opplevelser gjør at jeg føler ett behov for og beskytte meg selv, forklare meg selv og oppklare situasjonen før den eskalerer og blir større. Jeg har ikke evnen til og skjule noe for dere heller, og velger heller og ta ting med det samme. 

Jeg har valgt en utradisjonell måte og fortelle min egen historie på, det er faktisk ingen som har gjort det samme i Norge før og jeg angrer ikke ett sekund på dette valget, de positive tingene veier opp for de negative alle dager i uka og jeg tenker og fortsette og dele både gleder og sorger med dere. 

Nå skal jeg prøve og gripe etter disse positive tingene, jeg er trøtt som faen, det blåser kraftig ute og det er skikkelig dårlig vær. Det dufter av rene klær i hele leiligheten, jeg er fortsatt edru og drømmene ifra i natt er ikke virkelighet.

Ha en god kickstart på denne nye uka folkens! stor klem ifra meg.

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share