Nå er jeg helt alvorlig, om jeg ikke hadde hatt stuen min denne uka her så hadde jeg rett og slett gått fra forstanden, jeg hadde ikke klart og holde meg selv flytende og jeg aner faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten og ha disse tingene og styre med. Alle som kjenner meg vet hvor intenst jeg alltid gruer meg til jul, men den siste uka har vist endringene som har skjedd inni meg. 

Hjertet mitt er fylt med en sorg jeg ikke klarer og plassere, det er så mange bekymringer som ligger på skuldrene mine og presser meg ned, til helgen har jeg vært rusfri i 100 sammenhengende uker og det burde være tid for feiring, inni meg føler jeg ingen glede men disse småtingene her gjør at jeg klarer og holde meg ovenpå. Jeg føler jeg klamrer meg fast til disse småtingene. 

Livet er brutalt og traumene river og sliter i meg, mest av alt føler jeg bare for og være her i stua mi, her jeg er trygg men jeg har lært bedre og vet at det vil bli bedre. 

Jeg har lært igjennom denne prosessen at man skal fokusere på de tingene man kan gjøre noe med og la disse tingene man ikke har kontrollen over gli forbi men når man står i situasjonene så glemmer man fort den leksen og regelen. Akkurat nå er det bare her og nå jeg kan forandre, det er bare disse småtingene jeg kan gjøre noe med og jeg akter og fokusere på disse.

Denne helgen skal jeg hente ned alt ifra loftet, jeg skal sortere juletingene våres og ta innover meg at jula snart står for tur, jeg skal ikke fokusere på fortiden men prøve og gjøre denne høytiden til en positiv greie, å være barn av rusavhengige gjør noe med oss når denne høytiden står for tur men det er på tide og ta tilbake jula og livet mitt. Jeg selv ble rusavhengig og har brukt 18år på og kaste bort livet mitt, dette livet kommer så godt frem nå når det nærmer seg jul.

En gang kastet jeg ut juletreet med pynt og lys ut vinduet her, mamma hadde pyntet når jeg ikke var hjemme. Jeg var så rusa at jeg kastet det rett ut vinduet og jeg føler meg ikke akkurat stolt over det. En desember knuste jeg hele leiligheten og alt inventar 2 ganger iløpet av en uke, også dette tenker jeg med skam tilbake på. Jeg er glad for de endringer som har skjedd i livet mitt, men man blir ikke frisk etter 100 uker på rad edru, det sitter langt inne.

Takk for at dere lytter, ser meg og gir meg styrke, takk for at jeg får dele hverdagen som rusfri med dere. Del gjerne og hjelp meg og spre lyset og håpet og budskapet om at det faktisk nytter.

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg tror jeg aldri har blitt så skuffet og krenket på samme tid som på søndag og dette har preget hver eneste dag i ettertid. Søndag viste meg hvordan livet kunne gå så galt, hvor problemene ligger og hvor utrygg grunnmuren min faktisk er. 💔

https://monicavederhus.blogg.no/vi-soker-nytt-hjem.html

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har ingen problemer med mennesker som drikker og jeg sier ikke nei til og være med på en fest uten og drikke selv, jeg unngår ikke steder der det nytes alkohol bare fordi jeg selv er avhold, men regelen om at det ikke skal være rus i dette huset ble brutt og jeg føler meg så liten og uverdig.💔

Dette er hjemmet mitt, det er her jeg skal føle meg trygg og nå vet jeg med sikkerhet at jeg ikke en gang her kan føle på stabiliteten og roen jeg trenger for og ha ett godt liv, jeg har lagt hele sjelen i denne leiligheten og bygd den opp sammen med min kjære men nå føles det ikke som ett hjem lenger. 

Jeg overdriver sikkert og det er helt sikkert ikke så alvorlig, men for meg har det ødelagt veldig mye. 

I dag skal jeg til psykolog for første gang på lenge og jeg gleder meg, jeg trenger og plassere noen tanker og finne ut om jeg atter igjen overreagerer, det er slik jeg alltid føler det. Innerst inne tenker jeg at det jeg føler ikke er viktig, og jeg får bekreftelse på at dette stemmer konstant. Hele livet har jeg følt at alt jeg tenker og føler er overdramatisk og ikke verdt og si høyt. Om hjertet mitt knuser så holder jeg det helst for meg selv, men denne bloggingen har endret det hele.❤️

Jeg er så glad for at jeg har dere og denne bloggen, uten den hadde jeg nok slitt meg igjennom alt dette aleine. Dere betyr alt for meg! ❤️

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Nå høres jeg sikkert ut som moralens vokter, nyfrelst og nylig oppdaget rusfriheten og alt det gode som kommer med den, jeg har blitt slik jeg aldri skulle bli og har funnet ut at jeg bare får innfinne meg med det.  😂 Som mange av dere vet har jeg ofte delt om hvor intenst dette hatet mitt til julen alltid har vært og hvor inderlig jeg ønsker og ta jula tilbake! ❤️

Jeg har alltid ment at barn og rus ikke har noe med hverandre og gjøre fordi jeg selv har vært barn oppi situasjoner jeg overhode ikke skulle være og jeg vet hvor vond spesielt høytider kan være. Jula for meg er bare forbundet med rus, krangling og dårlige minner. Jula er for barna, det er dem som skal kose seg og bare være barn, og på tross av dette tar salget på alkohol ett kraftig hopp rett før jul og folk hamstrer inn drikkevarer. Barna merker ingenting? 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tar pappa seg ett eneste glass så vet jeg det før  han har rukket og si “hei”, antennene mine fungerer akkurat slik dem skal og enda bedre og barn er smartere og får med seg mye mer enn vi tror. Jeg oppfordrer dere alle til og skrive under på Hvit jul sin kampanje som jeg selv har skrevet under på de to siste årene.  Her er linken: https://hvitjul.no/

Nå når jeg har komt i julestemning skal jeg dele mer om hvordan mine juler har vært når jeg har vært i aktiv rus VS nå som rusfri, dette blir nemlig min andre jul som rusfri! 

Del gjerne dine tanker om alkohol og barn, eller rus generelt! La oss skape en debatt.❤️

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vi har hatt etterverngruppe i kveld og er på vei til Bakeriet på Bryggja og hente bakevarer vi får gratis ett par ganger i uka. Vi deler det ut til mennesker som fortjener det ❤️

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Vi sitter og venter på veiarbeidet som er en av mange utbedringer dem gjør her vi bor. Det eneste jeg har lyst til er og komme meg hjem til senga mi, nå er jeg faktisk sliten og kjenner hvor hardt ting går innover meg. Jeg er ikke så tøff lenger 😂

Det har rett og slett blitt for meget for selv meg ❤️

Jeg fortsatte galskapen jeg satt igang i går, jeg vet ikke hva som har skjedd men presset den siste tiden har satt igang ett merkelig behov for og pynte til jul. 😂 vi blogges snart ❤️ Dere er FANTASTISKE! 

Tannlegetimen er over og jeg har kommet hjem i stua mi

Krisetenkeren Monica har hatt kreft i hodet, beina og i kjeften i mange dager, ja faktisk i uker nå.

Tannlegen min er fantastisk og ba meg om å ikke bekymre meg, det hjelper litt selv om jeg er kronisk bekymret for tiden. Det var en stor cyste der, stor til og være i munnen og planen videre er at en kirurg skal se på det og legge veien videre. Jeg føler at jeg er i trygge hender, tannlegen min har tross alt kurert meg for den fryktelige tannlegeskrekken jeg alltid har hatt, og i dag spurte jeg henne til og med om å ta tannstein og pleie meg ekstra godt!

Den første tiden med henne skrek jeg bare hun så på meg.. helt seriøst. 

Det siste vi nå trenger er at noe skjer og at flere bomber eksploderer rundt oss men det er tross alt rett før jul og jeg forventer det uforventede. 

Prisen jeg fikk med kjeveortoped ble 39.000kr! det er dette det koster om jeg skal fikse tennene mine og bedre disse skadene jeg har pådratt meg av rusen og den jævlige tannlegeskrekken jeg alltid har hatt. Å gå så mange år uten og smile på ekte er anstrengende og jeg håper at jeg får dekket noen av disse utgiftene.

Ett skritt om gangen og en dag i slengen så ordner det seg sikkert for snille piker 

I dag prøver jeg å snu den negative tankegangen, jeg prøver helt bevisst og tenke gode tanker for den siste tiden har vært tung. Jeg merker hvor påvirket jeg blir av stemningen rundt meg og hvor lett ting går innpå meg, jeg er ikke ett menneske som bekymrer meg noe særlig men den siste tiden føler jeg at hele verden er på skuldrene og jeg prøver bare å komme meg fremover og til ett bedre sted mentalt. 

Jeg vet at det blir bedre! 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg overdriver sikkert dette stort men det sitter i kroppen! denne angsten av å ha hatt dette før og måttet drøfte ordet man aldri sier høyt mange ganger, jeg har på en måte konfrontert ordet kreft så mange ganger nå at reaksjonen når jeg igjen står ovenfor en cyste man ikke vet noe om blir jeg redd og engstelig igjen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Man sjekker pupper og hals for kuler, man er ekstra observant og jeg går regelmessig til kontroller for og sjekke underliv etter den store kreftbomben jeg plutselig fikk servert sist, man er på vakt og vet at dette rammer absolutt alle, men man forventer ikke at det skal oppstå noe slikt i munnen. Aldri før har jeg tenkt tanken på og få kreft der, er det ikke underlig når så mange faktisk får det? jeg har skrevet litt om sist her: https://monicavederhus.blogg.no/skulle-ta-aborten-og-fikk-kreftbombe-pa-36941012.html

Når man først har fått denne skrekken i kroppen og hatt en slik runde så er det ikke mye som skal til før en blir trigget igjen, og de samme tankene kjører igjennom hodet mitt. Jeg vet jeg helt sikkert overdriver, jeg innser jo det selv…. Men fy fader så skummelt det er å sitte her på tannlegekontoret jeg iallefall har vært 40 ganger dette året og skal sjekke en cyste som plutselig ble oppdaget, ironisk nok hos kjeveortoped der jeg skal fikse smilet mitt. Smilet mitt er ikke lenger så viktig, fokuset ble plutselig noe helt annet og jeg har holdt panikken under kontroll i flere uker nå… …. jeg har faktisk holdt det helt for meg selv, på grensen til det usunne og nå betaler jeg boten for akkurat dette.

Her om dagen glemte jeg og snurpe inn dobbelthaken jeg har bygd meg opp før jeg tok en snap og sendte ut 😳, jeg glemte helt denne vanlige prosedyren med posering og tilrettelegging for og se best mulig ut med det utgangspunktet jeg har. 😂 Dette er på Snapchat, man har liten kontroll over hvem som ser bildene en legger ut og man har ofte (i alle fall jeg) venner der man ikke en gang kjenner. 

Det jeg la best merke til var at svarene kom ifra ei jente! svarene om at jeg var feit kom ifra en jente!😳

Dette skriver jeg ikke for og fornærme noen eller støte noen som sliter med egen vekt, dette skriver jeg med den dypeste respekt man kan få. Hvordan kan jenter kritisere andres vekt? hva er det som skjer? 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå er jeg veldig komfortabel med egen vektoppgang, jeg gikk nemlig opp 26kg på bare en måned og uansett hva jeg gjør så klarer jeg ikke å gå ned igjen. Jeg har slitt med spiseforstyrrelser så lenge jeg klarer og huske tilbake, jeg har levd med en sykdom der kontroll over egen vekt og kropp er i fokus og plutselig stod jeg fullstendig uten denne kontrollen.

Å miste denne kontrollen er det beste som har skjedd for meg og min spiseforstyrrelse, denne plutselige vanvittige vektoppgangen førte faktisk til at jeg for første gang i mitt liv kunne spøke om egen vekt, fleipe det bort og faktisk se det ironiske i hele situasjonen!❤️

Jenta med spiseforstyrrelse har en vektoppgang på 26kg der ALT ble feilplassert i form av former og muskler jeg aldri før hadde hatt. Jeg har alltid vært under 60kg og plutselig følte meg som ei dundre på 82kg, man kan jo tenke seg denne ekstravekten og hvor tungt det er og bære så mye ekstra når man i tillegg har en rygg som er knekt rett av.

Når jeg blir kalt feit så vifter jeg det av meg, jeg veit at jeg har gått opp massevis av kilo men er overlykkelig over å være frisk av sykdommen som har regjert livet mitt og ødelagt hele forholdet mellom meg og maten, den man skal kose seg med, den man skal nyte har bare vært ett eneste stort mareritt for meg. 

Jeg ønsker at folk skal tenke seg godt om før man kommenterer vekten til noen som helst, uansett om man er tynn eller har litt for mange kilo og bære på, jeg har vært på begge sider, jeg vet hvordan det føles å slite med egen kropp og det siste man trenger er at andre kommenterer og legger merke til hvordan man ser ut. 

Får man slike kommentarer når man er syk av denne jævlige sykdommen, så kan det faktisk få fatale konsekvenser. 💔

Ps: Min vektoppgang skyldes medisiner som reddet livet mitt. Jeg hadde en autoimmune sykdom. Den er jeg frisk fra i dag. 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Hadde noen fortalt meg for ett år siden at jeg en dag ville henge opp julegardiner i begynnelsen av november for og piffe opp hverdagen så hadde jeg trodd at vedkommende hadde gått helt ifra forstanden, alle vet hvor intenst jeg har hatet julen og etter de siste dagene så forstår jeg meg selv veldig godt. Jeg prøver og bryte en negativ spiral, bryte utav ett dårlig mønster og prøver som alltid og presse meg selv oppover. .

HVER eneste år skjer det store negative ting RETT før jul og selvsagt prøver jeg i mitt indre og skylde dette over på jula, som ikke har noe som helst med saken og gjøre. Det er greit og ha noe å skylde på ikke sant? 

Dette året aner jeg ikke hvor vi skal feire eller om vi i det hele tatt vil være her, fremtiden er uviss og jeg aner ingenting, men akkurat i dag kan jeg faktisk dra noe positivt utav å henge opp julegardiner i begynnelsen av november og jeg må si at denne julemusa jeg har plassert rett ovenfor tv’en rett og slett gjør meg i godt humør.

Jeg er ikke typen til og forbli nedi det negative hullet, jeg karrer meg opp igjen men denne gangen merker jeg hvor tungt det faktisk er… når ballongen først sprekker så koster det litt ekstra å få pumpa den oppigjen, for og si det rett ut. De siste dagene har revet og slitt i meg, energien er helt nedpå nullpunktet men hva kan jeg vel gjøre med det?  enten kan jeg forbli nedi den berømte kjelleren eller så kan jeg ta tak i meg selv og fysisk kaste meg i overetasjen igjen.. 

Noen ganger suger livet! ja drittdager kommer og alt skjer på en gang, noen ganger hjelper det faktisk og si det høyt og klart, men noen positive ting skjer alltid, uansett.. Det handler bare om å se dem selv når alt er mørkt. 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Interjuvet gikk så bra som det kunne! overskriften har ingenting med det og gjøre, men jeg kjenner at hjertet mitt bare fylles av sorg… 

Oppå alt drama den siste tiden har noe lagt over meg som en tykk mørk sky, pappaen min er henvist til Haukeland igjen og kreft-trusselen henger over oss igjen, på samme tid som det er funnet en stor cyste i min egen munn. Det er mange tunge tema på denne bloggen men jeg føler meg falsk om jeg skal sitte her og skrive om hvor gøy det var og gå på andregangs-intervju når tankene er på noe helt annet. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

I denne situasjonen har jeg taklet det hele og komt meg igjennom hverdagen ved og sortere ut tingene og etter tur tatt tak i dem, jeg måtte vente med og ta innover meg alvoret til foredraget var unnagjort ellers hadde jeg stått der og bare knekt sammen, jeg har ikke fortalt om dette til noen eller vist hvor bekymret jeg har vært men jeg merker hvor slitsomt det er å  gå og bære på slike ting aleine. Jeg orker ikke det mer. 

Jeg har vært igjennom denne kreftrunden en gang tidligere og pappa har overlevd en kreftsvulst som var like stor som en håndball i magen, familien våres er vant med og snakke om kreft og nå lurer den rundt hjørnene igjen, usikkerheten er tilbake, for hva om? 

Kreft er ett fitteord som vi i dette huset har normalisert på sykt vis, vi snakker like lett om det som om det var en influensa men alikevel er det vanskelig og forholde seg til tankene om å måtte gå igjennom en slik runde igjen. Jeg vet at alt vil ordne seg, at det sikkert ikke er noe alvorlig men både pappas situasjon og min egen skremmer dritten av meg. Jeg har vært igjennom runden, jeg vet hva den innebærer, jeg vet også at kreft ikke er så farlig som den en gang var, men allikevel så føles det godt og få tømme seg litt. 

Nå skal jeg prøve og spise noe mat, det har blitt lite av både det og søvn det siste døgnet. Takk for at dere lytter på tross av negativiteten som regjerer bloggen for tiden…. 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 De siste dagene har vært tunge og takle og bloggen preges av denne stemningen, jeg har igjen valgt og være ærlig og uten filter og jeg skal love dere at dette koster meg dyrt. Å snakke om seg selv og sine skavanker har blitt en vane men når det kommer til familien har jeg alltid hatt ett intenst behov for og beskytte, til den grense at det har gått utover meg selv. Jeg bryter med standarden, om å holde ting innenfor disse 4 veggene, jeg holder det rett og slett ikke ut og velger og gjøre noe med det.

Man kan diskutere dette til man bli grønn i trynet, hva som er privat og hva som faktisk kan hjelpe andre og være åpen om. Jeg har valgt og være en blogger med alt som følger med. Det er svært lite som er privat for meg og det har fjernet en stor byrde. Dette behovet mitt for og dekke over og skjule ting har  bare gitt angst og uro, en angst og uro som jeg ikke akter  og bære lenger. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så mange sitter der ute og er i samme situasjon, opplever det samme og føler på akkurat den samme skammen når familien ikke fungerer som den skal, vi skal jo være så forbanna perfekte! utad skal vi være lykkelige, ha god økonomi og alt på stell men når fasaden sprekker kommer skammen, frykten for hva andre vil si og denne følelsen av å være mislykka. Jeg har aldri komt ifra en velfungerende stabil familie, vi er få og det hjelper ikke og tie lenger. Dette er en familiesykdom i den forstand at den går utover hele familien, taushet dreper og skaper en avstand.

Åpenhet også rundt dette skaper forståelse for hvordan det faktisk er og kan gi unike muligheter til og hjelpe mennesker i lignende situasjoner. 

Nå skal jeg omstille meg, gjøre meg klar for andregangsinterjuv på en viktig jobb, jeg skal bryte ut av dette mønsteret jeg er inni og rive meg selv utav mine egne problemer. Livet går videre, men denne gangen har jeg lært noe viktig og jeg innser hvor farlig det er og ikke snakke om disse problemene.

Åpenhet redder liv. 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share