Kofferten er pakket og klar og nervene jeg har hatt i dag er ikke til og beskrive med ord, magen har vrengt seg flere ganger og tårene har lagt bak øyelokka, jeg har vært mentalt klar for dette og så skjærer det seg plutselig og uventet. Jeg fikk telefon om at operasjonen er utsatt på ubestemt tid på grunn av tidsmangel på Haukeland, uventede ting skjer og køene er lange. Nå gikk luftet helt fullstendig utav meg, jeg var jo så klar nå….
Litt lettelse finnes også, på merksnodig vis kjenner jeg på en lettelse og min kjære jublet i telefonen. Jeg har kastet meg rundt og ringt arbeidsplassen slik at jeg får jobbet denne uka, plutselig ble alt endret… Livet skjer…
Jeg reiser ifra all trygghet og legger ut på en reise jeg ikke aner noe om, jeg er langt utenfor min egen konfortsone men jeg må for og kunne leve livet til det fulle. Det ligger mer bak avgjørelsen min en jeg har fortalt, planen var egentlig og ha med min kjære på denne turen men jeg har hele mitt liv vært avhengig av mennesker rundt meg, jeg har vært fullstendig låst til disse mennene jeg har vært sammen med. Denne reisen må jeg gjøre aleine, jeg må stå i det selv for og komme styrket utav det.
Etter at jeg ble sammen med Sebastian og før vi ble sammen fant jeg selvstendigheten min igjen, jeg var singel i 2år før vi ble sammen og planen min var og forbli aleine resten av livet. Jeg kom ifra ett voldelig og psykisk skadelig forhold. Jeg har ikke vært singel siden jeg var 15år gammel, foruten disse 2årene og jeg fant virkelig tilbake til min egen styrke igjennom disse årene. Jeg tror det er viktig og også kunne stå i stormen aleine men det hadde jo vært best om han var med.
Livet her hjemme må gå videre og maskineriet må passes på, Sebastian tar seg av gruppa og hjemmet og går på jobb som vanlig slik at vi slipper og miste inntekt på denne operasjonen.
Dette blir en “statement”, vi elsker hverandre men er ikke avhengige av og være sammen hele tiden, noen ting må man klare og konfrontere aleine for og bli trygg på seg selv og sin egen styrke.
Psyken min er relativt svak i dag, jeg kjenner at det skal lite til for og velte lasset mitt så jeg håper at det ikke skjer noe igjennom dagen som gjør dette verre. Båten min går halv fire og da er første steget tatt ut i den store og ukjente verden.
I går skulle jeg hente meg noe vann og idet jeg tok slurken så jeg hva som stod inni kaffekoppen, dette må være ett tegn på at alt vil bli bra. Jeg tror ikke på tilfeldigheter, jeg tror at alt har en mening.
Hver eneste gang vi er ute og reiser er det alltid så godt og komme hjem, komme i orden og i sine vante omgivelser men denne følelsen uteblir i dag. Jeg har parkert angsten her hjemme og på turen hjem snakket vi om det som skal skje i morgen, jeg har klart og utsatt panikken men nå er jeg hjemme og alt blir virkelig. 😳
Jeg kan rett og slett ikke tillate meg selv og la negative tanker få grepet, jeg må fokusere på at jeg nå endelig blir ferdig med dette kapittelet i livet og kan snu ett nytt! ❤️
Det er under ett døgn til jeg sitter på båten på vei til Bergen og om jeg skal klare og gjennomføre dette må jeg fylle meg selv med positive tanker! min kjære sa noe klokt her en dag, disse legene på Haukeland klarte faktisk og redde ryggen min, på grunn av disse legene går jeg på mine egne bein den dag i dag, jeg må nesten bare stole på at dem også klarer dette. 🤞
Det er godt at jeg i dag har mye å gjøre her hjemme av forberedelser og styr, jeg skal nok komme meg greit igjennom denne dagen også. Natta blir nok søvnløs men når jeg først har reist avgårde tror jeg det verste er gjort. Det blir trist og reise ifra mannen min.
Jeg kan si såpass at jeg tok en koronatest da vi kom hjem og innerst inne der inne håpte jeg litt på og være smittet, såpass gruer jeg meg.
Nå er hovedfokuset å holde meg selv opptatt igjennom resten av denne søndagen og tviholde på tanker som gjør meg godt, å føle at man har kontroll over egen angst er en følelse som har komt med rusfriheten og det føles mektig når man først klarer det. Det vil jo helst gå godt! ☺️
Vi er i skrivende stund på Sunnfjord hotell i Førde, vi har vært her siden i går og har nytt oppholdet til det fulle. Med hånden på hjertet så sier jeg at jeg aldri noensinne har oppsøkt ett treningsstudio når jeg har vært på hoteller rundt om i Norge, jeg har aldri tenkt tanken men nå kommer jeg ifra en god økt nede i kjelleren sammen med min kjære. Treningen har på en måte blitt en del av hverdagen, jeg som alltid har hatet og trene kjenner at jeg henter fokus og positive tanker når jeg går på mølla, det gir en tilfredsstillelse jeg før fant i rusen. Det hadde jeg ALDRI trodd jeg ville si!
Målet med treningen våres var jo og finne denne gleden, denne berømte treningsgleden jeg har vært foruten i mange år, jeg er en aktiv person som liker og føle at jeg er i form men jeg har ikke funnet motivasjonen før nå.
Nå er mitt eneste mål å bygge meg opp til ryggoperasjon slik at jeg kommer meg på beina igjen denne gangen også, jeg skal gjøre mitt ytterste for og beholde denne treningsgleden slik at jeg kjapt kommer igang igjen.
Nå er det bare 3 timer igjen av oppholdet våres her og vi har utnyttet hver eneste krik og krok på dette hotellet, min første opplevelse med hotellopphold og trening! dette gjør jeg gjerne igjen!
Alle de klassiske tegnene på fyllesjuka er tilstede men jeg vet jo med meg selv at jeg ikke har drukket en dråpe. Jeg ligger i hotellsengen og prøver og ta innover meg alle inntrykkene ifra gårsdagen, jeg ligger med samme følelse som alltid når jeg er med på slikt og den eneste sammenligningen jeg finner er og være skikkelig fyllesjuk. 😂
Å dele erfaringene våres er tross alt det viktigste vi gjør! Det er dette som driver oss fremover.❤️
Å ta inn på hotell etterpå, bade, spise god mat og bestille sein utsjekk er det mest riktige og viktige vi har gjort for oss selv på lenge! Jeg har bestemt meg å stenge ute tanker og nerver for morgendagen til jeg faktisk reiser. Denne miniferien trengte vi virkelig begge to ❤️
Livet vil bli annerledes etter at denne helga er over så nå skal jeg bare nyte siste resten 😁
Herreligelondon FOR en dag dette har vært! ifra start tidlig i dag tidlig til nå så har det gått i ett! vi har fått inn så mange ting igjennom dagen, gjort så mye utav timene og bare kosa oss max! vi har vært på Flekke og holdt foredrag for mange konfirmanter og etter å kjørt feil lenge klarte vi omsider og komme oss til riktig sted. Jeg er elendig på GPS, det skal jeg ærlig innrømme. Vi har shoppet litt i Førde by, vi har bada i basseng og for min kropp var det som å komme til himmelen! vi har i kveld vært på Dolly og hatt en pizzadate og nå ligger vi langflate i sengen og makter ikke mer spenning.
Lutt-prisen blir delt ut i underetasjen, det er full action på hotellet men her ligger vi og er fint ferdig, som ett gammelt ektepar men så har vi fått SÅ mye utav dagen. Jeg har aldri følt meg rikere!
Det er bare 808 dager siden jeg lå i rennesteinen, jeg lå i sengen og drakk med tomme ølbokser rundt meg, jeg maktet ikke å gå utav sengen foruten når jeg måtte på toalettet og ofte lå jeg i mitt eget piss. (sorry detaljer). Det var overhode ikke i mine tanker at jeg 808 dager etterpå skulle stå foran masse mennesker og fortelle åpent og ærlig om mine problemer. Jeg er så fucking stolt over oss alle som klarer dette her, det er ingen lek, det er ingen dans på roser, livet er faen så hardt til tider men vi klarer det! fordi vi ikke vil tilbake til den senga, med alle ølboksene rundt seg og uten energi til og ta vare på seg selv eller noen andre. Jeg vil ikke tilbake, jeg ønsker mer av livet.
Jeg er så jævlig heldig! jeg er en av de heldige som faktisk får en tjangse til her i livet og jeg skal utnytte den tjangsen for alt det er verdt, jeg velger å leve hver eneste dag til det fulle fordi jeg vet hvor jævlig det er og ha det jævlig. Det ønsker jeg for alle, jeg brenner virkelig for noe som ikke bare handler om meg selv. Endelig er jeg på plass! og jeg våger og ta den plassen.
Herregud for noen nerver som har vært i sving i dag! Magen har tatt kollbøtte en million ganger men jeg blir tryggere av og ha disse menneskene rundt meg ❤️ Dette er min familie, min flokk og noen av dem jeg setter høyest her i livet ❤️
Det kommer som alltid til og ta tid før jeg klarer og ta innover meg hva vi har opplevd i dag, det gjør alltid det når inntrykkene blir så mange og sterke. Det er som om man oppdager nye ting ved historien sin hver gang man deler den. Vi har gjort noe stort i dag.
Å få lov og representere noe som er større enn oss føles helt vilt! Vi får være en del av ett fellesskap som har eksistert i mer enn 50år! Rusettervernet Sogn og Fjordane er noe jeg virkelig brenner for og er stolt over og være en del av. Noen har gått stegene før oss, brøyta veien slik at vi kan ha gleden av denne organisasjonen, det må ha vært tøffe tak. ❤️
Dette var rått! dette skal vi gjøre mye av fremover!
Magen tar salto hvert 5 minutt! Jeg skal i ilden igjen og jeg kommer aldri til og bli vant til disse premierenervene. Dem holder meg fokusert, i det minste 😁
I dag skjer det mye på kort tid og vi må holde tunga beint i munnen. I hele dag skal vi være snapvert på mab.est2015 og snappe igjennom hele dagen, dette er jeg med på igjennom ett samarbeid med Metalheads against bullying og har vært med siden jeg startet denne bloggen. Legg til for og følge oss i dag.
I dag skal vi til Flekke utenfor Førde og holde foredrag for 65 konfirmanter, stemningen er til og ta og føle på! vi har lang reisevei så nå setter vi oss i bilen og stikker av.
Vi har nemlig ingen planer om og reise hjem igjen i dag, vi har pakket kofferten og ser frem imot en liten miniferie før jeg skal i ilden på mandag.
Vi gleder oss til og dele denne spennende dagen med dere! dagen jeg har gledet meg så vanvittig til er her og nå skal denne helgen nytes til det fulle! vi blogges snart.
FOR en dag og FOR ett humør folkens! 😁 når selv min kjære reagerer på duracellmonica så er det ganske så ille. Det kribler i kroppen og blodet bruser! Nå er jeg SÅ klar for og bare reise bort og gjøre noe HELT annet 😁❤️
Dette blir tidenes beste helg, det skal vi bare sørge for! Men først må jeg bare sove litt og hente meg litt innigjen. Foredraget er finpusset, kofferten pakket og jeg har tatt min siste lange dusj her hjemme på lenge. Badet er i kjelleren og vi bor i 3 etg, jeg regner ikke med og komme meg ned dit på en stund etter operasjon. Jeg tok meg selv i å løpe opp kjellertrappen bare fordi jeg akkurat nå kan 😁
