Annonselinket innlegg

Jeg og min tante hadde en interessant samtale i går, hun ville vite hvorfor jeg hadde ett så stort behov for å tømme meg nå, hvorfor jeg måtte få ting ut akkurat nå, og hvorfor jeg har gått og bært på dette i så mange år. Hvorfor jeg har hengt meg oppi alle bagatellene, ikke bare oversett dem og gått videre for lenge siden, men det har ikke vært mulig for meg. Jeg har holdt alt inne, alle har kunnet gjort akkurat hva dem har villet med meg, uten att jeg har sagt imot eller anmeldt noe som helst. Jeg har gjerne satt meg ned på fest med personer som har krenket meg seksuelt bare kort tid etter, og jeg har fortsatt forhold på tross å ha blitt voldtatt.
Sex har aldri betydd noe for meg, det kan kansje virke rart. Så løs på tråden jeg har vært, men det har aldri betydd noe for meg. Jeg har aldri hatt gleden av sex, det har bare vært noe jeg har gjort for å ha gjort det, helst for å få oppmerksomheten, noen som vil ha meg, eller jeg bare har vært veldig full. Jeg kunne gå ut av sengen, gå og finne meg en øl til meg og han, og begynne å drikke igjen og aldri tenke eller snakke om det aktuelle one night standet som nettopp hadde skjedd. Jeg la aldri følelser inni sex, utenom med dem jeg var sammen med og virkelig elsket da. Med alle andre var det for deres nytelse, og min selvskading, for jeg vil tørre å påstå det.
Jeg har alltid vært en jente som søker oppmerksomhet, nå på en annen og sunn måte! Men før var jeg så redd for å ikke være ønsket, att en person ikke ville ha meg. Jeg kunne hatt 10 menn rundt meg som ville ha meg, men om det var 1 person der som oversåg meg og såg på meg som en full alkis, ønsket jeg og søket jeg denne oppmerksomheten.
Jeg kaller det pappasyndromet! Rett og slett, og det har ingenting med pappa å gjøre. Heller det avstandsforholdet vi har hatt og det er begge skyld i.
Men denne tingen har satt meg i noen situasjoner som jeg ser nå ikke er rett på en flekk, og jeg tenker ikke å henge ut noen her på bloggen. Jeg har bare det store behovet for å bli ferdig med enkelte opplevelser, sånn att dem ikke hjemsøker meg om 1år, 10år eller noengang.
Hele livet har opplevelsene nådd meg igjen, fått meg til å ruse meg igjen og sabotere for meg selv. Jeg tar ett eget ansvar for att akkurat disse episodene ikke skal hjemsøke meg og gi meg mer problemer. Jeg er ferdig med å kjempe aleine, jeg ønsker å dele, og kansje lære noen andre en ting elller to!
Jeg ble voldtatt av kjæresten min en gang, han tenkte dette var greit siden vi var sammen og han hadde lyst. Jeg sa klart nei, ble stille og var stille under det hele. Han la seg ved siden av meg og sa sorry, mens jeg bare ble liggende stille, stiv som en stokk og gråt stille. Han visste hva han gjor, ellers hadde han ikke sagt ynskyld, så jeg sitter ikke å tenker att dette ikke var en voldtekt, på tross av att dette var kjæresten min, som mange andre tenker i en slik situasjon. Tilliten kom aldri tilbake men jeg ble i forholdet altfor lenge etter denne episoden. Jeg bagatelliserte det i hodet, det var rusen hans som talte høyest, tenkte jeg. Hvor dum kan en bli?

Jeg ble også voldtatt av en venn en gang. Men også dette ble bagatellisert, det hadde ikke skjedd, det var jeg som la opp til det, det var jeg som ønsket det, og jeg løy. Jeg vet hva som skjedde den kvelden. Men det er over nå. Jeg gir slipp, jeg tilgir, men glemmer aldri. Jeg ønsker ikke at dette skal hjemsøke meg lenger. Det er ikke min feil, det er ikke min byrde å bære.
Det er dere som har gjort meg urett, og jeg er ferdig å slite nå, det har gått for mange år, og jeg ønsker å finne gleden i livet mitt.

Da jeg var liten opplevde jeg en stor mann som tok på meg på en måte man ikke skal ta på ett barn, jeg ble ikke voldtatt men jeg merket att det han gjor ikke var rett, på tross min unge alder. Jeg sov på en sofa og han tok på meg. Jeg merket også i oppførsel i hele min oppvekst at denne personen likte meg på ett vis en voksen mann ikke skal like ett lite barn. Jeg sa det aldri til noen, og først nå i år har jeg fortalt mine foreldre dette, og nå dere. Jeg tror jeg var 4-5år første gang jeg møtte denne mannen, og jeg husker ennå kroppen, ansiktet og lukten hans. Den sitter, men jeg er ferdig nå. Jeg gir slipp.

Jeg ble voldtatt på hotellet her i Måløy, men det har jeg laget ett innlegg om, og det har jeg sluppet etter det innlegget. Det er glemt og oppgjort.

Jeg har noen arr i sjelen, som jeg nå leger. Jeg klandrer dere ikke, men slagene og merkene dere har gitt meg er vanskelige å skjule. Dem har fått meg til å tro att jeg ikke er verdt å elske og behandle som jeg burde og fortjener, dere har tatt ifra meg selvrespekten den lille jeg hadde, dere har tatt tryggheten min, slik at jeg har endt opp med å selvmedisinere meg med rus, og jeg har ødelagt livet mitt. Men nå er jeg sterk nok til å gå videre, jeg ønsker å aldri tenke på dere igjen, jeg ønsker å aldri måtte kjenne på den frykten i magen, grøssningene i ryggen, eller aldri mer ligge i en seng å gråte over det dere har gjort mot meg. Jeg vil aldri stå i dusjen i mange timer for å vaske vekk dritten jeg føler på kroppen når jeg tenker på dere. JEG føler meg skitten, fordi dere har vært desperate nok til å voldta en jente som i mange tilfeller var for ruset til å ta vare på seg selv.

Min første gang jeg hadde sex føler jeg selv også att jeg ble voldtatt, så første gang ble på en måte utgangspunktet for mitt sexualliv resten av tiden, før nå de siste årene.
Han var virkelig min store storm denne gangen, men han var mange år eldre enn meg. Han hadde hatt sex mange ganger før, mens jeg bare var 14år gammel og jonfru som alle andre på min alder selvsagt. Han presset meg med meldinger og var veldig på. Jeg husker jeg syntes det var ubehagelig men jeg likte det også på en måte. Han ønsket meg, han ville ha meg. Det var noen som ville ha meg, på tross av att jeg var taperen på ungdomskolen og med det dårligste selvbildet noen kan ha. Han kom på besøk til meg en kveld, og vi prøvde oss frem. Jeg hadde vært sammen med han en stund men han begynte å snakke om mine to andre venninner som også likte gutten. Jeg var livredd for å miste han om jeg ikke ga han det han ville ha. Så jeg ga det en tjangse i sengen min. Først var det greit med bare klåing og naiv roting. Men da han begynte akten fikk jeg fryktelig vondt! Jeg sa han måtte stoppe med en gang og gråt. Han stoppet ikke, men fullførte løpet. Og gikk derfra. Jeg stod i dusjen i mange timer etter dette. Men jeg skrøt til bestevenninna mi att jeg endelig var kvitt denne forbaskede jomfrudommen vi snakket om hver eneste dag. Vi hadde så hastverk. Vi var jo bare barn! Men det såg vi ikke da.

Jeg kunne ønske noen kunne hjulpet meg allerede da, plukket opp det som skjedde, sperret meg inne om dem måtte. Så hadde jeg ikke såtte her i dag og skrevet om dette.

Men nå er jeg ferdig med dette, en byrde er borte fra skuldrene mine, og jeg kan gå og vekke verdens beste kjæreste som behandler meg som en dronning, og som jeg er sikker på kommer til å elske og respektere meg så lenge jeg lever. Vi har ett sunt forhold, og det er første gang for meg. Men ennå har jeg en usikkerhet inni meg, bare han ikke ser på meg på rett måte. Bare han ikke snakker med meg på rett tidspunkt eller hever hånden på feil tidspunkt. Så skvetter jeg til.
Jeg er merket, men jeg går videre.

C4 fra gymgrossisten og masse bilder av meg selv!

Annonseinnlegg

Måløy e byen å bu!
Lisje meg, va frekk nok til å spørre Jon Åge Oppdal om en god pris på DAB-radio og han klok og kjekk som han e kunne fortelle meg att en DAB-radio ikkje ville gått å fått inn der 🙂 meeeen en adapter som gjer samme nytten! Smart fyr, smart!
Eg frekkare enn luuuuusa bruka bloggen for ALT den e verdt. . 10000 ganga for dag nevne eg den både i hjerne og kjeft. Spurte etter en god pris, og Steikje! Han og Radio-TV Service som ligger i gamle gangsøbygget, sponser både den OG montering, til meg som by the way e født og oppvokst kritblonde i håret, med ville krølla! Eg bare e heilt overvelda! Navaren Monica Krabben får noke gratis og med stil, og nyttig. Av verdens flinkaste bedrift her i Måløygata!
Eg støtta lokal handel for alt det er verdt, og handler det meste her i den hyggelige gata vår.
Kjekt å møte på alle folka og, iallefall no når bloggen e stor og mektig. So då må eg bare skryte av flinke folk!
Anbefaler å ta turen innom dei, men håper dokke då diskuterer denne bloggen også 😉
TUSEN TAKK!
Eg legge ved heimesida til dissa eminente folka, for gavmildheten og den hyggelige samtalen på Facebook med Jon Åge! Klokka 20 på kvelden når han egentlig har fri.

https://www.elkupp.com

–
Eg har tatt meg heeeilt ut denne veka og, og eg e allerede sleten og kjenner eg må ta det meir med ro, og det har eg god tid til no når teorien står på agenda. No blir bare lærekjøring og teori PRI i heimen. Og min kjære som er på jobb om dagene må få meir oppmerksomhet. Eg må skjerpe meg ned med dissa steoridekickene jeg utøver hele dagene, og roe meg ned så folk ikkje blir nervevrake og skyte vettet, av meg.
Klokken er 04.53 og eg har sterke smerter i beina mine. Eg har fått beskjed for lenge siden att dem trodde det kansje kunne være gikt eg har siden leddene ikke er med meg, men denne gangen trur eg att det har med lærekjøringen i går å gjøre! Eg lærekjørte i 8 timer i går, og tok den heeelt ut. Så nå dunker det godt under bordet her på kjøkkenet, og eg trur eg må ty til Paracet!
Eg sluttet med smertestillende så fort eg kunne etter ryggen, og har ikke rørt noe før nå, eg er liksom avhengig av alt eg kommer over, så noe tabletter blir ikke aktuelt for meg! Men i dag tar eg meg en for smertene som pumpa på. Dette er nok en god blanding av stølhet av kjøringen og helsen min som fortsatt ikke er der den skal, men det er jo så morro att jeg ikke klarer å dy meg, så får jeg heller bite i meg dette i dag, for det går snart over. Som alltid.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I går var jeg og min tante i Selje! Vakre vakre Selje <3 hun er en god kjørelærer som pirker på ting jeg trenger å bli bedre på. Men jeg lærer fort, og jeg prøver å ta til meg alt som blir sagt på tross av att hun ikke tror jeg lytter 😉 jeg er redd for speilet mitt, og på smale veier til Selje liker jeg ikke å legge meg helt ut til støypekantene så lenge jeg ser hva som kommer, men jeg skal bli bedre for deg og for alle andre 🙂 jeg føler jeg ikke lar meg selv gjøre feil som kan bli farlige når jeg kjører, jeg prøver å se fremover, lære småtingene, og planlegge godt når jeg kjører i gata her. For hver gang føler jeg att jeg mestrer bedre uten å heve noe fart og tro jeg selv er mesteren på veiene. Synes det er så viktig med gode holdninger bak rattet, og det tror jeg kommer til å sitte også etter att lappen er i boks. Jeg er livredd bilkjøring etter mange kræsjer av ulike alvorlighetsgrader, så jeg tar det veldig seriøst. Jeg er stolt over att min mor føler seg trygg i bilen min, for hun er hysterisk! Og hun har bare reagert 1 gang, og da hadde hun ingen grunn til det. Hehe.

Tenker det er greit att jeg hadde 8 timer med kjørelærer for 2 uker siden, da lærte jeg det grunnleggende på kort tid, jeg begynte å lese masse teori etter timene, og må bli bedre på å lese alle skilt og huske dem mens jeg kjører. Jeg kan dem, men om noen spør meg, så klarer jeg ikke svare på hvilket skilt vi kjørte forbi. Jeg tror det er hjernen min som jobber for kjapt og kjeften min som åpner seg for fort og svarer. Dette er en felle da jeg skal til sensor, jeg må tenke før jeg svarer han så jeg ikke kommer med att ett fareskilt er ett opplysningsskilt som jeg har sagt 1000 ganger nå til min tante. Det er rett og slett en feilkobling, både i hjerne og munn. Jeg håper alle vet att jeg vet forskjellen! Ellers hadde jeg ikke satt meg i bilen.

Eneste jeg har på agendaen i dag er att jeg skal ut med min kjære ruskonsulent Judit! Og jeg gleder meg til å vise henne gliset mitt! Hun skal flytte ifra meg til Valdres for å støtte folk der, og jeg mister en stor bauta! Jeg mister henne overhode ikke, hun sitter med mobilen i hånden 24/7, men sånn fysisk. Hun er den eneste jeg har åpnet meg til her i kommunen de siste årene så det blir tungt å ikke ha henne her stand by som alltid om jeg kommer over en kneik på veien. MEN jeg føler meg også trygg nå, og det vil jeg du skal vite Judit. Jeg tenker att jeg ikke trenger deg på samme måte som før, og det er selvsagt ikke noe NEG mot deg. Jeg føler jeg har kontrollen denne gangen, og jeg har gjort alt selv. Du har alltid støttet meg, ikke som ruskurator, men som motivator en venn og en fantastisk person. Jeg har fått tømme meg til deg, du har lyttet på frustrasjon, og du har alltid tatt meg på alvor. Min angst har du aldri bagatellisert, du har aldri sagt att jeg bare kan skjerpe meg, du har oppmuntret når du har sett snev til fremgang, og aldri mistet troen på meg som person. Jeg takker deg for samarbeidet om prosjekt Monica Krabben. Jeg tror jeg er fikset 😛 jeg tror att når du kommer hjem igjen, for det skal du! Så er jeg fortsatt rusfri, åpen og ærlig, har stell på sakene mine her, har lappen og ett hus jeg viser deg stolt frem, jeg er kansje gift meg verdens hærligste, og er den samme som jeg er den dag i dag. Det gleder jeg meg til! Jeg elsker deg, trenger deg, og du har gitt meg masse ingen andre kunne gitt meg. Jeg kommer til å savne deg masse, men vi er ett team.
Nå er det bare siste forberedelser mentalt og praktisk så er jeg klar for å gi slipp på denne grepa dama! I dag skal vi kjøre bil! Og jeg skal ta med meg noe mat, så lunsjen tar vi på en bildevennlig plass <3

Jeg skal også lærekjøre med lærer i 2 timer i dag også, så jeg har nok å se frem til i dag <3 siste finish før jeg sitter med lappen i hånden, og det blir en merkverdig følelse for ei jente som ikke har følt hun lykkes med noe hun har tatt i. Men jeg er manisk på alt jeg gjør og går inn for. Så det er rart jeg har havnet utpå og i dem situasjonene jeg har plassert meg selv i. For hode har jeg, og har alltid hatt. Min tante sier jeg må slutte å kalle meg selv dum, men jeg har vært mye dum. Jeg sier ikke det har noe med iq og gjøre, men jeg har ikke hatt grenser for meg selv, jeg har tenkt konsekvenser men ikke hatt evnene til å gjøre noe med det. Jeg har ikke hatt noe som motiverte meg, jeg har bare sett på meg selv som mislykket.

Nå sier jeg til meg selv hver eneste dag at jeg er smart, god nok og flink i det jeg utretter.
Så skal det dryppe litt på dem rundt meg også, og jeg skal være der 100% i møtet med andre mennesker. Jeg kommer ikke til å gå tom for ting å dele, jeg har ett helt liv bak meg. Og masse ting som skjer hver eneste dag. Jeg må bare huske meg og min egen prosess oppi det hele! Jeg er ikke frisk nok til å ta på meg alt, men jeg velger ut det jeg brenner for og har troen på. Og på disse tingene blir jeg mektig engasjert, på grensen til splitter pine gærn. Jeg kan nesten virke forbannet, men jeg håper det kommer ut ting som er gjennomtenkte og som folk finner interessant. Jeg gleder meg til denne fremtiden, og det føles godt-

Annonse fra gymgrossisten med c4 som jeg anbefaler dere 😉

C4 / C4

Annonselinket innlegg

Hver eneste dag, i hvert eneste møte med andre mennesker så gir jeg 100%, jeg er energisk og engasjert i absolutt alle ord som kommer utav munnen min, og jeg sier mye veldig fort for tiden. Medisinene mine gjør meg til ett overmenneske, ett godt overmenneske føler jeg. Aldri før har folk ledd så mye av meg. Jeg er som en kanin på speed, og jeg merker jeg går ekstremt fort. Min mor klarer ikke følge med, og får sjokk når jeg er på ett heilt annet sted enn for 1 min siden. Jeg gir henne hodepine flere ganger i uka, men som alltid blir jeg overøst med kompliment og kjærleik av henne. Pappa og jeg har ett magisk forhold! Han er FRISK! Det er ikke noe mer kreft inni magen hans, det er over nå, og vi kan nyte dette året her, etter å ha hatt den store krefttrusselen over oss siden september 2018. Vi levde på nåler i så lang tid, før vi fikk begynne å slappe av igjen. Han var så syk att han er glad jeg har skrevet mye til han da vi stod oppe i det, for han husker ingenting. Jeg er glad han nå har masse notater, så han blir oppdatert og forstår hvor syk han faktisk har vært. Vi har morgenmøte på kjøkkenet deres hver morgen før jeg vekker min kjære, dette er tradisjon. Vi må jo ha bloggmøte, med updates på lesere og hva dagen vil bringe. Vi diskuterer flittig hvor godt det er å ikke være fyllesjuk lenger, og være klar i toppen. Han er mektig stolt over at det står en strøken Rav 4 nedenfor, og vi vurderte muligheten for att Raveren min kansje slår Magne Sætren sin bil nå 😉 så her er det nabokonkurranse, uten at han vet det. Men det er en god konkurranse dette, for vi har aldri hatt en bil å brife med på huset. Her en kveld måtte pappa ha noen tabletter, og jeg vurderte for meg selv om jeg orket å gå helt på rema for å skaffe han dem, i regnet som var. Først etter mange minutter oppdaget jeg at jeg har jo kjøpt bil, og kan kjøre.. Jeg er født og oppvokst med krittblondt hår og ville krøller, så jeg finner alltid en ynskyldning. Forholdet våres er så godt.
Jeg bruker hver eneste mulighet jeg har til å klemme dem rundt meg, kansje ikke så lurt da immunforsvaret mitt er langt nede, men jeg ønsker å vise alle disse menneskene nå hvor mye jeg setter pris på dem! Jeg har aldri sagt eller vist noen noe, jeg har ikke brydd meg om det og ikke sett på dette som viktig. Jeg har vært lukket. Nå er jeg kansje hyper og veldig manisk. Men jeg håper ikke att akkurat denne bivirkningen forsvinner helt når medisinene kuttes ut. Jeg håper at jeg har den samme kjærligheten og intensiteten på å vise den. Jeg er en morsom person på disse pillene. Det er som tix, jeg spruter ut med akkurat det jeg tenker, og det bare renner ut. Jeg har forresten fått høre att det ikke er noe tullprat i det som kommer, det er bare saklige ting og interessange ting som folk rundt meg ikke har hørt før fra meg. Jeg er så opptatt av å få alt ut, og det kommer ut igjennom bloggen også. Jeg har aldri vært så åpen og ærlig før.
Jeg har prøvd min metode hele mitt liv, og en ser hvor mye det har virket, nå prøver jeg en ny, og kansje denne vil funke for meg?…..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er viktig å gå videre fra ting. Og jeg hadde en samtale med min tante i dag. Jeg har lærekjørt i 8 timer i dag, så vi hadde god tid til en god prat. Jeg tømte meg for henne for div ting om har skjedd. Hun ville vite hvorfor jeg hadde ett så stort behov for å få ting ut, og hvorfor jeg har gått og gnagd på dette hele livet.
Grunnen er at om jeg blogger om noe som har gnagd, eller om jeg snakker åpent om en traume eller noe som har gnagd, så er jeg ferdig med den saken etter jeg har tømt meg, da kan jeg gå videre, og da kan jeg være sikker, på att denne lille bagatellen som skjedde for mange år siden, aldri mer hjemsøker meg … om 3år 6år eller noen gang. Når jeg har tømt meg, har jeg kansje ikke tilgitt personene, men JEG har gått videre og kommer aldri mer til å tenke på dem eller hva som ble gjort. Dette er min strategi, få ut alt grums, lære av mine feil, si ynskyld og prøve å få tilliten tilbake. Dette kommer til å ta tid, 18. Des er ikke lenge siden, jeg har ikke vært edru lenge nok til å få full tillit med folk. Dette kommer til å ta år, men jeg er lykkelig i livet mitt, har fullt opp, så får jeg vise med handling og ikke ord at jeg fortjener en tjangse til. Jeg fortjener tilliten deres, fordi jeg er omvendt, jeg har sett lyset i tunnelen, og jeg har for første gang håp i livet mitt.
Jeg har ALLE forutsetninger til å bygge meg opp det normale liv, med rutiner, trygghet, stabilitet og kjærlighet. Jeg kunne bare ønske att det skjedde mange år før, og at jeg kunne tatt tilbake alt dumt jeg har gjort, men jeg kan ikke, jeg beklager.
Jeg har vært en idiot, men jeg ønsker å rette opp dem feil jeg kan gjøre, og jeg ber om en tjangse til. Jeg vil vise meg, jeg vil være ett godt menneske og jeg vil ha det bra nå.
Jeg er 32 år gammel og jeg har funnet sjelefred. Jeg har ikke tenkt på alkohol siden 18.des, med hånden på hjertet. Det er plankekjøring, men den dagen kommer der det butter imot, jeg har kansje ikke så mye å gjøre, kjeder meg, eller får stygge meldinger, krangler med sebben min. Da vil jeg trenge dere som har kommet tilbake til livet mitt på magisk vis, og da skal jeg bruke dere. Jeg kommer til å rekke ut hånden og si jeg sliter, for det har jeg lært meg nå. Jeg sier ifra. Jeg er sliten nå, nå trenger jeg bare att du er her for meg, nå trenger jeg en klem. Jeg har åpnet meg for dere, og jeg ønsker att dere skal være mine støttepersoner, så jeg kan leve ett rusfritt og ærlig liv, lage meg ett bra navn og kunne etterlate en god arv til mine barn, noe om aldri har vært aktuelt før.
Jeg vil bygge dette hjemmet for foreldrene mine og meg selv, men det er barna som ender opp med det, og da skal det ikke være gjeld på det, og jeg vil bruke mine midler på å hjelpe andre rusmisbrukere til å finne dette lyset jeg har.
Bare å se solen kan gi meg rus nå, sitte ved kjøkkenbordet mitt på en vindfull dag, spise mat og kjenne skikkelig smaken på den, stå opp og være opplagt, føle på utholdenhet, friskhet, raskhet, mestring i bilkjøring, mestring i sosialt samvær for en med sosial angst for meg, det er så mye jeg ser frem til. Jeg har så mye å leve for!
I helgen skal jeg kjøre å møte barna mine <3 i min egen bil, med min mamma og bestemoren deres og min kjære forlovede. For første gang på 11år skal vi møtes på en annen plass enn i deres hjem, på deres primisser (det er VELDIG hyggelig der) men jeg er bare på besøk der 🙂 og vi skal finne på noe annet som dem ønsker å gjøre sammen med oss! Det er en så stor motivasjon, att jeg slipper å sette meg på båten som gjør meg sjukelig trøtt resten av dagen, og blir slapp på samværene. Denne gangen kommer jeg frisk og opplagt og kan nyte kjærligheten og gleden ilag med barna (store) mine <3

Bilde av arret jeg har på ryggen. Jeg tenker egentlig ikke over det, så lenge ingen tar meg på ryggen. Da skvetter jeg til og spenner alle muskler. Rett før jeg slo til sebben i gårkveld :P. Jeg klarer ennå ikke gå ut i gata uten å sette meg ned mange ganger, så går i taxi til lengre turer. Jeg blir sliten fort, men det gjør ikke vondt! Dem har gjort en god jobb med disse to platene og 9 skruene jeg har inni. Arret er ikke pent, men det kommer vell seg, og det er ikke ofte jeg er så lang i halsen att jeg ser min egen rygg heller. Litt arr må en ha etter så mange år med rus 🙂 ikke kan jeg bruke dette som partytriks heller!
C4 fra gymgrossisten som forbedrer treningen din! Anbefales

Annonselinket innlegg

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Medisinene mine gir meg indre uro konstant, jeg klarer ikke å roe meg ned, og går som en duracellkanin/micheliinmannen/hyperaktiv/fokusert tulling her hele dagene. Det går selvsagt utover dem nære rundt meg. Dem blir slitne av meg som snakker høyt, engasjert og kjapt. Jeg har aldri vært så rask i mitt liv, og bloggingen går på 5 min. Hadde jeg måttet tenkt igjennom alt jeg skriver til punkt å prikke, hadde ikke antallet og kvaliteten vært som den er :).
Jeg prøver mitt beste å roe ned så jeg ikke ender opp med at hele familien kapitulerer og ender på kulatoppen, men det er vanskelig når man har maur i beina i sine, og det brenner overalt. Disse medisinene gjør meg til et overmenneske, men jeg håper at jeg får litt av dette fortsatt når jeg slutter på dem. For jeg vil jo ikke miste det selvom jeg slutter på dem. Men nå er det for meget. Og jeg skal skjerpe meg.
Jeg kan ikke slite dem ut på denne måten lenger. Det er bra prosjektene mine krever masse planlegging og tilrettelegging av meg selv, så har jeg noe å fokusere på når hjernen går i 200 km/t. Bloggen roer meg ned, for vet ikke hva jeg skulle gjort om jeg ble sittende brennende inne med alle disse tankene, da hadde instutisjon og tvangstrøye vært neste.
Jeg er glad jeg er fokusert oppi det hele og får ting gjort skikkelig, og resultatene kommer på løpende bånd.
Jeg er så glad for at jeg roer helt ned med bilkjøringen, og er fokusert når jeg er bak rattet. Jeg ser på lærekjøringen som en fritime der jeg bare tenker på nuet og sikker kjøring. Tror det er en egenskap som blir bra videre å ta med seg.
I dag har jeg lærekjørt i 8 timer! 2 timer med lærer, og resten med mamma og min tante som får mange historier, og engasjerte utbrudd fra meg. Så jeg kaller henne min psykolog og lærekjører.. hun lærer meg mye, og pirker om jeg ikke er nøyaktig. Jeg setter pris på grenser og klar tale, og tar til meg det som blir sagt selvom hun ikke tror det. Jeg kommer til å drømme om plassering av bil på smal vei i kveld. Men jeg ønsker ikke å knuse speilet mitt for å legge meg helt ut, så lenge jeg har kontrollen!
Jeg har kjørt og hentet min kjære i dag på jobb for første gang, det var en opplevelse, og kjørt noen venner her og der. Med mamma klart plassert i passasjersetet. Hun fikk meg tilogmed pølse i polljen.
Vært ut til besteforeldrene til sebben min, og fikk ett fantastisk teppe til gulvet her! Og en DAB-radio som vi fikk med pappaen våres, min nummer 2 som eg e so stolt over for dagen! Virkelig inponert Frank!
Har byttet vindusvisker på ene siden da sikten ikke var bra nok for meg, og ikke rart det når den var aaltfor liten 😛 men da er det fikset!
Har tatt meg en røyk opp på Vederhus, mitt barndoms paradis! Og det er veldig godt å se henne på sine eldre dager. Jeg har vært der to ganger nå iløpet av kort tid, etter 11år avbrekk. Gjør noe med sjelen å oppsøke steder man har unngått i så mange år. Man legger bort alt grums og går videre! .
Nå har min kjære laget burgere fra butikken i Selje! Der har jeg fikset meg coopkort til 300kr, rabatter på massevis av ting, OG jeg får store rabatter på bensin i Polljen! <3 på 350kr i kveld, sparte jeg meg 76kr, som jeg kan bruke på spennende tilbud vi trenger her i huset! … juhuuu sparing gjør meg glad!
Møtte en gammel venn! Fra videregående! Love you! 😉 jeg vet hvor du bor, håper du har kaffen klar! 🙂 Erling!
Nå må jeg spise, og legge meg, ellers sovner jeg sittende her, og jeg har en lang dag i morra også med lærekjøring, og læring av skilt!
Nå skal teorien inn, og takast denne veka! Eg e intens, manisk og læredyktig! Jeg vil imponere, der jeg kan. Fordi jeg har gått igjennom det jeg har gjort. Jeg har masse å bevise, og mye tillit å bygge opp, men jeg har tiden på min side, og jeg bruker den for alt den er verdt.

God natt kjære lesere <3

C4 fra gymgrossisten og masse bilder fra dagen min som alltid 😉

Annonselinket innlegg

Når jeg ser på bilnøklene til ravegutten min som står nede, så tenker jeg akutt på bilkjøring og slikt, men jeg tenker på ansvaret.
Ansvaret jeg har når jeg setter meg i bilen min, nå når jeg skal ta sertifikat, og bli voksen.
Mamma ga meg gavekort til 18årsdagen min, lite visste hun att 14år senere ville jeg skjerpe meg, forandre livet mitt fullstendig på ett par mnd, og kreve henne inn for dette gavekortet. Men jeg tror ikke hun har noe imot dette, siden det drypper på henne dette også.
Jeg tenker ikke på å kjøre fort, få lappen i hastverk, og jeg tenker ikke at jeg lærer så fort at jeg kan ta større og større tjangser.
Jeg prøver å ta til meg alt av tilbakemeldinger når jeg sitter bak rattet, og noen gidder å bruke tid på å lære meg.
Hele tiden når jeg kjører så hører jeg stemmen til de ulike i hodet og tenker over hva jeg gjør, og hvorfor jeg gjør disse tingene.
Jeg tenker holdninger til bilkjøring er viktig, det er mange dårlige sjåfører der ute som ikke skulle hatt lappen. Dem tror rett og slett dem er for god, og tar tjangser dem ikke skal ta.
Jeg føler jeg lærer fort, og får den tilbakemeldingen fra alle jeg kjører med.
Mamma er livredd bilkjøring, og kjører ikke selv bil. Hun skriker, gasser, bremser og styrer om hun ikke føler seg trygg, og vi har hatt mange bilturer igjennom livet der hun rett og slett har trodd att hun skal dø (draaaaama). Men med meg sier hun att hun føler seg trygg, og eneste gangen hun har sagt ifra til meg at jeg må roe meg var i gårkveld, men da gasset jeg bare for å få opp farten for å ikke sinke trafikken, og jeg hadde god klaring, og var under fartsgrensene! Det var mørkt, så da fikk vi testet ravegutten min i sving og regn! Det er viktig å bli kjent med denne karen her, han skal føre meg til mange plasser, og det er viktig vi samarbeider godt for å kjøre masse trygg kjøring fremover, og det kommer til å bli mange kjekke turer.
Når jeg ser nøklene mine ser jeg fremgang, jeg lærer og vokser, jeg ser suksess, jeg har klart å kjøpe min egen skikkelige bil som ikke holder på å falle sammen. Jeg ser stolthet, over meg selv og min familie. Jeg ser en egen kamp, fordi jeg stresset hodet av meg for å fikse denne bilen, med bank, med organisering av tur, og alt dette praktiske! Kampen min ble til ett resultat, og jeg lar meg selv ha lov til å være stolt over dette. Bilen står for Rusfrihet, og bilen kommer til å gjøre det fantastisk kjedelig å sette seg ned å ta seg en øl, og ikke ha muligheten til å sette seg inni dette vidunderet å kjøre i vei! Jeg er selvstendig, jeg kan kjøre til butikken om jeg trenger noe, og slipper å mase på mine kjære venner, jeg kan kjøre mamma på jobb når det høljer ned i fremtiden. Det er så mye jeg kan gjøre for foreldrene mine med denne bilen, men også venner som sliter som i går. Jeg føler meg fri som jeg aldri har fått gjort før. Og jeg håper att mange av dem som fortsatt sliter kan se på dette som att dette faktisk er ett mål dem også kan sette seg. Jeg skulle aldri ha lappen, jeg har aldri sett poenget, men jeg startet på den med en gang jeg ble frisk nok i ryggen og bare hoppet i det, jeg tok ting plutselig veldig fort, og har nå bare 10 kjøretimer med min kjære lærer. Han har allerede meldt meg på mørkekjøring og alle disse stegene hans raser jeg igjennom. Jeg lærekjører masse privat, og prøver å imponere mannen uten å virke for høy på meg selv og tro jeg er for flink. For det er masse å lære for meg, men endelig har hjernen tilpasset seg att jeg er rusfri, og jeg føler jeg blir mer og mer klar i hodet. Tankene er liksom fornuftige. Jeg vet jeg er stor i kjeften og roper høyt når jeg blir skikkelig engasjert, jeg har ikke tallet på hvor mange motivasjonssamtaler jeg har hatt. Jeg kan virke aggressiv men skylder på medisinene, og alt jeg sier er fornuft. Det hadde ingen trodd om Monica Krabben! Jeg har blitt noe, jeg har fremtiden foran meg, og nå har jeg Raven i fremtiden min, iallefall i 10år om jeg steller den pent.
Jeg tar min bilkjøring på høyeste alvor, og vil ikke komme i en situasjon der jeg skader andre eller meg selv fordi jeg ikke er oppmerksom nok. Jeg skal til enhver tid ha oversikt over alt som skjer foran bilen og helst 10 meter frem på lyse dager. Jeg kapper ikke svinger, og i det andre kjørefeltet har jeg ingenting å gjøre såfremt jeg ikke må kjøre forbi noen, eller det er hindring i veien. Om jeg er trett og sliten, og kjenner øya faller ned har jeg ingenting bak rattet på prinsen min å gjøre, og om jeg må ta medisiner som går utover kjøringen min så er det de samme som å drikke øl og kjøre. Som overhode ikke er greit eller lov. Mine holdninger tror jeg har med alder å gjøre, fordi unge mennesker ikke er så gode på konsekvenstenking, kjører for fort og er i altfor mange av ulykkene våres som står i den tragiske statistikken. Jeg ønsker å være en sjåfør som ikke ender i en skadestatistikk og det er mitt ansvar hver eneste dag og ikke havne der, kjøre trygt for meg og alle andre, og holde fartsgrensene til punkt å prikke. Jeg må holde kontrollen selv, så om du ber meg kjøre for fort så ber jeg deg gå utav bilen min, ber du meg miste kontrollen fordi du vet best, så trenger vi ikke å kjøre sammen 🙂 thats it!

Ravegutten og prinsen from the heaven er klar nede, og i dag skal jeg presse mamma og alle andre rundt meg til å kjøre MASSE, så jeg kan lære masse og bli ekspert men ikke høy på meg selv!
Lærekjører sa i dag at jeg bare kan ta teorien så er jeg klar jeg for å kjøre trygt og godt! Etter 12 timer med han syntes jeg dette er imponerende, men jeg er ett menneske som går innfor alt jeg gjør, og om jeg vet att jeg kansje ikke kan fikse det, så unngår jeg det heller. Jeg går kansje glipp av mange muligheter, men jeg føler jeg er mer på den sikre siden da. Og jeg trenger ikke usikkerhet akkurat nå.
Kompisen min er i avhør etter gårsdagens turbulens, så jeg håper dette ordner seg for alle parter. Jeg har gjort mitt i denne saken, og jeg håper folk får den hjelpen dem sårt trenger.
Rørleggeren ringte og kommer for å vurdere hvor dyrt dette blir for Monica Krabben. Håper på en bloggrabatt, så skal jeg heller skryte hemningsløst og blogge om arbeidet deres! ^Hinthint^ sosialklienten slår inn, og den dårlige økonomien før har lært meg godt opp til å ikke ta det første og beste og dyreste. Fornuften har endelig tatt tak 😉 legger med bilder fra dagen til nå!¨

Gymgrossisten med c4 til treningen

Annonsert innlegg

Jeg håper bloggportalen kan grave opp igjen det viktigste innlegget mitt her inne med 5500 klikk på noen dager. Dette innlegget har altså den tekniske bloggeren (ikke) monica, klart å slettet under redigeringsfrustrasjonen min, og det smerter faktisk litt. Ikke fordi jeg ikke husker hva som stod der og slikt, men jeg brukte tid på å forklare meg i dette innlegget, og jeg følte jeg fikk ut det jeg hadde behov for. Det er jo en stund siden jeg laget dette innlegget, og jeg føler det var dette som startet denne store ballen som ruller i 100 km/t 🙂 og jeg ønsker det tilbake på bloggen. Det er en del av historien, og hører hjemme her.
Jeg hadde også en blogg på blogg.no før i gamle dager, men denne ble slettet fordi jeg var for inaktiv, så jeg skal prøve å grave opp noen innlegg fra denne! Det hadde vært kjekt å lest igjennom det som var skrevet der. Det var der denne bloggingen startet, så jeg føler ikke bloggen min nå er komplett uten starten. Jeg har en egen start her, jeg knakk jo ryggen. Men innlegget som ga meg forståelse på denne lille plassen her hadde vært koselig å delt med dere mange leserene mine <3
Jeg satt her en morgen, exen min som ble min beste venn låg og sov, og jeg tror jeg var mektig fyllesyk den dagen. Jeg var ikke i form men fant dataen min frem og begynte å føre ned noen tanker, og lite visste jeg att hele Måløy eksploderte! Jeg ble plutselig ikke denne annonyme personen som sendte ut exen sin for å handle, fordi hun ikke turde å gå ut selv. Folk la merke til meg, jeg fikk ynskyldninger som ble tatt imot og godtatt på flekken, folk gikk lenger ikke over på andre siden av veien når jeg kom, og folk smilte til meg. Jeg fikk blomster fra folk jeg ikke hadde snakket med siden barneskolen, og kommentarene var helt overveldende. På denne tiden var ikke jeg istand til å ta til meg all denne rosen, jeg hadde ikke selvtillit på en flekk, og positiv tilbakemelding gjor meg glad der og da, også ble det glemt etter 10 min. Dårlige kommentarer (det var veldig få! Jeg husker bare 1). Så tok jeg til meg denne kommentaren, og husker den tilogmed i dag! Vi mennesker er noen teite skapninger, som gjør dette mot oss selv. Jeg er på en annen plass i dag og lar meg selv skinne i glansen! Jeg tar til meg ordene deres og bruker dem videre i kampen min.
Men bloggen på den andre portalen ga meg ett springbrett inni samfunnet igjen, jeg fikk en plass, jeg begynte på skole og fullførte med stil, jeg fikk begynne å jobbe der arbeidsgiveren var fullt klar over bloggen og min historie. Så det var greit at hun visste nesten med en gang hvem hun forholdte seg til. Jeg har aldri blitt dømt der, og jeg tror åpenheten har gjort dette. Jeg tror at det er vanskelig å dømme noen når du vet sannheten, når du vet hva ett annet menneske går igjennom eller har opplevd er det vanskelig å behandle dem dårlig. Og det er det bloggingen gjør for meg. Jeg unngår å gå og tenke att den jeg møter på gaten har stygge tanker om meg, for nå vet alle. Så om noen fortsatt sitter med dårlige tanker, så er det ikke noe jeg kan gjøre med det, og heller ikke har noe ønske om å bruke tid på disse menneskene.
Jeg står høyt for meg selv, jeg er stolt over det jeg nå klarer, og jeg krever respekt for min rusfrihet.
Jeg jobber natt og dag for andre mennesker, ikke bare meg selv. Så lenge jeg får respekten jeg fortjener, er jeg alles bestevenn og går langt for å strekke meg. Jeg har energien, jeg har motet, og jeg er sterkere enn noen gang. Jeg har troen på dette. Og dette skal gå!

c4! Fra gymgrossisten!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er ikke sånn att dette er første gang vi prøver å bli rusfrie sammen her i hjemmet, og jeg vil lage ett innlegg om fjoråret våres.
Det føles som vi alltid har vært sammen, men sannheten er jo at vi ble sammen i slutten av mai i fjor, igjennom mange tilfeldigheter fikk jeg han, drømmemannen min viste det seg å være. Men det var mange problemer for oss, miljøet, ingen jobb, økonomisk vanskeligstilte begge to, angstproblematikk, ingen matinntak (meg) og OVERHODE ingen rutiner i hverdagen.. i tillegg var han bestevennen til den siste exen min.

Mange trodde jeg bare brukte sebben min for å hevne meg på ett dårlig forhold men jeg ville aldri brukt han på denne måten. Men vi bestemte oss for å teste ut dette nye og spennende forholdet, og vi har ikke vært unna hverandre siden. Holdningene hans til ett normalt liv var stikk i strid med alle andre jeg kjente, han hadde drømmer, ville ha rutiner og var klar på at det ikke var greit slik som jeg holdt på med drikkingen. Jeg selv såg att om jeg fortsette å drikke, ville jeg og denne nye mannen ikke vare.. jeg ville drukket meg drita, vært utro og ødelagt det beste som hadde skjedd meg, jeg såg noe i denne personen jeg ikke såg hos noen andre, en giv, en lyst og en driver på det normale liv. Han var høflig og oppførte seg, så lite godt vant var jeg, att jeg reagerte på att han sa takk om han fikk noe. Han er godt oppdratt! (Kudos!). Han var ulik alle andre.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Han fikk meg til å forstå at jeg fortjener respekt, så next time de i gjengen vår åpnet kjeften og sa ordene som starter på h… , så gikk jeg derfra, sa klart å tydelig ifra om att det ikke lenger var akseptert å si slike ting til meg, ikke en gang på tull. Jeg kuttet alle situasjoner som fikk meg til å ha lyst å drikke, vi begynte å gå turer, jeg startet på antabus, vi reiste på turer og hoteller, og vi pusset opp mesteparten av leiligheten i fjor.

Jeg drakk ikke en dråpe jeg fra 1.juni til 21.september i fjord. Det er ikke en veldig lang stund, men vi fikk bygget oss opp som partnere, vi fikk pusset opp som gjør det bedre å bo her nå i andre omgang, for denne gangen skal vi klare det! Så det er ikke slik at vi ikke har prøvd, vi har siden vi møtte hverandre jobbet sammen om rusfriheten, og det har vært våres største ønske. Jeg måtte bare falle ned trappen først før jeg innsåg alvoret. Min kjære har bare vært med meg på drikking, han finner ingen glede i fylla, så vi har ulik rus, og glad er jeg for det. Jeg tror ikke jeg kunne vært sammen med en alkoholiker 😉
Det skjedde noe den 21.septemer.. jeg tok den første festen, så en uke etter en til… jeg hadde klart hele sommeren uten, og lenge mer. Også hadde jeg tatt meg en fest, jeg mislykkes forsøket liksom og mistet motivasjonen til å fortsette. Så festene ble oftere og oftere, til slutt var jeg ikke igang med å slutte lenger. Og ballen rullet.

Vi begynte å krangle, han hadde tatt seg en øl og skjulte hvor han hadde vært og tatt denne ølen. Jeg som jeg er, sa att jeg på grunn av dette kom til å gå på butikken og kjøpe 2 seksere, og sette meg med kompisen min og drikke meg drita full.
Det sier litt om hvor jeg var psykisk. Fordi han tok seg en øl, og sjulte det for meg, så rettferdiggjor det att jeg sprakk. Som om å legge over skylden på han for min sprekk. IKKE greit.
Drikkingen min disse mnd fra 21.sep-18.des gjor forholdet våres psykotisk, og den dårlige kommunikasjonen bare ødela hele stemningen. Jeg tror vi kunne sitte sammen en hel dag uten å veksle en setning. Sta begge to, usikkre og inni våres egne hoder

. Jeg var sikker på att det var over flere ganger, helt hundre prosent sikker på att nå var det over. Og på slutten så tenkte jeg att det var like greit. At det ikke ble oss, jeg hadde brent meg nok en gang, og var sikker på at han var utro mot meg, bare hadde holdt meg for narr og ville forlate meg for en annen på facebook. Hvor skadet går det an å bli? Han er jo verdens snilleste person og jeg tror ikke han kunne skadet en flue en gang. Vi var jo bare ruset, og dumme. Man blir careface når man ruser seg, og jeg er en ekspert på å ikke bry meg, og være verdens største egoist.

Man ser bare seg selv og hva man selv trenger, og man har ikke plass til kjærlighet, ikke ekte isåfall. Ikke sånn type kjærlighet vi har nå.
Den er egen, spesiell og noe veldig få er heldig å oppleve. Du bare kjenner med en gang du møter en person at du kan stole på en, man føler seg trygg på en, og man kan være seg selv med en. Man får denne ahaopplevelsen og man klarer fysisk og psykisk ikke å unngå å se det. Alt blir bare så klart.
Jeg har sagt hele mitt liv att jeg ikke tror på kjærlighet ved første blikk, att dette ikke finnes, bare oppspinn av håpløse romantikere, og jeg har aldri vært en av dem.

Men da jeg møtte Sebastian grep han meg fra første stund som verdens hyggeligste person, og det tok veldig liten tid før det bare vokste og vokste. Til slutt var jeg så desperat at jeg på avstand begynte å ta avstand fra han og exen min som var venner. Jeg ba til slutt om att dem måtte slutte å komme hit sammen, for dette ble for kleint for meg. Jeg var åpen med begge to, jeg sa jeg hadde begynt å få teite følelser for noen jeg ikke en gang hadde vært borti! Bare flørtet med og holdt hender med. Jeg var 31år gammel og forelska på småjenters vis! Flaut, vondt, frustrerende men også veldig deilig!
Jeg var singel i 2 år før jeg møtte Sebben min <3 jeg var helt klar på at one night stands ikke var noe for meg, jeg var klar for å leve livet mitt som singel og fri, og jeg hadde akkurat begynt å trives med mitt eget selskap og å være aleine her i hjemmet mitt.

Men så slo lynet ned, og Sebastian forandret hele meg, til det positive. Jeg er lett påvirkelig, så hans gode holdninger, ga meg plutselig gode holdninger.
Vi gikk turer i trimløypa, vi hadde samtaler om hva vi ønsket og ville oppleve i fremtiden. Jeg som hadde såtte i 2år og gravd meg ned, og trodd livet egentlig bare var over, uten muligheter eller håp for forbedring. Jeg har jo drete på draget så mange ganger, skuffet så mange, så lyset var veldig fjernt for meg.
Så kom han, drømmemannen, som får meg til å bli helt rolig inni sjelen min, når jeg ser på han så tenker jeg bare gode tanker, jeg føler meg trygg, rolig og jeg vet han elsker meg. Det er første mannen jeg stoler 100% på, jeg vet han ikke forlater meg for noen andre, jeg vet han ikke er meg utro, jeg vet han vil meg alt godt. Og jeg er klar for å leve livet mitt sammen med han, for alltid.
Jeg lover deg trohet, jeg lover å være i ryggen din alltid, jeg lover deg respekt, jeg lover å være den beste støtte og kjæreste som du fortjener, og jeg lover å alltid stå opp for deg. Det er det jeg kan gi deg, humor, sprøe og varierende dager (for vi trenger litt spenning), jeg lover deg å alltid ta deg med i mine planer og prioritere deg, fordi jeg har lyst til det. Jeg setter oss høyest, bloggen kan vente, andre kan vente. Vi er ett team, og om 2år, når min datter er 18år, skal du bli min mann! Jeg elsker deg over alt på denne jord elsklingen min. Jeg håper jeg kan styrke deg.

Kjærligheten våres dør aldri, om vi ikke lar den dø ut
Legger ved bilder fra i fjord da vi var rusfri hele sommeren sammen og kosa oss på mange turer, oppussing og flytting av han til meg <3

Åpenhet Ærlighet og Rusfrihet.

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Annonselinket innlegg

Komplimentene strømmer på, og oppmerksomheten tar heelt av. Jeg sitter her og nyter, jeg leser hver eneste kommentar og tar den plutselig til meg, som aldri før. Jeg er ikke høy på meg selv, jeg er bare høy på steoridene dem putter i meg, disse snille damene som kommer med medisiner til meg. Men jeg tar på en måte til meg alt jeg får, etter jeg sluttet å ruse meg denne gangen.
Før kunne folk komme på gata og rose meg oppetter himmelen, men 10 min etter var det glemt (no offens).
Nå dyrker jeg meg selv mer, jeg tør å ta til meg at jeg gjør noe som er viktig nå, jeg betyr noe og jeg fortjener noe. Slik har det aldri vært. Jeg har vært for opptatt av dette negative, og det har tatt over heelt for det positive. Det er liksom ikke rart jeg har vært en angstfull, livredd og kald følelsesmessig. Jeg kunne slå av alt av følelser, ikke føle kjærlighet, glede, sinne, ingenting.
Nå føler jeg alt, jeg er klar i hodet, jeg er engasjert, og jeg klarer å ta til meg responsen dere bruker tid på å gi meg. Jeg føler jeg blir hørt, som aldri før (jeg er høylytt og intens på disse pillerene). Jeg er så glad for alle jeg har rundt meg, som er her, selvom dem er på avstand, så kjenner jeg dem i sjelen min.
Jeg har så mange som er glad i meg, og jeg har ikke innsett dette før. Jeg trodde jeg var aleine, og fytti katta så dum jeg har vært. For denne kjærligheten er magisk, og levende. Og den er så gjengjeldt. Jeg bruker hver eneste dag på å fortelle dem rundt meg hvor glad jeg er i dem. Ord som aldri eller nesten aldri har komt utav min munn. Hver gang jeg møter noen, selvom jeg ikke kjenner dem, prøver jeg å gi dem en liten god opplevelse av møtet, med en ex-rusmisbruker .. jeg føler jeg kan kalle meg dette nå, for jeg har tatt valget jeg. Jeg er ikke lenger en misbruker, jeg er en ex. Og det føles UTROLIG godt!
På Rema i Polljen i sted, på en av mange runder såg jeg en med krykker som humpet seg inni bilen. Jeg stoppet og spurte om han hadde skadet seg. Jeg ønsket han lykke til med revnen han hadde fått i musklene i foten, for slikt tar tid. Jeg bruker mer tid på møtet med folk. Også dem jeg aldri har sett før. Jeg prøver å spre humor, og min hyperaktivitet kan kansje gi noen noe, noen som sliter på privaten, noen som også har noe inni hjertet sitt. Bare ett smil, ett hei skader ingen, og du trenger ikke å ha sett personen før en gang.
Min misjon er å leve hver eneste dag som det er den siste, og i går var en spennende og fartsfull dag og da mener jeg ikke kjøringen, for fartsgrensene holder jeg til punkt å prikke.
Men jeg hjalp en venn i nød, og det hadde aldri blitt ett resultat uten meg. Jeg kjente blodet bruse av engasjement, kjærlighet og ett stort sinne for at samfunnet våres her var i fare. Jeg tenker jeg tok en for laget, og nå får disse hjelpen dem trenger.
Jeg er parat på telefon døgnet rundt, utenom når jeg sover de par timene jeg får sove i en pøl med svette. Ellers er jeg parat og har alltid tid til dem rundt meg. Jeg glemmer aldri hvor jeg har vært, og dømmer ingen, så lenge jeg får respekt for min rusfrihet. Og det har jeg vist igjennom det jeg gjor i går. Jeg er glad dem får hjelp, att politiet tok oss så alvorlig, og at han kan sove trygt om natten nå, uten å være redd for å få knuste vinduer eller oppleve mer vold i eget hjem. Om noen vil dømme meg for å sitte der og støtte en gammel venn som sliter så sårt, så får folk bare gjøre det. Jeg er meg, han er han. Ingen fortjener dette, og jeg aksepterer ikke urettferdighet. Da skal jeg heller gå i døden selv. Rettferdighetssansen min har jeg hatt siden jeg var liten, å svike den ville vært som å svike meg selv. Den er viktig for meg, og jeg tror den har reddet meg mange ganger her i livet, også med tanke på rushelvetet jeg har vært igjennom. Jeg har aldri trodd att dette livet var rett å leve sånn, jeg har aldri tatt en sprøyte og tenkt att dette var godt og riktig, jeg har aldri gjort noe galt i fylla og ikke hatt dødsangst dagen etter og dårlig sanvittighet. Jeg kan faktisk ikke en gang tenke tanken på att noen er fete, uten å få en dårlig følelse og dårlig sanvittighet inni meg, jeg er bare slik, og jeg tenker det er en god egenskap. Så lenge den ikke blir utnyttet.

Det er tirsdag, jeg har lærekjøring i 10 tiden ellers ingen planer for dagen, foruten å støtte min venn som sikkert er shaky i dag etter gårsdagens drama in the street! Han har ett hjerte av gull når han er edru. Men det kommer mye rart med han når han setter den siden til. Det vet han godt, og han får prøve å gjøre noe med det. Jeg våknet klokken 04.30! Og det er aaltfor tidlig. Men jeg skal ikke klage, for jeg har fått sove til normale tider den siste tiden, og kaffen min er så sterk at den smitter over til både lepper og tenner, så jeg er klar på tross av trøtte øyne og gjesping uten skamfølelse.
Jeg er klar for å angripe denne nydelige Tirsdagen, og jeg tror været blir bedre i dag 🙂 det er helt mørkt her nå i Måløy by, og med alle lysene føler jeg en morgenfred og lykke over hjemplassen min! Jeg skal utrette mye her jeg, og det skal gangne andre også, ikke bare meg selv. Legger ved en usminket og oppblåst Monica, og bilde av kjøkkenvinduet mitt som jeg har blitt så glad i 😉 jeg har tvangsflyttet meg selv til kjøkkenet når jeg bedriver røyking, så slipper vi askebegerrot i stuen våres, vi slipper den ekle lukten av sur røyk når vi står opp, og jeg forhåpentligvis kutter ned røyken når jeg er klar for det. Jeg er ikke klar for å slutte med alt på en gang, og ikke ennå. Røyken og kaffien henger sammen, gir meg glede, gir meg sosial omgang, og den betyr mye for meg nå når jeg sitter her. Jeg skader ingen andre enn meg selv, foruten når jeg blåser noen i ansiktet, og det har jeg lært ikke er snilt. Jeg tar denne avhengigheten en annen gang, når jeg selv har lyst.
Jeg oppfordrer herved alle som ikke røyker, kansje du ikke er gammel nok. Til å aldri begynne. Det koster deg 14400kr i året, 72000kr på 5år. Om du røyker 2 pakker i uka som meg. Det skader helsen din, du får ikke så mye utav treningen, og den gir deg sykdommer du kan dø av. Det er ikke kult å begynne å røyke. Det er bare noen tror når dem er unge. Jeg selv måtte ha opplæring av en venninne og lære meg å trekke ned. Hvor enn dumt det høres ut den dag i dag.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

C4 fra gymgrossisten !

Annonseinnlegg

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her er altså konsekvensene av steoridekur, for å presisere att det ikke bare er i min egen hjerne att ansiktet mitt har forandret seg dramatisk på disse ukene med den harde kuren.
Jeg fikk også bevis i dusjen her en dag, jeg som aldri har hatt markerte legger lår og iallefall ikke hofter. Nå er alt muskler, og hoftene mine passer bedre en treningsfitnessdame enn meg! Jeg kan leve med det, men merker at jeg har vondt i beina, og tenker det er de nye musklene, eller gikten dem mener jeg har som gjør det. Plutselig gjør anklene vondt, så vondt at jeg måtte få mamma til å hjelpe meg å røyse meg opp her om dagen. Og knærne knekker og knaser. Jeg vet ikke helt om jeg liker dette her og gleder meg til å avslutte denne kuren.
Jeg krysser alt jeg har for at dette kommer til å funke, for akkurat nå er platene mine sunket til 61 igjen.. .. og jo mer det synker, på tross av kuren jo større er tjangsen for at dette er kronisk, og faktisk ikke går over. Som jeg har trodd hele tiden. Sukk.
Vannet som samler seg i kroppen gjør jo en jente usikker, men jeg er glad min kjære bare syns jeg er søt med rundt fjes. Jeg foretrekker store gensere, så var på hm og kjøpte ett par for å skjule vannet som eser ut.
Jeg har ikke dårlig selvbilde, men jeg har vært tynn og mager hele livet, så den nye kroppen min er uvant å jeg trenger litt tid på å bli vant med den 🙂 det er nok andre som hadde syntes dette var helt over og ut, og at livet var over. Men jeg tenker att utseende ikke plager meg noe, det er værre om blodet ikke fungerer.
Jeg var virkelig dum i desember, jeg burde ha visst bedre. Jeg burde ha oppsøkt legen LENGE før jeg gjor.. jeg måtte ha to pauser i trappen når jeg hadde dusjet og skulle opp igjen. Jeg kunne ikke gå fra stuen og til kjøkkenet, eller fra stuen og til do uten å ta meg en pause. Jeg hadde konstant hjertebank, svimlet hele tiden. Var generelt sliten og utmattet uten energi. Og null matlyst. Jeg tenkte egentlig at jeg bare hadde drukket for lenge, at kroppen trengte hvile. Og hadde en stor legeskrekk som jeg alltid har hatt. Jeg hadde egentlig time men dukket ikke opp, før jeg ble nødt. Og det var for sent.
Jeg er glad det gikk så bra det gikk. . Nå har jeg bare ett stygt stort arr på ryggen, blodplatene mine er ikke lenger på 16 og jeg har ikke disse symptomene lenger.
De første dagene jeg gikk på disse medisinene hadde jeg det virkelig ille med meg selv, jeg var ikke dårlig eller noe. Men før jeg begynte lå jeg bare i sofaen, slappet av eller sov for det meste. Jeg hadde ikke energi og jeg hadde vondt for å bevege meg. Men samme dag jeg begynte på medisinene sprang jeg rundt her som en duracellkanin, med mange planer, og følte meg plutselig uovervinnelig. Den første tiden hadde jeg veldig vondt, bare fordi jeg ikke klarte å ha roen til å sitte i ro i 2 min i slengen. Så forandringene var drastiske og veldig merkbare!
Den nye energien har kommet godt med, og jeg har utrettet mye bra med den. Den gir meg mange ting jeg sikkert ikke hadde orket fikset uten. Dem sier medisinene gir deg en følelse av overmenneskelighet, og det stemmer veldig bra. Dem rundt meg er slitne, av at jeg aldri går tom for energi, og bare er stille når jeg sover ett par timer om natten, på grunn av nattesvette og at jeg våkner i en pøl og bare må stå opp.
Jeg har funnet en rutine på dette, og det funker for meg. Men jeg gleder meg til å komme meg litt nedpå jorden igjen, og håper jeg slipper mer medisiner for dette hersens blodet, for nå er det mer enn nok.
Nå vil jeg bli frisk, jobbe igjen. Men ha litt av denne energien å bruke i den flotte nye hverdagen min <3
det stormer rundt oss nå, med ett hærlig sannasurium av årstider. Og akkurat nå sitter jeg ved kjøkkenbordet og ser stormen herje med oss. Jeg får en fred i sjelen, og utseendet mitt har ikke lenger så mye å si, så lenge hodet er klart, og jeg har ett viktig budskap, kommer jeg til å blogge om dette.
Dere kommer ikke til å oppleve at jeg legger ut ett innlegg om maten jeg spiste for 19 minutter siden, eller småting her i hverdagen. For jeg tenker att respekten min er stor for dere som bruker tiden deres på å klikke dere innpå bloggen, og støtte meg som person og blogger. Såpass respekt gir jeg dere, at jeg blogger når jeg har noe vetig å si dere. Jeg har holdt inne lenge nå, dermed kommer det mye ut. Men jeg føler ennå jeg ikke har laget ett innlegg uten mål og mening. Dette er viktig for meg, det er viktig att jeg aldri glemmer hvor jeg kommer fra, hvor jeg har vært, så jeg ikke faller tilbake til tankegangen og oppførselen jeg hadde før. Det er mitt værste mareritt, og det vil aldri skje, om jeg så må dø for det.
Denne kampen kjemper jeg ikke alene, og det er derfor det er så viktig for meg å støtte andre oppi dette. Jeg har mange venner, som ikke er der jeg er nå. Men som jeg skal være en stemme for å gi håp til.
Jeg blogger mye, i går blogget jeg ganske så mange ganger, men føler fortsatt att innleggene hadde mening.
Jeg har slitt med sponslinken min, men håper det ordner seg iløpet av dagen, og jeg tenker att leserene mine ikke har noe imot at jeg tjener meg noen kroner på dette her. Når jeg er ærlig med dere, åpen og rusfri, så tenker jeg det er greit, etter ett liv på sultegrensen og dårlig økonomi. Det jeg tjener drypper på mine nærmeste, min familie, mine barn, og andre grupper som sliter i hverdagen.
Fantasien om gruppen jeg skal starte her i Måløy begynner å ta form i hodet mitt. Lokalet er fikset, men ikke betalt. Jeg har lyst å kjøpe en stor kake til dem som møter opp, og trenger noen bøker å skrive i 🙂
Kiwi Måløy sponser med frukt og litt kaffe til oss, det takker jeg stort for! Maiken er blyg, men en kjempedame med masse giv! .
Nå har jeg vært på legekontoret for prøver igjen, vært på rema og handlet og hatt 2 timer kjøretimer med verdens beste kjørelærer. Dette kommer til å gå veien, og jeg har kommet langt bare på denne lille tiden. Nå er jeg oppe i 10 timer med han, og er klar for mørkekjøring og har steget i noen grader allerede. I dag lukeparkerte jeg to ganger, og klarte det jaggu! Nå har han lært meg en teknikk, som er både logisk og genial! ! Parkerte utenfor polet gjor vi også, men det ble ingen brennevin denne gangen. Mer penger utav meg kommer ikke den veien .. heldigvis.
Min kjære er hjemme fra jobb <3 og det er en hærlig følelse å ha han hjemme hos meg, her han hører hjemme <3 han elsker å jobbe på ASVO Måløy.

Jeg vil kjøre mer i dag så jeg står parat og klar til å hoppe i bilen når som helst! Bare å kontakte meg!

Klem fra BOLLA

C4 fra gymgrossisten. Å anbefale!

Her på plassen har vi ei dame med stor D! Hun styrer og steller, og jeg husker henne allerede fra da jeg var liten. Hun har nemlig en liten fetish men ikke en slik flau en som en skjuler for andre. Hun ELSKER ugler, og jeg vet ikke hvor mange tusen denne damen har hatt oppigjennom sitt liv, men før hadde hun en enorm samling som hun delte gledelig med oss alle her i Måløy i ett lokale! Jeg husker ennå de store øynene på de største, og egentlig var noen av dem litt truende, selvom dem var helt dau.
Denne dama har stått på hele sitt liv, med voksenopplæring og er med på å inkludere mennesker som kommer til måløy i samfunnet våres! Hun er engasjert, ivrig, stresset, vimsete og sprøyte gal! Og vi elsker henne!
Hver gang jeg ser henne får jeg ett smil om munnen, og en gledelig følelse inni magen, hun har denne effekten på dem rundt seg. Hun skaper stemning!
På tross av sykdom i familien, ett stygt fall i steintrappen i gt 3 der hun såg værre ut enn Mike Tyson, på tross av den store familien hun samler villig, den utvidede omgangskrets og LOPPISEN hun har vært engasjert for i så mange år, virker det som dama har STÅLKONTROLL. Hun gir seg aldri, og imponerer meg stort med sitt vesen! Jeg kjenner jeg får frysninger når jeg skriver om henne, fordi hun er mitt forbilde på hvordan du skal behandle dem rundt deg og oppføre deg i møte med menneske du kansje ikke kjenner så godt. Hun gir av seg selv, uten å tenke på det, og jeg håper denne dama får en FANTASTISK bursdag!
Takk for støtten og alle samtalene kjære Turid! Jeg bare digger deg! Mange mange år ønskes deg av hele mitt hjerte! Du er fantastisk og jeg syns du skal ta til deg dette innlegget, for alt det er verdt! Gnag skikkelig på det! Så kan vi ta oss en kaffe en dag! Jeg har alltid kaffikoppen klar her til deg fine gode snille galne Turid! <3
75år gammel, og holder seg like godt!
Har hatt en kjempehyggelig samtale med bursdagsbarnet som er invitert hit når som helst, men hun skal ikke feire i dag, og velger heller å være barnevakten til sine nydelige barnebarn, heelt i Turid sin stil!
En må nesten presse komplimentene inni henne, men sånn har jeg også vært hele livet.
Turid har tenkt å kontakte meg før, og hadde tenkt hvor dårlig det var att hun ikke har rukket det. Dette er selvfølgelig IKKE noe å tenke på, jeg vet du er der! Jeg vet jeg har deg i ryggen, og jeg er stolt over å kunne kalle deg min venn kjære 75åring!
HIPP HIPP HURRA!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share