Komplett galskap! Julehysteriet har nådd nye høyder

 


Rollene er offisielt snudd fullstendig her i huset og i år er det jeg som springer rundt og leiter etter julepynten, jeg tror edruskapen har gått til hodet på meg og jeg er ikke tilregnelig i gjerningsøyeblikket, jeg undrer meg over hva mamma vil si når hun våkner og JEG har vært og kjøpt julestjerne til både meg selv og til dem. 😂 (pappa betalte stjernene)

 

 

Mamma er nemlig juleelskeren her i huset, hun starter tidligere enn de fleste og jeg har alltid hatet når jula nærmer seg og hun får disse julebygene sine, nå er alt snudd opp ned. 😂

Julestjernen fikk jeg i gave med pappa og adventstaken kjøpte jeg i gave til meg selv! 700 dager uten rusen føles godt når man kan fråtse i julerusen. ❤️

Livet er en rus folkens og jeg gjør aldri ting halvveis 😁

 

 

I kveld har vi hatt etterverngruppe og hatt flatt batteri på bilen, det er første gang siden jeg fikk lappen at jeg og min kjære har gått i gata sammen og det kjentes faktisk godt og det frister til gjentakelse!🤩 etter jeg slutta og røyke har jeg ikke så verst kondis heller. Det er fryktelig lett og ta bilen til alt som skal gjøres, så heretter skal jeg bruke beina når jeg har muligheten til det! på denne årstiden her er den fineste tiden og gå ute med masse klær på seg, kjenne på den kalde luften og se på alle lysene. ❤️

 

Nå har vi fått det så koselig i stua våres så nå frister det og bare forbli hjemme for alltid! ❤️ i kveld kjenner jeg på ekstrem lykke og slike blaff som dette er bare å gjemme i hjertet sitt og spare til dårligere tider, denne dagen har vært helt fantastisk deilig. 

 

 

Håper dagen deres har vært like fin som min! ❤️❤️❤️

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har valgt livet i 700 dager! Slik feirer jeg denne store dagen i hjemmet mitt.

I dag har jeg vært rusfri i 700 dager og røykfri i 25! jeg sier ikke at jeg ikke har ruset meg men på alt annet en alkohol og dop! livet folkens! livet!

Jeg har feiret i hele dag, heilt aleine i leiligheten som bare elsker mer og mer! dette hjemmet har bokstaveligtalt gått ifra ett oppholdssted der jeg rusa meg til og bli hjemmet våres med alt det betyr. Hvert eneste rom er endret for og ikke minne oss på fortiden vi legger bak oss, og jeg vet det nytter!

Det er SÅ koselig å være her aleine og kjenne at det er helt greit, før hadde jeg gått på veggene og ringt den første og beste for og komme meg unna ensomheten, nå er jeg aleine her om dagene når min kjære er på jobb med er overhode og aldri ensom! forskjellen er enorm.

Dette har blitt mer en interiør og hjemblogg enn en rusblogg for tiden, jeg velger og dele disse tingene jeg gjør hver eneste dag for og holde meg rusfri og lykkelig, veien til og få ett fullverdig liv ligger i så mange greier. Hjemmet er en stor del av dette.

Da jeg så forskjellen på pynten i fjor og i år måtte jeg le litt, kansje jeg har blitt litt mer voksen eller mer moden? 

Stua i fjor 🙂
Stuen vår i fjor!

 

Det er bra at man finner seg til rette i den riktige stilen, at man lærer seg hva man liker og hva man ikke liker. Det gjelder både i hjemmet men også i livet. Jeg har tatt det samme valget i 700 dager på rad, jeg har valgt livet og å skape meg en trygg base sammen med mannen jeg elsker. 

 

I dag har jeg ryddet og vasket og hentet enda mer ting ned ifra loftet, smått om sen blir vi ferdige med juleforberedelsene her i heimen våres. Da jeg tok dette bildet tenkte jeg på hvordan dette rommet så ut før jeg møtte Sebastian, da var det fylt opp med skrot helt opp til taket. Forandring fryder.

 

Dette er faktisk det smarteste møbelet jeg har kjøpt! tenk dere at alt som er inni denne hylla lå spredd utover i alle rom, nå har vi alt på ett sted og det sparer meg for mye irritasjon. Ett genialt kjøp! 

 

Nå gleder jeg meg til min kjære kommer hjem ifra jobb, jeg gleder meg til etterverngruppe i kveld som alltid på onsdager og jeg gleder meg til 700 dager til i rusfriheten og denne lykkebobla mi! 

Håper dere får litt inspirasjon av innleggene mine, jeg blir iallefall ufattelig motivert av å få lov og dele disse prosjektene mine, spesielt når det er før og etterbilder. Meld dere inni gruppa mi under her for og følge meg videre. Love you all! 

 

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

700 dager som rusfri og 25 som røyfri!

i 18år nesten sammenhengende foruten når jeg gikk gravid har jeg levd i ett fengsel jeg har bygget meg selv, jeg har levd under kontroll av rusmidler som har styrt alle mine tanker, reaksjoner og handlinger, i 18år har det bare vært en eneste ting som har betydd noe og alt annet har blitt meningsløst uten. 

Likegyldighet til verden og ett ønske om å ikke være noe mer. Være fanget i ett liv man vet man ikke ønsker og denne tanken om at man ønsker å slutte, igjen og igjen og igjen. Når jeg tenker tilbake mister jeg nesten pusten, alt som har skjedd igjennom disse 18årene er ting jeg må bearbeide over mange år fremover, jeg vet ikke om jeg noengang kommer til og komme over alle disse vanvittige traumene men nå lever jeg drømmen folkens. 

Da jeg gikk forbi hus på lørdagskveldene og tittet inn til familier som kosa seg foran tv’en drømte jeg om at en dag skulle jeg gjøre det samme, nå gjør jeg det. Når jeg så familier som handlet mat sammen på butikken så tenkte jeg at jeg en dag skulle ha min egen familie og handle til, nå har jeg det. Alle disse tingene jeg har drømt om når jeg var i rusen er ting jeg kan nyte av nå, men jeg ønsker og vise andre at disse drømmene ikke trenger og bare forbli med drømmene. ALT ER MULIG.😁

Jeg mener det helt oppriktig! INGEN trodde at jeg ville klare og slutte og ruse meg, det var overhode ingenting som tilsa at akkurat jeg kunne klare en oppgave så stor som denne, jeg hadde absolutt alle oddsene imot meg i desember 2019 da jeg falt ned og knakk ryggen min rett av og hadde en alvorlig blodsykdom som kunne tatt livet mitt. Jeg måtte ned den trappa og nesten dø for og ønske og leve igjen, dette ønsket om å oppleve ting, gjøre ting og føle!

Jeg har vært død i mange år, men ulykken ga meg gnisten tilbake, dette ønsket om å være bedre enn det jeg var. Jeg er ikke verdt og våkne i en utpisset seng i en rusbolig lenger, jeg er ikke verdt og leve på den måten. Jeg har barn for pokker, jeg må være bedre en det! 

Nå skal jeg ta fatt på denne dagen, nyte den og feire den fordi jeg har kommet så langt i denne prosessen, da jeg startet den ante jeg ingenting om hva som ventet men jeg er så glad for at jeg våget og ta steget ut i det ukjente, jeg er så glad for at jeg for en gang skyld i livet våget og ta en tjangse, livet er faktisk mye mye bedre uten. ❤️❤️❤️

Hjelp meg og dele denne unike bloggen! meld dere inni gruppa mi så dere får med dere alt som skjer her inne. 😁Love you all. ❤️

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Hva tjener jeg på å blogge? -Sannhetens time! vi bloggere tjener grovt på dette!

Veldig ofte får jeg dette spørsmålet og faktisk så er det en del steder man ikke får dele slike blogger fordi vi tjener så ufattelig mye penger på og gjøre det. Bloggen har blitt jobben min, og flere ganger for dagen oppdaterer jeg den, uten og dele flere ganger for dagen så hadde jeg aldri lagt på denne topplista så lenge og innsatsen står til plasseringen. Tro det  eller ei! det er faktisk hardt arbeid og være en blogger. 

 

Jeg gikk ett helt år uten og tjene en krone og da jeg først startet og tjene på denne bloggen så ante jeg ingenting om det en gang. Det jeg tjener på denne bloggen er noen små prosenter av det blogg.no tjener på og ha meg som blogger her, jeg kan være fullstendig ærlig og si at jeg har tjent ca 2000kr per mnd på bloggingen siden januar. Disse må man legge av 35%  skatt av, så regn ut selv så blir det ikke mange kronene. 

 

Disse pengene kommer ifra reklamene dere ser på bloggen, som blogg.no har plassert der. Jeg prøvde en stund og tjene penger igjennom noe som heter metapix men jeg ble gærn i hodet når reklameringen ble feil og jeg ønsket ikke og villede leserne mine, ellers har jeg ikke tjent en eneste krone på dette og det var heller ikke min intensjon med denne bloggen.

Jeg har faktisk vært fattig hele livet og aldri hatt ei krone til overs til noe som helst, jeg husker tilbake til da ett kjøp av en shampo ramponerte hele budsjettet for en uke fremover i tid. Jeg er vant med og vri kronene mine, leve etter budsjett. For meg hadde det vært kjedelig og aldri vært blakk, det ville ikke være noe gøy og sjekke kontoen om det alltid var masse penger der, og å ha lite penger blir en vane. 

Om jeg hadde gjort dette for pengens del så hadde jeg sluttet og ikke holdt på i snart 2år, jeg gjør dette for dele historien min, komme tilbake til samfunnet og skape meg ett verdig liv sammen med min kjære, jeg gjør dette for og spre kunnskapen om hva rus faktisk fører til men også vise at det er mulig og komme seg ut.

Jeg har mistet mange venner som nå ligger på gravplassen, venner som hadde troen på at jeg ville klare og komme meg ut og det ønsker jeg og vise dem i dag, at jeg klarte meg. Jeg ønsker og være en stemme for de mange som ikke våger og heve den, dem som tror dem ikke betyr noe i verden og dem som har skader ingen ser. Når jeg ser blikkene vennene mine som fortsatt er i rusen får, så vet jeg at det nytter det jeg gjør med denne bloggen.. 

Jeg gjør dette ikke for penger, jeg gjør dette fordi det er så jævla viktig for meg og min rusfrihet. Derfor er det egentlig litt irriterende og høre på folk som tror dette er en gullgruve, det er feil… Hadde jeg ikke elsket det jeg gjør på så hadde jeg sluttet på dagen. 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Man går ubevisst og venter på ett dødsbudskap – Pårørendeperspektivet-

Det er rart hvordan tidene forandrer seg og våres egne reaksjoner på enkelte ting endrer seg, i begynnelsen var jeg livredd denne følelsen jeg kjenner på i dag og trodde at jeg var nær en sprekk bare jeg følte på å være demotivert, med det samme jeg kjente på det så var jeg livredd for og sprekke. 

Det samme gjelder kjedsomhet, for hvem kjeder seg vel ikke iblant? i begynnelsen var det en direktelink mellom kjedsomheten og rusen, det hang på en måte sammen og med en gang jeg kjente på rastløsheten tok jeg det som ett tegn ifra oven.

Selvsagt sprekker man ikke bare fordi man kjeder seg litt, man sprekker heller ikke bare man ikke føler seg like motivert som alltid, for hvem i pokker går rundt og er ekstatisk lykkelig hele tiden? det høres rett og slett travelt ut. Jeg er akkurat passe glad og på gjennomsnittet ganske så fornøgd med livet, og da tenker jeg at jeg har komt langt. 

Det er mange ting som endrer seg, som marerittene som jeg i begynnelsen så på som ett tegn på at jeg ikke ville klare og holde meg edru, at jeg drømte om rus hele nettene tok jeg på som ett tegn på at jeg savnet livet jeg la bak meg, nå ser jeg bare på disse tingene som styrker og drømmene gjør meg i bunn og grunn bare enda mer sikker på at jeg har valgt riktig.

Mange ting som skremte meg i begynnelsen er ting jeg setter pris på nå, det å kunne sitte her uten at det skjer noe som helst rundt meg og samtidig føle på en fred og ro. Denne uroen som alltid har vært en del av livet mitt er borte.

Noe vi ikke kan kontrollere er menneskene rundt oss og hvordan dem håndterer livene sine, det føles vondt og være glad i noen som ikke elsker seg selv, det er vondt og ha funnet denne lysten til og leve selv imens man ser noen man virkelig bryr seg om ikke ønsker å leve. Jeg av alle mennesker vet at det ikke er en eneste ting jeg kan gjøre for og forandre akkurat dette og det suger virkelig.

I dag føler jeg meg litt tom og det finnes ikke så mye kraft i meg, jeg eksisterer og tankene suser igjennom hodet mitt, jeg står utenfor denne gangen, det handler ikke om meg lenger og jeg skal love dere at det føles rart at det ikke er meg selv som lager styret! det er fortsatt rart og tenke på meg selv som rusfri og ikke denne urokråka som alltid laga drama.

Å plutselig stå utenfor, være den rusfrie og ha det normale livet uten å kunne hjelpe føles rart. Men det er faktisk ikke en eneste ting i verden en pårørende kan gjøre annet en å håpe på at vedkommende lander på beina denne gangen også, man håper at liv ikke trenger og gå tapt men ubevisst venter man på telefonen og det fatale.

 

Jeg håper i det lengste, det er det eneste jeg kan gjøre og styre med mitt eget liv og gjøre det beste utav alt.

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Vanvittige forandringer både i livet og hjemmet

Jeg er SÅ fornøgd med stua mi! <3 det er pyntet til jul men det er ikke overpyntet, akkurat slik jeg liker det.

Dager der man kjenner på at motivasjonen daler kommer alltid, der har jeg en fordel siden jeg har delt hele reisen her i form av bilder. Hver eneste gang jeg kjenner på at jeg ikke får til det jeg vil så blar jeg igjennom disse bildene som viser endringen, noen ganger trenger man noe håndfast og bilder er helt geniale når man blir blind for alt som har skjedd rundt seg, spesielt når det kommer til oppussing!

Leiligheten før, jeg fant ett bilde av Sebastian lenge før vi ble ett par 😉
Da leiligheten min var en drikkebule.

 

Med den livsstilen vi hadde før kjenner jeg ubehaget når jeg ser igjennom bilder ifra den tiden men jeg har tatt ett dypdykk for og se om jeg fant noe som viser hvordan denne leiligheten var før. Jeg har bodd her siden 2009 så her har jeg bodd i mange  år med rusen min. Det har rett og slett vært en festplass! 

Det er rart hvor fort man glemmer hvordan omgivelsene var før. Nå har vi virkelig skapt oss ett hjem sammen og ikke bare en oppholdsplass, forskjellen på disse to er store. 

Det nærmer seg jul med stormskritt! tiden går vanvittig fort og vi har planer for hele desember, jeg har startet pyntingen og forberedelser siden vi ikke har en anelse om hva som skjer fremover, jeg venter på svar ifra en jobb jeg har søkt og oppdragene vokser etterhvert som dagene går. Livet som rusfri som skulle bli så kjedelig har bare vært en stor glede og nå har det blitt 699 dager!

Badet før
Badet vårt nå. Før var badet det styggeste rommet i leiligheten. Man måtte faktisk ut for og tenke på det lille stygge rommet, nå er det en drøm i forhold.

 

 

 

Å få lov og pusle her i leiligheten og gjøre noe med kreativiteten min gjør godt, og at jeg i tillegg får lov og dele det med så mange mennesker og få hurrarop gjør noe med ett menneske som meg. Motivasjonen går i taket og når jeg ser endringene som her så viser det meg at det bare går en vei og det er fremover! 

Jeg har fått kommentarer som tyder på at noen tror at vi flyttet hit da vi ble rusfrie og startet oppussingen, men jeg har bodd her i mange år og rusa meg i denne leiligheten. Denne oppussingen og endringen av den har betydd at jeg kan fortsette og bo her uten og bli minnet på fortiden konstant. Den ser ikke ut som før lenger, ingenting minner meg om fortiden i dag, vi har lagt ned masse arbeid og sjel i alt som har blitt gjort. 

 

Med dette ønsker jeg dere en fantastisk tirsdag videre! ta vare på hverandre og fokuser på det som er viktig. Stor klem ifra meg

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Konflikter og forvirring over roller i livet – Vi er både rusavhengige og pårørende

God morgen og happy tirsdag! 

Her er alt forvirrende som alltid og jeg føler vi står i en klemsituasjon. Vi er pårørende! og faktisk så er vi elendige til denne oppgaven, rusavhengige og pårørende. Man skulle tro at vi var de perfekte pårørende og glidde inni denne rollen lett som en plett, sannheten er at jeg ikke ANER hva jeg driver med. Jeg hater denne rollen!

Dette er ikke snakk om pappaen min , bare så vi har det på det tørre. (Alt jeg skriver blir vridd til og handle om han) 

Usikkerheten, løgnene og angsten. Å aldri vite om hvordan de har det, å gå på nåler for og ikke si noe feil og at ens eget liv blir påvirket. Jeg hater alt ved dette. 

Det er forferdelig slitsomt og alltid gå på vakt og det eneste vi faktisk kan gjøre er og gjøre endringer med oss selv og hvordan vi lar denne rollen påvirke oss, egentlig er det ikke våres problem hvordan det går med andre men det er ikke lett når det er familie. Å være pårørende er som og alltid gå på vakt, alltid være beredt og aldri ha kontroll over hva som skjer bak rundt neste sving, jeg unner ingen denne rollen. 

Det er så mye enklere og være den som skaper problemene, for vi bryr jo oss faktisk ikke om hvordan dem rundt oss har det idet vi er i aktiv rus, vi kunne ikke brydd oss mindre og ofrer dem ikke en tanke en gang. Vi er blind for at våres handlinger og ord påvirker andre, vi ser det ikke. Når jeg ser nå hvordan det er og være pårørende får jeg dårlig samvittighet for alle årene jeg har påført andre denne smerten, for i bunn og grunn er det disse rundt det går utover.

Å selv ha vært rusmisbruker burde gitt oss mange fordeler i form av disse antenne vi utvikler, men sannheten er jo at det faktisk gjør rollen mer forvirrende, vi ser løgnene fortere enn andre og er så lite naive at det gjør vondt. Vi ser igjennom setningene som virker helt vanlige for andre, men som vi plukker ut som løgner med det samme. Jeg er ikke ett menneske som orker og gå og late som heller, det ville bare gått utover meg selv i det lange løp.

Det eneste vi kan gjøre er og ta vare på oss selv, sette oss selv først i situasjonen og distansere oss, det eneste vi kan gjøre er og endre oss selv og hvordan vi lar andre påvirke oss. Familie eller ei….. 

 

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

 

Jakten på de forvunnede brikkene

God kveld kjære lesere!❤️

Denne mandagen har gått fort på tross av mangelen på ting og sysselsette meg med, slik som egentlig alle dager går. Tiden går faktisk forferdelig fort! 😳

Jeg har mange hobbyer, som denne bloggen her og før var jeg en entusiastisk puslespill-legger !😁 jo større og vanskeligere puslespill jo bedre var det! jeg elsket og sitte i timesvis med disse bildene og det siste puslespillet jeg kjøpte tenkte jeg og lime sammen og henge på veggen! det var SÅ fint! 😁

Hobbyen min og jeg fikk en skrape i lakken for over 2år siden, da jeg hadde sittet her og puslet ett puslespill på 2000 biter, jeg hadde kjøpt inn lim og ramme og var så fornøgd da jeg nesten var ferdig. Jeg la den siste biten og oppdaget til min forskrekkelse at TO BITER MANGLET! 😳

Jeg vet ikke hvor lenge jeg gikk og leita! i iallefall 2 uker lå puslespillet på kjøkkenbordet med de to manglende bitene til forargelse og irritasjon, jeg saumfarte gulvet rundt i disse to ukene og når irritasjonen nådde taket tok jeg hele puslespillet og kastet i bosset.😂 Dere kan tenke dere dette var surt. Bitene har heller aldri kommet til rette, på tross av at jeg har gått igjennom støvesugeren og tømt posen, støvet haglet en stund for og finne disse bitene slik at dette fine bildet skulle komme på veggen. Mitt første bilde på veggen! 😁

Jeg forbant meg på at jeg aldri mer skulle bruke tid på dette vaset lenger, jeg og hobbyen min skilte lag den gangen og det eneste puslespillet jeg har kjøpt var i en julegave til pappaen min. Hver eneste gang jeg har tenkt på puslespill så har jeg kjent på denne irritasjonsklumpen komme sigende på meg og jeg har rett og slett fått en fysisk reaksjon! ….. Jeg må bare si at det skal mye til for og irritere meg så til de grader som dette har gjort… jeg har tenkt på det jevnlig siden. 😂

Nå har jeg tatt ting ned ifra loftet og gått igjennom juletingene mine, over 2år senere fant jeg disse brikkene i bunnen av en kasse med masse julegreier. Da jeg fant dem visste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte. 

 

Takk for meg! 😳

 

 

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg AVSKYR og være arbeidsledig

I dag har jeg virkelig kjent på hvor lei jeg er av og ikke ha ett fast arbeide og lediggangen som har vart i snart 2år tar det beste av meg. Før jeg knakk ryggen hadde jeg min første jobb på Kiwi, der jeg jobbet i 5år. Før dette har jeg gått videregående skole og alltid hatt noe å gå til i gode rusperioder (de periodene jeg klarte å kombinere rusmisbruk og aktivitet). Nå trøster jeg meg med disse frivillige tingene jeg gjør og disse aktivitetene jeg har skapt rundt meg men jeg kjenner at det ikke lenger er nok.

 

Det er deilig å gå med koseklær, men ikke på en mandag…..

Når søndag og mandager starter og ligne veldig på hverandre så kjenner jeg at jeg overhode ikke trives og denne følelsen av å ikke føle seg nyttig. Jeg er helt sikker på at det finnes mange slike der ute. Det er enkelt og si at man kan sysselsette seg med ting man liker og bedrive men det er faktisk begrenset hvor store deler av dagene man klarer og dekke med givende ting og gjøre, i dag har jeg nesten gått oppetter veggene her hjemme. 

Å sove lenge om dagene høres jo ut som den rene drømmen! men jeg trives ikke med og gjøre det, det strider imot alt jeg har lyst til og minner meg om livsstilen jeg hadde før. Jeg ønsker bare å føle at jeg gjør noe av betydning, være i aktivitet og bruke meg selv. 

Jeg skriver IKKE dette for og støte noen, jeg er bare ikke skapt til og være arbeidsledig.

Dette ble tidenes sutreinnlegg! jeg vet at det kunne vært så mye verre men noen dager føler jeg meg som en snylter av samfunnet som sitter hjemme en hel dag uten å gjøre noe, og dette er ikke ment for og støte noen! dette er bare det jeg føler akkurat her og nå.

Det er mange koselige ting man kan gjøre med all fritiden man har, men det er begrenset hvor lenge man klarer og aktivisere seg selv og på samme tid føle seg nyttig også. Beklager for negativiteten, jeg vet at mange sitter der ute og kjenner på det samme, det er sikkert mange som er tvunget til og være arbeidsledig og ikke har noen valg, de har min dypeste respekt! 

 

 

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Min egen verste fiende

God morgen kjære lesere, eller rettere sagt god formiddag! 

Morgenfuglen i meg er borte og sjokket er stort hver gang jeg våkner og ser hva klokka er. I dag våknet jeg halv 12! nettene er ville og det viser igjen i når jeg klarer og karre meg opp av sengen, men hey! jeg er våken nå.

Ellers pleier jeg og stå opp før alle andre og koser meg mest grytidlig på morran og føler at jeg får mest utav dagene med lange morninger og god tid til og våkne før dagen starter, jeg gleder meg til mer struktur i hverdagen.

Det er mandag og jeg føler meg unyttig og ubrukelig, jeg vet det høres dumt ut siden jeg poster ting jeg gjør hele tiden og det ser mye ut, men når jeg ikke funker slik jeg skal ender jeg opp med og bli skuffet over meg selv, uansett hvor mye resultater jeg faktisk klarer og prestere. Jeg går med en knekt rygg men forventer max av meg selv uansett. Jeg er min verste fiende. 

Kravene jeg stiller til meg selv er krav jeg aldri hadde stilt til andre, disse forventningene som er så store at ingen i verden hadde klart dem, knekt rygg eller ei. Jeg ser på meg selv som fullstendig funksjonsfrisk og glemmer skaden jeg har. Jeg vet hvor dumt det høres ut.

Feiringen av 100 uker på rad uten rusen ble fin og vi har feiret litt igjennom hele helgen, det føles rart at det er så lenge siden jeg tok valget som skulle endre hele livet. Nå har det blitt en livsstil, jeg går ikke rundt og tenker på det hele tiden og jeg teller heller ikke dager, men det har blitt en del av rytmen i livet. Det er så mange andre ting jeg heller ønsker og gjøre, en og drikke bort denne dyrebare tiden vi aldri får igjen. 

Nå skal jeg prøve og våkne opp, gripe dagen og ta fatt på denne mandagen og gjøre det beste utav den! 

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share