Jeg fikk faktisk spørsmål rundt angstproblematikk av VG og tenkte og skrive ett lite innlegg om det også her på bloggen! jeg har selv hatt angst siden jeg var 5år gammel og den har fanget meg i sitt nett mesteparten av livet mitt, men jeg har lært meg noen teknikker som faktisk har hjulpet meg mye de siste årene. 
Mange av historiene jeg får høre er disse om mennesker som aldri har visst noe om angst eller slike sykdommer som faktisk tror dem er i ferd med og få hjerteinfarkt når dem opplever panikkangst for første gang, dem har alltid tenkt at angst bare er innbilling og at det aldri vil ramme en selv. Plutselig står man i voksen alder og innser at man har angst som preger livet, og hva gjør man da?
Angst er helt normalt og en naturlig reaksjon som kan ramme alle av oss. Jeg pleier og si at man blir det man tenker, og da mener jeg at man selv kan dempe sin egen angst bare ved tankesett og mønster, og selv ha kontrollen over angsten er den mektigste følelsen i verden men det tar tid. Så lenge man er bevisst at man faktisk har angst, lærer den og kjenne og vet i hvilke sammenhenger den kommer kan man faktisk komme den i forkjøpet.
Sosial angst
Jeg har selv ekstrem sosial angst som har hemmet livet mitt og gjort meg sosialt isolert over mange år, jeg skal love dere at det var tungt de første gangene men min måte og knekke angsten på var og faktisk konfrontere den. Om man isolerer seg og lar angsten herje fritt, om man fikser at noen går på butikken for en og sjekker postkassa, legger man også opp til angsten. Det jeg sier er at om man konfronterer angsten igjen og igjen, vil den til slutt slippe taket. Jeg sier ikke at man på magisk vis blir kurert men det hjelper.
Panikkangst
Jeg har slitt ekstremt med panikkangstanfall og det virker som om når man først har utløst ett slikt anfall skjer det lettere igjen, angsten er ikke til og holde ut og man klarer ikke å holde tårene tilbake, man kaster etter pusten og ser ikke ut til og få nok luft, man mister virkelighetsfornemmelsen og anfallet kan faktisk vare i flere timer om man ikke klarer og ta kontrollen selv. For meg har det hjulpet med pusteteknikker, fokusere på hvor du er og småting som hvor føttene dine er, fingrene dine og fargene på tingene rundt deg. Det viktigste er og ikke miste helt fatningen og holde seg igjen i virkeligheten. Det er viktig og være observant tidlig i anfallet, da kan man begrense hvor heftig det blir.
Angsten sitter i hodet, det første jeg spør meg selv er:
Er dette reelt farlig?
Hva er det verste som kan skje?
Hva er mine tidligere erfaringer med angsten?
Det hjelper ikke å si til noen med pågående og aktiv angst at det hele sitter i hodet, men når den slipper kan man dra nytte av erfaringene man har med sin egen angst, bli kjent med den og faktisk bli sterkere. Jeg hadde aldri trodd jeg selv ville bli angstfri og jeg gikk i mange år og sendte andre mennesker på butikken for meg og måtte trene meg oppigjen bare for og gå ut døren. Angst er isolerende og man blir sin egen største fiende. Det er på tide vi snakker åpent og ærlig om den, for den kan ramme hvem som helst og når som helst. Angst er ikke skamfullt, det er en sykdom på lik linje med alt annet og skal også tas på alvor.
Vi må snakke mer om angsten for og knekke angsten.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
