Jeg grov meg ned i negativiteten, men nå har jeg snudd dette. Åpenhet Ærlighet og Rusfrihet

Annonselinket innlegg

Komplimentene strømmer på, og oppmerksomheten tar heelt av. Jeg sitter her og nyter, jeg leser hver eneste kommentar og tar den plutselig til meg, som aldri før. Jeg er ikke høy på meg selv, jeg er bare høy på steoridene dem putter i meg, disse snille damene som kommer med medisiner til meg. Men jeg tar på en måte til meg alt jeg får, etter jeg sluttet å ruse meg denne gangen.
Før kunne folk komme på gata og rose meg oppetter himmelen, men 10 min etter var det glemt (no offens).
Nå dyrker jeg meg selv mer, jeg tør å ta til meg at jeg gjør noe som er viktig nå, jeg betyr noe og jeg fortjener noe. Slik har det aldri vært. Jeg har vært for opptatt av dette negative, og det har tatt over heelt for det positive. Det er liksom ikke rart jeg har vært en angstfull, livredd og kald følelsesmessig. Jeg kunne slå av alt av følelser, ikke føle kjærlighet, glede, sinne, ingenting.
Nå føler jeg alt, jeg er klar i hodet, jeg er engasjert, og jeg klarer å ta til meg responsen dere bruker tid på å gi meg. Jeg føler jeg blir hørt, som aldri før (jeg er høylytt og intens på disse pillerene). Jeg er så glad for alle jeg har rundt meg, som er her, selvom dem er på avstand, så kjenner jeg dem i sjelen min.
Jeg har så mange som er glad i meg, og jeg har ikke innsett dette før. Jeg trodde jeg var aleine, og fytti katta så dum jeg har vært. For denne kjærligheten er magisk, og levende. Og den er så gjengjeldt. Jeg bruker hver eneste dag på å fortelle dem rundt meg hvor glad jeg er i dem. Ord som aldri eller nesten aldri har komt utav min munn. Hver gang jeg møter noen, selvom jeg ikke kjenner dem, prøver jeg å gi dem en liten god opplevelse av møtet, med en ex-rusmisbruker .. jeg føler jeg kan kalle meg dette nå, for jeg har tatt valget jeg. Jeg er ikke lenger en misbruker, jeg er en ex. Og det føles UTROLIG godt!
På Rema i Polljen i sted, på en av mange runder såg jeg en med krykker som humpet seg inni bilen. Jeg stoppet og spurte om han hadde skadet seg. Jeg ønsket han lykke til med revnen han hadde fått i musklene i foten, for slikt tar tid. Jeg bruker mer tid på møtet med folk. Også dem jeg aldri har sett før. Jeg prøver å spre humor, og min hyperaktivitet kan kansje gi noen noe, noen som sliter på privaten, noen som også har noe inni hjertet sitt. Bare ett smil, ett hei skader ingen, og du trenger ikke å ha sett personen før en gang.
Min misjon er å leve hver eneste dag som det er den siste, og i går var en spennende og fartsfull dag og da mener jeg ikke kjøringen, for fartsgrensene holder jeg til punkt å prikke.
Men jeg hjalp en venn i nød, og det hadde aldri blitt ett resultat uten meg. Jeg kjente blodet bruse av engasjement, kjærlighet og ett stort sinne for at samfunnet våres her var i fare. Jeg tenker jeg tok en for laget, og nå får disse hjelpen dem trenger.
Jeg er parat på telefon døgnet rundt, utenom når jeg sover de par timene jeg får sove i en pøl med svette. Ellers er jeg parat og har alltid tid til dem rundt meg. Jeg glemmer aldri hvor jeg har vært, og dømmer ingen, så lenge jeg får respekt for min rusfrihet. Og det har jeg vist igjennom det jeg gjor i går. Jeg er glad dem får hjelp, att politiet tok oss så alvorlig, og at han kan sove trygt om natten nå, uten å være redd for å få knuste vinduer eller oppleve mer vold i eget hjem. Om noen vil dømme meg for å sitte der og støtte en gammel venn som sliter så sårt, så får folk bare gjøre det. Jeg er meg, han er han. Ingen fortjener dette, og jeg aksepterer ikke urettferdighet. Da skal jeg heller gå i døden selv. Rettferdighetssansen min har jeg hatt siden jeg var liten, å svike den ville vært som å svike meg selv. Den er viktig for meg, og jeg tror den har reddet meg mange ganger her i livet, også med tanke på rushelvetet jeg har vært igjennom. Jeg har aldri trodd att dette livet var rett å leve sånn, jeg har aldri tatt en sprøyte og tenkt att dette var godt og riktig, jeg har aldri gjort noe galt i fylla og ikke hatt dødsangst dagen etter og dårlig sanvittighet. Jeg kan faktisk ikke en gang tenke tanken på att noen er fete, uten å få en dårlig følelse og dårlig sanvittighet inni meg, jeg er bare slik, og jeg tenker det er en god egenskap. Så lenge den ikke blir utnyttet.

Det er tirsdag, jeg har lærekjøring i 10 tiden ellers ingen planer for dagen, foruten å støtte min venn som sikkert er shaky i dag etter gårsdagens drama in the street! Han har ett hjerte av gull når han er edru. Men det kommer mye rart med han når han setter den siden til. Det vet han godt, og han får prøve å gjøre noe med det. Jeg våknet klokken 04.30! Og det er aaltfor tidlig. Men jeg skal ikke klage, for jeg har fått sove til normale tider den siste tiden, og kaffen min er så sterk at den smitter over til både lepper og tenner, så jeg er klar på tross av trøtte øyne og gjesping uten skamfølelse.
Jeg er klar for å angripe denne nydelige Tirsdagen, og jeg tror været blir bedre i dag 🙂 det er helt mørkt her nå i Måløy by, og med alle lysene føler jeg en morgenfred og lykke over hjemplassen min! Jeg skal utrette mye her jeg, og det skal gangne andre også, ikke bare meg selv. Legger ved en usminket og oppblåst Monica, og bilde av kjøkkenvinduet mitt som jeg har blitt så glad i 😉 jeg har tvangsflyttet meg selv til kjøkkenet når jeg bedriver røyking, så slipper vi askebegerrot i stuen våres, vi slipper den ekle lukten av sur røyk når vi står opp, og jeg forhåpentligvis kutter ned røyken når jeg er klar for det. Jeg er ikke klar for å slutte med alt på en gang, og ikke ennå. Røyken og kaffien henger sammen, gir meg glede, gir meg sosial omgang, og den betyr mye for meg nå når jeg sitter her. Jeg skader ingen andre enn meg selv, foruten når jeg blåser noen i ansiktet, og det har jeg lært ikke er snilt. Jeg tar denne avhengigheten en annen gang, når jeg selv har lyst.
Jeg oppfordrer herved alle som ikke røyker, kansje du ikke er gammel nok. Til å aldri begynne. Det koster deg 14400kr i året, 72000kr på 5år. Om du røyker 2 pakker i uka som meg. Det skader helsen din, du får ikke så mye utav treningen, og den gir deg sykdommer du kan dø av. Det er ikke kult å begynne å røyke. Det er bare noen tror når dem er unge. Jeg selv måtte ha opplæring av en venninne og lære meg å trekke ned. Hvor enn dumt det høres ut den dag i dag.

C4 fra gymgrossisten !




0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg