For ikke lenge siden aksepterte jeg meg selv som blogger, det føles unaturlig og kalle seg selv blogger men etter så lang tid må man nesten bare akseptere det for det dette er, jeg blogger om livet, om veien ut og om alle disse småtingene som skaper ett liv. Jeg blir nok ingen rosablogger og har mange ganger tenkt at en rosablogg fenger flere lesere, jeg er nok ikke ett rosabloggmateriale.
Jeg husker før hvordan vi diskuterte bloggere og higet etter og bli sett og på sett og vis er det akkurat det jeg selv gjør nå. Inni oss ønsker vel alle og bli sett? denne bloggen ble til ved tilfeldigheter og jeg hadde aldri sett for meg at bloggen ville bli en så stor del av livet mitt, men nå vet jeg ikke hvordan man lever uten den lenger. 
Bloggen hjelper meg og stå i situasjoner jeg før ville knekt i, konfrontere disse ubehagelige følelsene ifra fortiden og faktisk fortelle åpent om hva dem gjør med meg. Jeg sprekker ikke når jeg sier det høyt og dermed hjelper og støtter denne bloggen meg på forunderlig vis. Å få ut ting som trykker har gitt meg en frihet i hverdagen, der jeg kan leve som ett fritt menneske fordi jeg får ut alt her. Jeg slipper på mange måter og gå og gnage på tingene som jeg før ville gjort.
Bloggen pusher meg ut på dager der jeg helst vil sitte inne aleine, gjemme meg under dynen og forsvinne. Den gir meg motivasjon på de grå dagene og en glede av og dele på de gode. Jeg kunne ikke vært foruten!
I dag skal jeg til legen og kjenner at jeg gruer meg litt, jeg skal også på verksted og sjekke bremsene på bilen. Det er de eneste planene for dagen men om jeg kjenner meg rett blir også dette en begivenhetsrik dag! vi blogges!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
