Vi har komt i hus etter å ha vært på “Måløydagene” og det er like greit for nå kommer regnet. Jeg skulle gjerne fått med meg alt av arrangementet men jeg har jobbehelg og har måttet benytte meg av de små glimtene jeg har fått, vi har spist ute to dager på rad og jeg har fått kjent på klaustrofobien av å være ute igjen på festligheter og drikking.
Livet er en karusell 😁
Jeg merker hvor beskyttet jeg har vært av pandemien, vi har ikke måttet forholde oss til normal drikking og har kunnet unngå det over en lengre periode, i dag kjente jeg at jeg var på feil plass.😳
Det var ikke lange stunden jeg orket, jeg er ekstremt sliten etter denne uka og har satt av resten av helgen til en eneste ting: Soving!😁 jeg har nemlig mange netter på rad med elendig søvn og tidlig opp, i morgen streiker jeg om jeg våkner tidlig og ikke får sove igjen.
Spist ute to dager på rad 😁
Jeg gleder meg som ett lite barn til og bare koble helt fullstendig ut, bare tenke på og samle opp energi og gjøre meg klar til en helt ellevill uke!
Åååååh! Klokka er 18 på lørdags kveld og jeg har akkurat tatt helg! ❤️ Den mest etterlengta helga noensinne! Først nå merker jeg hvor sliten jeg er, men siden det er Måløydagene bare en gang i året må jeg ut og få med meg livet i gata ❤️ Dette var i min barndom den viktigste helga i året 😂 maaange gode minner ❤️
Nå skal jeg nyte litt mer av lørdagen før jeg drar hjem og legger meg på lading, jeg kommer til og slukne godt i kveld 😁 Dette har vært en vill uke!
Jeg har noe jeg virkelig må presisere her, jeg har full forståelse for at mennesker med utfordringer med rus kan gå på en smell og sprekke. Jeg har også full respekt for mennesker som våger og være ærlig om det selv når det går litt tid før man klarer og finne motet til og være ærlig om det. Jeg har selv tenkt igjennom hvordan jeg selv ville hatt det om det skjedde med meg og jeg vet hvor jævlig vanskelig jeg hadde hatt det. Det er ikke vanskelig og se hvor vondt det må være. Stor respekt! ❤️
Det som har smertet i denne situasjonen er løgnene og hemmeligholdingen, det jeg setter høyest i verden er ærlighet og når dette skjedde startet jeg og tvile på alt i livet. Sebastian skal lage ett innlegg til dere i morgen slik at dere ikke bare har min side av saken, jeg ser nemlig at noen mener at jeg har hengt han ut.
Det har vært helt naturlig og dele også når ting ikke er så greit imellom oss, vi har delt så mye positivt og kjærlighet med dere, livet er ikke bare bra hele tiden. ❤️
Nå har vi en stor jobb foran oss, for det er ikke bare å tilgi og gå videre. Vi begge er inneforstått med at det vi har gjort til nå tydeligvis ikke har fungert og at vi trenger hjelp til og unngå slikt å skje igjen. ❤️
Nå må vi bare ta tiden til hjelp og fokusere på det viktige i livet våres. ❤️
Det er lørdag morgen og jeg gjør meg klar for siste vakt på jobb denne uka, det er Måløydagene i gatene her jeg bor, en helt vanlig helg for mange men noe er endret inni meg.
Jeg har gått med så mange følelser og tanker at jeg er redd jeg ville blitt bitter om jeg ikke fikk ordnet opp for min egen del, bitterhet kan man ikke bruke til noe som helst og den eneste det går utover er faktisk en selv, bitterhet er som gift for kropp og sjel.
Det vil ta lang tid og bygge dette opp igjen, det er mange ting som er ødelagte men valget ble tatt i går og vi velger og kjempe for “oss”.
Min største jobb akkurat nå er å komme over skuffelsene og bli vant med tanken på at jeg har vært aleine som åpen ærlig og rusfri i denne duoen vi har vært. Ett hjerte kan knuses flere ganger, ja jeg tror faktisk at mitt hjerte har knust ett par tusen ganger iløpet av livet, fordelen der er at det kan repareres og bøtes på, det er ikke slik at om det knuses så forblir det knust for alltid, nå starter jobben.
En dag av gangen har aldri stemt bedre en akkurat nå, for det er akkurat det vi må gjøre for og komme oss fremover.❤️
I dag har jeg gjort noe jeg ellers aldri pleier og gjøre, på fredager blir resten av dagen brukt i sofaen for og lade opp til helgen når jeg skal på jobb på lørdagene, i dag tok jeg meg en dusj og tok med meg Sebastian ut for og se på livet i gatene her. Det er nemlig Måløydagene og for og ikke gå glipp av alt følte jeg at vi måtte nyte litt av fredagskvelden.🙂
Vi tok også turen til utsikten der vi har overblikk over hele byen vi bor i, den spesielt jeg har hatt ett love/hate forhold til, men som har vokst på meg siden jeg valgte den sunne og riktige sti.
I dag er første dagen jeg har smilt på ekte, ledd skikkelig med magen og faktisk følt meg litt bedre. Sjokket har lagt seg og jeg tror det var det verste, det å ikke se det komme i det hele tatt og bli nesten slått i bakken av sjokk. Jeg har klart og gått på jobb som vanlig og fått gjort disse tingene som jeg ellers pleier og gjøre, jeg har presset livet igang igjen og det er faktisk noe jeg aldri ville hatt motet til før. På merkelig vis føler jeg kansje at medisinene jeg har startet på har gjort meg mer rolig i situasjonen, jeg har ennå ikke fart opp i ett raseri og føler at jeg har hatt kontroll over egne følelser, for første gang noensinne.
Dagene fremover vil bli bedre og bedre, når vi har fått snakket skikkelig ut med hverandre og blitt helt enige om hvordan vi skal jobbe mot samme mål så er jeg sikker på at følelsene av svik vil avta. Man må jobbe som ett team i ett forhold og svelge noen kameler! nå håper jeg på en dramafri hverdag fremover, at ting kan stabilisere seg og roe seg ned, trygghet og forutsigbarhet er viktig for meg.
På søndag skal Sebastian få si sitt her inne, for første gang skal han skrive ett innlegg til dere. Han er ikke like glad i å skrive som meg, men jeg er sikker på at han nailer dette. Min stemme og min historie kommer frem her på bloggen, han har aldri hatt noen interesse for blogg men har stått bak meg i alt jeg har delt. Dette blir spennende!
Nå skal jeg legge meg og forhåpentligvis sove godt for første gang siden natt til onsdag da alt endret seg. Den massive støtten dere gir har vært viktig, det mener jeg av hele mitt hjerte. ❤️
Jeg vil starte dette innlegget med og si at dette har vært noen knallharde dager, jeg har hatt det så sinnsykt vondt inni meg og har ikke visst hva jeg skulle gjøre. Jeg er til vanlig en sosial jente og elsker mennesker, jeg er åpen og ærlig men når slike ting skjer så lukker jeg meg inne, denne gangen trengte jeg litt tid til og bearbeide det i mitt eget hode.❤️
For første gang har noen såret meg skikkelig og jeg har klart og sortere og finne svaret helt på egenhånd uten å klikke i vinkel og gå tilbake til den jeg en gang var, jeg føler meg voksen! jeg føler meg langt mer moden en noensinne, jeg føler meg som en kvinne som står ved min mann og kjemper. Tilliten er brutt ned men jeg sier ikke at den ikke kan reddes, jeg sier ikke at den alltid vil være ødelagt, for innerst inne forstår jeg.
Jeg tror at med klare regler for hvordan vi fremover skal ha det og at vi tar grep om tingene så vil ting bli bra igjen, jeg tror at om Sebastian nå viser at han er villig til og kjempe at tilliten vil komme tilbake. Jeg tror på kjærligheten for første gang i mitt liv. Jeg tror at vi begge ville angret resten av livet om vi ikke satset nå, om vi ikke gir alt så kommer vi til og tenke tilbake på dette og tenke at vi burde gjort noe mer, jeg ønsker ikke å sitte og angre på noe.
❤️
Jeg tenker at vi kommer oss på beina igjen, kommer oss oppå hesten og slikker sårene etter denne episoden og kommer tilbake som sterkere en noen gang. Åpenhet og ærlighet er de to tingene jeg setter høyst i verden, om man bare holder seg til disse verdiene så tror jeg at alt kan repareres og at livet kan bli både langt og lykkelig for oss.
For det første vil jeg bare si at denne situasjonen aldri har handlet om at min kjære sprakk, jeg forstår veldig godt mennesker som sprekker. Det er en del av gamet og jeg av alle vet hvor vanskelig denne veien kan være.
Det er følelsen av å bli sviktet og jeg kan fortelle dere at Sebastian er den første mannen jeg faktisk har stolt på, jeg er ikke ett menneske som stoler på noen på grunn av ting som har skjedd. Jeg lærte helt ifra jeg var liten at tillit blir brutt og at det ikke finnes ett poeng i å gi ett annet menneske den makten tillit faktisk gir. Jeg ga han min fulle tillit helt ifra starten og det er det som gjør vondt.
Å vite at det er hele 3 måneder siden, DET gjør vondt. Da vet jeg jo at han har bært på noe uten å stole på at jeg ville forstå. Jeg selv velger å tro at jeg er ett lite dømmende menneske som viser stor forståelse for andre så at min nærmeste ikke stoler på det har også gjort vondt. Meeeen.. dette har gjort langt mindre vondt en jeg hadde trodd.
Dette var mitt verste senario… det var dette jeg trodde ville knekt meg men jeg er fortsatt på beina og kjemper for oss.
Så vil jeg si til dem som skriver at jeg henger ut min kjære. Vi har valgt å dele livet våres på denne bloggen med alt det innebærer, han er en del av dette og jeg ville aldri hengt han ut på noen som helst slags måte. Også slike ting som dette er en del av historien våres, ikke bare oppturer og glede men også mye sorg og mange tårer. ❤️
Tusen takk for støtten alle sammen, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere. Å få ut frustrasjon og sinne her har gjort det enklere og forstå situasjonen bedre og å ta dette som en voksen og rusfri kvinne❤️
Det er fredag og dagene går i surr for tiden og det eneste man fokuserer på er å få hverdagen til og gå sin gang på tross av det som skjer. ❤️
I går fikk vi snakket skikkelig og lagt klare linjer for livet fremover, mye må endre seg for at dette skal gå veien men kjærligheten i bunn er ikke noe som bare forsvinner i løse luften, det er klart man er klar for og kjempe for det man har.
Den gamle versjonen av meg ville brukt dette som en ypperlig mulighet til og slukke sorgene i en boks med Tuborg eller 12, jeg vet at jeg hadde reagert på en helt annen måte for bare kort tid tilbake og at jeg på disse årene som rusfri har funnet freden i meg selv og kjærligheten jeg trenger til og sette meg selv såpass høyt at jeg er verdt noe, jeg har aldri hatt en egenverdi men det har kommet med den harde jobben jeg har lagt ned i meg selv, mine holdninger og verdier.❤️
I går var det som om noen slo meg i ansiktet med en planke, sannheten kom på bordet og dem sier at sannheten svir, det stemmer i dette tilfellet.💔
Jeg såg den rett og slett ikke komme og følte meg dum som ikke har merket noe, jeg liker ikke følelsen av å være dum.
Tankene kom om at man aldri kan stole på ett eneste menneske, at jeg ikke er verdt at noen faktisk elsker meg og at jeg burde visst bedre, barnslige tanker som ikke fører noen sted.
Den gamle versjonen av meg ville avlyst livet, knust hele leiligheten og dratt avgårde, den nyere versjonen gikk på jobb som normalt i dag og utførte mine plikter, jeg kan ikke la dette påvirke livet mitt. Jeg kommer til og trenge mye tid fremover.❤️
Det gjelder en eneste sprekk, ett feilsteg som ble avsluttet like fort som det kom. Det gjør meg overhode ingenting og jeg ville ikke en gang ofret det en tanke om jeg fikk vite det med det samme det skjedde. 3 måneder etterpå sitter jeg her og føler på svik og at jeg er skikkelig rundlurt som jeg aldri har blitt lurt før.💔
Hoddevika med jobben i dag.
Grunnen til at jeg velger og dele dette med dere er fordi dette også er en del av prosessen, det er ikke bare oppturer og glad-dager når man kutter rusen. Jeg ønsker og dele også det som gjør sinnsykt vondt, disse tingene som oppstår og problemstillingene man aldri trodde man ville stå foran.
Jeg har tenkt ut mange senario i mitt eget hode om hvilke ting som kansje ville fått meg utpå kanten, ting som sikkert ville fått meg til og sprekke. Dette er ett av dem som jeg før trodde ville presset meg utpå igjen, men jeg har aldri hatt mindre lyst på rus som akkurat i dag.
Vi har skapt denne bloggen sammen, vi har bygd oss ett liv og akkurat i dag er det en bismak når jeg sier det, men det er viktig og også sette lys på at sprekker faktisk er en del av dette gamet. Nå må vi for alvor ta en dag av gangen og satse på at det blir bryllup i august, ingenting er sikkert, det har de siste dagene vist meg klart og tydelig.
Av oss to er det bare en som har vært rusfri. Jeg har blitt løyet til helt siden mars da jeg lå på sykehus og opererte ryggen og det føles vanvittig trist. Det er med tungt hjerte jeg sier dette. Jeg lå under kniven da Sebastian så sitt snitt til og gå på en kjempesmell og det gjør meg ingenting, alle kan sprekke. Det er løgnene og hemmeligholdingen i så mange måneder som knuser hjertet mitt. Hva som skjer med bryllup og planene fremover kan jeg faktisk ikke svare på nå, alt er litt uklart.
Nå må jeg bare sørge for at hverdagen min ikke stopper opp og at alt jeg har jobbet for ikke blir påvirket av det som skjer. Før i går var det oss to mot verden, nå er det bare meg med hele verden på skuldrene mine. 💔
