Det er ikke sånn att dette er første gang vi prøver å bli rusfrie sammen her i hjemmet, og jeg vil lage ett innlegg om fjoråret våres.
Det føles som vi alltid har vært sammen, men sannheten er jo at vi ble sammen i slutten av mai i fjor, igjennom mange tilfeldigheter fikk jeg han, drømmemannen min viste det seg å være. Men det var mange problemer for oss, miljøet, ingen jobb, økonomisk vanskeligstilte begge to, angstproblematikk, ingen matinntak (meg) og OVERHODE ingen rutiner i hverdagen.. i tillegg var han bestevennen til den siste exen min.

Mange trodde jeg bare brukte sebben min for å hevne meg på ett dårlig forhold men jeg ville aldri brukt han på denne måten. Men vi bestemte oss for å teste ut dette nye og spennende forholdet, og vi har ikke vært unna hverandre siden. Holdningene hans til ett normalt liv var stikk i strid med alle andre jeg kjente, han hadde drømmer, ville ha rutiner og var klar på at det ikke var greit slik som jeg holdt på med drikkingen. Jeg selv såg att om jeg fortsette å drikke, ville jeg og denne nye mannen ikke vare.. jeg ville drukket meg drita, vært utro og ødelagt det beste som hadde skjedd meg, jeg såg noe i denne personen jeg ikke såg hos noen andre, en giv, en lyst og en driver på det normale liv. Han var høflig og oppførte seg, så lite godt vant var jeg, att jeg reagerte på att han sa takk om han fikk noe. Han er godt oppdratt! (Kudos!). Han var ulik alle andre.

Han fikk meg til å forstå at jeg fortjener respekt, så next time de i gjengen vår åpnet kjeften og sa ordene som starter på h… , så gikk jeg derfra, sa klart å tydelig ifra om att det ikke lenger var akseptert å si slike ting til meg, ikke en gang på tull. Jeg kuttet alle situasjoner som fikk meg til å ha lyst å drikke, vi begynte å gå turer, jeg startet på antabus, vi reiste på turer og hoteller, og vi pusset opp mesteparten av leiligheten i fjor.

Jeg drakk ikke en dråpe jeg fra 1.juni til 21.september i fjord. Det er ikke en veldig lang stund, men vi fikk bygget oss opp som partnere, vi fikk pusset opp som gjør det bedre å bo her nå i andre omgang, for denne gangen skal vi klare det! Så det er ikke slik at vi ikke har prøvd, vi har siden vi møtte hverandre jobbet sammen om rusfriheten, og det har vært våres største ønske. Jeg måtte bare falle ned trappen først før jeg innsåg alvoret. Min kjære har bare vært med meg på drikking, han finner ingen glede i fylla, så vi har ulik rus, og glad er jeg for det. Jeg tror ikke jeg kunne vært sammen med en alkoholiker 😉
Det skjedde noe den 21.septemer.. jeg tok den første festen, så en uke etter en til… jeg hadde klart hele sommeren uten, og lenge mer. Også hadde jeg tatt meg en fest, jeg mislykkes forsøket liksom og mistet motivasjonen til å fortsette. Så festene ble oftere og oftere, til slutt var jeg ikke igang med å slutte lenger. Og ballen rullet.

Vi begynte å krangle, han hadde tatt seg en øl og skjulte hvor han hadde vært og tatt denne ølen. Jeg som jeg er, sa att jeg på grunn av dette kom til å gå på butikken og kjøpe 2 seksere, og sette meg med kompisen min og drikke meg drita full.
Det sier litt om hvor jeg var psykisk. Fordi han tok seg en øl, og sjulte det for meg, så rettferdiggjor det att jeg sprakk. Som om å legge over skylden på han for min sprekk. IKKE greit.
Drikkingen min disse mnd fra 21.sep-18.des gjor forholdet våres psykotisk, og den dårlige kommunikasjonen bare ødela hele stemningen. Jeg tror vi kunne sitte sammen en hel dag uten å veksle en setning. Sta begge to, usikkre og inni våres egne hoder

. Jeg var sikker på att det var over flere ganger, helt hundre prosent sikker på att nå var det over. Og på slutten så tenkte jeg att det var like greit. At det ikke ble oss, jeg hadde brent meg nok en gang, og var sikker på at han var utro mot meg, bare hadde holdt meg for narr og ville forlate meg for en annen på facebook. Hvor skadet går det an å bli? Han er jo verdens snilleste person og jeg tror ikke han kunne skadet en flue en gang. Vi var jo bare ruset, og dumme. Man blir careface når man ruser seg, og jeg er en ekspert på å ikke bry meg, og være verdens største egoist.

Man ser bare seg selv og hva man selv trenger, og man har ikke plass til kjærlighet, ikke ekte isåfall. Ikke sånn type kjærlighet vi har nå.
Den er egen, spesiell og noe veldig få er heldig å oppleve. Du bare kjenner med en gang du møter en person at du kan stole på en, man føler seg trygg på en, og man kan være seg selv med en. Man får denne ahaopplevelsen og man klarer fysisk og psykisk ikke å unngå å se det. Alt blir bare så klart.
Jeg har sagt hele mitt liv att jeg ikke tror på kjærlighet ved første blikk, att dette ikke finnes, bare oppspinn av håpløse romantikere, og jeg har aldri vært en av dem.

Men da jeg møtte Sebastian grep han meg fra første stund som verdens hyggeligste person, og det tok veldig liten tid før det bare vokste og vokste. Til slutt var jeg så desperat at jeg på avstand begynte å ta avstand fra han og exen min som var venner. Jeg ba til slutt om att dem måtte slutte å komme hit sammen, for dette ble for kleint for meg. Jeg var åpen med begge to, jeg sa jeg hadde begynt å få teite følelser for noen jeg ikke en gang hadde vært borti! Bare flørtet med og holdt hender med. Jeg var 31år gammel og forelska på småjenters vis! Flaut, vondt, frustrerende men også veldig deilig!
Jeg var singel i 2 år før jeg møtte Sebben min <3 jeg var helt klar på at one night stands ikke var noe for meg, jeg var klar for å leve livet mitt som singel og fri, og jeg hadde akkurat begynt å trives med mitt eget selskap og å være aleine her i hjemmet mitt.

Men så slo lynet ned, og Sebastian forandret hele meg, til det positive. Jeg er lett påvirkelig, så hans gode holdninger, ga meg plutselig gode holdninger.
Vi gikk turer i trimløypa, vi hadde samtaler om hva vi ønsket og ville oppleve i fremtiden. Jeg som hadde såtte i 2år og gravd meg ned, og trodd livet egentlig bare var over, uten muligheter eller håp for forbedring. Jeg har jo drete på draget så mange ganger, skuffet så mange, så lyset var veldig fjernt for meg.
Så kom han, drømmemannen, som får meg til å bli helt rolig inni sjelen min, når jeg ser på han så tenker jeg bare gode tanker, jeg føler meg trygg, rolig og jeg vet han elsker meg. Det er første mannen jeg stoler 100% på, jeg vet han ikke forlater meg for noen andre, jeg vet han ikke er meg utro, jeg vet han vil meg alt godt. Og jeg er klar for å leve livet mitt sammen med han, for alltid.
Jeg lover deg trohet, jeg lover å være i ryggen din alltid, jeg lover deg respekt, jeg lover å være den beste støtte og kjæreste som du fortjener, og jeg lover å alltid stå opp for deg. Det er det jeg kan gi deg, humor, sprøe og varierende dager (for vi trenger litt spenning), jeg lover deg å alltid ta deg med i mine planer og prioritere deg, fordi jeg har lyst til det. Jeg setter oss høyest, bloggen kan vente, andre kan vente. Vi er ett team, og om 2år, når min datter er 18år, skal du bli min mann! Jeg elsker deg over alt på denne jord elsklingen min. Jeg håper jeg kan styrke deg.

Kjærligheten våres dør aldri, om vi ikke lar den dø ut
Legger ved bilder fra i fjord da vi var rusfri hele sommeren sammen og kosa oss på mange turer, oppussing og flytting av han til meg <3

Åpenhet Ærlighet og Rusfrihet.

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share