Ryggen min er knekt rett av og etter 3 traumatiske døgn på Haukeland sykehus med skriking, kramper og redselen for og bli lam fikk jeg omsider operasjon og det ble satt inn 2 plater og 9 skruer i ryggen min. Etter operasjonen tok det meg flere måneder før jeg våget og se bilder av ryggen og jeg har ennå problemer med og kjenne bak der bruddet er. I går kjente jeg bak og oppdaget ett stort område som er fullstendig hardt, akkurat der jeg verker og har hatt smerter helt siden operasjonen. Det er som om man kan kjenne hele platen der.

I går ba jeg Sebastian ta bilde etter og ha kjent på hvordan hans rygg er og det er ikke slik det har vært før. Man ser tydelig området jeg snakker om og jeg må si at jeg freaket litt ut.

Jeg krysser alt jeg har for at dette bare er normalt og at jeg legger for mye i det, men jeg gleder meg til legetime på tirsdag for og få luftet tankene mine og satser på operasjon snart. Jeg håper at denne operasjonen gjør meg smertefri igjen, for jeg aner faktisk ikke hvordan det er å leve uten dem lenger. 

Igjennom det hele har jeg prøvd å ikke klage over smertene mine og holdt dem for meg selv, jeg har vært overlykkelig over å faktisk være gående når bruddet var så komplisert men det irriterer meg at jeg hele tiden har sagt at noe er galt, og om det faktisk stemmer må jeg starte og lytte mer til min egen magefølelse. 

Akkurat nå er jeg livredd for at noe er galt og at jeg må igjennom enda mer for og bli bra i ryggen igjen, jeg innser plutselig hvor alvorlig det har vært. Men også hvor heldig jeg faktisk er som kan gå og klarer meg selv. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share