Annonseinnlegg
Her er altså konsekvensene av steoridekur, for å presisere att det ikke bare er i min egen hjerne att ansiktet mitt har forandret seg dramatisk på disse ukene med den harde kuren.
Jeg fikk også bevis i dusjen her en dag, jeg som aldri har hatt markerte legger lår og iallefall ikke hofter. Nå er alt muskler, og hoftene mine passer bedre en treningsfitnessdame enn meg! Jeg kan leve med det, men merker at jeg har vondt i beina, og tenker det er de nye musklene, eller gikten dem mener jeg har som gjør det. Plutselig gjør anklene vondt, så vondt at jeg måtte få mamma til å hjelpe meg å røyse meg opp her om dagen. Og knærne knekker og knaser. Jeg vet ikke helt om jeg liker dette her og gleder meg til å avslutte denne kuren.
Jeg krysser alt jeg har for at dette kommer til å funke, for akkurat nå er platene mine sunket til 61 igjen.. .. og jo mer det synker, på tross av kuren jo større er tjangsen for at dette er kronisk, og faktisk ikke går over. Som jeg har trodd hele tiden. Sukk.
Vannet som samler seg i kroppen gjør jo en jente usikker, men jeg er glad min kjære bare syns jeg er søt med rundt fjes. Jeg foretrekker store gensere, så var på hm og kjøpte ett par for å skjule vannet som eser ut.
Jeg har ikke dårlig selvbilde, men jeg har vært tynn og mager hele livet, så den nye kroppen min er uvant å jeg trenger litt tid på å bli vant med den 🙂 det er nok andre som hadde syntes dette var helt over og ut, og at livet var over. Men jeg tenker att utseende ikke plager meg noe, det er værre om blodet ikke fungerer.
Jeg var virkelig dum i desember, jeg burde ha visst bedre. Jeg burde ha oppsøkt legen LENGE før jeg gjor.. jeg måtte ha to pauser i trappen når jeg hadde dusjet og skulle opp igjen. Jeg kunne ikke gå fra stuen og til kjøkkenet, eller fra stuen og til do uten å ta meg en pause. Jeg hadde konstant hjertebank, svimlet hele tiden. Var generelt sliten og utmattet uten energi. Og null matlyst. Jeg tenkte egentlig at jeg bare hadde drukket for lenge, at kroppen trengte hvile. Og hadde en stor legeskrekk som jeg alltid har hatt. Jeg hadde egentlig time men dukket ikke opp, før jeg ble nødt. Og det var for sent.
Jeg er glad det gikk så bra det gikk. . Nå har jeg bare ett stygt stort arr på ryggen, blodplatene mine er ikke lenger på 16 og jeg har ikke disse symptomene lenger.
De første dagene jeg gikk på disse medisinene hadde jeg det virkelig ille med meg selv, jeg var ikke dårlig eller noe. Men før jeg begynte lå jeg bare i sofaen, slappet av eller sov for det meste. Jeg hadde ikke energi og jeg hadde vondt for å bevege meg. Men samme dag jeg begynte på medisinene sprang jeg rundt her som en duracellkanin, med mange planer, og følte meg plutselig uovervinnelig. Den første tiden hadde jeg veldig vondt, bare fordi jeg ikke klarte å ha roen til å sitte i ro i 2 min i slengen. Så forandringene var drastiske og veldig merkbare!
Den nye energien har kommet godt med, og jeg har utrettet mye bra med den. Den gir meg mange ting jeg sikkert ikke hadde orket fikset uten. Dem sier medisinene gir deg en følelse av overmenneskelighet, og det stemmer veldig bra. Dem rundt meg er slitne, av at jeg aldri går tom for energi, og bare er stille når jeg sover ett par timer om natten, på grunn av nattesvette og at jeg våkner i en pøl og bare må stå opp.
Jeg har funnet en rutine på dette, og det funker for meg. Men jeg gleder meg til å komme meg litt nedpå jorden igjen, og håper jeg slipper mer medisiner for dette hersens blodet, for nå er det mer enn nok.
Nå vil jeg bli frisk, jobbe igjen. Men ha litt av denne energien å bruke i den flotte nye hverdagen min <3
det stormer rundt oss nå, med ett hærlig sannasurium av årstider. Og akkurat nå sitter jeg ved kjøkkenbordet og ser stormen herje med oss. Jeg får en fred i sjelen, og utseendet mitt har ikke lenger så mye å si, så lenge hodet er klart, og jeg har ett viktig budskap, kommer jeg til å blogge om dette.
Dere kommer ikke til å oppleve at jeg legger ut ett innlegg om maten jeg spiste for 19 minutter siden, eller småting her i hverdagen. For jeg tenker att respekten min er stor for dere som bruker tiden deres på å klikke dere innpå bloggen, og støtte meg som person og blogger. Såpass respekt gir jeg dere, at jeg blogger når jeg har noe vetig å si dere. Jeg har holdt inne lenge nå, dermed kommer det mye ut. Men jeg føler ennå jeg ikke har laget ett innlegg uten mål og mening. Dette er viktig for meg, det er viktig att jeg aldri glemmer hvor jeg kommer fra, hvor jeg har vært, så jeg ikke faller tilbake til tankegangen og oppførselen jeg hadde før. Det er mitt værste mareritt, og det vil aldri skje, om jeg så må dø for det.
Denne kampen kjemper jeg ikke alene, og det er derfor det er så viktig for meg å støtte andre oppi dette. Jeg har mange venner, som ikke er der jeg er nå. Men som jeg skal være en stemme for å gi håp til.
Jeg blogger mye, i går blogget jeg ganske så mange ganger, men føler fortsatt att innleggene hadde mening.
Jeg har slitt med sponslinken min, men håper det ordner seg iløpet av dagen, og jeg tenker att leserene mine ikke har noe imot at jeg tjener meg noen kroner på dette her. Når jeg er ærlig med dere, åpen og rusfri, så tenker jeg det er greit, etter ett liv på sultegrensen og dårlig økonomi. Det jeg tjener drypper på mine nærmeste, min familie, mine barn, og andre grupper som sliter i hverdagen.
Fantasien om gruppen jeg skal starte her i Måløy begynner å ta form i hodet mitt. Lokalet er fikset, men ikke betalt. Jeg har lyst å kjøpe en stor kake til dem som møter opp, og trenger noen bøker å skrive i 🙂
Kiwi Måløy sponser med frukt og litt kaffe til oss, det takker jeg stort for! Maiken er blyg, men en kjempedame med masse giv! .
Nå har jeg vært på legekontoret for prøver igjen, vært på rema og handlet og hatt 2 timer kjøretimer med verdens beste kjørelærer. Dette kommer til å gå veien, og jeg har kommet langt bare på denne lille tiden. Nå er jeg oppe i 10 timer med han, og er klar for mørkekjøring og har steget i noen grader allerede. I dag lukeparkerte jeg to ganger, og klarte det jaggu! Nå har han lært meg en teknikk, som er både logisk og genial! ! Parkerte utenfor polet gjor vi også, men det ble ingen brennevin denne gangen. Mer penger utav meg kommer ikke den veien .. heldigvis.
Min kjære er hjemme fra jobb <3 og det er en hærlig følelse å ha han hjemme hos meg, her han hører hjemme <3 han elsker å jobbe på ASVO Måløy.
Jeg vil kjøre mer i dag så jeg står parat og klar til å hoppe i bilen når som helst! Bare å kontakte meg!
Klem fra BOLLA
C4 fra gymgrossisten. Å anbefale!
