Det er ikke ofte jeg sitter og veier for og imot å poste ett innlegg som dette, det skjer svært sjeldent at jeg sitter og vurderer ordene mine.
Grunnen er at jeg vet at en slenbemerkning eller en stygg kommentar ville gått innpå meg, jeg føler meg ille nok ifra før.
I dag var planene mine klare og etter en hel dag i undervisning satt jeg meg i bilen med målet om Skei og styremøte. Allerede ifra starten på kjøreturen merket jeg at noe var galt, jeg hev etter pusten, ble svimmel og uvel. Det er noe jeg har merket noen ganger den siste tiden men ikke som i dag, det føltes mye mer alvorlig.
Ca en times tid unna her sendte jeg melding om at jeg måtte snu og jeg kjørte oppom legevakta.
Tankene raste og nå sitter jeg egentlig og bare er flau.🤭
Angstanfall 😳
Etter så mye behandling, etter å ha hatt angst i så mange år også klarer jeg ikke å identifisere det? bare fordi det er så lenge siden jeg har slitt med angsten så skal jeg plutselig ikke kjenne det igjen? for meg er det helt utrolig! jeg trodde helt alvorlig at det var noe alvorlig galt med meg.
Hva som utløser det aner jeg heller ikke, kortpustheten kan komme midt i en samtale med noen eller i ett møte. For meg helt utav det blå og uten at jeg stresser i forkant heller, dette er en gåte også for meg.
Skikkelig ekkelt var det og nå håper jeg bare ikke at dette utløser noe og at angst atter igjen blir en del av hverdagen, det har jeg rett og slett ikke ork eller tid til.
Så! en dag i Monica sitt liv som ikke ble som planlagt, som alltid 🤭 det skjer liksom alltid noe som setter ting på hodet.
Nå skal jeg følge styremøte ifra skjerm! 😁
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
