Gårsdagen er bare ett dårlig minne og jeg er klar for en ny dag! Jeg har nytt mot og ny motivasjon og hopper inni denne dagen og gjør alt for å få den mest mulig positiv! Jeg har hørt det bare ligger i hodet nemlig så i dag presser jeg meg selv til å tenke bare positive tanker og satser på at folk har rett på dette. Jeg skal til legen igjen og ta massevis av prøver i dag og det blir spennende å se hvordan det ligger an med blodplatene mine, jeg håper på gode beskjeder og at det bare er hodet mitt som spiller meg ett skikkelig puss 🙂
i natt har jeg vært nok en gang på fest i drømmene mine, med all anger og alle følelser som virket så ekte. Jeg drømmer konstant om skammen jeg ville følt om jeg faktisk hadde gjort det og det er like ekkelt hver eneste gang! Alt bare snører seg sammen og jeg er så lettet når jeg våkner og oppdager det bare var en dårlig drøm, og er glad ingen andre kan se inni drømmene mine, for det er en skummel tilværelse å være i! Det er nok bare underbevisstheten som kødder med meg og gir meg en forsmak på hvordan det ville blitt om jeg sprakk og det er for alt i verden ingen opplevelse jeg ønsker. Men at jeg drømmer om dette så ofte og så på ekte viser meg hvor viktig dette her er for meg, og at jeg har tatt riktig valg.
Når man ser ut vinduet her ser det ut som sommeren har komt for fullt her på den vakre plassen vi bor! Man kan ikke annet enn å bli i godt humør når det er så vakkert rundt en og sola skinner <3 i går var vi og tok litt bilder av Måløy og jeg fikk noen blinkskudd, og her er ett av dem. Jeg har aldri følt meg særlig bra her på denne lille plassen, da jeg alltid har følt jeg har stått utenfor samfunnet og ikke funnet min egen plass. Jeg har hatt ett ønske om å flytte herfra til en annen plass i mange år, men aldri kommet meg lengre i planleggingen. Men nå føler jeg at jeg er en del av dette lille samfunnet, at jeg møter forståelse og respekt og jeg har ikke problemer med noen her. Måten jeg har forandret meg har også forandret måten jeg har blitt møtt på og av og til må man endre seg selv for å møte respekt og forståelse! Jeg føler meg iallefall hjemme her i Måløy og er stolt over denne vakre plassen <3
Nå skal jeg nyte kaffe og tv før dagen min starter med ett kickstart og nålestikk! Jeg føler meg som en nålepute etter disse månedene, og samtlige blodårer er punkterte. Ha en amazing dag kjære lesere <3
Kvelden siger på og jeg føler jeg ikke har fått noe utav denne dagen annet enn smerter og dårlig humør, jeg har vært hos legen og jeg har gått gjennomført ett møte som har blitt utsatt i lang tid, men allikevel føler jeg ikke at jeg har fått noe som helst utav denne Mandagen. Jeg har sovet i mange timer nå på sofaen som vanlig og føler meg slettes ikke i slag, og blir bare lei av alt når jeg føler jeg ikke fungerer.
Jeg tenker at det ikke er dette jeg ble edru for, å ligge her og sove bort hele livet, men da igjen er det de negative tankene som får slå rot i meg, og jeg vet det er en dum tanke 🙂 jeg mener det jo egentlig ikke, og jeg vet at livet mitt er 100 ganger bedre nå enn før, men det er lett å tenke slike tanker på dårlige dager. Det er på en måte godt at verden ikke går fort fremover ennå, slik jeg har muligheten til slike dager der jeg ikke fungerer!
Jeg har en stor fordel på slike dager, og det er min kjære som også mangler energien for tiden, og vi har masse serier som ruller rundt på skjermen, uten at vi får med oss stort av innholdet. Min partner in crime er god og ha ved siden av seg på dager der ting er litt vanskeligere og tyngre 🙂 ting kunne absolutt vært værre!
Fisken våres trives veldig godt i våres selskap, og det gikk ikke mange dagene før han begynte å komme til oss når vi setter oss ved siden av, det virker som fisken er ett sosialt vesen og vi har blitt glad i denne lille blå skapningen våres <3 aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd at jeg ville finne gleden i en fisk av alle ting 🙂Små barn og gleder vettu :)! Kvelden blir brukt her i sofaen tenker jeg, så jeg er klar for en helt ny dag i morgen som jeg håper blir mye mye bedre enn denne 🙂 ha en fantastisk kveld kjære lesere <3
Smertene har tatt overhånd i dag og har begrenset meg både fysisk og psykisk, og nå er jeg bare sliten av hele denne dagen her og gleder meg bare til dagen er over, ja dette er en av de negative dagene der alt bare er helt feil inni meg og jeg får ikke gjort noe som helst, eller engasjert meg overhode. Jeg er så redd for at det er slik jeg vil ha det fremover, for det hadde blitt ett fryktelig trist liv, og ikke noe jeg ønsker. Jeg savner steoridene på disse dagene, på tross alle bivirkninger så ga dem meg energi og overskudd, ja så mye at jeg slet ut alle rundt meg! Jeg hadde håpt jeg kunne beholdt litt av denne iveren, spesielt på disse dagene der alt bare er helt feil. Jeg føler meg skikkelig deppa, og har en kropp som verker og gjør ting bare enda værre. Og i dag har jeg såpass vondt at jeg har måttet ta taxi på ett møte jeg har hatt! Jeg klarte å gå bort til legetimen min og tilbake, og da var resten av dagen min ødelagt, og jeg har store problemer bare jeg skal opp av sofaen. Dette blir ett syteinnlegg, men det er slik jeg har det, og jeg er ikke typen til å legge skjul på det jeg føler 🙂 om dere vil det eller ei!
Coronakrisen har vært lang og kjedelig og har stoppet mange av prosjektene jeg var godt igang med, men nå ser jeg at hele denne krisen har vært kjærkommen for meg og min form. Jeg har kunnet justert meg etter kroppen og gjort akkurat det jeg har klart å gjøre hele veien, og i dag når jeg har hatt to avtaler bare ser jeg hvor krevende det har vært for meg. Jeg er nesten litt glad for at verden går litt tregere, for jeg går tregere selv og tåler ikke store belastningene før jeg blir liggende og ikke klare å bevege meg. Dette her blir en lengre prosess enn jeg trodde, og det kommer til å ta alvorlig lang tid før jeg er på beina igjen, bokstavelig talt. Steoridene jeg gikk på tok bort smertene mine, og nå uten dem kjenner jeg alt på nytt og jeg blir begrenset. Jeg er ung og har mye jeg har lyst å gjøre, men jeg blir som regel liggende her i stua med dårlig mot og holdninger til verden rundt, og skammer meg! Det er så mange andre som har større grunner til å klage enn meg, men så er dette også min blogg og min historie 🙂
I morgen skal jeg ta haugevis av blodprøver igjen, for å sjekke blodplater og få sjekket meg for diabetes, da dem frykter medisinene har gitt meg denne ekle sykdommen. Min mor har dette og det er virkelig ikke noe jeg ønsker på min liste over sykdom, som har blitt ganske så lang bare de siste årene! Jeg har helt ELENDIG matlyst og går såpass lenge uten mat nå at jeg får føling og skjelver og mister helt kontrollen. Det er absolutt ingenting her i verden som frister meg, og jeg glemmer å spise. Det har vært slik hele livet mitt, at maten faller bort som det første når jeg ikke føler meg vel, og det er slik også denne gangen. Jeg håper denne perioden her går over snart, og at jeg endelig kan starte livet mitt igjen uten å bli liggende slik som nå bare jeg er litt i aktivitet.
Livet er ingen dans på roser, det er iallefall sikkert, og nå skal jeg bare legge meg her og håpe på bedre tider! På tross alt dette, så frister alkoholen like lite som alltid, og å se fulle folk gjør at jeg blir enda mer sikker på valget mitt. Tross alle smerter så er alt verdt å være edru for, og jeg vet det blir bedre!
Jeg har de siste dagene innsett at også jeg har sug etter livet jeg hadde før, selvom jeg ikke higer etter alkohol og fest og selvom jeg ikke kjenner dette store suget, så er det sikkert der allikevel. Jeg tror suget mitt forkler seg i ulike drakter som gir meg en tomhetsfølelse inni meg og som aldri lar meg bli riktig lykkelig uten å mangle noe. Uka som har gått har vært vanskelig for meg og jeg har hele tiden gått med en murrende ekkel følelse inni meg, men jeg har ikke visst hva den betydde eller hvor den kom ifra, men nå tror jeg at jeg vet! Det hadde vært veldig merkelig om jeg kunne gått 131 dager uten å merke noe sug what so ever, og jeg tror at disse følelsene er akkurat dette, uten at jeg merker det selv. Det er sommer ute, og det er tiden på året da jeg har festet meg igjennom hele Mai måned helt siden jeg var veldig ung, og solen gir automatisk mange minner og flashbacks fra tiden jeg hadde med Tuborgen foran meg og festlighetene bare strømmet på. Jeg tenker jeg hadde vært ganske så unormal om jeg ikke hadde fått en slags reaksjon akkurat nå, for jeg har jo ikke noe sug direkte til alkoholen, så jeg tror denne tomheten jeg har følt inni meg stammer fra dette, bare at suget har forkledd seg i ulike drakter og ikke kommer som seg selv på meg. Det er en skummel tanke dette her, for symptomene på sug er som regel at man tenker på rusen sin og at man får lyst på rusen, mens jeg blir i dårlig humør og føler aldri at jeg er der jeg skal være i livet mitt, dette suget i forkledning trenger ikke å prøve en gang, det er ingen poeng i å kle seg ut og gi meg andre virkninger når jeg har gjennomskuet dette. Jeg har overtaket når jeg først forstår hvordan det virker, da har jeg makten og slipper å gå i denne fellen, som jeg har gått i mange mange ganger før. Det er ikke verdt livet mitt dette her, for det er ganske fantastisk at jeg har klart dette her!
I dag skal jeg til legen igjen og jeg skjelver egentlig av frykt her jeg sitter, jeg er så redd for å få dårlige beskjeder igjen, eller at blodplatene mine på ny har startet å synke igjen. Jeg har så mange tanker og dem suser bare forbi oppi hodet mitt, og jeg får ikke kontrollen over dem. Det er som en eksamen dette hver eneste gang jeg er hos legen, for det er da jeg virkelig får vite hvordan det står til med denne kroppen min. Jeg håper jeg en dag kan være frisk igjen og få lov å leve dette livet jeg ønsker, uten å måtte sjekke blodplatene mine hele tiden, og uten å måtte fokusere på helsen min hele tiden, også i hverdagen. Jeg er klar for å leve livet mitt uten at legebesøk blir en del av hverdagen min, som det har blitt helt siden Desember. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan skrive her at jeg er helt friskmeldt og at alt er over! Men jeg frykter at dette vil ta lengre tid enn jeg noengang kunne forestille meg.
Jeg føler jeg har gjort mitt med denne bloggen her og føler jeg får gulroten oppi det hele når jeg ser at bloggen faktisk er på topplisten på blogg.no, sammen med de største bloggerne her i Norge, og mennesker jeg ser på tv daglig! Jeg føler det er MEKTIG at en blogg om rusmisbruk og mitt liv faktisk når helt opp til toppen av eliten her i Norge, og da føler jeg at mitt viktige budskap kommer frem! Jeg ønsker oppmerksomhet, ikke på meg selv men på problemene vi står fremfor og jeg har for vane nå og skrike høyt for å få den oppmerksomheten jeg krever. Jeg er ikke ett menneske som gir meg heller, det er jeg glad for! Og jeg setter pris på denne egenheten og staheten jeg er født med, den har ført meg oppi problemer men den har reddet meg alvorlig mange ganger! Dette MÅ til tenker jeg, at folk blir obs på problemer som veldig veldig mange står ovenfor hver eneste dag. Det er greit med oss som velger å skrike så høyt at alle hører oss, også dem som ikke ønsker å høre oss, men det finnes så mange som sitter aleine med rusproblemer som ikke blir plukket opp eller en gang lagt merke til! Det kan være personer man aldri i verden hadde trodd hadde ett eneste problem i verden, men som sliter med den indre kampen jeg også sitter med nå. Jeg krever oppmerksomhet for det jeg gjør, slik at flere og flere tør å søke hjelp eller støtte, og jeg nekter å skamme meg over meg selv og mine problemer lenger! Min drøm er å kunne si at jeg er alkoholiker, og bli automatisk godtatt, jeg ønsker å kunne be om hjelp, og få det med en gang! Jeg ønsker at alle som sliter blir sett på som vanlige mennesker som bare har fått mer bagasje enn de fleste, og jeg krever å bli møtt med respekt og forståelse for de kreftene jeg har vist ved min egen rusfrihet. Jeg sitter på en kunnskap og erfaring som er dyrebar akkurat nå, jeg kan faktisk endre store ting i samfunnet, da jeg selv har blitt en del av det normale samfunnet, men også er en del av fortiden min, og jeg vet akkurat hvordan det er å være på begge sider. Om folk velger å lytte til meg, vil dem lære mye, og kan gjøre arbeidet med denne gruppen mennesker mye mer effektiv og faktisk gjøre ting som vil funke! For begge parter. Det er ingenting å tape på å satse på meg, og det sier jeg ikke fordi jeg er høy på meg selv eller tror jeg er noe! Jeg har bare levd livet, og kan bruke det livet til å redde mange som jeg bryr meg om med enkle grep. Grunnen til at jeg brenner så sterkt for akkurat dette er fordi jeg ser det funker! Jeg ser at de små tingene jeg allerede har fått gjort, har gitt resultater som ingen har klart å oppnå på 10år! Og jeg føler slik stolthet over at jeg har klart å lage en blogg om dette, og nådd topplistene ved å være åpen og ærlig om mitt eget rusmisbruk. Jeg har bare blitt møtt med respekt! Jeg har fått forståelsen som jeg har søkt hele livet, og jeg har møtt en slik kjærlighet som ikke går an å beskrive! Jeg føler meg godtatt, jeg som alltid har følt meg utenom og som ett utskudd, jeg har følt at folk har lyttet til meg og virkelig vært intressert. Jeg føler jeg har så mye å gi inni meg, og det er så mange ting som må gjøres. Jeg orker ikke å gå i nok en begravelse med tanken om at jeg faktisk kunne gjort noe for å unngå den. Jeg tenker jeg kan bli en stor ressurs, og det er klokt å lytte på meg, iallefall støtteapparatet, og jeg håper det går fremover når denne dvalen er over. Jeg har følt jeg har slukket branner hele coronatiden, og håper det jeg har gjort har hjulpet! Nå er vi bare klare for å starte opp igjen gruppen, nå ut til flere som trenger oss og jobbe sammen for en enklere hverdag uten angsten og problemer som bygger seg opp som store fjell. Det er så deilig å ha noen andre som forstår uten at man må forklare så mye, og det er deilig å ha 2 timer i uka der man er sammen med likemenn.
Jeg orker ikke å la fortiden råtne meg opp innvendig, jeg ønsker bare å gå fremover dag for dag. Det kommer ikke til å bli lett noe, men det er heller ingen som har fortalt med at dette skulle bli lett. Jeg har kreftene jeg trenger, det har jeg bevist mange ganger nå, og jeg gleder meg til å se hvordan denne bloggen går fremover også. Jeg er så glad jeg har en plass å tømme meg på, så jeg kan gå videre i hverdagen min med lettere skuldre og en hjerne som ikke fyller seg opp med alt agget. Jeg er en av de heldige, og det er derfor jeg klarer meg så lett, men dere ser på bloggen at det er vanskelig som bare pokker for meg også, selvom jeg har absolutt alle forutsetninger for å klare meg og være lykkelig. Å kutte rusen er det vanskeligste jeg noengang har gjort, og jeg har mistet to barn til barnevernet og vært ute en vinternatt før. Det er bare å holde seg fast, og være fokusert hele veien, for det skal så lite til å bikke noen over i denne prosessen. Man kommer til å føle seg fullstendig aleine selvom det er 20 mennesker rundt man, man kommer til å føle en bunnløs sorg og gråte mer enn noengang, men man kommer også til å føle lykke for første gang på nytt, og man får håpet igjen og begynner å se resultatene. Den rusen jeg får av å være edru er helt ubeskrivelig, og jeg bytter den ikke ut med Tuborg! Det er den rett og slett ikke verdt <3
Jeg er så heldig! Jeg er ufattelig heldig her i livet, og har hatt en stor dose flax bare i det å sitte her i dag, og være i live! Jeg har verdens beste mann som jeg aldri i verden hadde klart meg uten, og når jeg tenker meg om så er han en stor del av denne rusfriheten jeg har klart å funnet nå. Uten han hadde jeg ikke hatt motivasjonen, for jeg hadde ikke orket å gjøre dette bare for meg selv, og jeg hadde heller ikke klart å stått imot all press som jeg har opplevd de siste månedene! Han skal jammen ha en del av denne æren, og jeg kunne ikke følt meg mer elsket og verdsatt her jeg sitter. Endelig har jeg også fått lov å oppleve ekte kjærlighet og det føles så inderlig godt å få lov å være trygg på at det plutselig skal endre seg og jeg mister alt. Det føles godt å ha ett voksent forhold som er bygd på de rette verdiene og at vi jobber mot fremtiden sammen vi to <3 det er godt å være ett team, det har jeg aldri fått lov til å oppleve før, og jeg har aldri hatt den tilliten jeg har til denne mannen før for noen andre i hele mitt liv. Det er deilig å ha en partner in crime og en bestevenn jeg vet er i ryggen min uannsett hva som skjer, og jeg er glad at også jeg kunne få lov å være så heldig og oppleve ekte kjærlighet! Jeg syns vi kler hverandre og vi samarbeider vanvittig bra sammen <3 jeg som bruker å bli lei ett menneske etter bare noen måneder blir bare mer og mer glad og avhengig av denne mannen her som bare er skapt for meg! Elsker deg over alt på denne jord mannen min <3
Vi har vært i selskap i dag og spist god mat og kosa oss skikkelig, så nå er vi igang på jobb igjen og får aktivisert oss litt! Vi har ikke tid til å råtne hjemme som vi har gjort de siste ukene, og jeg gleder meg til å komme igang igjen! I morgen skal jeg til legen, og det er med skrekkblandet fryd jeg går dit, jeg er redd det ikke står bra til med helsen min og det er de som gjør at jeg er så daff og uten energi for tiden, men håper jeg atter en gang tar feil! Jeg krysser fingrene for positive beskjeder i morgen, så jeg får ett boost som jeg trenger nå. Alle positive beskjeder er kjærkomment akkurat nå <3 jeg merker jeg må jobbe kraftig med meg selv og tankene mine fremover, for å gjøre ting positivt for meg selv, og for å styrke motivasjonen min! Dette tar mer tid enn jeg noengang hadde forestilt meg, men etter så mange år som misbruker er det ikke rart at dette tar tid. Alt må omstilles, og man må kjempe hver eneste dag og hver eneste time og er under full gransking av seg selv konstant. Før oversåg jeg alt, men nå må jeg gruble meg ihjel hele tiden, for og aldri gå i samme fellene som før. Det er utmattende, men det er verdt det! For hver dag blir jeg bare sterkere i meg selv og valget mitt, og jeg er ikke lenger utrygg for mine egne reaksjoner. Denne helgen har vært tung for familien våres, og en i nærmeste familie trenger hjelp på ekte, det har vært mye drama, men jeg har endret meg! Jeg tar ikke lenger slike ting innover meg, jeg distanserer meg selvom det er en av mine nærmeste, så jeg har kommet langt, og gir meg aldri. Jeg håper det ordner seg, men det er en vanskelig tid fremover, men vi er klar og friske nok til å ta enda en kamp 🙂 også for dem vi bryr oss så mye om!
Ha en fantastisk Søndag videre! Og del bloggen gjerne, spre ordet! <3 masse kjærlighet <3
Det begynner virkelig å ligne ett liv dette her! Denne helgen har jeg hatt fristelsene rundt meg i mange situasjoner og jeg har sett folk drikke og kose seg uten å en gang tenke tanken på å ta meg en øl selv, jeg har sittet i sommersolen vi har hatt og kjørt masse bil, uten å en gang vurdert å ta meg en iskald på kvelden. Jeg har bare syns synd på dem som har drukket og den ekle fyllesjuka dem nå opplever. Jeg er frisk og rask og slipper denne pesten av ei fyllesjuk, og har hatt det like morro som dem andre, og jeg tenker det er slik livet mitt skal være. Jeg kan ikke unngå alle som drikker heller, for veldig veldig mange drikker på en normal måte! Og dem liker jeg å være sammen med i festlige lag. Så lenge jeg har bilen min så jeg kan stikke av når det blir for mye for meg gjør det meg absolutt ingenting å se andre drikke, og tenker dette bare er noe jeg må lære meg, ellers blir det ensomt og kjedelig for meg å si nei til alt av slike invitasjoner. Det er jeg som er alkoholikeren, det er jeg som må tilpasse meg andre, og dem skal ikke måtte ta hensyn til meg fordi jeg ikke drikker lenger, det er min oppgave og jeg syns dette går veldig bra. Jeg føler jeg skaper meg ett liv og jeg ser det er i forandring hele tiden, jeg tilpasser meg til ting jeg faktisk kan gjøre, både fysisk og psykisk og jeg er på vei til å skape meg ett liv med mening her og det tar tid. Det begynner å ligne ett skikkelig liv rundt meg, med ting som jeg har sett på normale mennesker ha, som å ha bil på parkeringsplassen, ha økonomisk trygghet, ikke gjøre ting du ikke husker dagen etterpå og ha kontroll på deg selv. Dette er ting jeg bare har kunnet drømme om før, men nå er jeg istand til å gjøre dette selv, og det er helt sinnsykt for meg! Det er merkelig å ikke få helt hetta hver gang regningene kommer i posten, men ha kontroll også på dette. Jeg føler jeg ikke har noen grunn til å få angst lenger, fordi jeg har styringen på alt som kommer imot meg, og jeg ser alle farene komme i lang tid før dem inntreffer og da får jeg gjort noe med dem før, på forhånd. Det er merkelig for ett menneske som meg og føle at det er jeg som har kontrollen over mitt eget liv, det er rart å si det høyt til og med! Jeg har aldri hatt kontroll over noe som helst, men nå føler jeg at jeg har stålkontroll over mitt eget liv, og det skaper trygghet og stabilitet som jeg er fullstendig avhengig av for å klare det her.
Det er mange ting jeg som alkoholiker trenger rundt meg for å klare å holde fokuset jeg skal ha, og klare å holde meg motivert og bestemt på valget mitt. Jeg trenger mennesker rundt meg som gir meg positivitet og ikke som ønsker å grave meg ned med sin negativitet, og dette har jeg kuttet fullstendig ut av livet mitt. Jeg er ikke klar selv til å ta over meg for mye av andres bagasje, og jeg må ha det bra, for å kunne hjelpe andre. Jeg har helt sluttet å hjelpe når folk ikke viser takknemlighet, og det virker kansje som jeg er høy på meg selv for noen, men jeg er overhode ikke høy på meg selv, jeg har bare aldri før levd ett normalt liv, og det er skummelt som bare faen! Jeg ANER ikke hva jeg driver med, og tar hundrevis av valg hver eneste dag og vet aldri om det er rett før etterpå. Dette normale livet går i 200km/t og jeg prøver å holde meg fast, jeg som alltid har hoppet av og tatt en snarvei for å bare sette meg ned og drikke bort hele verden. Jeg velger nå og holde meg fast, og respekterer meg selv såpass høyt nå at jeg velger bort ting som ikke vil gi meg noe glede, eller motivasjon for veien videre, dette er min rett som menneske. Jeg prøver hver eneste dag og bygge dette livet med ting som vil gagne oss videre på veien, men jeg aner faktisk ikke hva jeg driver med og prøver meg bare frem. Dere aner ikke hvor skummelt og utrygt dette føles for meg, men så lenge jeg har denne trygge bunnen her hjemme så klarer jeg meg! Jeg føler jeg har funnet meg en vei som fungerer for meg og mine, og alle forholdene mine har blitt vanvittig mye bedre enn før. Jeg og mamma har blitt som bestevenninner, og hun er påvirket av våres galskap i stor grad. Jeg føler vi har kommet hverandre nærmere bare ved å gå ut alt agg, jeg har vært brutalt ærlig med henne, og hun har faktisk lyttet og tatt til seg ett par ting. Jeg føler jeg kan stole på henne igjen, og alle andre jeg velger å ha i livet mitt. Jeg føler at mange forhold har blitt fullstendig ødelagt av livet jeg har hatt, men jeg har brukt alvorlig mye tid de siste månedene på å bygge opp disse relasjonene, og det er godt å se det virker!
Nå skal familien Flint i bursdagsfeiring! Og jeg gleder meg masse! <3 jeg velger ennå å avstå fra all rus, og blir mer og mer glad i dette livet her.
Dagen i går var tung og forvirrende for meg, og jeg ble bare deppa av å ikke føle meg bra uannsett hva jeg har rundt meg. Jeg føler meg utakknemlig på slike dager, da jeg overhode ikke har noe å klage over! Jeg ønsket meg jo bare hjem og under dyna, men når jeg kom hjem i gårkveld så fikk jeg telefonen som reddet hele humøret mitt! Bakeriet på Bryggja som har gitt oss alvorlig mye før, av bakevarer og herligheter, hadde enda mer til oss i gårkveld! Og jeg føler meg så heldig som får være den som bringer dette videre til mennesker som virkelig setter pris på dette! Mannen i skranken er alltid i godt humør og givergleden gjør meg rørt og veldig veldig glad og takknemlig! At mennesker vil hjelpe og står på for å gi oss hjelp slår meg helt ut hver eneste gang! Jeg anbefaler dette Bakeriet til samtlige! Og når coronatiden er over, skal jeg dra med meg mange andre inn og kose oss skikkelig i koselige omgivelser! All skryt til disse menneskene <3 dagen min ble iallefall reddet på magisk vis når jeg fikk denne gleden å dele det videre <3 Etter å ha kjørt rundt med denne kassen fikk vi koselig besøk av onkelen min som blir hele 60år i dag! Og vi skal til han i dag og feire bursdagen hans <3 jeg gleder meg masse! Det er godt å komme seg ut og gjøre ting man ellers ikke har gjort! Besøk er noe vi har gjort minimalt de siste ukene, så jeg gleder meg til å faktisk besøke noen igjen nå med forhåndsregler 🙂 jeg har jo 3 flotte mennesker her hjemme, men i lengden kjenner jeg ett sug etter andre mennesker. Haha. Det er noe med det når man går oppå hverandre døgnet rundt. Jeg ser frem til denne dagen her med feiring av min kjære onkel og å være sammen med dem som betyr mest for meg.
I morgen starter hverdagen igjen føler jeg, med legebesøk og kjøring av mamma til øyelege, det virker som ting slipper litt opp nå, og avtalene begynner å kræsje med hverandre allerede, så jeg må flytte en avtale i morgen, for å få tid til alt. DET er lenge siden! Jeg har ikke hatt en eneste avtale i denne boken min på mange mange uker nå, så det føles godt når man blir litt opptatt igjen, og får følt seg litt nyttig igjen. Jeg orker ikke å sove bort livet mitt her, det var ikke det jeg ble edru for, så jeg ser virkelig frem til denne uka her! Så skal heller jeg bli bedre på å sette pris på alt som er rundt meg av gleder, for jeg vet at jeg ville satt stor pris på alt om jeg hadde vært i normal form. Det er så masse å glede seg over, og jeg føler meg så heldig!
En kompis av meg mener at det er været og måneden vi snart går inni som gjør at jeg ikke føler meg som normalt. Han sier jeg er vant med fest og morro og med dette været så blir alt trigget i meg, uten at jeg vet det. Og han har sikkert rett! Jeg er vant med å drikke på dager med strålende solskinn og jeg må fortsatt lære meg dette nye livet. Selvom jeg ikke klarer å se dette selv, så har det sikkert en del av skylden for at jeg aldri føler meg helt der, det er liksom alltid noe som mangler, og jeg klarer ikke å finne ut hva dette er. Av og til er det lurt å høre på andre som vet hva dem snakker om! 🙂
Akkurat nå føler jeg meg som verdens værste menneske her på denne jord, og har egentlig bare lyst å legge meg i ett mørkt stille rom under ei dyne og bare bli der i 1år aleine. Jeg finnes ikke i form! Jeg er bare helt nede mentalt, og det skal så lite til for å slite meg fullstendig ut. Vi har hatt en kjempefin dag i dag og har vært ut og ragget med bilen i hele dag, og kosa oss i sola og hele pakka, alt skulle tilsi at jeg var i ekstase her jeg sitter, men jeg er helt nede og kjenner meg skikkelig deprimert. Jeg føler meg som en klagaskitt og har absolutt ingenting å klage over, men allikevel sitter jeg her og bare har lyst hjem og gjemme meg for alt og alle. Det er bare den dagen der en planlegger å ha det fint sammen med dem man er glad i, og jeg vet at ellers hadde jeg vært superhappy nå, men jeg er bare ikke der 🙁 på slike dager som dette er det vanskelig å være meg og jeg skjemmes. Jeg forsvinner mer og mer inni meg selv, og blir mindre og mindre sosial, og jeg merker det tærer skikkelig på kreftene mine. Det er nesten så jeg savner steroidene, som ga meg sinnsykt mye energi og overskudd og humøret mitt var på topp hele tiden, men jeg savner selvsagt ikke de ekle bivirkningene som har ødelagt hele kroppen min og jeg oppdager fortsatt bivirkninger jeg virkelig ikke setter pris på. Det føles ille å sitte her og se ut på det nydelige været og bare være skikkelig deppa og lei av alt, når jeg har det så godt som jeg har det, men av og til stemmer ingenting rundt meg og jeg kommer meg ikke opp. Jeg gleder meg til å komme hjem og bare forsvinne inni tv, for det er der jeg passer best akkurat i dag. Det er Synd men sant, og jeg orker ikke sitte å late som heller, det blir bare feil av meg. Jeg fortsetter å være ærlig med dere, da kommer jeg lengst har jeg funnet ut 😉
Jeg er glad jeg hadde en opptur i går der jeg fikk gjort mye konstruktivt så denne dagen her ikke ble helt elendig! Vi har hatt det morro på reise og jeg skal ikke svartmale alt heller 🙂 jeg kan ikke si det høyt nok! Jeg gleder meg så innmari til formen min normaliserer seg og jeg slipper å gå rundt slik lenger. Det er så vanskelig å planlegge noe som helst, da jeg hele tiden må ta hensyn til formen min som er som en jojo, og jeg vet aldri hvordan morgendagen blir. Jeg ser virkelig frem til å bli frisk igjen, og heldigvis er det håp om at jeg blir det også.
Nå skal jeg bare slappe av resten av kvelden foran tv og bare glemme denne dumme formen som ødelegger de mest perfekte dagene. Jeg satser på at morgendagen blir lettere! Håper dere har hatt en fantastisk Lørdag <3
I dag våknet jeg igjen og trodde jeg hadde vært på fest hele natten og følte fyllesjuka på kroppen, og da drømmer man drømmer som er virkelige, når man tar med seg drømmer ut i realiteten. Jeg føler meg iallefall litt fyllesjuk akkurat nå! Det var heldigvis nok en drøm om fest og morro, og bare underbevisstheten min som gir meg ett skikkelig puss! Jeg merker på hele kroppen at jeg var mer aktiv i går enn jeg har vært tilsammen på over en uke, og er stolt over alt vi fikk gjort <3. Det var så deilig å våkne i dag og se alt som ble gjort, for det er så lenge siden iallefall jeg har fått gjort noe som helst annet enn å kjøre bil og ligge her på sofaen og se tv.
Det er helg folkens! Og denne helgen har jeg skikkelig helgefølelse, og det er hærlig etter så mange uker der alle dager har vært like, og helgene har ikke vært noe spesielt! Det er merkelig hvordan alt har forandret seg, da helgene før bare handlet om enda flere dager å drikke på, og dagene smeltet fullstendig inni hverandre, mesteparten av tiden ante jeg ikke en gang hvilken dag i uka det var, og kunne bare glemme å vite hva datoen var, jeg hadde fullstendig mistet kontrollen over alt, også meg selv. Jeg føler meg frisk nå i forhold til før, og jeg føler meg veldig dum som lot det gå så langt som det gikk. Jeg har lært meg at jeg ikke kan gjøre noe med fortiden min, og jeg må leve med alle valgene jeg tok den gangen, så lenge jeg gjør noe med fremtiden. Det var godt å gi slipp på denne fortiden, for dere aner ikke hvordan det var å gå og hate seg selv så intenst hele tiden, og hvor deilig det var da jeg stoppet! Man får så mye mer utav livet når man slutter å klandre seg selv, og hate seg selv for alt som har skjedd. Det er så mye mer konstruktivt og tørre å være glad i seg selv tross alt man har gjort, og man får bygget seg oppigjen om man stopper og klandre seg selv hele tiden. Jeg orker ikke å leve ett eneste sekund lenger med følelsene jeg hadde før, og er glad disse drømmene bare er en liten forsmak på den tiden jeg aldri går tilbake til.
Vi har så mye fritid, og vi er i den heldige situasjon at vi ikke har noen forpliktelser , og kan gjøre akkurat hva vi ønsker. Det er nok i flust med mennesker som har det mye værre enn oss akkurat nå, og jeg føler meg dum når jeg klager på småtingene mine. Det kunne vært så alvorlig mye værre. Denne selvransakelsen jeg har vært igjennom har gjort meg til ett bedre medmenneske, jeg har funnet tilbake til de gode egenskapene og verdiene som jeg setter pris på ved ett menneske, og jeg har blitt kjent med meg selv helt på nytt. Det føles fantastisk og gå fremtiden i møte med denne nye kontrollen og alt jeg har å yte, for mennesker jeg virkelig bryr meg om!
Jeg skal nyte denne Lørdags morningen med kaffekoppen og tv så jeg våkner og får noe utav denne deilige dagen også!
