Bilnøklene mine betyr mange dype ting for meg

Annonselinket innlegg

Når jeg ser på bilnøklene til ravegutten min som står nede, så tenker jeg akutt på bilkjøring og slikt, men jeg tenker på ansvaret.
Ansvaret jeg har når jeg setter meg i bilen min, nå når jeg skal ta sertifikat, og bli voksen.
Mamma ga meg gavekort til 18årsdagen min, lite visste hun att 14år senere ville jeg skjerpe meg, forandre livet mitt fullstendig på ett par mnd, og kreve henne inn for dette gavekortet. Men jeg tror ikke hun har noe imot dette, siden det drypper på henne dette også.
Jeg tenker ikke på å kjøre fort, få lappen i hastverk, og jeg tenker ikke at jeg lærer så fort at jeg kan ta større og større tjangser.
Jeg prøver å ta til meg alt av tilbakemeldinger når jeg sitter bak rattet, og noen gidder å bruke tid på å lære meg.
Hele tiden når jeg kjører så hører jeg stemmen til de ulike i hodet og tenker over hva jeg gjør, og hvorfor jeg gjør disse tingene.
Jeg tenker holdninger til bilkjøring er viktig, det er mange dårlige sjåfører der ute som ikke skulle hatt lappen. Dem tror rett og slett dem er for god, og tar tjangser dem ikke skal ta.
Jeg føler jeg lærer fort, og får den tilbakemeldingen fra alle jeg kjører med.
Mamma er livredd bilkjøring, og kjører ikke selv bil. Hun skriker, gasser, bremser og styrer om hun ikke føler seg trygg, og vi har hatt mange bilturer igjennom livet der hun rett og slett har trodd att hun skal dø (draaaaama). Men med meg sier hun att hun føler seg trygg, og eneste gangen hun har sagt ifra til meg at jeg må roe meg var i gårkveld, men da gasset jeg bare for å få opp farten for å ikke sinke trafikken, og jeg hadde god klaring, og var under fartsgrensene! Det var mørkt, så da fikk vi testet ravegutten min i sving og regn! Det er viktig å bli kjent med denne karen her, han skal føre meg til mange plasser, og det er viktig vi samarbeider godt for å kjøre masse trygg kjøring fremover, og det kommer til å bli mange kjekke turer.
Når jeg ser nøklene mine ser jeg fremgang, jeg lærer og vokser, jeg ser suksess, jeg har klart å kjøpe min egen skikkelige bil som ikke holder på å falle sammen. Jeg ser stolthet, over meg selv og min familie. Jeg ser en egen kamp, fordi jeg stresset hodet av meg for å fikse denne bilen, med bank, med organisering av tur, og alt dette praktiske! Kampen min ble til ett resultat, og jeg lar meg selv ha lov til å være stolt over dette. Bilen står for Rusfrihet, og bilen kommer til å gjøre det fantastisk kjedelig å sette seg ned å ta seg en øl, og ikke ha muligheten til å sette seg inni dette vidunderet å kjøre i vei! Jeg er selvstendig, jeg kan kjøre til butikken om jeg trenger noe, og slipper å mase på mine kjære venner, jeg kan kjøre mamma på jobb når det høljer ned i fremtiden. Det er så mye jeg kan gjøre for foreldrene mine med denne bilen, men også venner som sliter som i går. Jeg føler meg fri som jeg aldri har fått gjort før. Og jeg håper att mange av dem som fortsatt sliter kan se på dette som att dette faktisk er ett mål dem også kan sette seg. Jeg skulle aldri ha lappen, jeg har aldri sett poenget, men jeg startet på den med en gang jeg ble frisk nok i ryggen og bare hoppet i det, jeg tok ting plutselig veldig fort, og har nå bare 10 kjøretimer med min kjære lærer. Han har allerede meldt meg på mørkekjøring og alle disse stegene hans raser jeg igjennom. Jeg lærekjører masse privat, og prøver å imponere mannen uten å virke for høy på meg selv og tro jeg er for flink. For det er masse å lære for meg, men endelig har hjernen tilpasset seg att jeg er rusfri, og jeg føler jeg blir mer og mer klar i hodet. Tankene er liksom fornuftige. Jeg vet jeg er stor i kjeften og roper høyt når jeg blir skikkelig engasjert, jeg har ikke tallet på hvor mange motivasjonssamtaler jeg har hatt. Jeg kan virke aggressiv men skylder på medisinene, og alt jeg sier er fornuft. Det hadde ingen trodd om Monica Krabben! Jeg har blitt noe, jeg har fremtiden foran meg, og nå har jeg Raven i fremtiden min, iallefall i 10år om jeg steller den pent.
Jeg tar min bilkjøring på høyeste alvor, og vil ikke komme i en situasjon der jeg skader andre eller meg selv fordi jeg ikke er oppmerksom nok. Jeg skal til enhver tid ha oversikt over alt som skjer foran bilen og helst 10 meter frem på lyse dager. Jeg kapper ikke svinger, og i det andre kjørefeltet har jeg ingenting å gjøre såfremt jeg ikke må kjøre forbi noen, eller det er hindring i veien. Om jeg er trett og sliten, og kjenner øya faller ned har jeg ingenting bak rattet på prinsen min å gjøre, og om jeg må ta medisiner som går utover kjøringen min så er det de samme som å drikke øl og kjøre. Som overhode ikke er greit eller lov. Mine holdninger tror jeg har med alder å gjøre, fordi unge mennesker ikke er så gode på konsekvenstenking, kjører for fort og er i altfor mange av ulykkene våres som står i den tragiske statistikken. Jeg ønsker å være en sjåfør som ikke ender i en skadestatistikk og det er mitt ansvar hver eneste dag og ikke havne der, kjøre trygt for meg og alle andre, og holde fartsgrensene til punkt å prikke. Jeg må holde kontrollen selv, så om du ber meg kjøre for fort så ber jeg deg gå utav bilen min, ber du meg miste kontrollen fordi du vet best, så trenger vi ikke å kjøre sammen 🙂 thats it!

Ravegutten og prinsen from the heaven er klar nede, og i dag skal jeg presse mamma og alle andre rundt meg til å kjøre MASSE, så jeg kan lære masse og bli ekspert men ikke høy på meg selv!
Lærekjører sa i dag at jeg bare kan ta teorien så er jeg klar jeg for å kjøre trygt og godt! Etter 12 timer med han syntes jeg dette er imponerende, men jeg er ett menneske som går innfor alt jeg gjør, og om jeg vet att jeg kansje ikke kan fikse det, så unngår jeg det heller. Jeg går kansje glipp av mange muligheter, men jeg føler jeg er mer på den sikre siden da. Og jeg trenger ikke usikkerhet akkurat nå.
Kompisen min er i avhør etter gårsdagens turbulens, så jeg håper dette ordner seg for alle parter. Jeg har gjort mitt i denne saken, og jeg håper folk får den hjelpen dem sårt trenger.
Rørleggeren ringte og kommer for å vurdere hvor dyrt dette blir for Monica Krabben. Håper på en bloggrabatt, så skal jeg heller skryte hemningsløst og blogge om arbeidet deres! ^Hinthint^ sosialklienten slår inn, og den dårlige økonomien før har lært meg godt opp til å ikke ta det første og beste og dyreste. Fornuften har endelig tatt tak 😉 legger med bilder fra dagen til nå!¨

Gymgrossisten med c4 til treningen




0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg