God morgen alle sammen! 

Jeg håper dere har sovet søtt og hatt gode drømmer for det har ikke jeg og jeg prøver og riste av meg natten. På dagtid ser jeg alle forandringene som har skjedd både fysisk og psykisk hos meg selv men i drømmeland er jeg akkurat den samme. Det er som og leve ett dobbeltliv og jeg tror faktisk ikke dette vil gi seg før jeg har svarene jeg behøver for og gå videre. 

I 18år har jeg ruset bort disse svarene jeg nå søker og jeg er helt sikker på at årsaken til at rusen tok overhånd er dette området eller tidspunktet før det hele startet. Jeg innser at  jeg må granske enda mer og dypere. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå har jeg gått igjennom mange traumatiske opplevelser her på bloggen ifra tiden da jeg faktisk ruset meg men jeg har aldri gått nærmere inn på livet før rusen.

Jeg var faktisk ett lykkelig barn en gang men mobbingen på skolen og hjemmesituasjonen min som ikke føltes trygg for ett barn ødela denne tryggheten som ett barn trenger for og utvikle seg normalt. Jeg var ett barn som virkelig trodde på seg selv men jeg husker da dette ble revet ifra meg, jeg startet og tvile på meg selv og min verdi ganske så tidlig.

Jeg opplevde at en voksen mann tok på meg på måter ett barn ikke skal bli tatt på. Dette skjedde imens andre mennesker var i nærheten og jeg husker at jeg visste inni meg at dette var feil.

Jeg var faktisk livredd menn helt til jeg startet og ligge med dem, jeg våget ikke lenger og leke mor og far sammen med venner, det endret meg og jeg følte jeg bar på en hemmelighet som jeg aldri kunne avsløre. Det vrenger seg inni meg når jeg skriver om dette men jeg tror noe skjedde den gangen og som var med på og sette opp denne muren rundt meg og jeg lærte og aldri slippe noen inn.

Denne personen sa hele tiden i ettertid at jeg var vakker og jeg husker hvor feil det ble i mitt eget hode, men jeg ante ikke hva som var feilen. Jeg tror jeg var 5år gammel den gangen, så hvordan kan ett barn vite hva dette handler om.

I 5årsalderen opplevde jeg også en dødsangst, det var mitt første møte med angsten og jeg husker hvordan jeg som 5åring forsonet meg med døden. Jeg ba rett og slett gud om og bare ta meg og hente meg fordi jeg ikke maktet denne angsten lenger, jeg våget ikke å gå på toalettet fordi jeg var så redd for og dø. Jeg trodde helt til jeg ble voksen at dette var normalt, fordi alle barn er redd for døden, men dette var mer alvorlig og mer langvarig en det jeg visste den gangen. 

Å åpne opp om dette er det mest skremmende jeg noensinne har gjort så nå leter jeg etter fluktmuligheter og det er stor fare for at jeg sletter innlegget før jeg får publisert. Jeg har innsett at jeg må granske tiden før rusproblemene kom for og klare og ta tak i traumene mine og få det livet jeg ønsker meg, som fri for rusen og angsten. 

En dag av gangen

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share