I dag har jeg hatt den roligste dagen på lenge og det ser ut som den nærmeste fremtiden blir det samme, alt må avlyses og flyttes fremover og alle faste avtaler faller bort. Vi har vært avskjermet ifra denne situasjonen lenge og har nesten kunne leve som normalt, men nå er det farlig nært.
Jeg ville aldri satt meg ned her og klaget offentlig fordi jeg ikke får leve fritt, klemme andre og reist til utlandet, jeg har det bare ikke i meg og klage over små bagateller som egentlig ikke betyr noe. Jeg tenker at vi er såpass heldige at det burde vi faktisk holde oss for god for :). Akkurat nå handler det hele om å holde seg frisk, holde avstand til alle rundt en og vise respekt for hverandre. Det handler faktisk om å bry seg og vise omtanke på andre måter en fysisk kontakt og dette er en ypperlig mulighet til å bruke fantasien til og glede hverandre! det tenker jeg om situasjonen som bare blir mer og mer alvorlig ifra time til time. Ingen ønsker å smitte dem man er glad i, og vi ønsker at alle er her når denne pandemien er over.
I slike situasjoner merker jeg at jeg misunner min kjære pittelitt for at han får jobbe og være sosial sånn sett, men jeg bruker kreativiteten min og snakker faktisk med mennesker jeg ellers ikke får snakket så mye med, jeg har blitt mer oppmerksom og sender gjerne en sms til noen jeg tenker ikke har det så greit under isolasjonen og som kansje setter pris på ett vink innimellom.
Hvordan har dere hatt det under denne pandemien og hvordan har denne påvirket deres liv? det ønsker jeg å vite, så hør ifra dere i kommentarfeltet 🙂 
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Du er så god på å fortelle, gi tankene dine mening, og du er veldig reflektert. Du skriver godt.
Pandemi, ja, den er krevende. Det meste står på vent, og jeg kjenner at jeg er sliten mentalt. Det går liksom på rutiner, men jeg savner friheten til å kunne gjøre ting. Det å gå ut der det er mennesker, ikke for å mingle, men være der andre er. Det å se i butikker, studere mennesker. Så savner jeg å gå på trening. Jeg er i sårbar gruppe. Jeg har et kreftforløp bak meg og nå utredes jeg for noe galt med lungene. Så, ja, sånn har jeg det.
Ja det er mange ting man savner når man må isoleres, ting man kansje ikke visste var så viktige før man mister det. Det er noe med rutinene i hverdagen og ha noe og fylle dagene med, når alle disse tingene er borte må man skape seg en ny normal. Jeg er ikke helt der ennå at jeg har funnet ting og gjøre, men jeg prøver og holde meg positiv og være tålmodig. <3 jeg er også i denne sårbare gruppen, så vi får bare holde avstanden og satse på at det snart går over <3