Slik har det altså blitt! vi er turister i kjente trakter og pandemien har på mange måter fått oss til og bruke fantasien og nærområdet når man trenger en liten luftetur. Man kan faktisk bli gal om man oppholder seg på samme sted hele tiden. 😂
I dag har vi vært på Nordfjordeid og gått i butikker og utforsket plassen, jeg har faktisk ikke brukt en krone for hodet mitt er allerede på vei til Bergen for og møte familien til Sebastian og alle shoppingmulighetene som finnes der, det frister ikke og bruke penger før ferien når man vet hva man har i vente. ❤️
Vi har ikke vært i Bergen siden oktober i fjor! 😳 og nå savner vi dem skikkelig! neste uke reiser vi og blir en ukes tid om planene går i orden med tingene her hjemme. Hadde det ikke vært for pandemien som har herjet verden hadde vi vært på besøk med jevne mellomrom og hatt familietid med den gode gjengen vi har der, nå skal vi ta igjen for det tapte og bare nyte ferien med dem.
Sebben min står og lager middag as we speak så nå gleder jeg meg til biff og poteter med hvitløk! nomnom… Håper dere har hatt en fin dag så langt, så blogges vi snart igjen. 🌹
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Mistankene jeg har hatt hele veien ser ut til og stemme og jeg kjenner meg litt bitter over at jeg ikke lytter mer til min egen magefølelse, den pleier nemlig og stemme men og stole på seg selv ser ut til og være den største barrieren.
Jeg har store traumer etter jeg brakk ryggen og måtte ligge i 3 døgn og vente på operasjon, traumene går på at jeg ikke takler at noe kommer borti ryggen og jeg selv klarer ikke å ta på min egen rygg. Om noe kommer borti meg når jeg ligger kan jeg spenne alle muskler i hele kroppen og vrenge meg slik at jeg opplever store smerter, kroppen går i beredskap bare av at min kjære kommer nær så og la legen i dag ta og føle på ryggen grudde jeg meg enormt mye til.
Ryggen min nå
Platen kjennes ifra utsiden og alle disse smertene jeg kjenner på kommer mest trolig av denne platen, men når jeg ser på røntgenbildene så er det kanskje ikke så rart. Det var befriende at legen kjente platen og at det hele ikke bare foregikk oppi mitt eget hode. Jeg har sagt det hele veien og gleder meg til og komme meg på Haukeland i september og mest trolig få operere ut dette metallet i kroppen!
Dette har vært en LANG prosess, først med og klare og komme meg på beina igjen, bli rusfri, starte og være i aktivitet og klare meg selv, nå ønsker jeg bare å bli kvitt disse smertene slik at jeg kan leve livet mitt slik jeg ønsker det. Jeg er takknemlig for og ikke bli lam men livskvaliteten min går nedover i perioder der smertene herjer innvendig. Nå vet jeg at det ikke bare er i mitt eget hode, og at det er en grunn til det. Det føles godt og få bekreftet mistankene mine og nå kan vi gjøre noe med det.
Hele kroppen er helt anspent av bekymringer men jeg tar fatt på denne tirsdagen og prøver og gjøre det beste utav den, som alltid.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
For ikke lenge siden aksepterte jeg meg selv som blogger, det føles unaturlig og kalle seg selv blogger men etter så lang tid må man nesten bare akseptere det for det dette er, jeg blogger om livet, om veien ut og om alle disse småtingene som skaper ett liv. Jeg blir nok ingen rosablogger og har mange ganger tenkt at en rosablogg fenger flere lesere, jeg er nok ikke ett rosabloggmateriale.
Jeg husker før hvordan vi diskuterte bloggere og higet etter og bli sett og på sett og vis er det akkurat det jeg selv gjør nå. Inni oss ønsker vel alle og bli sett? denne bloggen ble til ved tilfeldigheter og jeg hadde aldri sett for meg at bloggen ville bli en så stor del av livet mitt, men nå vet jeg ikke hvordan man lever uten den lenger.
Bloggen hjelper meg og stå i situasjoner jeg før ville knekt i, konfrontere disse ubehagelige følelsene ifra fortiden og faktisk fortelle åpent om hva dem gjør med meg. Jeg sprekker ikke når jeg sier det høyt og dermed hjelper og støtter denne bloggen meg på forunderlig vis. Å få ut ting som trykker har gitt meg en frihet i hverdagen, der jeg kan leve som ett fritt menneske fordi jeg får ut alt her. Jeg slipper på mange måter og gå og gnage på tingene som jeg før ville gjort.
Bloggen pusher meg ut på dager der jeg helst vil sitte inne aleine, gjemme meg under dynen og forsvinne. Den gir meg motivasjon på de grå dagene og en glede av og dele på de gode. Jeg kunne ikke vært foruten!
I dag skal jeg til legen og kjenner at jeg gruer meg litt, jeg skal også på verksted og sjekke bremsene på bilen. Det er de eneste planene for dagen men om jeg kjenner meg rett blir også dette en begivenhetsrik dag! vi blogges!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
I dag gikk turen til Kletten! jeg hadde som mål og komme meg på en fjelltur iløpet av året og har nå to turer på to dager. Målet har jeg nådd og nå ønsker jeg og bli sprekere og sunnere! jeg har en tendens til og misbruke alt jeg tar i, og har ikke tenkt og bli treningsnarkoman.
Måløy sett fra toppen av Kletten
Å ta med seg ett vennepar av oss er det smarteste vi har gjort, dem motiverer oss bare ved og gå foran eller bak oss. Å bruke hverandre som motivasjon og til og gi litt mer gass er helt ypperlig. Sosialt og veldig gøy og endelig ha klart og nådd målet sitt.
Vi fant en skog som fasinerte oss alle!
I dag var været trist og grått men det regnet ikke iløpet av turen som tok ca 30 min hver vei. Det var vått i marka men ingen skled så vi kom helberget begge veier.
Anbefaler denne turen der man har 3 forskjellige løyper opp, så man kan velge mellom varierte stigninger og intensitet! vi valgte den lengste ruten.
Milo <3
Slik er terrenget stort sett hele veien.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Noen dager er alt så lett, alt bare glir forbi uten de store anstrengelsene. Noen dager er helt angstfrie, lette deilige dager der man ikke kjenner ubehaget av å gå i butikker eller møte andre mennesker. Slike dager samler jeg på fordi jeg vet dårligere dager kommer.
Noen dager er det vanskelig og se for seg at jeg er en tørrlagt alkoholiker mens noen dager merker alle uroen i kroppen min utad. Noen dager er det vanskeligere og gå forbi hylla med øl på butikken enn andre dager der jeg ikke en gang legger merke til det. Å være tørrlagt alkoholiker er noe jeg aldri i min villeste fantasi trodde jeg ville våge på ett sted som Måløy.
Jeg bor i Måløy og her er innbyggertallet ifølge google 3300! å være åpen og ærlig om slike problemer er ikke noe som er normalt. Men jeg har bare møtt kjærlighet og varme etter jeg startet og blogge.
Det bor 3300 mennesker her jeg bor og jeg vet om hver og enkelt av dem, noen ganger føles det som om alle vet alt om alle. Jeg pleier og si at om jeg ikke helt vet hva jeg selv driver med kan jeg trøste meg med at iallefall naboen vet det, som en intern spøk her på bygda. Det føles trygt når man er på den riktige siden, men skremmende som faen om man står utenfor.
Jeg må jo si at jeg har vært veldig heldig og vunnet gullbiletten igjennom og være en blogger, der jeg har fortalt hele historien min slik at alle kan lese den. Det har vært enklere for meg og skli innigjen i samfunnet men jeg ser at andre sliter, og da er det ikke nok for meg at jeg har klart det. Jeg er ikke typen til og gå forbi når jeg ser andre har det vondt, jeg stopper opp og prøver og gjøre alt for og endre det.
Å være åpen på bygda gjør at dem som i utgangspunktet ikke likte deg, liker deg om mulig enda mindre, mens dem som i utgangspunktet ikke kjente deg starter og få sansen for deg. Dem som elsket deg ifra før elsker deg bare høyere om du skjønner hva jeg mener. Alle vil aldri elske deg, og det er heller ikke målet med åpenheten.
Måløy <3
Jeg har gjort noe helt utenom det vanlige med denne bloggen, denne åpenheten og denne måten og stå frem uredd og ærlig. Ingen på bygda våger slikt og man skal ikke stikke hode frem og tro man er noe. Stikk imotsatt til det jeg står for. Jeg våger og være og kommer aldri til og slutte med det. Når jeg ser resultatene av denne bloggen så bryr jeg meg ikke noe om at jeg legger meg på bordet for dømming, om jeg blir dømt så preller det av meg så lenge jeg ser det virker for andre som er i samme båt.
Når jeg ser at andre får det litt bedre, når jeg får beskjeder om at andre våger og være, så har jeg gjort mitt. Å være åpen på bygda er det beste og riktigste valget jeg noensinne har gjort. Jeg kommer aldri til og angre på dette og står for alt som står i denne bloggen. Det er ikke alle som kan si det med hånden på hjertet.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Gårsdagen sitter i kroppen og jeg har aldri sovet så godt som i natt. Gårsdagens fjelltur utløste en mestringsfølelse jeg aldri har kjent før, jeg våknet som ett nytt menneske og ett rikere som sådan.
Så lite skal til når man har så lite ifra før. Jeg har aldri sett for meg og få noe positivt ut av fysiske anstrengelser, jeg har mesteparten av livet oppholdt meg inne i ett hus drikkende og utpisset av både piss og negative tanker rundt livet. Livet jeg har levd har ikke vært ett liv og når jeg nå smaker på livet føles jeg ut som ett barn i en godteributikk.
Jeg trodde oppriktig på ett tidspunkt at livet var over, at det ikke var vits og eksistere lenger, at verden var ett bedre sted uten meg og nå kan jeg ikke få nok av livet. Det er som og ha fått en helt ny tjangse, som om noen så at jeg behøvde det akkurat da og det jeg fikk var så mye mektigere og sterkere enn jeg noengang kunne forestille meg.
Troen på at jeg kan gjøre akkurat det jeg drømmer om er ikke like fjern som den har vært, nå ser jeg at alt faktisk er mulig så lenge jeg ønsker det hardt nok og jobber mot målet hver eneste dag. Jeg har fått livet i gave og akter og ta det på alvor.
Jeg håper denne uka blir tidenes beste uke, det skal jeg gjøre alt i min makt for og få til! jeg håper også at dere leserne mine får tidenes uke og at livet faktisk bare blir bedre og bedre, det fortjener vi alle.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
I dag har vi virkelig utfordret oss selv og presset oss så langt det gikk! etter og ha vært i ro siden desember 2019 da jeg knakk ryggen rett av gikk vi i dag en lang fjelltur med destinasjonsmål- Skongsnes fyr som ligger idyllisk til på enden av denne lange og varierte fjellturen. Det var helt magisk og komme frem!
Med to plater og 9 skruer i ryggen er man stiv og støl men jeg er ikke ei jente som gir meg så lett og jeg lar ikke ryggen begrense meg slik som før. Jeg ønsker meg tilbake til livet og da gjelder også formen og den fysiske helsen min, jeg skal tilbake til det punktet der jeg ikke gruer meg til og ta meg en fjelltur lenger.
Jeg er så forbanna stolt over meg selv og min kjære i dag at jeg faktisk ikke finner ord! dette er første skikkelige fjelltur og formen våres var ikke så ille som fryktet, dette beviser at småturer faktisk nytter på kondisen og formen ellers. Med tanke på at jeg har fått lappen og bil hadde jeg trodd at det ville være langt mer smertefullt og gå denne lange og tunge turen, vi gjennomførte med stil!
Vi er heldige som har ett vennepar av oss som vi trives sammen med og som også liker og komme seg ut i naturen, dette er andre dagen vi drar på tur og jeg gleder meg til fortsettelsen. Det er vanvittig motiverende og ha noen foran seg som går på! for jeg selv blir en sinke bak, men når jeg tenker på at jeg faktisk har knekt ryggen så sinker jeg så mye jeg bare orker. Fy flate for en dag!
Nå kjenner jeg at jeg er gele i beina, stiv i ryggen og veldig veldig glad. Tørre klær, tven og varme er tingen for denne kvelden! Vi er i ferd med og endre totalt på livene våres og det føles vanvittig surrealistisk det hele.
Nok en gang: Vi er så ufattelig heldige som får bo på ett sted med så mange muligheter! det finnes ikke vanskelig og holde seg rusfri når livet kan gi en rus som man aldri kan oppnå verken med alkohol eller narkotika. Jeg unner absolutt alle og kjenne på denne følelsen!
Aldri gi opp!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
HVER eneste søndag skjer det noe i tankene mine og jeg klarer ikke og unngå og tenke over forandringene mine i livet. Rusfri VS rusa , angst og kaos VS ro og harmoni. Dette higet, denne evige jakten på rusen, søndagene var ett mas.
Om man ikke hadde vært smart igjennom helgen og “saltet” noen seksere satt man uten med ølsalget stengt! hadde man da ikke smartere venner av deg som faktisk hadde vett til og gjemme unna var en lost. Jeg husker at vi ikke kunne fatte hvorfor butikkene var søndagsåpne før jul når dem ikke solgte alkohol på disse dagene og nå bare ler jeg av holdningene jeg selv satt med.
Ett av veldig få bilder jeg har ifra da jeg ruset meg.
Tankegangen og tankesettet var helt forvridd og det eneste som betydde noe i verden var rusen og å eksistere, klare en dag av gangen og leve fra hånd til munn. Mat betydde lite i den tilværelsen der og man kunne gå ukesvis uten næring ifra annet en ølet man styrtet i seg.
Disse søndagene bringer frem mange minner ifra de verste periodene i livet mitt, der man enten sov igjennom hele dagen om man var heldig eller gikk ut på jakt etter mer. Dette kaoset innvendig og denne følelsen av og aldri få nok sitter inni meg og er noe av det jeg savner minst med denne livsstilen. På en annen side ble de beste festene til på søndagene, alle var på samme stadiet og hadde like lite og rutte med.
Å være kvitt rusen er som og komme ut av ett fengsel man har vært i 18år. Man klarer og puste fritt, tenke åpent og være seg selv for første gang. Sjelefreden
Søndagene før handlet om fyllesyka, klare seg igjennom dagen til ølsalget åpnet igjen og komme seg helberget igjennom den eventuelle festen som plutselig dukket opp, jeg var fullest på søndager faktisk. Denne panikken over mandagen, når alle kontorer åpnet igjen, tenk om mange ringte etter meg? jeg var jo ikke istand til og ta telefonen under fyllekulene som varte i år i slengen, den sosiale angsten og redselen for andre mennesker. Jeg er veldig glad jeg er fri.
Jeg vil ikke tilbake til kaoset, jeg ønsker meg ikke tilbake og det er den største grunnen til at jeg kan være en av dem som klarer seg. Oddsene er imot oss hver eneste dag, men vi gjør så godt vi kan med det vi har.
Når jeg skriver dette innlegget kommer alle disse følelsene opp igjen, jeg kjenner at jeg blir stresset bare av og tenke på det og setter dermed ekstra pris på og rive meg løs ifra disse tankene og gå tilbake til det rusfrie livet mitt, gå tilbake til denne søndagen der jeg skal gjøre alt jeg kan for og skape meg en god dag. Det er dette livet handler om.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Ryggen min er knekt rett av og etter 3 traumatiske døgn på Haukeland sykehus med skriking, kramper og redselen for og bli lam fikk jeg omsider operasjon og det ble satt inn 2 plater og 9 skruer i ryggen min. Etter operasjonen tok det meg flere måneder før jeg våget og se bilder av ryggen og jeg har ennå problemer med og kjenne bak der bruddet er. I går kjente jeg bak og oppdaget ett stort område som er fullstendig hardt, akkurat der jeg verker og har hatt smerter helt siden operasjonen. Det er som om man kan kjenne hele platen der.
Ryggen min nå
I går ba jeg Sebastian ta bilde etter og ha kjent på hvordan hans rygg er og det er ikke slik det har vært før. Man ser tydelig området jeg snakker om og jeg må si at jeg freaket litt ut.
Jeg krysser alt jeg har for at dette bare er normalt og at jeg legger for mye i det, men jeg gleder meg til legetime på tirsdag for og få luftet tankene mine og satser på operasjon snart. Jeg håper at denne operasjonen gjør meg smertefri igjen, for jeg aner faktisk ikke hvordan det er å leve uten dem lenger.
Ryggen min før
Igjennom det hele har jeg prøvd å ikke klage over smertene mine og holdt dem for meg selv, jeg har vært overlykkelig over å faktisk være gående når bruddet var så komplisert men det irriterer meg at jeg hele tiden har sagt at noe er galt, og om det faktisk stemmer må jeg starte og lytte mer til min egen magefølelse.
Akkurat nå er jeg livredd for at noe er galt og at jeg må igjennom enda mer for og bli bra i ryggen igjen, jeg innser plutselig hvor alvorlig det har vært. Men også hvor heldig jeg faktisk er som kan gå og klarer meg selv.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
