Nå har vi vært fastlåst her hjemme i så lang tid og har ikke hatt muligheten til og besøke familien til Sebastian men i morgen tar vi bilen og bare reiser bort en hel uke og skal nyte det til det fulle!
Det er første gang jeg har så stor reisefeber som denne gangen og jeg sa til Sebastian i går at jeg føler vi skal til utlandet eller noe stort noe, det er det pandemien har gjort med oss.
I dag skal bilen på reparasjon og siste tingen vi måtte fikse før turen skal gjennomføres! vi har laget oss liste og jeg har organisert alt arbeidet jeg pleier og gjøre, jeg har delegert bort oppgaver og har tenkt og bare koble helt fullstendig av i Bergen sammen med dem vi savner sånn.
Vi gleder oss sånn!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Dum som jeg er så googler jeg både sykdommer, symptomer og i dag BMI! for det meste finner jeg ut når jeg googler symptomer at jeg er døden nær og har kort tid før dødsleiet og i dag fikk jeg meg en på tryne da utregningen på min BMI viser overvekt. For første gang i hele mitt liv har jeg fått stempelet i panna og om jeg ikke var så sikker på meg selv så hadde jeg gått rett i kjelleren.
Jeg tenker på unge jenter som regner ut dette på nettet, får beskjed om at dem er overvektige og det viser faktisk utregning for NÅR du kan forvente og nå din perfekte BMI…. jeg SPYR.
Jeg er fullt klar over at jeg har gått opp masse kilo og at jeg sikkert hadde fått bedre helse om jeg gikk ned ett par men noe overvektig syns jeg overhode ikke at jeg er og disse skjemaene deres merker jeg provoserer meg. Jeg har hatt spiseforstyrrelser hele mitt liv og er VELDIG glad for at slike utregninger overhode ikke fantes den gangen jeg var ung, usikker på min egen kropp og overhode ikke mottagelig for slik type info, de unge MÅ ha det helt jævlig i dagens samfunn.
Jeg spiser mine egne ord her, as we speak! jeg trekker tilbake alt negativt jeg har sagt om min egen kropp og de 26kg jeg har gått opp på grunn av medisiner for og bekjempe en alvorlig sykdom, jeg trekker alt tilbake og er ekstremt fornøgd med den kroppen jeg faktisk har! den er frisk, sunn og overvektig ifølge disse målingene som jeg ikke finner logisk om jeg så prøver intenst og forstå.
Når jeg ser tilbake på innleggene mine om disse kiloene jeg har gått opp så ser jeg at jeg faktisk har vært med på og forsterke kroppspresset der ute og det beklager jeg på det dypeste! det skal aldri skje igjen, for denne kroppen har bært meg igjennom ufattelig mye og disse ekstra kiloene skal jeg herved bære med den største stolthet!
Det håper jeg at alle andre også gjør der ute! elsk deg selv som du er og snakk bare positivt i speilet når du ser deg selv på morran!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
I dag har jeg tatt enda ett skritt fremover og i riktig retning for og bearbeide traumene mine og prosessen for og lære meg selv og kjenne som rusfri. Det er mye gammel grums som kommer til overflaten men for første gang føler jeg meg klar for og ta denne kampen. Det har tatt meg mange år og forsone meg med fortiden.
Etter at jeg stod frem med historien om overgrepet som skjedde da jeg var 5år har mange kontaktet meg og dette viser bare at jeg tok riktig avgjørelse med og være åpen. Så mange andre i samme båt, med akkurat like problemer som meg både når det kommer til tillit men også til disse reaksjonene jeg får og som jeg ikke føler noen i verden forstår. Nå vet jeg at det er flere som meg og på en rar måte føles det tryggere.
Jeg innser at jeg har en blogg og en plattform, jeg ser at jeg har makten i tastaturet og jeg akter og bruke denne makten riktig. Aldri i verden ville jeg bruke denne bloggen til og angripe noen eller snakke dårlig om menneskene jeg har møtt igjennom livet, jeg ønsker og snakke om hvordan man kommer seg fremover men da må jeg også ta med hva som har formet meg og gjort meg til meg. Jeg har mange mange traumer på lager men må bare føle meg klar før jeg snakker åpent om dem.
Da jeg skrev innlegget tidligere i dag ristet jeg på hånden og var skikkelig vettskremt for og blottlegge noe så nært og personlig men etter tilbakemeldingene så føler jeg at det var på sin plass, jeg akter ikke og lenger bære på skammen og føle meg ødelagt, det er en grunn til at jeg har blitt som jeg har blitt og jeg er ikke lenger redd for og vise fargene mine.
Åpenheten, ærligheten og rusfriheten har reddet livet mitt, det har frigitt meg ifra fengselet jeg har skapt meg selv og endelig er jeg klar til og også ta tak i disse tingene som ligger langt tilbake i tid, disse tingene jeg opplevde som barn som overhode ikke burde skje og hvordan det har gjort meg til ett menneske som ikke stoler på noen her i verden.
Endelig er jeg kvitt reimene som har holdt meg tilbake, endelig kan jeg bare være meg selv med den historien jeg har og fortelle dere, endelig er jeg ett helt menneske igjen som ikke er redd for og vise arrene jeg har på sjelen min.
Dere gjør meg så vanvittig sterk at jeg kan flytte fjell.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Så nå må vi over på noe annet og noe langt mer positivt, nemlig og opplyse om denne sykdommen som rammer hvem som helst og når som helst! vi snakker for lite om det så når det skjer så føler man seg fullstendig aleine om og slite i verden. Jeg har snakket med mange som ikke ante hva angst var da dem fikk dette selv, og tabu og stigma rundt dette fører til at ytterst få våger og stå frem. I Norge i dag skal det ikke være skamfullt og snakke om så viktige ting så sjekk ut denne artikkelen VG har laget! legger link under
Det er fortsatt helt sykt og bli spurt om så viktige emner, det har fortsatt ikke helt gått opp for meg at mine meninger faktisk betyr noe så det er veldig gøy og være med på slike ting som dette!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Jeg håper dere har sovet søtt og hatt gode drømmer for det har ikke jeg og jeg prøver og riste av meg natten. På dagtid ser jeg alle forandringene som har skjedd både fysisk og psykisk hos meg selv men i drømmeland er jeg akkurat den samme. Det er som og leve ett dobbeltliv og jeg tror faktisk ikke dette vil gi seg før jeg har svarene jeg behøver for og gå videre.
I 18år har jeg ruset bort disse svarene jeg nå søker og jeg er helt sikker på at årsaken til at rusen tok overhånd er dette området eller tidspunktet før det hele startet. Jeg innser at jeg må granske enda mer og dypere.
Nå har jeg gått igjennom mange traumatiske opplevelser her på bloggen ifra tiden da jeg faktisk ruset meg men jeg har aldri gått nærmere inn på livet før rusen.
Jeg var faktisk ett lykkelig barn en gang men mobbingen på skolen og hjemmesituasjonen min som ikke føltes trygg for ett barn ødela denne tryggheten som ett barn trenger for og utvikle seg normalt. Jeg var ett barn som virkelig trodde på seg selv men jeg husker da dette ble revet ifra meg, jeg startet og tvile på meg selv og min verdi ganske så tidlig.
Jeg opplevde at en voksen mann tok på meg på måter ett barn ikke skal bli tatt på. Dette skjedde imens andre mennesker var i nærheten og jeg husker at jeg visste inni meg at dette var feil.
Jeg var faktisk livredd menn helt til jeg startet og ligge med dem, jeg våget ikke lenger og leke mor og far sammen med venner, det endret meg og jeg følte jeg bar på en hemmelighet som jeg aldri kunne avsløre. Det vrenger seg inni meg når jeg skriver om dette men jeg tror noe skjedde den gangen og som var med på og sette opp denne muren rundt meg og jeg lærte og aldri slippe noen inn.
Denne personen sa hele tiden i ettertid at jeg var vakker og jeg husker hvor feil det ble i mitt eget hode, men jeg ante ikke hva som var feilen. Jeg tror jeg var 5år gammel den gangen, så hvordan kan ett barn vite hva dette handler om.
I 5årsalderen opplevde jeg også en dødsangst, det var mitt første møte med angsten og jeg husker hvordan jeg som 5åring forsonet meg med døden. Jeg ba rett og slett gud om og bare ta meg og hente meg fordi jeg ikke maktet denne angsten lenger, jeg våget ikke å gå på toalettet fordi jeg var så redd for og dø. Jeg trodde helt til jeg ble voksen at dette var normalt, fordi alle barn er redd for døden, men dette var mer alvorlig og mer langvarig en det jeg visste den gangen.
Å åpne opp om dette er det mest skremmende jeg noensinne har gjort så nå leter jeg etter fluktmuligheter og det er stor fare for at jeg sletter innlegget før jeg får publisert. Jeg har innsett at jeg må granske tiden før rusproblemene kom for og klare og ta tak i traumene mine og få det livet jeg ønsker meg, som fri for rusen og angsten.
En dag av gangen
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Denne dagen har vært LANG! og nå har vi akkurat avsluttet runden med bolleutdeling, jeg er helt ferdig men har hatt en vanvittig bra dag!
Å avslutte dagen med og dele ut gratis bakevarer må nå være tidenes avslutning! jeg er så heldig som får lov og gjøre det og ingenting av dette hadde vært mulig uten Bakeriet på Bryggja i ryggen!
Det koster meg overhode ingenting og har vært en av disse tingene som har gitt meg mest glede, det gjør noe med meg og få lov og gjøre slike småting for andre og det eneste som koster er bensinen jeg bruker. Det jeg får igjen betyr alt.
Det er ikke ofte jeg gleder meg så stort til og finne sengen men i dag skriker hele kroppen etter og bare legge seg på ladning til i morgen, jeg er klar for en ny og spennende dag med nye utfordringer, men først noen timer med søvn og hvile. Det er travelt og ha ferie! 😉
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Det er ikke slik at jeg lever livet fullstendig uten sug eller tiltrekning til livet jeg legger bak meg for jeg kjenner det hver eneste dag hvor lett det er og falle for fristelser og kjenne på triggere i ulike situasjoner.
Jeg kjenner det hver eneste dag hvem jeg er og hvor jeg kommer ifra og må daglig bestemme meg for om jeg ønsker og fortsette på dette sporet eller gå tilbake der jeg kjenner alle regler og passer perfekt inn. Jeg forstår veldig godt at mange gir opp.
Det er ikke enkelt og gå ifra noe trygt og kjent og kaste seg inni ett samfunn der man ikke kjenner noen spilleregler og de minste tingene som andre tar for gitt må læres igjen, å springe tilbake til det kjente er vell en naturlig refleks vi har.
På denne bloggen prøver jeg og holde tingene positivt, motiverende og inspirerende og det kan overskygge realiteten som langt ifra er så rosenrødt alltid. Hver eneste dag kjemper man en krig inni seg og tar valget igjen og igjen. Den eneste måten og holde seg selv gående er og snakke med likemenn og fylle på med motivasjon og gnist! Derfor er jeg så opptatt og engasjert for selvhjelpsgruppe og alt det innebærer. ❤️
Det er ikke noe særlig og merke at man har formen til en på 70år og bare er 33år, det finnes ikke godt og være ett menneske som før besteg de fleste fjelltopper uten problem for så og grue seg til og gå 500 meter, noe må gjøres og vi må gjøre det nå!
Å sette begrensinger for seg selv er noe jeg gjør daglig og jeg prøver og bryte den uvanen så i dag skulle bilen på verksted og min kjære ta vaksine på samme tid og vi tok likegodt beina fatt og fikk gjort begge deler og gått 5500 skritt. Før ville jeg gruet meg til og ta fatt på denne turen men det ble en koselig stund sammen med kjæresten min og vi opplevde 1000 ting vi ikke ville lagt merke til om vi kjørte dit.
Nå sitter vi på kafé og skal spise salat og har en date midt i uka 😳 vi er gærne! ❤️
Målet er og komme til det punktet hvor det ikke koster skjorten og være aktiv, hvor man føler at man ikke gruer seg til og gå på tur og det punktet der man føler seg frisk og sunn. Det er målet for 2021 ❤️
I dag skjer det! i dag skjer alt på en gang og det eneste man kan gjøre er og organisere det godt nok for og få dagen til og gå opp!
Både mamma og Sebastian skal vaksineres i dag, jeg skal ha bilen på verksted på den andre siden av broen og vi skal ha gruppe som vanlig på onsdager i kveld. What a day!
Bremsene på bilen lager ulyd og vi skal på ferie neste uke så tiden er knapp for og få dette fikset, den eneste dagen vi hadde til rådighet var denne onsdagen der alt skjedde på en dag. Jeg kjenner jeg er litt sommerfjern når Sebastian har ferie og vet ikke hvilken dag det er mesteparten av tiden. Vi går i en dvale og bare nyter friheten, slik man skal gjøre i sommerferien.
Nå skal vi sørge for at dette blir en fin onsdag og få det meste utav den, håper dere gjør det samme!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Jeg fikk faktisk spørsmål rundt angstproblematikk av VG og tenkte og skrive ett lite innlegg om det også her på bloggen! jeg har selv hatt angst siden jeg var 5år gammel og den har fanget meg i sitt nett mesteparten av livet mitt, men jeg har lært meg noen teknikker som faktisk har hjulpet meg mye de siste årene.
Mange av historiene jeg får høre er disse om mennesker som aldri har visst noe om angst eller slike sykdommer som faktisk tror dem er i ferd med og få hjerteinfarkt når dem opplever panikkangst for første gang, dem har alltid tenkt at angst bare er innbilling og at det aldri vil ramme en selv. Plutselig står man i voksen alder og innser at man har angst som preger livet, og hva gjør man da?
Angst er helt normalt og en naturlig reaksjon som kan ramme alle av oss. Jeg pleier og si at man blir det man tenker, og da mener jeg at man selv kan dempe sin egen angst bare ved tankesett og mønster, og selv ha kontrollen over angsten er den mektigste følelsen i verden men det tar tid. Så lenge man er bevisst at man faktisk har angst, lærer den og kjenne og vet i hvilke sammenhenger den kommer kan man faktisk komme den i forkjøpet.
Sosial angst
Jeg har selv ekstrem sosial angst som har hemmet livet mitt og gjort meg sosialt isolert over mange år, jeg skal love dere at det var tungt de første gangene men min måte og knekke angsten på var og faktisk konfrontere den. Om man isolerer seg og lar angsten herje fritt, om man fikser at noen går på butikken for en og sjekker postkassa, legger man også opp til angsten. Det jeg sier er at om man konfronterer angsten igjen og igjen, vil den til slutt slippe taket. Jeg sier ikke at man på magisk vis blir kurert men det hjelper.
Panikkangst
Jeg har slitt ekstremt med panikkangstanfall og det virker som om når man først har utløst ett slikt anfall skjer det lettere igjen, angsten er ikke til og holde ut og man klarer ikke å holde tårene tilbake, man kaster etter pusten og ser ikke ut til og få nok luft, man mister virkelighetsfornemmelsen og anfallet kan faktisk vare i flere timer om man ikke klarer og ta kontrollen selv. For meg har det hjulpet med pusteteknikker, fokusere på hvor du er og småting som hvor føttene dine er, fingrene dine og fargene på tingene rundt deg. Det viktigste er og ikke miste helt fatningen og holde seg igjen i virkeligheten. Det er viktig og være observant tidlig i anfallet, da kan man begrense hvor heftig det blir.
Angsten sitter i hodet, det første jeg spør meg selv er:
Er dette reelt farlig?
Hva er det verste som kan skje?
Hva er mine tidligere erfaringer med angsten?
Det hjelper ikke å si til noen med pågående og aktiv angst at det hele sitter i hodet, men når den slipper kan man dra nytte av erfaringene man har med sin egen angst, bli kjent med den og faktisk bli sterkere. Jeg hadde aldri trodd jeg selv ville bli angstfri og jeg gikk i mange år og sendte andre mennesker på butikken for meg og måtte trene meg oppigjen bare for og gå ut døren. Angst er isolerende og man blir sin egen største fiende. Det er på tide vi snakker åpent og ærlig om den, for den kan ramme hvem som helst og når som helst. Angst er ikke skamfullt, det er en sykdom på lik linje med alt annet og skal også tas på alvor.
Vi må snakke mer om angsten for og knekke angsten.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
