Hver eneste gang jeg tenker på det får jeg vondt i magen og en dårlig følelse i hele kroppen, det har ikke bare vært konflikt imellom meg og Sebastian og stor forvirring rundt situasjonen til pappa som har ført til at jeg har følt ett umenneskelig press den siste tiden.😞

Det har på en måte vært en kjede av mange ting som har ført til at jeg faktisk ikke kjenner meg selv igjen lenger.

Jeg har jo fått innvilget besøksforbud som jeg velger å kalle friheten min, uten dette kunne jeg ikke levd som ett fritt menneske og hadde følt at jeg måtte titte meg over skulderen hver eneste gang jeg går utav huset, jeg kaller det friheten min fordi jeg uten denne måtte ha tilpasset livet mitt etter ett annet menneske som ikke ønsker meg noe godt.💔

Jeg følte at med det samme jeg fikk dette forbudet kunne jeg være meg selv igjen etter lang tid med angst og uro, jeg følte meg trygg og kunne fortsette livet mitt som normalt.

Nå nærmer det seg tiden for at dette går ut på dato og jeg må igjen ta runden for og få dette forlenget, jeg regner med at jeg må være ute i god tid for og sikre at det ikke går ut uten at jeg får ett nytt og jeg kjenner at det virkelig bare føles utrolig vondt.

Det føles helt jævlig å tenke på at jeg må gjøre dette hver 6.måned bare for å få beholde min egen frihet i livet.💔

Jeg har holdt alt dette for meg selv og ikke snakket om dette med noen, jeg har på en måte følt at jeg har nok av negative ting som skjer i livet som jeg deler og jeg har ikke lyst å fremstå som en klagaskjit heller, det føles så tungt å måtte ta tak i alle disse tingene som virker så massive og vanskelige.

Jeg har laga meg en hel liste over slike ting jeg overhode ikke har lyst å ta i med ildtang en gang, jeg er nødt å få rydda opp slik at jeg kan gå tilbake til og være slik jeg pleier, der jeg føler at jeg har overskudd og mestrer hverdagen igjen, det starter med å få forlenget dette besøksforbudet for det siste jeg trenger er flere angrep av flere mennesker.

Det koster meg bare jævlig mye å ta dette steget og faktisk få det gjort, det er urettferdig at jeg skal måtte gjøre det og kunne ønsket at folk kunne bare gitt andre fred.

Jeg gruer meg virkelig til morgendagen, det er nemlig den dagen jeg har satt av til denne lista over ting som bare byr meg imot å starte på. 

Lyst og følge oss videre?

👇Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share