livet er en fest med denne gjengen her ❤️
Valgt inn i styret i rusettervernet Sogn og fjordane!
Åpen ærlig rusfri og jævli stolt!
Da er jeg offisielt en del av styret og har unnagjort talen for i år ❤️ Med skjelvende knær og nerver i spenn gikk det fint denne gangen også så nå ser jeg frem til kvelden på hotell og luksus! Alle spenninger i kroppen er i ferd med og løses opp og jeg kjenner for alvor hvor sliten jeg har vært denne uka.
Disse treffene vi har med jevne mellomrom betyr ufattelig mye for meg og nye medlemmer, det er nyttig da man føler seg som en del av noe større og disse tingene vi gjør i hverdagen føles mer meningsfylte og gir mer mening om dere skjønner. Før når jeg “bare” hadde gruppa men ikke hadde møtt alle ble det med gruppa, men idet jeg så omfanget av denne organisasjonen så ble alt mer klart og tydelig. Man føler seg lite aleine når så mange andre mener det samme som deg, føler det samme og gjør det samme. Det er litt magisk stemning over det hele.
Jeg har unnagjort talen jeg grua meg slik til, og kan puste lettet ut! nå er det for alvor helg og jeg gleder meg. Vi har mistet en nær venn denne uka, nok en gang har noen gått bort. Det gjør noe med en når man ser venner forlate denne verden og vite at det ikke hadde skjedd uten rusen. Jeg gjør mitt beste hver eneste dag for og gi muligheter, men jeg kan ikke gå veien. Denne gangen sitter jeg ikke med en følelse av at jeg kunne gjort noe mer for denne personen, og på en rar måte føles det godt. 
Beæret er ordet jeg leter etter, jeg føler en ære av å ha blitt valgt, en ære av å få lov og drive en egen selvhjelpsgruppe som vil hjelpe mange fremover, på en liten plass har vi etablert ett miljø som ønsker og leve livet uten rusen som kontrollerte oss en gang. Å bryte alle disse mønsterene er ikke enkelt aleine, nå trenger vi heller ikke det.
Tusen takk for støtten folkens! i love you all.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Hotellovernatting er luksus!
Vi har ankommet hotellet og har fått ett monsterrom med stor altan så jeg kan røyke på og med utsikt mot svømmebassenget. Ingenting og klage på dette og gleder meg til og tilbringe en natt her ❤️ Endelig en liten pause og akkurat nå var den viktig for oss begge. Det er noe som skjer i bilen på vei til slike treff, det er noe med stemningen og følelsen i kroppen! Det bygges opp forventninger og de blir alltid toppet. Vi gleder oss! 
Skei hotell anbefales på det varmeste! 🌹
Åpen ærlig og rusfri
Sannelig er det lørdag folkens og det er tid for avreise! kofferten er ennå ikke pakket og jeg føler meg som ett rotehue på tur. Ingenting kan ta ifra meg gleden akkurat nå og jeg kan fortelle dere såpass at når klokka ringte i dag spratt jeg opp av sengen og startet og synge, til min kjæres fortvilelse.
Forventningene til denne dagen er skyhøye og jeg gleder meg så intenst til dette som blir mitt andre årsmøte i denne organisasjonen. Når man brenner for noe så brenner man skikkelig og det føles ganske så rart ut for meg og brenne for en slik sak plutselig. Hadde noen fortalt meg for 458 dager siden at jeg ville være en del av noe slikt, hadde jeg ikke trodd dem.
Å ikke føle seg aleine om de holdningene og meningene man har til livet er unikt for meg, uten dette fellesskapet hadde jeg stått aleine. Hele mitt miljø og mine omgivelser handlet om rusen, dette var en vei ut og muligheten til og møte andre som faktisk hadde levd lenge uten rusen, det var faktisk første gang jeg hadde hørt noen snakke positivt om dette. Når man hele tiden får høre at ett rusfritt liv vil bli både ensomt og kjedelig så frister det ikke, men når mennesker som har klart seg uten i 30år forteller at det faktisk er verdt det in the end, så får man motivasjonen til og fortsette. Vi mennesker trenger litt veiledning når vi holder på og gå oss ville, jeg har mange veiledere og mennesker som har gått veien før meg, det føles trygt og godt.
Jeg anbefaler ett fellesskap uansett problemstilling, det åpner øynene og gir muligheter du ikke trodde du hadde. Det skapes ett rom av trygghet og åpenhet om disse tingene som er viktige for deg, uten skam fordømmelse og pinlige stillheter. Jeg har funnet det jeg søkte etter og er så stolt over og være en del av noe større en meg selv.
Når man har så mye erfaring i sekken på ryggen syns jeg det er dumt og brenne inne med det, jeg tenker vi må bruke all denne erfaringen til og faktisk opplyse og hjelpe andre som ønsker seg ut. Jeg fikk denne hjelpen akkurat da jeg trengte det og min store drøm er og være dette ene mennesket som gir ting mening når alt føles meningsløst, dette ene mennesket som gjør rusfrihet mening, om dere skjønner. Det er min store drøm.
Åpen ærlig og rusfri
Helt sinnsyk fredag er snart over
Følelsen jeg sitter med i kveld ønsker jeg og ramme inn, huske tilbake på og bære videre i hjertet mitt. Denne lettelsen jeg føler over at mamma kommer til og bli frisk, denne gleden av å slippe utav fengselet av uvitenhet og denne forventningen til i morgen og årsmøtet! det er en ball med positiviteter samtidig som jeg er fullstendig ferdig etter denne dagen. Jeg har tatt igjen alt jeg ikke har fått gjort bokstaveligtalt og har sprunget rundt som en jojo i hele dag, jeg er veldig fornøgd med resultatene men innser at jeg har en manisk side og overgjør alt.
I kveld har jeg kjørt rundt 2 kasser med boller og har gjort unna det jeg trenger forut en tur bort, jeg tar meg selv i å måtte organisere livet for og være borte i en natt og det slår meg at jeg faktisk har fått meg ett liv!
Når man kjenner på disse deilige følelsene må man stoppe opp og kjenne, iallefall når man har hatt det vondt en stund! akkurat nå sitter jeg og tar innover meg hvilken sinnsyk flax vi har hatt og hvor godt det er å ikke frykte for livet for mammaen min lenger! vi er så heldige som har hverandre og jeg gleder meg masse til hun kommer hjem her hun hører til.
Kofferten er forresten ikke pakket ennå, og som jeg spådde tidligere i dag blir dette i hu og hast pakking denne gangen også, jeg satser på at jeg rekker litt i morgen! dette har vært en vanvittig dag med mange inntrykk så jeg håper jeg ikke blir liggende og drømme vilt i natt også 🙂
Håper dere har hatt en fantastisk fredag kjære lesere <3 legg gjerne igjen ett spor av dere i kommentarfeltet! God helg!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Dette blir en spennende helg!
Nå høres jeg utrolig klengete og needy ut, men jeg har sett frem til og bare hente min kjære og ta fullstendig helg nå i hele dag! uka har vært en hard påkjenning og jeg kjenner at det kribler i meg etter å komme meg avgårde i morgen. I morgen skal vi på tur og skal delta på årsmøtet for Rusettervernet Sogn og Fjordane for andre gang! jeg skal holde tale og kjenner at jeg gruer meg som alltid, men denne kjærkomne pausen ifra hverdagen er noe vi trenger begge to.
Vi har nå handlet og han kom hjem til ett rent og pent hjem, det verste jeg vet er å være på tur i helgene og komme hjem på søndagen til ett rotehus. Det er ikke slik at det alltid er rotete her, men vi er to rotehuer som bor sammen, klærne våres ender plutselig i hauger her og der og ingen av oss aner hvor dem kommer ifra. Med to like ille så kan dere tenke dere at å rydde hver eneste dag hele tiden ikke er noe for meg, men nå er det pent her når vi kommer hjem ifra årsmøtet vi ser så frem til. 
Pakkingen gjenstår og alle som kjenner meg vet at jeg kaster alt jeg har i en koffert rett før avreise, så her er det ingen planlegging av hva som skal nedi men mer kaos rett før er min greie. Jeg skal prøve og ta tak i denne dårlige egenskapen en dag jeg får tid :).
På handleturen kom jeg over en liten nusselig blomst, og jeg som ikke en gang liker blomster falt pladask og måtte ha den. Når man finner noe man virkelig liker tenker jeg det er innafor, men som alltid tror jeg den ikke har det helt lange livet her i huset. Jeg har klart og drepe aloe vera planten min og det har jeg hørt nesten er umulig. 
NÅ er det endelig helg i heimen! mammaen min er på bedringens vei og jeg kan senke skuldrene mine, til neste gang.
God helg folkens!
Ps: Jeg ble plutselig snapchatvert for mab.est2015 i dag, så for dere som vil følge med er det bare å adde den 😉 i samarbeide med Metalheads against bullying!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Når livet går i knus må man fokusere på tingene man kan gjøre noe med.
Vi er omsider ferdig med badet etter den store vannlekkasjen rett etter jul og har endelig fått alt på plass!
Da jeg valgte meg ut skap til badet så fant jeg disse hærlige hyllene her, og nå har det blitt to av dem, jeg falt skikkelig for disse og har ønsket meg en til lenge og man skal ikke se bort ifra at det faktisk blir flere. 
Da mamma ble innlagt på sykehuset og var alvorlig syk prøvde min kjære og finne alt for og gjøre ting bedre for meg, han visste at jeg ønsket en slik hylle til så når jeg hentet han på jobb sa han “skal vi gå ned og kjøpe en hylle?” . Lite visste han at jeg den morgenen hadde vært på Europris og allerede hadde en til godt hjemme i leiligheten.
Det har vært noen forferdelige dager! og nesten ikke til og holdt ut, men nå føles det godt og skrive ett innlegg igjen om hjemmet mitt. Oppi det hele har det vært det eneste som har holdt meg tilbake til virkeligheten, og når jeg har kunnet gått her og stelle så har jeg klart og ikke tenkt på mamma konstant. Det er virkelig i kriser man ser hva man er laget av, og jeg er glad vi er ferdige med denne kritiske tiden. 
(Har kjøpt to av disse som jeg tenkte og ha i vinduet på kjøkkenet etter vi har fått foret)
(Utsikten ifra kjøkkenvinduet)
på listen våres er foringer på alle vinduene vi byttet i sommer, men vi kommer liksom ikke igang fordi det alltid skjer noe uventet i hverdagen våres, vi har heldigvis tiden på våres side og har all tid i verden 🙂 dette er virkelig våres oppussingsobjekt og ett evigvarende hjem for alltid.
(Jeg kjøpte denne men den så veldig mye penere ut i esken, bomkjøp)
Det er 457 dager siden jeg tok den siste øla, og jeg har så mange ting som holder meg til dette valget om rusfriheten hver gang det blir vanskelig, egentlig har jeg ett veldig bra liv sammen med mine. Det finnes på en måte ingenting som frister i det gamle livet mitt, og ikke minst og gå tilbake til disse omgivelsene som var før, leiligheten er overhode ikke til og kjenne igjen og jeg angrer på at jeg ikke tok bilder av hvordan det så ut før.
I kriser får man virkelig merke på hvor sterk man egentlig er, og disse normale småtingene blir uviktige men også veldig viktige. Velkommen inn <3
(En old-fashion jukebox som vi fant på ett bruktmarked, har ennå ikke funnet den perfekte plassen)
(Jeg har fått sansen for store speil isteden for bilder, her i gangen som vi har pusset opp)
(Laga bilderamme av meg og min kjære! vurderer og male veggen bak)
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Fikk igjen på skatten og fikk gladmelding ifra sykehuset!
Lettelsen jeg nå føler er ekstrem og ekte! det raser igjennom hodet og presset som har vært som en trykkende tåke rundt meg har lettet litt, det er ikke lenger kritisk for mamma og hun kjemper ikke lenger for livet sitt som hun har gjort siden tirsdag formiddag. Alle skadene hun har fått er av den typen som kan lege seg med riktig behandling og medisinering! hun skal være der en uke for og kontrollere hjertet og komme godt igang med nye medisiner og bli frisk og rask så hun kan komme tilbake til familien sin.
Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort om dette ikke gikk veien for oss, jeg vet ikke hvordan livet uten henne hadde fungert og jeg har ikke lyst og finne det ut. Hun er limet i familien og vi trenger henne mer en noengang, jeg blir aldri gammel nok til og være klar til og miste en mor. Den lille familien har ikke råd til og miste noen, vi er for få og vi fungerer ikke uten alle ledd.
Ikke nok med at vi slapp utav denne lidelsen og ventetiden så fikk jeg melding om at jeg i år får igjen på skatten og ikke går i minus dette året også. Etter 2år på rad med kraftige smeller, så puster jeg lettet ut over 3 laken! ALT er bedre enn disse smellene, som forøvrig bare var min egen feil.
Etter telefonen ifra mamma har jeg gått ut med alt bosset, vasket opp og har tømt huset for panteflasker, jeg føler jeg har fått gjort noe praktisk for første gang siden hun ble innlagt og det føles så godt og fokusere på disse tingene rundt meg igjen. Hodet har vært så okkupert så nå gleder jeg meg til og hente min kjære på jobb, ta helg sammen med han og reise bort i morgen på årsmøte! jeg trenger denne pausen! jeg kjenner hele kroppen trenger denne avkoblingen helgen gir meg for jeg har aldri vært så sliten før.
Takk til alle makter som måtte finnes der ute, takk for hjelpen og takk for at mamma fortsatt lever. Tårene triller nedover kinnene i glede denne gangen.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Ypperlig mulighet til en sprekk
Jeg har gått igjennom noen senarioer i hodet før, og kom frem til at eneste grunn til sprekk ville være om noe skjedde med foreldrene mine og barna eller om Sebastian gikk ifra meg, det er disse eneste tingene som kan føre meg helt utpå kanten og jeg ser ingen annen grunn til og gå til det drastiske steget og faktisk gjøre det.
Idet dette helvetet startet så la jeg grunnmuren, jeg bestemte meg for og holde ut og være sterk til dette er over. Jeg har ikke tid til og sprekke akkurat nå, jeg må organisere alt rundt mamma og jeg må gjøre disse pliktene jeg til ellers også har og holde tunga rett i munnen. En sprekk nå har jeg rett og slett ikke tid til.
For det andre så liker jeg ikke det mennesket jeg la bak meg for 457 dager siden, det er ingenting ved den jenta der jeg syns er noe bra. Jeg ønsker ikke å være en robot som ikke føler noe, og jeg vil mye heller ha det vondt akkurat nå enn og ikke føle noenting. Jeg prøver og ta dere med inni tankegangen min, jeg prøver og fore hjernen min med slike tanker hele tiden og være bevisst på hva tankene mine gjør med meg. Jeg blir hva jeg tenker.
Når alt dette er over skal jeg la meg selv få lov og reagere og jeg mistenker at reaksjonen blir kraftig etter dette presset over så lang tid, først da skal jeg få lov og føle på alt dette kaoset, men jeg har rett og slett ikke tid til en tur i kjelleren helt ennå.
Denne uka har jeg gått på to møter, og jeg har ikke følt meg aleine en eneste gang. Jeg vet at alle rundt meg er en telefonsamtale unna og jeg har alt jeg trenger. Jeg er priviligert for hadde dette skjedd for 457 dager siden hadde jeg faktisk ikke hatt noen og vende meg til når jeg behøvde det, jeg har samlet så mange mennesker i livet mitt som jeg stoler på og som jeg vet jeg har i ryggen nå, jeg er bortskjemt på mennesker og det føles vanvittig godt.
Jeg har kommet til ett punkt der jeg har fylt livet mitt med ting jeg mister om jeg sprekker, jeg har kommet dit at jeg faktisk har ett valg. Jeg vet at om jeg drikker en boks øl kan jeg bare si adjø til alt jeg har skapt meg, og det steget tar jeg ikke frivillig. En dag av gangen blir ett helt liv.
Savnet etter mammaen min er intenst og hardt, men blodtrykket hennes har gått ned og hun får den beste behandlingen nå, det er ingenting vi kan gjøre foruten og gi henne det hun trenger av klær og god mat, vi må bare vente på sidelinjen og håpe på det beste. Tusen tusen takk for all støtte, jeg skulle hilse ifra mammaen min som er med godt mot!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Når og gi opp ikke er ett alternativ lenger
Jeg gjør meg mentalt klar for ukas andre gruppe og kjenner at det er bedre og faktisk gjennomføre planene mine enn å sitte hjemme. Jeg merker jeg trenger dette normale rundt meg, disse tingene som jeg vet hjelper ellers og disse tingene som gjør meg sterkere som menneske og medmenneske.
Jeg har valgt og ta på meg oppstarten av en helt ny gruppe i tillegg til den jeg har, og jeg ser på dette som en spennende utfordring og noe ulikt det jeg er vant med. Jeg satser på at jeg gjør en god jobb etter masse veiledning ❤️
Hvem hadde vell trodd at jeg ville sette pris på slike ting, selvhjelp og grupper. Jeg som aldri har snakket om problemene mine til noen noensinne! Og har vært fullstendig lukket helt til alt bare kom ut med stor kraft.
Mange ganger har jeg lurt på om jeg vil angre på denne åpenheten etterhvert men jeg kommer ikke på en eneste grunn til at jeg skulle det. Tausheten har forpestet sjelen min og ødelagt så mye, den har ført til en skam jeg ikke ønsker og bære lenger og om min historie faktisk kan føre til noe bra så ser jeg ingen grunn til og tie.
Da jeg startet dette og valgte og gå inn for bloggen valgte jeg også ærligheten! Ærlighet i både opp og nedturer og jeg føler jeg har mestret dette målet om og ta dere med inn selv på dårlige dager. Etter at jeg ble rusfri finnes det ikke noe falskt ved meg lenger, det du ser er det du får.
Akkurat i dag prøver jeg og holde fast på disse tingene jeg kan gjøre noe med, disse tingene jeg ikke kan forandre orker jeg ikke å legge energi i. Nå håper jeg på ett godt møte ❤️
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share