Jeg sier det hele tiden men jeg mener det av hele mitt hjarte! ❤️
Jeg har virkelig verdens beste jobb!😁
Når bekymringer for uroen i kroppen gjør det vanskelig å starte mandagen, for så og få lov å gå en tur på 4,5km i disse vakre omgivelsene sammen med massevis av inspirerende mennesker, ja da har jeg virkelig verdens beste jobb!❤️
I dag jobbet jeg pittelitt med eksamen for så og bestemme meg for og bare nyte denne lille søndagen her. Den siste dagen før 6 dager på rad med hektisk aktivitet!😬
Vi har vært og handlet og hentet pappa ned hit på besøk, jeg har stått for middagen i dag og inviterte mamma opp hit. Jeg må dra inn noen konepoeng der jeg kan! siden jeg er elendig på matlaging ellers må jeg benytte meg av anledningen når lysta er der.❤️
Nå står Farmen på i stua og freden har senka seg i heimen, jeg aner ikke hva uka vil bringe, om jeg vil bli sykemeldt eller ei men jeg gjør som alltid og satser på at det går bra. Jeg føler at alt kan skje denne uka og jeg håper bare at jeg er klar for alt som kommer.
Jeg ser tilbake på en fin søndag sammen med menneskene mine og gleder meg over at jeg ikke har kjent denne ekle følelsen i kroppen i dag heller, to dager på rad uten! takk og lov!❤️
Ønsker dere en fredfylt søndagskveld og en super start på uka som kommer snikende 🌹
I dag har jeg sovet frempå! jeg tok nemlig lørdagskvelden på alvor i går og jeg som alltid legger meg tidlig uansett dag, ble sittende til midnatt.😅
I dag sitter jeg og ser over kalenderen og ser at jeg ikke vil ha ett eneste sekund til overs før neste søndag og går egentlig inni denne nye uka og er litt på tå og hev.
I en hektisk hverdag med pendling og lange dager er det ikke like enkelt og ta vare på seg selv, etter den dagen da jeg fikk advarselen ifra kroppen har jeg tenkt over alle stressmomenter i livet og dem er ikke få.❤️
Nå har jeg også to eksamener som alltid ligger i bakhodet og man får følelsen av å aldri strekke til på noen som helst områder i livet, uansett hva man gjør så er man bakpå på ett vis. Det er ingen god følelse og jeg tror dette har vært den utløsende faktor, men det er vanskelig å gjøre noe konkret med det akkurat nå.
I uka som kommer skal jeg også starte opp min andre og siste praksisperiode og ballene i lufta er mange!😬
Alt står og faller på helsa mi, om jeg klarer å ta tilbake kontrollen over meg selv og denne hersens angsten som plutselig har dukket opp i livet igjen, som en skygge ifra fortiden og ett spøkelse jeg rett og slett ikke har tiden til.
Men først søndagen, og den skal nytes ekstra mye siden jeg vet at uka som kommer blir ellevill…❤️
Jeg som egentlig aldri har fulgt med på dette fenomenet, sitter bunkret foran tv. Med Solo Super på boks og smågodt på bordet tror jeg faktisk ikke jeg kunne tenke meg en finere lørdagskveld. ❤️
I dag valgte jeg og endre mine egne handlingsmønstre og faktisk ta hensyn til meg selv og i kveld er jeg utrolig glad for akkurat det!🌹
Vi har hatt oss en runde i leiligheten som nå er shinet og vi har gjort noe vi aldri før har gjort sammen! 😁 på kjøkkenet finnes nemlig 20 kanelsnurrer som vi har mekka sammen, første gang vi har baka sammen ever!🤭 det var nå sannelig på tide så i kveld blir det Grand prix og kanelsnurrer, eller som vi sier her kanel i svingane!😅
Hadde jeg ikke lytta og gitt meg imens leken var god hadde jeg nok lagt her utslått på sofaen og null overskudd til og gjøre noe som helst.
Jeg har fått på plass lampen jeg kjøpte på loppisen og er SÅ fornøgd med hjørnet vårt! det er rart hva litt lys kan utgjøre!😍
Mest av ALT i dag er jeg bare glad for at jeg ikke har denne kulen i magen med angst, glad for at jeg har sluppet å følt at strupen bare kleber seg sammen og at jeg har fått en dag der jeg bare har kunnet slappe av i meg selv. Jeg håper så inderlig at dette bare var en advarsel og at jeg slipper at dette blir en del av hverdagen, jeg er jo så glad i å leve, jeg ønsker ikke å bli hemmet på den måten.🤞💫
I kveld skal jeg sitte litt ekstra lenge oppe, jeg er jo tidlig i seng alltid ellers! man må jo ta det litt ut på en lørdagskveld, ikke sant?😅
Ha en magisk kveld venner, SÅ utrolig glad for at jeg har dere ❤️
I dag har jeg for første gang på veldig lenge faktisk lytta til kroppen og en personlig milepæl er dermed nådd.❤️
Hadde dette vært før «advarselen» kroppen ga meg hadde jeg fortsatt vært på loppisen og solgt lopper, jeg hadde bitt tenna sammen og blåst i den verkende ryggen og blitt til stengetid.😬
Jeg hadde blitt liggende til jeg skal på jobb mandag.. ja dere skjønner tegninga 🤭
I dag tok jeg første vakta kl 10.30-14 og var fornøgd med det og faktisk veldig fornøgd med meg selv. Før hadde jeg villet fått med meg hele festen for så at det bare ville gått utover meg selv.
Kulden i lokalene våres kombinert av mye bøy og tøy er drepen og den sikre oppskrift på smerter og vondter i lang tid, i dag tok jeg en viktig avgjørelse for meg selv og jeg husker ikke sist 🤭
Istedenfor har jeg litt mer overskudd til resten av lørdagen og kan dra hjem med god samvittighet og nyte en deilig middag sammen med favoritten min 😍 som har vært med og hjulpet til som alltid når jeg drar igang nye prosjekter 🤭 ❤️
Vi har solgt som hakka møkk i mange timer, nå skal jeg bare nyte sofaen og den deilige middagen min kjære står og lager på kjøkkenet!😁
Meg først, alt annet etterpå 👍
Det ble noen lopper på oss også, når man har så mye fint rundt 👇🤭 (jeg hadde egentlig kjøpenekt)
Meg og Sebastian 🤭👆
Jeg har forresten ikke hatt noen plager i dag, jeg var veldig spent på hvordan det ville gå med så masse mennesker rundt meg. Enn så lenge alt vel! 😊
Har jeg blitt kasta på en karusell jeg ikke ønsker å være en del av?
Jeg trodde helt ærlig at gårsdagen bare var en tilfeldighet og at det ville bli med det, jeg kryssa iallfall alt jeg hadde for det. 🤞
Når strupen bare snurper seg sammen, når man får fysisk vondt i kjeven fordi man er så anspent, denne ekle følelsen av å miste kontrollen over seg selv….💔
I hele dag har jeg kjent tendenser til det samme, kortpustet og i perioder må jeg fokusere på og puste skikkelig. Det er akkurat nå riktig slitsomt og være meg.
Jeg trodde dette var ett lukka kapittel i livet men dette beviser bare at angst blir man nok aldri helt kvitt, det er langt enklere med annen sykdom man kan kurere.
Det beviser også at om man ikke steller pent nok med seg selv så kan slike ting komme tilbake utav det blå og helt uten årsak. Jeg prøver og ikke tenke på det men i dag føler jeg at jeg har gått på nåler, angst for angsten er det noe som heter… når man er så redd for og få det tilbake at det i seg selv utløser angsten.❤️
Jeg vet av erfaring at det ikke hjelper noe å avlyse livet og bare stenge seg inne, jeg prøver derfor og fullføre de planene jeg har og utføre den jobben jeg skal men har aldri vært mer klar for helg som akkurat nå!🤭
Jeg sier ett godt fuck you til angsten og skal virkelig gjøre alvor av å ta en dag av gangen fremover, livet er dyrebart, alt kan skje.
Hva som skjedde i går aner jeg faktisk ikke, det er det rareste! 😳 jeg som har hatt angst og panikkangstanfall så mange ganger i livet klarte rett og slett ikke å identifisere hva som skjedde i kroppen min. Som mange av dere har sagt er det bra, at jeg har fått fred så lenge at jeg ikke lenger kjenner igjen symptomene.🌹
Det eneste jeg kjenner igjen ifra før er at jeg har sovet siden og uansett hvor mye søvn man får så hjelper det ikke, man er like sliten når man våkner igjen.
Ikke kan jeg si at jeg stresset noe mer en normalen i går heller, jeg satt her i undervisning hele dagen og skulle på styremøte på kvelden og hadde egentlig ganske så god tid. Men jeg tar signalene ifra kroppen som regelrett skriker til meg at nå er det nok, det ville vært dumt å ikke lytte. ❤️
Jeg var ekstremt usikker på om jeg skulle dele hva som skjedde i går, jeg var ikke klar for hugg som eventuelt kunne komme men har kun og blott fått fine kommentarer og positivitet ifra dere ❤️ dere er fantastiske!
I dag venter undervisning og etterpå skal jeg til Eid en tur på den andre jobben, jeg håper at denne dagen kan gå etter planen og at ingenting uventa dukker opp 🤭 I dag ønsker jeg meg bare en helt vanlig dag og at helga blir en stor befrielse ❤️
I dag var planene mine klare og etter en hel dag i undervisning satt jeg meg i bilen med målet om Skei og styremøte. Allerede ifra starten på kjøreturen merket jeg at noe var galt, jeg hev etter pusten, ble svimmel og uvel. Det er noe jeg har merket noen ganger den siste tiden men ikke som i dag, det føltes mye mer alvorlig.
Ca en times tid unna her sendte jeg melding om at jeg måtte snu og jeg kjørte oppom legevakta.
Tankene raste og nå sitter jeg egentlig og bare er flau.🤭
Angstanfall 😳
Etter så mye behandling, etter å ha hatt angst i så mange år også klarer jeg ikke å identifisere det? bare fordi det er så lenge siden jeg har slitt med angsten så skal jeg plutselig ikke kjenne det igjen? for meg er det helt utrolig! jeg trodde helt alvorlig at det var noe alvorlig galt med meg.
Hva som utløser det aner jeg heller ikke, kortpustheten kan komme midt i en samtale med noen eller i ett møte. For meg helt utav det blå og uten at jeg stresser i forkant heller, dette er en gåte også for meg.
Skikkelig ekkelt var det og nå håper jeg bare ikke at dette utløser noe og at angst atter igjen blir en del av hverdagen, det har jeg rett og slett ikke ork eller tid til.
Så! en dag i Monica sitt liv som ikke ble som planlagt, som alltid 🤭 det skjer liksom alltid noe som setter ting på hodet.
Nå skal jeg følge styremøte ifra skjerm! 😁
Følte meg egentlig helt fin i dag helt til det snudde
God morgen venner og velkommen torsdag den første februar!😁
I går hadde vi en hjemmedag og det er første gang jeg opplever at arbeidsgivere gir en fri på grunn av orkan! vi er rimelig vant med sterk vind og dårlig vær så jeg var ganske så klar i går for og si det mildt. Det har jo blitt blåst opp hvor ille dette ville bli! 🤭
Jeg har jo skole hele denne uka og har store vanskeligheter med å følge med og holde fokus, det kan jeg love dere ikke forenklet det når Sebastian også var hjemme. Om det ikke har vært vanskelig før var det faktisk enda verre i går så i dag har jeg kjørt han på jobb, slik at jeg kan studere på egenhånd.😂
Klart det raslet i huset og brua var stengt mesteparten av gårsdagen men for øvrig merka vi ikke stort til denne orkanen som har blitt snakket så mye om, strømmen gikk ikke en eneste gang og her inne i hula våres levde vi helt som vanlig.
I dag skal jeg sitte i undervisning til langt på dag og skal etter dette helt til Skei på styremøte.
Dette blir en lang dag! jeg håper at formen holder og at jeg ikke blir så altfor trøtt.😬
I helga braker det løst med loppemarked igjen og jeg gleder meg masse! men først to fulle dager med aktivitet før vi endelig kan ta helg igjen etter en uke som ikke ble helt som planlagt, men god likevel. ❤️
