Annonsert innlegg

Jeg håper bloggportalen kan grave opp igjen det viktigste innlegget mitt her inne med 5500 klikk på noen dager. Dette innlegget har altså den tekniske bloggeren (ikke) monica, klart å slettet under redigeringsfrustrasjonen min, og det smerter faktisk litt. Ikke fordi jeg ikke husker hva som stod der og slikt, men jeg brukte tid på å forklare meg i dette innlegget, og jeg følte jeg fikk ut det jeg hadde behov for. Det er jo en stund siden jeg laget dette innlegget, og jeg føler det var dette som startet denne store ballen som ruller i 100 km/t 🙂 og jeg ønsker det tilbake på bloggen. Det er en del av historien, og hører hjemme her.
Jeg hadde også en blogg på blogg.no før i gamle dager, men denne ble slettet fordi jeg var for inaktiv, så jeg skal prøve å grave opp noen innlegg fra denne! Det hadde vært kjekt å lest igjennom det som var skrevet der. Det var der denne bloggingen startet, så jeg føler ikke bloggen min nå er komplett uten starten. Jeg har en egen start her, jeg knakk jo ryggen. Men innlegget som ga meg forståelse på denne lille plassen her hadde vært koselig å delt med dere mange leserene mine <3
Jeg satt her en morgen, exen min som ble min beste venn låg og sov, og jeg tror jeg var mektig fyllesyk den dagen. Jeg var ikke i form men fant dataen min frem og begynte å føre ned noen tanker, og lite visste jeg att hele Måløy eksploderte! Jeg ble plutselig ikke denne annonyme personen som sendte ut exen sin for å handle, fordi hun ikke turde å gå ut selv. Folk la merke til meg, jeg fikk ynskyldninger som ble tatt imot og godtatt på flekken, folk gikk lenger ikke over på andre siden av veien når jeg kom, og folk smilte til meg. Jeg fikk blomster fra folk jeg ikke hadde snakket med siden barneskolen, og kommentarene var helt overveldende. På denne tiden var ikke jeg istand til å ta til meg all denne rosen, jeg hadde ikke selvtillit på en flekk, og positiv tilbakemelding gjor meg glad der og da, også ble det glemt etter 10 min. Dårlige kommentarer (det var veldig få! Jeg husker bare 1). Så tok jeg til meg denne kommentaren, og husker den tilogmed i dag! Vi mennesker er noen teite skapninger, som gjør dette mot oss selv. Jeg er på en annen plass i dag og lar meg selv skinne i glansen! Jeg tar til meg ordene deres og bruker dem videre i kampen min.
Men bloggen på den andre portalen ga meg ett springbrett inni samfunnet igjen, jeg fikk en plass, jeg begynte på skole og fullførte med stil, jeg fikk begynne å jobbe der arbeidsgiveren var fullt klar over bloggen og min historie. Så det var greit at hun visste nesten med en gang hvem hun forholdte seg til. Jeg har aldri blitt dømt der, og jeg tror åpenheten har gjort dette. Jeg tror at det er vanskelig å dømme noen når du vet sannheten, når du vet hva ett annet menneske går igjennom eller har opplevd er det vanskelig å behandle dem dårlig. Og det er det bloggingen gjør for meg. Jeg unngår å gå og tenke att den jeg møter på gaten har stygge tanker om meg, for nå vet alle. Så om noen fortsatt sitter med dårlige tanker, så er det ikke noe jeg kan gjøre med det, og heller ikke har noe ønske om å bruke tid på disse menneskene.
Jeg står høyt for meg selv, jeg er stolt over det jeg nå klarer, og jeg krever respekt for min rusfrihet.
Jeg jobber natt og dag for andre mennesker, ikke bare meg selv. Så lenge jeg får respekten jeg fortjener, er jeg alles bestevenn og går langt for å strekke meg. Jeg har energien, jeg har motet, og jeg er sterkere enn noen gang. Jeg har troen på dette. Og dette skal gå!

c4! Fra gymgrossisten!