Aaaah!

 

DEN følelsen når man virkelig har tatt seg ut på jobb og bare kan senke skuldrene og innrette seg i sofaen med den tanken i bakhodet om at man faktisk kan forbli der hele kvelden om man vil. En ekte hverdags luksus!❤️

 

Å ha en jobb man trives i!  ❤️ å faktisk glede seg til å gå på jobb hver dag er noe av det viktigste i livet, at man ikke føler at alt stritter imot på vei til jobb og at man har en jobb der man føler at man får ut hele sitt potensiale. Jeg er så heldig at jeg får hjelpe andre mennesker i jobben min og det ser jeg på den største gave her i verden. ❤️

 

Jeg har prøvd å kvinne meg opp i hele dag til morgendagen, jeg har brukt dagen til og fortelle meg selv positive ting og har forsøkt å lage meg en liste over ting jeg faktisk må ta tak i for å oppnå denne indre freden jeg søker, det er altfor mange ting som bare har hopet seg opp og ikke blitt tatt tak i.

 

Jeg mistenker at mye av uroen grunner i alle disse småtingene som bare har blitt altfor mange. Alle små ting som jeg gruer meg til og som jeg bare utsetter i det lengste.

 

Nå er det på tide og få bort en ting av gangen så jeg slipper denne murringen på alle kanter, en opprydding!

 

 

 

Jeg føler at dette med besøksforbudet bare er ett sår som har fått grodd seg fint som nå bare blir revet opp igjen, tanken på at jeg må gjøre dette hver eneste sjette måned dreper sjelen min. At alle tankene på hva han har gjort mot meg skal med jevne mellomrom besøkes og konfronteres, det føles ut som det er jeg som blir straffet for noe ett annet menneske har påført meg og det finnes ingenting jeg kan gjøre med det.💔

 

Jeg jobber knallhardt med meg selv for i det hele tatt og våge og gå på politistasjonen og si at jeg trenger dette, at jeg trenger beskyttelse for og føle meg trygg.

 

Bare å motta ett brev der navnet hans står føles som ett overgrep i seg selv, jeg har bare lyst å glemme, jeg har bare lyst å få fred og er det virkelig så mye å forlange? Helt innerst inne i meg vet jeg at jeg aldri vil få det, at han aldri kommer til å gi opp og at dette bare er en del jeg må leve med.

 

Jeg føler at jeg betaler for fortiden min hver eneste dag og jeg angrer på den dagen jeg valgte å være hans venn. Jeg forbanner den dagen han fikk makten over meg. Jeg unner ikke min verste fiende denne drakampen, denne påminnelsen stadig og ikke føle på trygghet. 

 

Nå skal jeg prøve å nyte kvelden!❤️ jeg skal prøve å få bort noen flere ting ifra den eviglange listen over ting som overhode ikke er lystbetonte, en ting av gangen så løser ting seg. Vi har handlet inn og fylt opp skap og skuffer med mat og ting man trenger, det var helt skrapa her siden vi har vært ute på tur.

 

Nå summer Home And Away i bakgrunnen og tanken på at jeg har hele kvelden foran meg gir meg sommerfugler i magen.

 

Jeg skal fortsette og kvinne meg opp og bare hoppe i det i morgen, jeg kan ikke gjøre noe med dagen i morgen uansett. ❤️

 

 

 

Lyst og følge oss videre?

👇Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share