Hold kjeft! om du ikke har noe bra og si

Er det slik at vi alltid må si det vi mener? uten filter og dønn ærlig? om en venninne spør om hva du syns om den nye blusen hennes, og du innerst inne ikke liker den, hva sier du da? eller når du scroller igjennom feeden på Facebook og ser noe du ikke liker? scroller du videre eller må du bare inn og ytre dine tanker? 

Jeg har funnet kunsten i å ikke ytre meg når jeg ikke har noe konstruktivt eller positivt og si, jeg velger å bite meg i tungen og heller la ting passere enn og spre eder og galle i situasjoner der det ikke passer seg, det er en kunst og holde kjeft innimellom.

 

Jeg går opp i og være ærlig og åpen med mennesker men det betyr overhode ikke og si alt jeg mener til enhver tid, ingen liker slike mennesker. Jeg blir ofte også kjempefrustrert over negative energier og mennesker som bare gir opp og ser det negative i livet, men vi er ulike og disse ulikhetene omfavner jeg og setter pris på. Tenk om alle skulle tenke akkurat det samme? og være prikk like? 

På mange måter føler jeg at dette har blitt verre under pandemien, det virker rett og slett som om vi får ut frustrasjonen våres igjennom sosiale medier og at terskelen har blitt lavere for og ytre seg negativt om andre, det virker rett og slett som om mennesker som ikke har det så godt med seg selv har fått ett nytt anonymt talerør og dem bruker det for alt det er verdt. 

Vi må faktisk tenke på at det er sprell levende mennesker som sitter og mottar disse meldingene våres, vi må tenke på og være medmenneske også på nettet og som sagt noen ganger er det en kunstform i seg selv og bare holde kjeft noen ganger.

Det forundrer meg at voksne mennesker kan være så stygge med hverandre, mobbing på nettet har blitt det nye og jeg liker det overhode ikke.

Dette innlegget vil ikke føre til noe som helst, men det var godt og få utløp for tankene mine allikevel. Mobbing ødelegger liv, det vet vi så godt så hvorfor fortsetter vi og spre ondskap og negativitet? 

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Bygdedyret, baksnakking og mennesker som rett og slett ikke liker meg

Jeg forstår det så inderlig godt! jeg er ett menneske som er enkelt og dømme og enten liker noen meg eller så gjør dem det faktisk ikke. Man kan ikke bli likt av alle og jeg higer heller ikke etter å få noen til og like meg, jeg er meg og det er godt nok for meg! 

Jeg føler at jeg hver eneste dag må kjempe for plassen min, jeg må på en måte argumentere for denne bloggen og meningen bak den, jeg akter og ikke gjøre det lenger og er ikke ute etter aksept ifra noen som ikke ønsker og gi meg den. Jeg bryr meg faktisk ikke om lesertall eller statistikker, det eneste jeg bryr meg om er at de riktige menneskene er innom og at jeg treffer noen der ute som trenger akkurat dette og akkurat nå.

Tilbakemeldingene ifra dere der ute gjør meg vanvittig sterk og jeg setter pris på hver og en av dere, det er dere som betyr noe for meg og ikke det negative som kommer min vei. Denne bloggingen min har faktisk vært en vei tilbake til samfunnet, den har vært mitt talerør og jeg er helt overbevist om at jeg har fått massevis av gratis terapi ved og tømme meg til dere, mennesker som bare har imot meg for og ha imot meg, dem er ikke viktige.

Jeg har komt til ett punkt der jeg ikke makter og diskutere, jeg orker ikke å fortelle om meningen min bak å dele hele livet mitt på denne måten, jeg vet at jeg har gjort det av riktige grunner og at dette har hjulpet meg massivt i dårlige perioder. Dette er min personlige dagbok, som ikke har blitt privat lenger. Take it or leave it! 

I kveld har vi fylt opp skålen med snop og digg! vi har levende roser på bordet og nyter bare det og være sammen, uten hastverk eller uro. Det er dette livet handler om og ikke mennesker som prøver og dra deg ned, husk det.

Vi ønsker dere en magisk fredagskveld! takk for at dere ser oss, lytter til oss og heier oss frem!  

 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Få helgefølelsen i hjemmet! starter helgen med ett bildedrøss

Vi er to rusavhengige som bor sammen og har kuttet rusen til fordel for dette A-4 livet vi begge har drømt om. Denne helgefølelsen har uteblitt etter at vi sluttet og drikke i helgene men denne helgen har jeg funnet en måte og allikevel skape denne spesielle kriblingen i kroppen når du vet helgen nærmer seg! 

Min kjære jobber hele ukene og bruker helgene til og hente seg innigjen, derfor prøver jeg og ordne til hjemmet litt ekstra når helgen nærmer seg. I dag har jeg kjøpt inn roser, jeg fikk nemlig ett tips om at levende blomster på bordet skapte helgefølelsen hos andre og tenkte og prøve.

Jeg har gått og sullet i leiligheten i dag og riktig kosa meg med arbeidet! det er ikke ofte husarbeid er gøy men i dag ble det en nedtelling til min kjære kommer hjem og vi omsider kan ta helg sammen.

Oppussingen er satt på vent til jeg finner motivasjon igjen, det siste jeg fikk gjort var og beise kjøkkenskapene men som dere ser ble det fullstendig bom. Jeg fikk meg en liten knekk og tenker og vente til iveren kommer tilbake! imens koser jeg meg i denne leiligheten vi har laget til helt selv, jeg og min kjære.

Med dette ønsker jeg dere en kjempefin helg! ta vare på hverandre. 

 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Kampen for livet – bruker naturen i prosessen med å leve rusfritt

Hver eneste dag søker jeg ut i naturen og alle naturattraksjonene vi har her på Vestlandet  ❤️ . Jeg finner en fred der jeg ikke finner noen andre steder, jeg har ikke en normal bakgrunn og verden er ganske så komplisert. Vi har gjort noe ingen andre har gjort før oss, vi har delt hele den private reisen med verden.

 

 

Helt ifra start var jeg klar på og være fullstendig ærlig med både meg selv men også alle andre, løgnene og hemmelighetene skapte angst inni meg. Nå ligger hele reisen ute slik at alle kan lese den, jeg finner roen i naturen og bruker den til egen fordel når jeg behøver den. ❤️

 

 

Det er vanskelig og forestille seg meg som en privat person, lukket og med den store muren oppe, det er vanskelig og se det for seg nå når jeg har åpnet meg opp for alle, åpenheten har reddet meg ifra fengselet jeg selv bygde opp rundt meg.❤️

 

 

Vi er ett par rusavhengige som har valgt og kutte rusen sammen, vi lærer oss dette normale livet sammen hver eneste dag og deler også hele hverdagen her på denne bloggen. Vi har fått livet i gave etter mange år på sidelinjen og med en destruktiv livsstil mange ikke klarer og forstå, vi bor også på ett lite sted på Vestlandet og har måttet bekjempet både rykter og bygdedyret, med denne bloggen er det ikke lenger like interessant og skape rykter eller spre usannheter siden sannheten ligger her klar og tydelig.

 

 

 

Åpenheten på denne bloggen kan være uforståelig for mange, men den har faktisk gjort denne prosessen langt enklere for oss, nå kan folk endelig se hva som faktisk gikk galt og ikke bare de dårlige handlingene som har blitt gjort. Åpenheten har reddet oss.❤️

I dag gikk min “terapitur” til Vågsberget! anbefaler dere og søke dette opp for her er det masse historie bak disse byggene. Jeg finner fred når jeg går på dette stedet og tar bilder og tenker på hvor godt bevart dette stedet er. Jeg håper at også mitt liv blir en positiv historie om noen som klarte og snu livet og gjøre positive ting også for andre. 

Livet handler om opplevelser! 

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Helg uten dop og alkohol – Jeg søker helgestemningen –

God morgen alle sammen! 

I dette øyeblikk sitter jeg og tvinger meg selv til og skrive på det store foredraget jeg skal holde om bare en uke! jeg har fysisk tvunget meg selv til og starte og kjenner at en klump i magen bare vokser i økende styrke. Jeg ANER ikke hva jeg driver med og har aldri gjort noe slikt før, jeg kjenner at jeg burde ventet ett år eller to med dette store steget. Jeg er på dypt vann.

Jeg er ikke ett menneske som gjør ting 80%, jeg går all in eller ingenting. Prestasjonsangsten river i meg.

Det er fredag igjen og jeg føler at dagene bare går i ett, det er ingen forskjell på ukedager og helg lenger og jeg ønsker og gjøre noe med det. Jeg har lenge etterspurt hva andre gjør som gjør at dem føler at det er helg i heimen, nå har jeg satt en regel for meg selv at jeg skal stelle litt ekstra til når min kjære først har fri.

Så i dag skal jeg rydde skikkelig her innimellom når jeg tar meg pauser ifra foredragsarbeidet, min psykolog anbefalte og jobbe i 15 minutter i slengen. Jeg tenkte og prøve dette! jeg tenkte også og å kjøpe levende blomster og sette på bordet, som en helgegreie og har tatt til meg ett tips ifra en leser, nå skal jeg gå all in for og skape skikkelig helgestemning i heimen! jeg deler det selvsagt med dere. 

Ønsker dere en amazing start på denne helgen!

 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

En mørk fortid skal bearbeides, traumebehandlingen er mer intens enn jeg trodde

I stua er alle de elektriske lysene på og tv’en summer i bakgrunnen, det er torsdags kveld og jeg kjenner at det snart er på tide og legge seg.❤️

De siste to dagene har vært tunge, jeg er ikke meg selv etter traumebehandlingene og føler jeg går i ett vakuum i flere dager etter, jeg gleder meg til og komme meg tilbake til meg selv og bli normal igjen. Hehe. 😂

 

Vanvittig godt og lande her i stua mi, det føles trygt og godt her.

 

Det rare med disse behandlingene er jo reaksjonene, tankene og selv minner man ikke trodde fantes. Plutselig kan det dukke opp ting som lukter eller situasjoner som kan slå deg litt i trynet noen ganger. Mange fortalte om disse reaksjonene før jeg startet men jeg hadde ikke trodd det ble så intenst som det ble. Jeg er glad jeg startet opp med dette og kom igang, det har hjulpet meg mye med og forstå meg selv og egne reaksjoner. 

 

Det er alltid godt og være to! <3

 

At en behandling kan gjøre en glemsom, altså jeg glemmer mye til vanlig men når jeg er i denne behandlingen kan jeg glemme samme sak 10 ganger på rad og i starten trodde jeg helt seriøst at jeg var begynt og bli gærn. Det har blitt noen komiske episoder som vi ler av i ettertid av glemsomheten min, men akkurat der og da er det riktig ubehagelig.

I kveld er jeg sliten mentalt og kjenner at de siste dagene har blitt vel mye for meg, jeg har måttet ta innover meg ting ifra fortiden som har vært vonde og svelge, for selv meg. Jeg skal komme tilbake til dette når jeg har fått kontroll på kaoset i hodet og prøve og sette ord på disse merkelige følelsene.

Nå gleder jeg meg til og legge meg med boka mi, lese til jeg ikke klarer og holde øynene åpne lenger og sove tungt, så satser jeg på at marerittene ikke hjemsøker meg i natt også. Jeg ønsker dere alle sammen en fredfylt natt med gode drømmer! dere betyr vanvittig mye for meg, det skal dere vite.❤️

God natt ❤️

 

 Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Ingen liker triste mennesker

Jeg har tenkt igjennom dette mange tusenvis av ganger siden jeg startet og dele livet mitt offentlig på en blogg som alle kan lese, jeg ønsker og gjøre denne historien positiv! Alt i alt har jeg ett godt liv, ett liv som er sunt og gledesfylt, jeg lever dette livet jeg bare har drømt om og jeg ønsker og vise at det faktisk går an!

 

Jeg som sjåfør i egen bil, noe jeg ALDRI hadde trodd jeg ville være i stand til.

Jeg kunne ha delt alt det vonde, men jeg føler at jeg må dele det gode også, en god balanse mellom det mørke og det lyse og det føler jeg at jeg mestrer her inne. Fortiden har vist meg livet når det går helt fullstendig feil, men jeg har fått gleden av å smake på det deilige ved det også og det ønsker jeg og vise igjennom denne bloggen og gi håp.

Når jeg tenker tilbake på hvor langt nede jeg var, på alle måter er det fortsatt helt absurd at jeg har klart og komme meg opp av det hullet som ble større og større, det har jeg klart med positiv tenking og å aldri gi opp! å gi opp har aldri vært ett alternativ, jeg har tross alt to barn og tenke på. Jeg har hatt en gnist hele livet men aldri klart og bruke den til min egen fordel, før nå. 

Jeg tenker at når det var håp for meg så finnes det faktisk håp for alle, og budskapet mitt er å kjempe for alt du tror på og aldri gi deg.

Livet mitt er ikke en trist historie men en historie som er fylt med opplevelser som har ført meg hit i dag, hit for og fortelle dere hva som er viktig i livet og fortelle dere at livet er for kort til og bry seg om bagateller. Livet skjer nå, så bruk det.

Når jeg er så heldig og ha så mange som lytter er jeg bevisst på hvilken makt ordene mine har, jeg ønsker og bruke det på en positiv måte. Jeg er ikke ett trist menneske, jeg er ett menneske med arr som leges sakte men sikkert mens jeg går veien. En dag vil alt det vonde være borte og erstattet med andre byrder og problemstillinger, livet handler om å ta dem på strak arm for man klarer faktisk ikke å planlegge alt i den minste detalj.

Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vunnet i Lotto!

Det er slik det føles! sjansene er så små og så mange tilfeldigheter har ført meg hit jeg er i dag, det er som og vinne i Lotto men enda større. Ingen tror det er mulig og komme seg ut når man først har blitt grepet i jerngrepet rusen har på deg, det er ingen som tror at man noensinne vil klare og komme seg ut av den destruktive livsstilen og når det skjer så virker alt for godt til og være sant, jeg er fortsatt redd for at jeg bare drømmer.

 

Min drøm er og kunne bruke alle disse dyrekjøpte erfaringene jeg har, all kunnskapen og all sorgen min til noe nyttig. Drømmen er at jeg skal være det mennesket som ser noen til rett tid og på rett sted, jeg ønsker virkelig og hjelpe dem som ønsker det, uten og diktere og predikere. 

Om det er noe jeg er helt overbevist om, så er det at om noen ikke ønsker seg ut av rusen så er det faktisk ingen som kan hjelpe deg heller, ønsket må komme ifra deg selv og du må være helt klar. Jeg har selv prøvd mange ganger og tråkka feil igjen fordi jeg ikke hadde bestemt meg på riktige grunner.

 

Ikke har jeg tenkt å si at min vei er fasiten heller, for den har vært kronglete og vondt og jeg anbefaler den ikke til noen. Det finnes like mange veier inn i rusen som ut, og hver enkelt av oss må bestemme hva som er riktig for oss. Denne reisen min har vist meg at alt er mulig, at så lenge man tror sterkt nok på livet så blir det bra, den har lært meg at jeg kan stole på andre mennesker og at det faktisk er godt og dele litt. Denne grunnleggende frykten for verden har startet og forstå at verden egentlig ikke er så farlig, at jeg faktisk kan slippe opp litt og nyte isteden for og gå med høye skuldre og bære byrdene aleine. 

Jeg har vunnet i Lotto og har fått en ny sjanse, en gullbilett til ett nytt liv og jeg akter og passe på det som mitt eget barn. Man kan angripe mye ved meg, men rusfriheten er det kjæreste jeg har. 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Hangover-torsdag!

God morgen alle sammen! 

Jeg håper dere har hatt en langt bedre natt en jeg selv har, behandlingen i går fører med seg noen reaksjoner som også kommer igjen i drømmeland og når jeg egentlig skal sove søtt. Det kjennes faktisk ut som jeg har vært på tidenes fyllefest og en real hangover ventet meg i dag.

Disse behandlingene tar hele meg og i noen dager handler alt om disse timene og reaksjonene som kommer i ettertid, man bare venter og ser an formen og kan faktisk ikke planlegge livet. Det er uforutsigbart men jeg ser enden nå, det trodde jeg aldri jeg ville klare. 

Det er så mange ting i livet jeg aldri hadde trodd jeg kom til og klare, og så mange ting jeg bare har drømt om før som jeg har klart og oppnådd, livet ligger foran meg og jeg føler en spenning jeg aldri har kjent på.

Det er torsdag og jeg skal prøve og riste av meg denne hangoveren med noe kaffe og en varm dusj, det er det eneste jeg vet fungerer mot slik styggedom og heldigvis er det ikke en ekte denne gangen, dem er jeg heldige med og slipper unna.

Jeg satser på at dette blir en bra blogge-dag også! bloggen har blitt en merkelig del av hverdagen min og jeg elsker det.

Ønsker dere en fin start på denne nye dagen! masse kjærlighet til dere.

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Oppå fjellet for en gråtepause

  1. Det er flaut og gråte og vise sine sårbare sider.
  2. På fjellet kan man late som om vinden fører til at tårene renner 😁
  3. Det hjelper faktisk

I dag har vært en emosjonell dag for meg, det blir det alltid etter en time med traumebehandling. Jeg går ifra og være over meg av lykke til og føle bunnløs sorg iløpet av sekunder. Denne type terapi er vondt og tøft men også det beste jeg har gjort for min egen helse. ❤️

 

Jeg har fått så mange meldinger i dag om at min måte og dele på har påvirket dem i deres egne prosesser, lesertall og statestikker betyr ingenting! Ikke når tilbakemeldingene er slik.

Jeg føler meg som ett emosjonelt vrak i dag men har valgt og dele også dette som er litt flaut. Dette er ingen dans på roser men beretningen om hvordan livet faktisk er 🌹

 

 

Jeg er heldig som har så mange i livet mitt som ønsker meg godt, jeg er heldig som har dere som heier på meg og jeg vet at jeg klarer meg bra. At vi med våres historie kan nå ut til dem som trenger det føles vanvittig stort for oss! kan vi, så kan alle. 

 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share