Min egen verste fiende

God morgen kjære lesere, eller rettere sagt god formiddag! 

Morgenfuglen i meg er borte og sjokket er stort hver gang jeg våkner og ser hva klokka er. I dag våknet jeg halv 12! nettene er ville og det viser igjen i når jeg klarer og karre meg opp av sengen, men hey! jeg er våken nå.

Ellers pleier jeg og stå opp før alle andre og koser meg mest grytidlig på morran og føler at jeg får mest utav dagene med lange morninger og god tid til og våkne før dagen starter, jeg gleder meg til mer struktur i hverdagen.

Det er mandag og jeg føler meg unyttig og ubrukelig, jeg vet det høres dumt ut siden jeg poster ting jeg gjør hele tiden og det ser mye ut, men når jeg ikke funker slik jeg skal ender jeg opp med og bli skuffet over meg selv, uansett hvor mye resultater jeg faktisk klarer og prestere. Jeg går med en knekt rygg men forventer max av meg selv uansett. Jeg er min verste fiende. 

Kravene jeg stiller til meg selv er krav jeg aldri hadde stilt til andre, disse forventningene som er så store at ingen i verden hadde klart dem, knekt rygg eller ei. Jeg ser på meg selv som fullstendig funksjonsfrisk og glemmer skaden jeg har. Jeg vet hvor dumt det høres ut.

Feiringen av 100 uker på rad uten rusen ble fin og vi har feiret litt igjennom hele helgen, det føles rart at det er så lenge siden jeg tok valget som skulle endre hele livet. Nå har det blitt en livsstil, jeg går ikke rundt og tenker på det hele tiden og jeg teller heller ikke dager, men det har blitt en del av rytmen i livet. Det er så mange andre ting jeg heller ønsker og gjøre, en og drikke bort denne dyrebare tiden vi aldri får igjen. 

Nå skal jeg prøve og våkne opp, gripe dagen og ta fatt på denne mandagen og gjøre det beste utav den! 

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

 

4 kommentarer

Siste innlegg