Noen ganger vandrer tankene fritt og jeg tenker at om jeg hadde visst hvor enkelt det ble og kutte rusen, så hadde jeg gjort det for lenge siden. Men helt ærlig, så er dette langt ifra virkeligheten og man må virkelig møte veggen og gå helt i kjelleren før man er klar til og ta valget og steget helt ut. Det blir for dumt og sitte og tenke at man skulle ha sluttet for lenge siden, eller slike “hva om” tanker, jeg var bare ikke klar før det store smellet kom.

Jeg vet helt inni sjelen og hjertet mitt at rusen er og blir feil vei for meg, jeg er ikke skapt til og være i den boblen og har alltid følt meg feilplassert der, jeg har aldri mistet hjertet mitt som mange gjør og samvittigheten min ville ikke tålt flere år med svik, bedrag og løgner. Jeg bare vet at jeg er på riktig vei nå, og det føles veldig godt. 

Første tiden som rusfri finner man motivasjon i disse dagene, og jeg skal ærlig innrømme at å telle dager var noe fysisk og noe jeg kunne se, den første tiden betydde denne tellingen mye men etterhvert så blir det litt fjernere. I dag har jeg vært rusfri i 450 dager, jeg har lastet ned en app og jeg merker at det går lenger og lenger tid mellom hver gang jeg sjekker denne. Livet normaliserer seg, man finner en rytme og nå er det like naturlig for meg og ikke tenke på rusen som det var en gang og ruse seg. Hadde jeg visst at jeg en dag ville komme til dette punktet så hadde jeg blitt fylt med håp.

Poenget mitt med og dokumentere denne fremgangen er og vise andre der ute at det faktisk er mulig. Jeg ante selv ingen håp og var fanget i rusen fullstendig da alt endret seg, jeg vet at jeg ville satt pris på om noen som gikk veien før meg hadde åpnet opp om både opp og nedturene som ville komme, jeg ville satt pris på en slik blogg for 450 dager tilbake i tid. Åpenheten er viktig for skammen man føler på, for når det er delt er det halvert. Jeg ønsker at vi legger ifra oss denne skammen og starter og bygge oss oppigjen, for fortiden kan vi faktisk ikke gjøre noe med, ei heller alle valgene vi har tatt. Det vi kan gjøre noe med er dagen i dag og fremtiden som ligger foran oss. 

Det som sitter igjen i sjelen er denne fortvilelsen, angeren og forvirringen rusen førte til, den følelsen unner jeg ikke min værste fiende, man føler rett og slett at man ikke lenger har ett valg og det som skulle være så fint og deilig med rusen ender bare med en stor ekkel bismak. Man tror man har kontrollen helt til man innser at man har mistet den for lengst, og jeg tror at ved å ha mennesker rundt deg som er klar til å ta imot så er det enklere og ta steget helt ut og velge rusfriheten. 

Jeg vet jeg maser om dette, men jeg vet hvordan det er å sitte uten håpet og lyset, uten denne freden i sjelen og uten troen på ett langt liv. Jeg har alltid sagt at jeg kommer til å dø ung, men nå ser jeg frem til og bli gammel og se mine barn vokse opp, jeg har funnet igjen noe jeg mistet for mange år siden og unner hver og enkelt av dere denne følelsen. 

Med disse ordene føler jeg at jeg kan gjøre en forskjell, for det er makt i ordene dine. Jeg ønsker og forandre samfunnet og jorden vi lever på, jeg ønsker og gjøre noe med hvordan vi behandler hverandre og hvordan vi tar imot mennesker som faller skikkelig og slår seg. Det er det jeg ønsker.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share