Dette er ett omstridt tema og jeg som åpen rusfri og ærlig får ofte spørsmål rundt dette, nesten daglig får jeg dette spørsmålet og det har sittet langt inne hos meg og ytre meg. Grunnen til at det sitter så langt inne er fordi jeg har fått sterke reaksjoner når jeg først har sagt hva jeg mener om dette, både ifra gode venner og folk ifra ulike miljøer.

Jeg har alltid vært imot legalisering av hasj, og jeg nå som mor til to tennåringer kan ikke sitte her og si at jeg er for ett slikt forslag, det ville faktisk blitt for dumt. Vi kan ikke legalisere ting som er ulovlige bare fordi mange bruker det på tross av at det er ulovlig, og alle jeg kjenner har faktisk startet med hasj og alkohol av rusmiddel. 

Jeg er helt for at vi skal hjelpe mennesker som sliter med rusen isteden for og gi bøter som dem faktisk ikke kan betale uansett og blir sittende med stor gjeld fordi dem har problemer med rusen, jeg er for å hjelpe isteden for og straffe. Jeg mener at om noen blir tatt med brukerdosen sin burde man se på dette som all annen medisin. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg ønsker også at vi ikke fokuserer så hardt på denne legaliseringen og heller fokuserer på og faktisk hjelpe dem som sliter, og dem som faktisk ønsker seg ut av rusen. Jeg ønsker mer støtte til ettervern og faktiske tiltak som gagner dem som virkelig ønsker dette. Å legalisere hasj ville bare ført til at enda yngre mennesker får tilgang, det ville ført til mer rus og sterkere stoffer uansett hva man sier. Har man først trått over den grensen og faktisk ta seg en joint har man også tatt steget inn for andre hardere stoffer, jeg mener det er en terskel der som er hårfin og vi må beskytte dem unge og ikke fortelle dem at det er greit og ruse seg. 

Istedenfor og fokusere på disse store debattene om vi skal gjøre rusen lovlig eller ei burde vi heller ha debatter om hvordan vi faktisk kan endre hverdagen til dem som sliter, hvilke tiltak som kan gjøres for og forebygge de unge lovende og holdningsarbeide som faktisk fører til noe nyttig. 

Nå står jeg igjen i fare for og bli halshugd, men den tjangsen tar jeg. 

Derimot tenker jeg at for de værst rammede, de som faktisk blir friske av å ta seg en joint og dette kan dokumenteres av utdannede leger så burde dette være takhøyde for. 

Takk for meg.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Sprekker jeg ikke i dag sprekker jeg aldri.. 

I dag er ildprøven føler jeg, jeg kjenner på dette gnaget og tankene om hvor vidt dette er verdt det. Er det virkelig vitsen og kjempe så hardt hver eneste dag når en av mine nærmeste ikke gidder og prøve og kjempe? er alt jeg gjør helt usynlig og uviktig? er jeg virkelig så lite verdt? Dette føler jeg på. 

I dag ble jeg oppringt og spurt om jeg kunne fikse en tv, og jeg er ikke vond og be om noe som helst så jeg kastet meg i bilen. Situasjonen jeg ble satt i føles veldig urettferdig og det er vanskelig og skrive om her inne, når det gjelder våres nærmeste er det vanskelig og åpne opp, og med forholdet mitt til pappaen min så bringer dette frem mange traumer. 

Jeg ble rett og slett satt i en situasjon der jeg følte på ubehaget og russuget ifra disse som skal være mine nærmeste, med mennesker som hadde drukket hele natten. Jeg fikset tven, drakk opp kaffien min og stakk derifra. 

Igjennom det hele tittet jeg ned på bilnøklene mine for og fokusere, jeg kjente etter hele tiden og anerkjente alle følelsene som bruset opp, jeg spurte meg selv om dette var verdt det og stakk. Det første jeg tenkte på var og sende en melding til min kjære som var hjemme, for så og dra ut på en terapitur for og rydde opp i hodet mitt. 

Når det kommer til min egen far så har vi en lang fortid med å drikke sammen, og vi har flere ganger bare stukket ifra stedet her og reist til Bergen sammen, vi har også en lang fortid med meg som barn og han som rusavhengig og jeg merker at alt dette kommer opp idet jeg ser han slik. Det er traumer som strekker seg helt tilbake til barndommen, slike småting som kommer frem når de blir trigget, og med ett blir jeg dette usikre barnet igjen som konstant føler for og beskytte min egen far. 

Jeg kjenner at det er mitt ansvar og ta vare på han, men akkurat nå makter jeg ikke å sitte på en fest som rusfri og føler meg rådvill når jeg mister kontrollen over hva han gjør eller om han faller og slår seg. Han har vært kreftsyk så lenge så både balanse og husk er redusert, når han ikke klarer seg selv når han er edru, hvordan i alle dager klarer han seg når han er full? alle disse tankene og følelsene bare stormer i kroppen, jeg føler jeg blir kvalt og satt oppi ett hjørne. 

Det høres helt sikkert helt vanvittig ut og utlevere min egen far på denne måten, og jeg føler på dette selv, men hva ellers jeg skal gjøre? når hele kroppen bare forteller meg at det er enklest og bare gi opp og gi seg hen, hva når alle celler i hele kroppen sier at jeg skal gå og kjøpe meg masse øl, sette ifra meg bilen og dra på festen sammen med min far og de andre? skal jeg gi etter eller skal jeg blogge disse tankene og frustrasjonen bort? hvor går grensen? skal jeg holde alt dette inne fordi jeg er redd for og vise sannheten til verden? jeg er helt sikker på at mange kjenner seg igjen i dette så hvorfor ikke bare stå opp og fortelle akkurat hvordan dette føles? 

Jeg sprekker ikke når jeg sier dette høyt, jeg sprekker når jeg holder dette inne og ikke klarer og få dette ut… Jeg vet at dette ikke knekker meg, jeg vet at jeg ikke sprekker i dag men om dette hadde skjedd på en dag jeg ikke følte meg sterk, hadde dette vært den store fallgruven jeg ville falt rett nedi. 

Akkurat nå har jeg det veldig vondt inni meg, men heldigvis har jeg min kjære her og masse mennesker rundt meg som motiverer meg til og fortsette.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har fått den glede og være med på ett prosjekt sammen med Metalheads agains bullying og har fått lørdagene som snapchatvert! dette er ett av disse prosjektene jeg ser frem til, da jeg når ut til flere mennesker og føler jeg er en del av noe større en meg selv. Ofte er det ensomt med bloggen, den er jo bare min så og komme inni ett fellesskap som dette betyr mye for meg.

Mab.est2015 er snapchatten jeg i dag skal være i, så det er bare å legge til om dere ønsker og se meg i aksjon i dag. Nettmobbing er tema og jeg føler at det er på sin plass akkurat nå! det virker som om vi er enda hardere og styggere med hverandre i kommentarfeltene nå under pandemien, og det virker som om vi lar våres egen frustrasjon og redsel faktisk gå utover hverandre. Det er ikke greit. 

Ofte har jeg tenkt at om jeg hadde prøvd hardt så hadde jeg aldri klart og sette meg ned foran skjermen her og vært direkte stygg med noen, selvom det bare er ord på sosiale medier så glemmer man ofte at det sitter virkelige mennesker bak skjermene. Det skjærer i hjertet mitt når jeg ser hvor fordømmende mennesker er, og ofte godt voksne mennesker angriper unge i full offentlighet. Jeg undrer hvilke signaler vi sender til de unge, og hva dem plukker med seg og gjør selv. Jeg tenker vi er eksempler og burde oppføre oss deretter, mobbing er ikke greit uansett form. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå gleder jeg meg til en anderledes lørdag på snapchat! nå skjer det ikke akkurat så mye spennende her, med tanke på situasjonen rundt oss, men jeg er sikker på at vi får dagen til og gå sammen! 

Ha en fantastisk lørdag kjære lesere! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Leiligheten dufter friskt og deilig, vi ligger på sofaen og ser craptv og har thaimat foran oss, det er helg og en virkelig kjærkommen en! denne helgen skal virkelig nytes! 

Savnet etter denne helgefølelsen har jeg kjent på en stund nå, fordi ukene og helgene har gått i ett, men de to siste helgene så har jeg virkelig gledet meg til helgen. Denne uka spesielt da alt har vært avlyst rundt oss og jeg har både gått glipp av timer med psykologen og gruppa som jeg har blitt så avhengig av, den eneste kontakten jeg har hatt med omverdenen har vært på korte butikkbesøk.

For første gang har jeg faktisk kjent litt på ensomheten, selvom  jeg vet at jeg har mange rundt meg. Jeg føler at når jeg isolerer meg så reagerer kroppen min anderledes enn hos andre. Jeg har alltid hatt en sosial angst inni meg og det skal bare noen dager til før den er tilbake, når jeg blir sittende her hele dagene uten og gjøre noe merker jeg at den kryper innpå meg igjen. Jeg har ingenting og klage over, men av og til føles dagene ganske så lange og leiligheten virker mindre og mindre. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå ser jeg frem til en helg der min kjære er hjemme hos meg, der vi har tid til disse tingene vi ikke rekker iløpet av uka, og bare være sammen. 

God helg kjære lesere! fortell gjerne om deres planer i  kommentarfeltet. Jeg digger og høre ifra dere som er innom.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Føler du at kver einaste dag er meiningslause og du står fast? røys deg opp og finn noke og kjempe for.

Tenker du at heile verda er imot deg og at det er vanskeleg og komme seg vidare? kjemp for alt du eiger 

Syns du det er vanskeleg og gå vidare ifra fortida som har satt store spor i deg? vit at du ikkje er aleine og at du er verdt ei heil verd for noken

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Trur du at det ofte e lettare og gje opp enn å kjempe alle desse kampane som er foran deg? du skal vete at uansett kor vanskeleg og kronglete den veien er, når du kjem i mål så er det heile verdt det.

Det e i motgang du får testa styrka di, det e når du har det som værst du finn egenskapane dine som bare du innehar. Livet e en test på død og liv, men røys deg opp og aldri gi opp.. ❤️

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Noen ganger vandrer tankene fritt og jeg tenker at om jeg hadde visst hvor enkelt det ble og kutte rusen, så hadde jeg gjort det for lenge siden. Men helt ærlig, så er dette langt ifra virkeligheten og man må virkelig møte veggen og gå helt i kjelleren før man er klar til og ta valget og steget helt ut. Det blir for dumt og sitte og tenke at man skulle ha sluttet for lenge siden, eller slike “hva om” tanker, jeg var bare ikke klar før det store smellet kom.

Jeg vet helt inni sjelen og hjertet mitt at rusen er og blir feil vei for meg, jeg er ikke skapt til og være i den boblen og har alltid følt meg feilplassert der, jeg har aldri mistet hjertet mitt som mange gjør og samvittigheten min ville ikke tålt flere år med svik, bedrag og løgner. Jeg bare vet at jeg er på riktig vei nå, og det føles veldig godt. 

Første tiden som rusfri finner man motivasjon i disse dagene, og jeg skal ærlig innrømme at å telle dager var noe fysisk og noe jeg kunne se, den første tiden betydde denne tellingen mye men etterhvert så blir det litt fjernere. I dag har jeg vært rusfri i 450 dager, jeg har lastet ned en app og jeg merker at det går lenger og lenger tid mellom hver gang jeg sjekker denne. Livet normaliserer seg, man finner en rytme og nå er det like naturlig for meg og ikke tenke på rusen som det var en gang og ruse seg. Hadde jeg visst at jeg en dag ville komme til dette punktet så hadde jeg blitt fylt med håp.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Poenget mitt med og dokumentere denne fremgangen er og vise andre der ute at det faktisk er mulig. Jeg ante selv ingen håp og var fanget i rusen fullstendig da alt endret seg, jeg vet at jeg ville satt pris på om noen som gikk veien før meg hadde åpnet opp om både opp og nedturene som ville komme, jeg ville satt pris på en slik blogg for 450 dager tilbake i tid. Åpenheten er viktig for skammen man føler på, for når det er delt er det halvert. Jeg ønsker at vi legger ifra oss denne skammen og starter og bygge oss oppigjen, for fortiden kan vi faktisk ikke gjøre noe med, ei heller alle valgene vi har tatt. Det vi kan gjøre noe med er dagen i dag og fremtiden som ligger foran oss. 

Det som sitter igjen i sjelen er denne fortvilelsen, angeren og forvirringen rusen førte til, den følelsen unner jeg ikke min værste fiende, man føler rett og slett at man ikke lenger har ett valg og det som skulle være så fint og deilig med rusen ender bare med en stor ekkel bismak. Man tror man har kontrollen helt til man innser at man har mistet den for lengst, og jeg tror at ved å ha mennesker rundt deg som er klar til å ta imot så er det enklere og ta steget helt ut og velge rusfriheten. 

Jeg vet jeg maser om dette, men jeg vet hvordan det er å sitte uten håpet og lyset, uten denne freden i sjelen og uten troen på ett langt liv. Jeg har alltid sagt at jeg kommer til å dø ung, men nå ser jeg frem til og bli gammel og se mine barn vokse opp, jeg har funnet igjen noe jeg mistet for mange år siden og unner hver og enkelt av dere denne følelsen. 

Med disse ordene føler jeg at jeg kan gjøre en forskjell, for det er makt i ordene dine. Jeg ønsker og forandre samfunnet og jorden vi lever på, jeg ønsker og gjøre noe med hvordan vi behandler hverandre og hvordan vi tar imot mennesker som faller skikkelig og slår seg. Det er det jeg ønsker.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dagen i dag har vist meg at jeg gradvis er på vei til og bli normalisert, og at kroppen begynner og fungere som den skal. Jeg kan fortelle dere med hånden på hjertet at jeg før aldri falt en eneste tåre for noe som helst, og at jeg gikk i flere år uten og gråte en eneste gang.

Før skulle det mye til før jeg tok til tårene og jeg husker en gang jeg ble slått i ansiktet, og svarte med å glise tilbake, det ble forventet at jeg skulle starte og gråte slik at mennesket som slo meg kunne håne meg etterpå, og da jeg bare gliste tilbake ble han bare enda mer sinna og jeg så bare at øynene hans ble svarte rett foran meg. 

Når jeg først tok til tårene var det som en stor vulkan som hadde bygd seg opp over tid og ut kom det fosser med tårer som var helt ukontrollerbare, det endte som regel med panikkangstanfall da jeg helt ærlig ikke visste hvordan jeg skulle takle det. Rusen fikk meg til og skyve alle følelser unna og jeg ble en hard nøtt og knekke. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg husker derimot en god venn av meg som satt og så tv og gråt sine modige tårer og jeg plaga han en del for dette. 

I dag har jeg grått flere ganger av små helt uforklarelige ting. Vi ser rådebank og sangen som blir spilt der minner meg om en av mine beste venner som tok sitt eget liv, hver gang denne sangen kommer på så sprenger tårene på og jeg klarer ikke å holde dem inne, men vet dere hva? jeg er ikke lenger redd for og gråte og ser på tårene mine som en styrke og ikke en svakhet. 

Jeg var også så vågal at jeg satt på sporløst i dag da jeg satt her aleine, og tårene bare trillet nedover kinnene mine og jeg tok meg selv i å hulke idet jenta traff mammaen sin for første gang. Med andre ord har jeg hatt en emosjonell dag og det hele bunner i alt jeg savner rundt meg, det er så stille rundt oss og det er så mange mennesker jeg savner med avstanden vi må holde. 

Aldri i mitt liv hadde jeg grått for noen andres del før, men nå gråter jeg når jeg hører en rørende historie eller når jeg ser andre knekker i gråt, jeg føler med mennesker på en helt annen måte og er faktisk ikke så redd for og vise det lenger, før hadde jeg bare plass til meg selv mens nå klarer jeg og sette meg inni andres situasjon på en annen måte. Jeg har rett og slett komt i kontakt med mine egne følelser og har begynt og reagere som man skal. 

Det er uvant men veldig godt

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Situasjonen er merkelig rundt oss og vi må holde oss for oss selv, alt av planer blir avlyste og alle faste avtaler faller bort, for min del har jeg nok og henge fingrene i men kan oppleve og føle meg litt ensom når man blir sittende her aleine hele dagene. Det kunne vært værre, alltid. 

Fordelen min er at jeg er blitt vant med dette, da pandemien startet da jeg akkurat hadde tatt valget om å leve som rusfri så jeg vet liksom ikke om noe annet. Isolasjon er ikke noe som skremmer meg da jeg mesteparten av livet har levd isolert, imens resten av verden har levd som normalt. På mange måter føles det bedre nå når det gjelder alle og ikke bare meg. 

De siste dagene har vi snakket en del om bryllupet som kommer sigende på oss og vi innser at det faktisk ikke er lang tid igjen. 6.august 2022 blir det  oss to. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

ALDRI i mine villeste fantasier har jeg noensinne drømt om å stå brud, og jeg har alltid gått med en tanke om at jeg aldri skal gifte meg, det var helt til denne mannen kom inni livet mitt og endret det hele og nå sitter vi faktisk og bestemmer hvordan dagen skal være, den viktigste dagen i våres liv. Livet er forunderlig og nå er det overhode ingen tvil i hjertet mitt om at dette valget er det mest riktige jeg har tatt. 

Jeg hadde aldri trodd jeg ville sett frem til noe slikt, men jeg innser hvor mye planlegging som skal til før en så stor dag. Pandemien er en usikkerhet rundt hvor mange vi kan be inn, og vi regner med at det bare blir for de nærmeste selvom vi kunne ønske at alle vi kjenner kunne dele dagen sammen med oss. Vi satser alt på at det forandrer seg rundt oss, slik at dagen kan bli den vi ønsket oss i utgangspunktet. 

Jeg har alltid gått med en tanke om at mennesker som møtes i rusen aldri har en tjangse, fordi jeg har sett dette så mange ganger før. Han får meg til og tro på dette, at det faktisk er oss to for alltid og at vi faktisk kan få det livet vi drømmer om. Aldri før har jeg møtt noen som har fått meg til å tro på fremtiden, tro på meg selv og som får meg til og føle meg vakker på de værste dagene. Du vet liksom bare i hjertet når det er rett, og jeg gleder meg til å bli kona til Sebastian! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Denne setningen har hjulpet meg mye i perioder der jeg ikke har hatt det så greit, den har løftet meg når jeg har følt meg aleine og den gir en dypere mening om man virkelig tenker over den.

Følelsen av og være ubetydelig og at om man forsvinner så blir det ikke en gang merket kjenner jeg godt igjen, det er vondt og føle seg slik og det er vondt og gå med slike tanker aleine. Etter livet jeg har levd har jeg ofte stått i situasjoner og vært helt aleine, jeg har faktisk bare hatt meg selv og stole på. Jeg innser nå at problemet har faktisk vært meg selv, da jeg aldri har latt noen komme inn.

Å alltid bli en bekjent og aldri en nær venn kjenner jeg meg også godt igjen i, og denne avstanden mellom meg og mennesker ser jeg bare har vært min egen usikkerhet. Når man ikke er fornøgd med livet sitt eller seg selv så er det vanskelig og slippe noen inn, man ønsker ikke å vise kaoset og man bygger en fasade rundt seg. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For meg har det hjulpet og åpne meg opp til dem jeg fortsatt skal ha i livet mitt, det har brutt ned denne muren og ført til noen fantastiske vennskap jeg alltid vil ta med meg videre. For mange er jeg ingen, men for noen er jeg alt.

Når man står på siden av samfunnet over så lang tid er det vanskelig og komme inn igjen, det er som om man må lære alt på nytt og selv de minste elementære tingene er noe man ikke kan. 

Man står i en konflikt med seg selv, da man forlater ett miljø og omgivelser som føles trygge for deg selv, der du kjenner  sjargongen og reglene, for ett miljø og omgivelser du ikke kjenner og du står i fare for og bli dømt for fortiden igjennom hele veien. Det er kjempeskummelt, men har du noen du betyr alt for så klarer man alt. 

For meg har det vært viktig og luke ut mennesker, uten å være egoistisk. Kjenner jeg at noen tar for mye eller trigger så unngår jeg disse, samme med alle situasjoner i livet, man må gjøre det for og beskytte seg selv og sin egen rusfrihet. Det er rart og ikke føle seg aleine lenger.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag har jeg hatt den roligste dagen på lenge og det ser ut som den nærmeste fremtiden blir det samme, alt må avlyses og flyttes fremover og alle faste avtaler faller bort. Vi har vært avskjermet ifra denne situasjonen lenge og har nesten kunne leve som normalt, men nå er det farlig nært. 

Jeg ville aldri satt meg ned her og klaget offentlig fordi jeg ikke får leve fritt, klemme andre og reist til utlandet, jeg har det bare ikke i meg og klage over små bagateller som egentlig ikke betyr noe. Jeg tenker at vi er såpass heldige at det burde vi faktisk holde oss for god for :). Akkurat nå handler det hele om å holde seg frisk, holde avstand til alle rundt en og vise respekt for hverandre. Det handler faktisk om å bry seg og vise omtanke på andre måter en fysisk kontakt og dette er en ypperlig mulighet til å bruke fantasien til og glede hverandre! det tenker jeg om situasjonen som bare blir mer og mer alvorlig ifra time til time. Ingen ønsker å smitte dem man er glad i, og vi ønsker at alle er her når denne pandemien er over. 

I slike situasjoner merker jeg at jeg misunner min kjære pittelitt for at han får jobbe og være sosial sånn sett, men jeg bruker kreativiteten min og snakker faktisk med mennesker jeg ellers ikke får snakket så mye med, jeg har blitt mer oppmerksom og sender gjerne en sms til noen jeg tenker ikke har det så greit under isolasjonen og som kansje setter pris på ett vink innimellom.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvordan har dere hatt det under denne pandemien og hvordan har denne påvirket deres liv? det ønsker jeg å vite, så hør ifra dere i kommentarfeltet 🙂

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share