I starten av denne iskremopphenget mitt tenkte jeg at det var bedre å spise litt is istedenfor alt det andre dritte jeg proppa i meg men jeg innser at når man betegner å spise is som en hobby og en stor lidenskap i livet så har jeg kryssa en grense 🤭
Når man legger inn ispause på en liten kjøretur og tenker på is døgnet rundt har man ett ørlite problem.
Jeg prøver virkelig å begrense meg og seinest i går kveld prøvde jeg mitt ytterste for å klare å stå imot! Jeg dro det lengst mulig men tok meg selv til slutt å spise is I senga! 😳 det gikk med 4 stk is og jeg er ikke stolt over meg selv 🤭
Måten det kjøler og føles i munnen, hele verden forsvinner og velbehaget sprer seg i kroppen.
Jeg har for lengst gitt opp årets sommerkropp, jeg prøver igjen neste år 😅
Å bytte rus er ett kjent fenomen, jeg går utfra at jeg gjør det daglig og på mange måter 🤭 Dette går i all hovedsak bare utover meg selv og istedenfor å nekte meg selv å spise is skal jeg hjem og kaste de to vektene vi har hjemme. Ute av syne, ute av sinn 😂
Livet handler om å omgi seg med mennesker som kan gi deg noe positivt og bra.❤️
Å fylle livet med mennesker man kan relatere seg til og disse man kan bruke tid sammen med uten at det føles anstrengende og krevende, når tiden bare flyr og man merker det ikke en gang.
Det er disse menneskene man skal satse på og ta inni livet sitt.🌹
ENDELIG!😁
Endelig fikk vi til litt tid sammen!😁 med fylte arbeidsplaner og hektiske liv er det sannelig ikke enkelt å presse inn tid til venner men i dag klarte vi det! det er ikke ofte jeg klarer å stenge ute hele verden uten å sjekke mobilen konstant, det er ikke ofte jeg er fullstendig tilstede i øyeblikket som i dag, en date med min kjære Nathalie var det som skulle til for og jorde meg skikkelig og få meg litt nedpå igjen.❤️
Jeg som aldri har klart å knytte meg til andre mennesker kjenner abstinenser når det går for lang tid imellom. Det føles godt å være i stand til og utvikle vennskap og kjenne på at man våger og stole på andre mennesker igjen, verden ville være ganske så ensom uten.❤️
Nå venter styremøte på Skei og over to timer i bilen begge veier, jeg vil få god tid til refleksjon og planlegging av resten av uka.😁
Jeg har blitt spurt om å ta ekstra vakter igjennom hele helgen så uka er fylt til randen, nå som jeg er på ett godt sted mentalt er det akkurat slik jeg ønsker at livet skal være, hektisk og mange baller i lufta, det er da jeg trives best.
Jeg gleder meg til resten av denne torsdagen, nå som starten ble så god tror jeg at standarden har blitt satt for resten. ❤️ Nå nyter jeg bare dette til det fulle! Og endelig ha det litt godt inni meg selv igjen ❤️
Hva syns dere om utsikten min i dag?🤭 Hele kroppen ble fylt med sommerstemning noe som er svært sjelden her på Vestlandet for tiden, nå var det jammen på tide! 😁
Jeg sover like tungt og godt som jeg har gjort siden andre natta i Bergen hos mormor og besten og det føles ut som jeg er inni en god periode når det kommer til søvn, det bare nyter jeg til det fulle.❤️
I dag skal jeg på en liten date med venninna mi som jeg får altfor lite tid til ❤️ Jeg skal til Skei på styremøte med rusettervernet og skal få bort noen ting ifra lista jeg holder på med.
Planene er spikret og klare!😁
Nå må jeg bare våkne og gjøre meg klar for dagen og satse på at alt går etter planene! ja takk til flere ukompliserte og enkle dager.😁
Lista taler for seg selv, jeg er tilbake til meg selv!😁
Livet er kaotisk og det skjer mange ting på samme tid, noen dager er tyngre en andre men innimellom har man noen dager der livet føles som en enkel lek.
Så lenge jeg og Sebastian kommuniserer godt og klarer å samarbeide så klarer vi og takle alle disse tingene som blir kastet på oss, men med det samme vi ikke klarer det vokser problemene seg større en de behøver.❤️
Vi har mange ting å ta tak i, det er mange ting som må på plass men så lenge vi er sammen om det så klarer vi faktisk alt.
Jeg tror at livet har masse spennende i vente, jeg tror at fremtiden er lys men at vi nå har fått en smakebit på hva som skjer når ting ikke fungerer og ingen av oss tar tak.
Reisen til Bergen og den lille flukten våres tror jeg har blitt ett vendepunkt der begge to har fått seg en oppvekker, vi skulle tatt den lenge før. ❤️
Nå gleder jeg meg til morgendagen som ikke inneholder nervepirrende besøk på politikontoret men ett styremøte på Skei og enda mer punkt på lista som skal strykes ut og forsvinne ifra underbevisstheten.
Jeg gleder meg!😁❤️
Natta venner, sov godt 🌹 Tusen hjertelig takk for all støtten i dag ❤️ dere får meg til og føle meg sterk som ett fjell!
Det lukter en blanding av vaskemiddel og pølser i hele leiligheten og min kjære har inntatt sofaen etter en lang dag på arbeid!😁
Onsdager består middagene av enkle retter som kan spises fort for som dere som har lest denne bloggen en stund vet at onsdagene er satt av til ettervern gruppe.❤️
Jeg måtte si nei takk til nattevakt i natt da jeg både har gruppa i kveld men også skal på ett viktig møte i morgen, jeg sa ja til langvakt på lørdag og det ordnet seg med vakta i natt.
Jeg har satt opp viktige møter og det er første gang jeg sier nei til ei vakt som ville gitt mer penger i kassa men de neste to dagene skal jeg kjøre hele 452km for to forskjellige møter!😬 på samme sted! 😬
Jeg ville nok ikke vært ett menneske etter nattevakt og jeg trenger og være tilstede de neste dagene, viktige ting skal skje!
Shinet huset i dag 😁❤️ Heldig er mannen min som kan komme hjem til ett rent og pent hus når han kommer ifra jobb!
Etter dagen i dag føler jeg på en viss kontroll, jeg føler at jeg har fått rydda litt i kaoset og har fått fjernet alle disse løse trådene som har stressa meg skikkelig.
Meeeget fornøgd med dagen er jeg! ❤️ Nå må det bare fortsette slik, en ting av gangen!
Jeg har jammen en heldig mann her som kommer hjem til ett rent og pent hus hver dag. (Jeg måtte bare) 🤭
Strax klar for gruppe og veldig klar til og punktere i sofaen i kveld kjenner jeg 🤭😁 NU kjør vi!
Jeg var ikke høy i hatten når jeg entret politi kontoret i dag men heldigvis får jeg snakke med noen som vet om hele situasjonen og som kjenner alle aspektene i saken.❤️
Søknad om forlengelse av besøksforbud er sendt og jeg vil få svar iløpet av noen dager, jeg kan risikere at det blir avvist og jeg må da igjennom en hel runde med klaging og usikkerhet. Dette må jeg altså gjøre hver 6.måned i lang tid fremover.💔
Å få møte noen der som faktisk forstår har vært helt vesentlig for hvordan jeg har det i etterkant av å gå imot alle mine grenser når det gjelder kontakt med politiet.
Jeg har også avverget en blogg-krise og fått skaffet meg delen jeg manglet til laderen min. Jeg har klart å miste den ene delen av laderen til PC og kvaliteten på innleggene mine synker med det samme jeg bruker telefon eller Ipad. *Pjuuuuh* 🤭
Fotograf er bestilt og bryllupsgaven vi fikk ifra Rusettervernet skal brukes! ❤️ nesteneste helg skal vi på sommerfest i Naustdal med gjengen våres så vi skal overnatte i Førde for og møte barna dagen etterpå og har klart å fått fingeren ut og bruke denne gaven.❤️
Bare 9 måneder etter bryllupet!🤭 vi har funnet en veldig flink fotograf som ønsker og ta bilder av oss utendørs om været tillater det og jeg har hatt en fin samtale og fått massevis å tenke på og planlegge.
Jeg har fått bestilt EU-kontroll til bilen, søkt om kredittkort til bryllupsreisen våres til Mallorca og fått bestilt hotellrom til helgen i Førde så jeg vil våge og påstå at jeg endelig har funnet motivasjon til og ta tak i alle disse løse trådene rundt meg.
Vi har også hatt en dialog om hva vi skal gjøre med denne rollen vi har som pårørende og blitt enige om at behandleren til Sebastian skal ha samtale med både han og pappaen hans for og sette grenser for livet sitt og få ut alle disse tankene som han ikke klarer og snakke om.
Vi må unngå alle disse tingene som kan skape problemer i fremtiden, vi må gripe problemene med roten og dra dem opp. Å sette søkelys på alt det andre rundt er ingen vits, vi må faktisk ta ett oppgjør med alle disse gnissningene som faktisk holdt på og ødelegge hele ekteskapet våres.❤️
Vi velger å gjøre noe med det før det går så langt igjen.
Vi kan faktisk ikke tillate oss og slippe opp og gjøre den samme tabben igjen.
Klokka har bare bikket 13 og jeg har allerede fått bort mesteparten av tingene på lista mi, jeg kunne ønske at alle dager var som denne på tross av en nervepirrende start følte jeg på en viss mestring av å klare å gjøre det.
Som om jeg har tatt ett viktig steg for å slutte å være redd, jeg har stått opp for meg selv. ❤️
Rehaben vi hadde i Bergen i helgen har ført til at jeg som har slitt med søvnen så lenge jeg kan huske sover som ett nyfødt barn om natta! 😳 Jeg våkner og forstår ingenting, fullstendig i koma og ekstremt uthvilt! 😳🤭 Så er det slik det føles å faktisk sove skikkelig? 🤭
Anyway! Lista mi venter og jeg skal ta det verste først. Besøksforbudet må forlenges og jeg er bare nødt til og hoppe i det før jeg utsetter det igjen.
I dag vil jeg virkelig behøve all styrke jeg kan få ❤️ det føles ut som jeg besøker en verden som har blitt fjern for meg, denne verdenen som jeg prøver og unngå og stenge ute. Nå må jeg oppsøke den på ny og alt vrenger seg inni meg.
Etter at vi kom hjem ifra arbeid i dag har jeg egentlig bare punktert litt her i sofaen 🤭 det eneste jeg har gjort er å sette på plass varene og foruten om det så har jeg faktisk bare tatt meg ei pause her.❤️
Det kan bli spennende med bloggen fremover, da jeg oppdaget til min forskrekkelse at den ene delen av laderen til dataen plutselig har forsvunnet.😳😬😳
Jeg mistenker at den ligger igjen i “Anekset” hos mormor og besten og jeg bruker pc til og lage mesteparten av innleggene mine. Det er ingen stor krise, jeg har både ipad og telefon men det er noe med det med oss vanedyr.🤭
Jeg har også brukt kvelden til forberedelser til morgendagen og prøvd å mentalt bli klar for det som venter meg. Lite visste jeg at jeg ville bli avhengig av besøksforbud for og få lov å leve livet mitt fritt, jeg kan ikke gjøre noe med det og må bare stå i morgendagen med hevet hode med den viten om at visst jeg ikke gjør det så vil beistet bli vekt til live igjen.
Det hjelper stort å ha ett sted og få ting ut på, jeg har alltid vært inneslutta og innadvendt. Jeg har alltid vært en privat person og jeg har holdt alt inne altfor lenge. Det føles befriende og bare skrive her inne, ordene får vandre fritt og jeg anstrenger meg ikke stort for og lage disse innleggene men jeg prøver å være så ærlig som jeg kan.❤️
Livet er både herlig og kaotisk til tider, vi kommer til å humpe over mange nedturer og massevis av deilige oppturer. Jeg akter å dele dem på godt og vondt.
Nå skal jeg ta meg en varm og lang dusj før jeg finner senga! 😁 jeg merker godt at jeg har hatt fri en stund nå og at jeg virkelig har tatt ferien på alvor, jeg er ikke vant med å springe rundt hele dagen så nå må jeg i trening igjen.
DEN følelsen når man virkelig har tatt seg ut på jobb og bare kan senke skuldrene og innrette seg i sofaen med den tanken i bakhodet om at man faktisk kan forbli der hele kvelden om man vil. En ekte hverdags luksus!❤️
Å ha en jobb man trives i! ❤️ å faktisk glede seg til å gå på jobb hver dag er noe av det viktigste i livet, at man ikke føler at alt stritter imot på vei til jobb og at man har en jobb der man føler at man får ut hele sitt potensiale. Jeg er så heldig at jeg får hjelpe andre mennesker i jobben min og det ser jeg på den største gave her i verden. ❤️
Jeg har prøvd å kvinne meg opp i hele dag til morgendagen, jeg har brukt dagen til og fortelle meg selv positive ting og har forsøkt å lage meg en liste over ting jeg faktisk må ta tak i for å oppnå denne indre freden jeg søker, det er altfor mange ting som bare har hopet seg opp og ikke blitt tatt tak i.
Jeg mistenker at mye av uroen grunner i alle disse småtingene som bare har blitt altfor mange. Alle små ting som jeg gruer meg til og som jeg bare utsetter i det lengste.
Nå er det på tide og få bort en ting av gangen så jeg slipper denne murringen på alle kanter, en opprydding!
Jeg føler at dette med besøksforbudet bare er ett sår som har fått grodd seg fint som nå bare blir revet opp igjen, tanken på at jeg må gjøre dette hver eneste sjette måned dreper sjelen min. At alle tankene på hva han har gjort mot meg skal med jevne mellomrom besøkes og konfronteres, det føles ut som det er jeg som blir straffet for noe ett annet menneske har påført meg og det finnes ingenting jeg kan gjøre med det.💔
Jeg jobber knallhardt med meg selv for i det hele tatt og våge og gå på politistasjonen og si at jeg trenger dette, at jeg trenger beskyttelse for og føle meg trygg.
Bare å motta ett brev der navnet hans står føles som ett overgrep i seg selv, jeg har bare lyst å glemme, jeg har bare lyst å få fred og er det virkelig så mye å forlange? Helt innerst inne i meg vet jeg at jeg aldri vil få det, at han aldri kommer til å gi opp og at dette bare er en del jeg må leve med.
Jeg føler at jeg betaler for fortiden min hver eneste dag og jeg angrer på den dagen jeg valgte å være hans venn. Jeg forbanner den dagen han fikk makten over meg. Jeg unner ikke min verste fiende denne drakampen, denne påminnelsen stadig og ikke føle på trygghet.
Nå skal jeg prøve å nyte kvelden!❤️ jeg skal prøve å få bort noen flere ting ifra den eviglange listen over ting som overhode ikke er lystbetonte, en ting av gangen så løser ting seg. Vi har handlet inn og fylt opp skap og skuffer med mat og ting man trenger, det var helt skrapa her siden vi har vært ute på tur.
Nå summer Home And Away i bakgrunnen og tanken på at jeg har hele kvelden foran meg gir meg sommerfugler i magen.
Jeg skal fortsette og kvinne meg opp og bare hoppe i det i morgen, jeg kan ikke gjøre noe med dagen i morgen uansett. ❤️
Hver eneste gang jeg tenker på det får jeg vondt i magen og en dårlig følelse i hele kroppen, det har ikke bare vært konflikt imellom meg og Sebastian og stor forvirring rundt situasjonen til pappa som har ført til at jeg har følt ett umenneskelig press den siste tiden.😞
Det har på en måte vært en kjede av mange ting som har ført til at jeg faktisk ikke kjenner meg selv igjen lenger.
Jeg har jo fått innvilget besøksforbud som jeg velger å kalle friheten min, uten dette kunne jeg ikke levd som ett fritt menneske og hadde følt at jeg måtte titte meg over skulderen hver eneste gang jeg går utav huset, jeg kaller det friheten min fordi jeg uten denne måtte ha tilpasset livet mitt etter ett annet menneske som ikke ønsker meg noe godt.💔
Jeg følte at med det samme jeg fikk dette forbudet kunne jeg være meg selv igjen etter lang tid med angst og uro, jeg følte meg trygg og kunne fortsette livet mitt som normalt.
Nå nærmer det seg tiden for at dette går ut på dato og jeg må igjen ta runden for og få dette forlenget, jeg regner med at jeg må være ute i god tid for og sikre at det ikke går ut uten at jeg får ett nytt og jeg kjenner at det virkelig bare føles utrolig vondt.
Det føles helt jævlig å tenke på at jeg må gjøre dette hver 6.måned bare for å få beholde min egen frihet i livet.💔
Jeg har holdt alt dette for meg selv og ikke snakket om dette med noen, jeg har på en måte følt at jeg har nok av negative ting som skjer i livet som jeg deler og jeg har ikke lyst å fremstå som en klagaskjit heller, det føles så tungt å måtte ta tak i alle disse tingene som virker så massive og vanskelige.
Jeg har laga meg en hel liste over slike ting jeg overhode ikke har lyst å ta i med ildtang en gang, jeg er nødt å få rydda opp slik at jeg kan gå tilbake til og være slik jeg pleier, der jeg føler at jeg har overskudd og mestrer hverdagen igjen, det starter med å få forlenget dette besøksforbudet for det siste jeg trenger er flere angrep av flere mennesker.
Det koster meg bare jævlig mye å ta dette steget og faktisk få det gjort, det er urettferdig at jeg skal måtte gjøre det og kunne ønsket at folk kunne bare gitt andre fred.
Jeg gruer meg virkelig til morgendagen, det er nemlig den dagen jeg har satt av til denne lista over ting som bare byr meg imot å starte på.
