God morgen og happy tirsdag! 

Her er alt forvirrende som alltid og jeg føler vi står i en klemsituasjon. Vi er pårørende! og faktisk så er vi elendige til denne oppgaven, rusavhengige og pårørende. Man skulle tro at vi var de perfekte pårørende og glidde inni denne rollen lett som en plett, sannheten er at jeg ikke ANER hva jeg driver med. Jeg hater denne rollen!

Dette er ikke snakk om pappaen min , bare så vi har det på det tørre. (Alt jeg skriver blir vridd til og handle om han) 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Usikkerheten, løgnene og angsten. Å aldri vite om hvordan de har det, å gå på nåler for og ikke si noe feil og at ens eget liv blir påvirket. Jeg hater alt ved dette. 

Det er forferdelig slitsomt og alltid gå på vakt og det eneste vi faktisk kan gjøre er og gjøre endringer med oss selv og hvordan vi lar denne rollen påvirke oss, egentlig er det ikke våres problem hvordan det går med andre men det er ikke lett når det er familie. Å være pårørende er som og alltid gå på vakt, alltid være beredt og aldri ha kontroll over hva som skjer bak rundt neste sving, jeg unner ingen denne rollen. 

Det er så mye enklere og være den som skaper problemene, for vi bryr jo oss faktisk ikke om hvordan dem rundt oss har det idet vi er i aktiv rus, vi kunne ikke brydd oss mindre og ofrer dem ikke en tanke en gang. Vi er blind for at våres handlinger og ord påvirker andre, vi ser det ikke. Når jeg ser nå hvordan det er og være pårørende får jeg dårlig samvittighet for alle årene jeg har påført andre denne smerten, for i bunn og grunn er det disse rundt det går utover.

Å selv ha vært rusmisbruker burde gitt oss mange fordeler i form av disse antenne vi utvikler, men sannheten er jo at det faktisk gjør rollen mer forvirrende, vi ser løgnene fortere enn andre og er så lite naive at det gjør vondt. Vi ser igjennom setningene som virker helt vanlige for andre, men som vi plukker ut som løgner med det samme. Jeg er ikke ett menneske som orker og gå og late som heller, det ville bare gått utover meg selv i det lange løp.

Det eneste vi kan gjøre er og ta vare på oss selv, sette oss selv først i situasjonen og distansere oss, det eneste vi kan gjøre er og endre oss selv og hvordan vi lar andre påvirke oss. Familie eller ei….. 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share