Ingen her i verden har sluttet og ruse seg fordi noen andre har sagt at dem skal det. Det finnes INGEN fasit på hvordan ett menneske skal komme seg ut og bygge opp ett liv uten rusen, det er fullstendig individuelt og alle har sin unike historie. Det finnes like mange veier inni rusen som utav den så om noen tror at dem har løsningen og en quik fix på dette kompliserte problemet så tror jeg dem lyger for alle andre og ikke minst seg selv.

Jeg har funnet min vei og fasit ut, jeg har brukt bloggen til og dele de mest innerste og intime tingene, jeg har spydd ut all eder og galle de dagene russuget nesten har revet meg i fillebiter, men helt ærlig så ville det blitt litt travelt om alle var som meg og laget seg blogger der dem delte hele og fulle privatlivet med hele Norge. eller? dette er min vei ut og jeg ville vært ganske så blind om jeg trodde denne løsningen ville funket for alle.

Iløpet av denne rusfrie tiden min har jeg brukt andres historier og plukket ut småting ved dem som jeg har brukt i min egen hverdag. Jeg har møtt svært få som har trodd dem sitter på løsningen for meg, heldigvis! og jeg merker at når noen tror dem har fasiten så stritter hele kroppen imot. Jeg tror ikke løsningen ville være og trodd jeg var frelst og gått rundt og prakket på andre mine metoder, da ville jeg bare møtt motstanden jeg selv føler på når jeg blir utsatt for det samme. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi mennesker er fullstendig ulike i både behov ønsker og væremåter, også når det kommer til våres problemer, det ville være naivt og tro noe annet og vi kan ikke leve i en boble der vi tror alt er rosenrødt og perfekt, for livet blir aldri perfekt verken med rusen eller uten, og for og være helt ærlig så blir det ikke noe særlig enklere når man har vært rusfri en stund heller. 

Når det kommer til behandlingsmåter så må vi møte hvert enkelt menneske på deres plan, jeg har overhode ingen tro på noen tvang og derfor kontakter jeg aldri noen og ber dem komme på selvhjelsgruppen heller, det ville virket mot sin vilje. Jeg vet hvordan jeg hadde reagert om ett nyfrelst menneske hadde kommet til meg og prøvd og frelse meg og diktert hva som ville funket for meg. Jeg hadde rusa meg bare enda mer! 

Jeg har stor tro på at ex-rusmisbrukere hjelper andre fordi vi møter mennesker på en helt annen måte, vi VET hvordan det føles og det vet dem også på en måte, det skjer noe når man vet at den man snakker med faktisk har vært nedi kjelleren en del ganger selv, og man føler kansje det er lettere og vise skittentøysvasken til noen man vet har sitt i den kurven selv. 

Jeg er staheten selv og om noen har sagt jeg skulle gjøre noe, har jeg bevisst gjort motsatt hele livet, som de fleste andre 🙂 det er viktig og ikke glemme når man prøver og vise verden at man er en av dem som klarte seg, og iallefall om man skal bli hørt ifra andre likemenn og bli møtt med respekt. 

Dagens visdom ifra meg 😉

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Nå har jeg kjørt og ventet i 6 timer i dag og merker at energinivået mitt er helt i bunn, det føles rett og slett som jeg har igjennomført en hel arbeidsdag uten å ha gjort noe som helst.

Jeg måtte vente to timer på mamma for så og fikse og ordne alle tingene med apotek og arbeidsgiver, oppgavene har hopet seg opp imens hun har lagt på sykehuset. Jeg prøver det beste jeg kan for og gjøre overgangen lettere og smidigere og er så utrolig glad for og få henne hjem igjen! jeg kjente henne nesten ikke igjen nå som hun har fått fargen tilbake i ansiktet sitt og ser så sunn ut!

Når jeg såg mammaen min etter å ha ventet i to timer så ble hjertet mitt fylt med kjærlighet! jeg sa til henne at jeg ikke har gledet meg så enormt til og se henne igjen siden jeg var ett lite barn, det sier litt om hvor kjærkomment dette var for oss.

Jeg unner mammaen min det aller beste her i verden og hun er nok en av disse motivasjonene mine til og fortsette, aldri ønsker jeg og svikte henne igjen og falle utenfor og ikke bry meg lenger. Jeg innser hvor heldig jeg er som faktisk har en familie, mange der ute sitter uten selvvalgt eller ikke, mange har ikke mange som bryr seg og veldig mange ytrer at dem ikke har noe å leve for eller skjerpe seg for, da blir det vanskelig og kutte det eneste du vet funker. Jeg håper jeg kan vise vei eller i alle fall vise at det er mulig.

Verden er fylt med ting jeg ønsker og oppleve, se og føle. Det er så mange ting jeg vet jeg aldri vil få muligheten til om jeg sprekker, omsider har jeg ett valg og selvom det er fredag og helg så er jeg fullstendig tilstede i det nye livet mitt med menneskene jeg virkelig bryr meg om rundt meg. Jeg er en av de heldige som har klart det jeg aldri trodde jeg ville klare, jeg unner alle denne følelsen jeg sitter med nå.

Det er rart og føle alt dette og kjenne på disse følelsene uten og flykte, jeg går utfra at det er dette som er livet og det hele tiden har vært meningen at det skulle være på denne måten. Jeg har bare rota meg bort og gått feil vei, endelig ser det ut til at jeg har funnet den rette stien. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag er den store dagen! mamma kommer hjem ifra sykehuset og min kjære har sin siste dag på jobb før 10 dager med fri! det er godt det!

Det har vel aldri vært så godt med fredag som i dag og hjertet mitt er helt igjen etter alt styret og redselen for mamma, det føles som om en kan senke skuldrene for en stund til neste krise oppstår for man vet de kommer. Det rart for meg og føle alt uten å stikke av som jeg alltid har gjort, det er rart og klare og stå i disse krisene uten å se etter uveier. Familien min er alt for meg men det har vært en tid jeg ikke brydde meg om dem.

Ofte føler jeg at jeg har ødelagt livet til foreldrene mine og først nå kan jeg gjøre opp for meg, jeg tror det er dette som har holdt meg i sjakk når det har stormet som verst. Det er viktig for meg og gjøre disse tingene jeg kan for familien min siden jeg aldri før har vært der for dem. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Når slike ting skjer blir jeg påminnet hvordan jeg reagerte før på slike kriser og det er ekkelt og tenke på at jeg faktisk bare ville stukket av og drukket og tenkt på meg selv i slike situasjoner. Det går kaldt nedover ryggen på meg når jeg tenker tilbake på hvor følelsesløs jeg kunne være. 

Den kjærligheten jeg føler til menneskene i livet mitt er ektefølt og det er skremmende og godt og føle på. Aldri før har jeg hatt så mye kjærlighet i meg som etter at jeg kuttet rusen. Man risikerer og bli skuffet og sviktet, men hva gjør vel det når det er så godt og være glad i andre mennesker? 

Jeg ønsker dere en magisk fredag folkens! måtte alle deres ønsker gå i oppfyllelse <3

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vi har akkurat funnet oss til rette på sofaen i kjent stil etter og ha vært og kjørt ut to kasser med bakevarer ifra bakeriet på Bryggja og jeg kjenner at jeg er ferdig med hele denne torsdagen her. Fredagen kan bare komme og jeg står med åpne armer og gleder meg faktisk til og legge meg i kveld slik at timene går fortere. Jeg kjenner jeg har sommerfugler i magen for dette er virkelig noe jeg har sett frem til og håpt på, dagen mamma får komme hjem etter 10 dager i uvisshet!

Når jeg selv blir syk så tar jeg alt med knusende ro, ja faktisk måtte jeg fjerne en bit av livmoren og gikk med kreftfaren over meg og klarte og holde roen og stressa meg ikke opp, heller ikke med blodsykdommen tok engstelsen overhånd men når det kommer til foreldrene mine så kjenner jeg at jeg takler det heller dårlig. Det er noe med det når faren er der, for man vet jo at mennesker ikke lever evig og at det alltid er en fare for at vi mister noen man er glad i men når faren er så nærme kjenner jeg panikken tar meg. 

Jeg tror jeg aldri har gledet meg så mye til helg siden jeg drakk og hadde hatt en tung uke på jobb og bare gleda meg til og kaste meg i øla. Jeg gleder meg så stort til at min kjære har hele 10 dager fri slik at vi får tid til andre ting som vi ikke finner tid til ellers, og på toppen av kransekaka får vi henne hjem. Dette MÅ bare bli en god helg folkens! 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Juhuu

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg kjenner fysisk stemningen i huset og hvordan mammas plutselige sykehusinnleggelse har påvirket oss, i dag har det vært elektrisk og jeg kjenner hvor lett antennelig jeg er når jeg er stresset. Jeg prøver virkelig å ikke la mitt eget påvirke andre rundt meg men noen ganger er det vanskelig.

Vi har akkurat hentet ett svært kjøleskap helt gratis! og jammen santen skal ikke noen si noe om min bil, for den har jammen bevist at det ikke er størrelsen det kommer an på men hva den inneholder og hvor mye den kan prestere når det virkelig gjelder. hehe.. Jeg har ikke tallet på hvor mange ulike ting vi har klart og presset inni den bilen min og den overasker meg hver eneste gang.

Mamma og pappa har ett lite kjøleskap med en liten fryser på toppen og kjøleskapet helt ned med gulvet, dette vil gjøre alt lettere på kjøkkenet og jeg føler meg velsignet som får slike gode tilbud om helt gratis ting som jeg kan hente! jeg er veldig veldig takknemlig for samfunnet rundt meg og disse hærlige menneskene med store hjerter.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg og pappa har vært på bossplassen i dag og der startet gnissningene mellom oss, vi var helt ut dit med hele 3 sekker med boss og det ble uenigheter da jeg mente at vi likegodt kunne fylle bilen når vi først skulle ut, det ble ikke mottatt pent og jeg innser at jeg er urettferdig noen ganger. Jeg er litt for sta og når jeg mener noe så gir jeg meg ikke, jeg og pappa er dynamitt sammen når det kommer til dette da vi er veldig like. Heldigvis går det fort over og det er sikkert nervene vi har gått med så lenge som har tatt det beste utav oss. 

Min kjære skal ha fri i hele 10 dager ifra i morgen av og jeg kjenner jeg gleder meg til og ikke være aleine hele tiden, jeg vet det høres teit ut og mange mange har det mye verre en meg, men når jeg ikke er i jobb lenger så merker jeg hvor usosialt livet blir spesielt i disse tider. Jeg har masse mennesker rundt meg men det er noe med det og kunne være to om tingene 🙂 

Nå kan det bare bli fredag slik at jeg kan hente mammaen min og få henne hjem! jeg gleder meg så stort! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Ekstasen er ett faktum og lettelsen er enorm! endelig ser det ut til og gå bra med mammaen min! 

I morgen slipper hun ut og hjem til oss igjen etter 10 dager på sykehuset der vi ikke har ant noe om fremtiden eller om hun i det hele tatt ville komme hjem igjen, blodtrykket har vært skyhøyt og har dalt og steget igjennom dagene og det har føltes ut som tortur for oss på avstand. Det er ikke lov og besøke på sykehuset så all kontakt har vært igjennom telefonen, det er helt greit men jeg kjenner at jeg savner mammaen min nå. 

Etter lang tid med feilmedisinering har kroppen tatt skader av dette, men legene tror at med riktig behandling og medisiner vil kroppen lege seg selv, hun skal til kontroller på sykehuset ang nyren sin og veien videre blir nøye planlagt. Hun slipper ut med oppgaver som er store for henne, med både apparat til og stikke seg selv og måle blodsukker og insulin som skal brukes hver eneste dag, det er mye å lære for en dame som ennå har en gammel telefon og som ikke nesten har rørt en datamaskin! men gamle hester lærer nye kunster om dem vil. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå skal vi sette alle kluter til og prøve og gjøre denne omveltningen i både kosthold og blodsukkermåling enkelt for henne, vi skal handle inn mat som passer hennes diett og jeg skal prøve og lære henne hvordan man lager maten delikat som vekker appetitten! dette her blir stor stas i morgen! 

Jeg venter på reaksjonene etter disse 10 dagene, jeg har holdt dem på avstand til alt er greit igjen og når jeg henter henne i morgen kommer luftet til og gå utav kroppen min, jeg er forberedt og blir klokere og klokere på egne reaksjoner. Tårene presser på idet jeg skriver dette, jeg kjenner bare hvor slitsomt det har vært og frykte for livet til mammaen min, jeg er avhengig av henne i livet mitt og kan ikke forestille meg denne tilværelsen uten henne. Familie er tross alt, alt

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vi alle mennesker har dem og noen litt mer en andre. Jeg tror at fordommer kommer av uvitenskap og at jo mindre kunnskap du har om noe jo mer engstelig blir man, alle vet at engstelse for noe skaper en avstand eller det som blir kalt hat. Jeg skal ærlig innrømme at jeg lenge var redd for mørkhudede og dette er noe man overhode ikke skal si høyt eller offentlig.

Jeg reagerte annerledes om en mørkhudet gikk på gata en kveld en jeg ville reagert om en hvit person hadde gått der, jeg gikk inni meg selv og konfronterte det jeg følte fordi jeg visste at det var feil, jeg har aldri hatt noen dårlige opplevelser med utledninger så hvorfor skulle jeg være en av disse som hadde slike fordommer imot en stor folkegruppe jeg ikke visste noe som helst om? 

Heldigvis klarte jeg og endre denne stygge holdningen og fordommene jeg innerst inne hadde men ikke ønsket der, og nå ser jeg ikke forskjellen på mennesker for det er i bunn og grunn det vi er.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi mennesker er så påvirket av media og det som skjer på nyhetene, vi ser store skremmende overskrifter og sluker alt rått og råte, vi glemmer at dem bare drar frem de mest brutale tingene for og faktisk få oss til og følge med og vi glemmer menneskene bak der. 

Fordommer oppstår fordi vi vet for lite, og jeg hadde håpt på at mer kunnskap og mer bevisstgjøring av fordommer og holdninger ville ført til ett bedre og inkluderende samfunn. Vi alle kan nekte for og ha dem, men dem ligger latent i oss og jeg har vært en av disse som har tatt grep om mine, hva om alle kunne gjøre det? 

Her jeg bor er det i hovedsak mennesker som liker og drikke litt ekstra og litt lenger en andre, det er veldig lite narkomani her og jeg som blandingsmisbruker er en av veldig få som står frem som dette. Jeg merker fordommene jeg selv en gang har hatt og veldig mange andre har mot dette, for når det kommer til og drikke så er dette allment godkjent men når det kommer til andre stoffer så stopper denne forståelsen og tilgivelsen. I store byer er dette en del av dagliglivet og man ser dem på gata hver eneste dag, hadde en person satt seg på gata her og vist offentlig at dem brukte stoff hadde dem blitt utskvist med en gang. Det finnes andre holdninger i bygdenorge enn i de store byene og jeg tror dette kommer av lite kunnskap rundt temaet. 

Vi alle har vell møtt noen og har hørt noe om denne personen på forhånd, vi har skapt oss ett førsteinntrykk allerede også viser det seg at personen du møter er stikk motsatt av det du forestilte deg? man blir tatt litt på sengen og innser hvor fordomsfull man egentlig er og jeg har tatt meg selv mange ganger i å svelge ordene mine og tankene mine om andre. Det ligger latent i oss, så hvorfor ikke gjøre noe med dem? hvorfor ikke finne kunnskapen som faktisk kan endre synet våres på andre mennesker?

Jeg kjenner jeg brenner i sjelen for medmenneskeligheten og forståelsen vi viser hverandre, jeg ønsker bare mer og mer av dette og jeg merker også at pandemien vi er inni nå skaper enda mer avstand og uvitenskap om tøffe tema. 

Legg igjen ett spor etter deg og si din mening, det funker! 😉

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I kveld kommer jeg ifra selvhjelpsgruppa og føler på akkurat det samme som alltid, en tomhet på en god måte og en stolthet over å ha fått til dette. En ting jeg startet og tenke på i kveld var hva som ville skjedd om jeg ikke knakk ryggen den 18.desember 2019. Jeg tror jeg har funnet svaret. 

Med hånden på hjertet så tror jeg faktisk ikke at jeg hadde sluppet utav miljøet i live, jeg hadde aldri fått fred om jeg hadde sagt åpent at “Nå slutter jeg og drikke så ikke kontakt meg mer”, samtlige hadde ledd grovt av meg og børstet det bort som en stor vits. Dette vet jeg av erfaring og sier ikke dette for og snakke negativt om noen, jeg sier det for å ta dere med inni dette vanskelige ved å slutte og ruse seg.

Jeg har nemlig prøvd før og “slutte” og drikke eller redusert inntaket, og har deretter mottatt en telefonstorm uten like for og få meg utpå igjen. Pappa sa dette for mange år siden til meg og forklarte baksiden ved å ta ett litt utradisjonelt valg og faktisk slutte og drikke. Jeg vet også dette fordi jeg har satt i den andre stolen mens andre har ønsket seg ut og jeg ikke ønsket og miste dem.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fordi jeg knakk ryggen og fikk blodsykdommen var det en enkel vei ut, fordi jeg var så skadet og måtte trene meg oppigjen var det ingen som kontaktet meg og prøvde og trigge meg bevisst, men historien hadde vært en helt annen om jeg bare valgte og slutte og ruse meg og tok avstand til miljøet. Det er noe som skjer i oss når noen snakker åpent om å slutte og ruse seg, vi går i forsvarsposisjon med en gang og føler at den som prøver og komme seg ut tror dem er bedre enn oss, om dere skjønner. Nå som rusfri ser jeg hvor vanvittig dumt det hele er, men der og da er det disse tankene som suser. 

Dette med ryggen ble en gavepakke til meg og en vei ut, uten å oppleve denne motstanden ifra dem jeg rusa meg sammen med. Isteden for og kritisere meg for og tro jeg var bedre en dem så viste dem meg stor respekt ved og heie meg frem. Mange har gitt meg tilliten sin, noe jeg aldri hadde trodd, og mange har sagt hvor imponerte dem er over veien jeg valgte siden ingen trodde jeg kunne klare det. Dette hadde aldri skjedd om exiten min ikke hadde vært fatalt og brutalt.. 

Det er noe som skjer når noen ønsker seg ut, for mange har ingen dem kjenner som faktisk ikke ruser seg og når samtlige du kjenner er i miljøet eller ruser seg av vane er det faktisk ikke enkelt og være den eneste ene som står imot og står opp for ett slikt valg. 

Jeg er i dag sjeleglad for at jeg knakk ryggen min, at jeg falt ned den trappa den kvelden og fikk rusen helt fullstendig i vrangstrupen, jeg var heldig! uten dette hadde jeg ikke hatt nubbetjangse til og klare og ta ett slikt valg aleine og faktisk stå i det. 

Jeg er også glad for at jeg har sluppet disse telefonene med triggere, jeg er glad for at jeg har fått lov og ta avstand når jeg har følt på presset og fordi jeg har fått lov og velge livet mitt selv, jeg fikk kjøpt meg litt tid på grunn av ryggen til og bygge meg opp motstand til andre mente det var greit for meg og drikke igjen kan man si, og veldig få er så heldige som får slike gavepakker rett i fanget.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

“Kan du ikke bare skjerpe deg da? ta deg sammen?”

“Er det ikke bare å slutte da?”

Eller “Kan man ikke bare ta seg en øl så suget forsvinner? hvorfor presse seg for og være totalt avholden?”

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dette er holdninger og meninger jeg merker hver eneste dag og noe jeg legger ekstra merke til nå som rusfri. Det finnes faktisk mennesker der ute som tror på at en alkoholiker faktisk kan drikke kontrollert, det finnes faktisk mennesker der ute som tror det bare er og skjerpe seg og ta seg sammen, og mange tror faktisk ennå at en rusmisbruker velger det selv! 

Jeg kan si med 100% sikkerhet at om det hadde vært så enkelt og bare tatt seg sammen eller skjerpet seg så hadde jeg vel for pokker ikke brukt 18år på og komme meg utav dette mønsteret og jeg hadde vel valgt bort rusen for mange mange år siden om det var så enkelt at jeg kunne lære meg og ruse meg kontrollert, jeg er helt sikker på at jeg av alle her i verden hadde funnet en måte og drikke kontrollert om jeg bare visste hvordan! 

Den kommentaren som går mest innpå meg er mennesker som skriver at de ikke fatter hvorfor jeg kjemper så hardt, og hvorfor jeg ikke bare nyter litt alkohol på kvelden, ingen tar skade av det og om man nyter alkoholen blir det ikke rus. Hva er det jeg kjemper for? er synet virkelig så forvrengt der ute? finnes det ennå mennesker som ikke vet hva rusproblemer er for noe? skriker vi ikke høyt nok eller er det for lite kompetanse der ute?

Jeg kjenner at det er på høy tid at vi snakker om disse problemene og får dem frem i søkelyset, jeg ønsker meg ett samfunn der rusproblematikken står på lik linje som alle andre problematikker, og jeg ønsker at alle vet hva dette handler om. Jeg blir direkte provosert når jeg hører mennesker snakke om narkomane og alkoholikere og bare snakke om denne lille gruppen som sitter på gata i de store byene våres, det er ikke denne lille gruppen det handler om! det er alle disse tusenvis av menneskene som sitter med skjulte problemer og drikker på kveldstid og har normale liv ellers, disse du ikke kan oppdage fordi fasaden er så perfekt. 

Fordommene man blir møtt med når man våger og åpne munnen om slike typer problemer er merkbar! og når jeg ser mennesker si åpent at samfunnet våres har blitt så mye varmere og inkluderende så kjenner jeg at jeg må spy. Det er klart vi har komt en lang vei, men det er overhode ikke godt nok! jeg mener at flere må stå frem og våge og heve stemmen sin, jeg mener at vi trenger mer fokus på dette og kommentarer jeg kommer over viser at kunnskapen er relativt dårlig der ute. 

Jeg kommer ikke til å bli arbeidsledig før alle disse dårlige holdningene der ute er eliminerte, og jeg våger endelig og bruke stemmen min til noe fornuftig og ikke bare fylleprat. Våg og stikk deg frem og stå for det du mener! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har fortalt dere mye om den dagen jeg knakk ryggen og valgte og prøve meg på ett rusfritt liv, uten å vite hvordan eller hva som skulle til. Jeg har fortalt om at jeg plutselig fikk lyst og leve og oppleve alle disse rare tingene jeg aldri før har drømt om. Jeg lå i sengen og opplevde ett raseri som var rettet mot meg selv for første gang, og det var ingen andre og legge ansvaret på plutselig. Men det jeg ikke har fortalt dere er at dette bare var avslutningen på en lang og hard prosess i meg selv, jeg var møkkdritalei lenge lenge før dette skjedde.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En ting jeg er så vanvittig lei av er denne tanken og ønsket om å endre livet sitt, for denne tanken har jeg gått med i så mange år men har ikke hatt muligheten til og gjøre noe med den. Rusen er så mektig at den kontrollerer deg fullstendig og på tross av at du ønsker deg ut finner du ingen utvei. Rusen blir løsningen din på alt, og når dette først er lært så er det vanskelig og se at man har andre løsninger som fungerer bedre, ett liv uten rusen skremmer dritten av deg og forestillingene du har i hodet om ensomhet og ett dårlig liv ødelegger lysten til og prøve, man er rett og slett helt overbevist om at ett liv uten rusen ikke fungerer og dermed bruker man denne løsningen som man vet funker der og da. 

Jeg ønsker og være ett levende eksempel på fordommene jeg en gang hadde imot dette rusfrie livet og ikke minst mot hjelp ifra systemet, jeg trodde oppriktig ikke at jeg hadde ett valg den gangen og det sier litt om hvor sterk denne rusen er og hvor forvrengt den gjør deg. 

Jeg husker hver eneste gang jeg hadde vært på samvær med barna mine så vokste det frem en enorm motivasjon til og dra hjem og “fikse” livet mitt, motivasjonen var skyhøy idet jeg forlot barna mine og jeg var full i energi til og ta fatt på det som ventet meg. Det varte helt til jeg var iland her i Måløy og dro rett for og drukne sorgene mine og glemme hele samværet. 

Hver eneste gang jeg var fyllesjuk eller dårlig tenkte jeg det samme, men tanken varte helt til sjuka var over og jeg var atter igjen klar til og ta runden. Denne tanken er irriterende, for nå tenker jeg på hvorfor jeg ikke tok tak og grep om livet men jeg var rett og slett ikke klar!

Man kan si at jeg har rusa meg i 18år deriblandt 2år på sprøyter. I hele 10år av disse årene har jeg gått med den samme tanken om å slutte og ruse meg og lage meg ett normalt liv, i hele 10år har jeg gått og tenkt at rusen ikke er for meg og at jeg har ønsket meg ut av denne livsstilen. Jeg ønsker og være der for disse menneskene som sitter med den samme tanken, der dem ikke finner utveien men vet at livet med rusen ikke lenger er for dem slik at dem slipper og gå i så mange år som meg selv. 

Denne gnagende følelsen av å være mislykket eller å ikke prestere i å gjøre disse tingene “normale” mennesker klarer, det å ikke klare å kontrollere sitt eget liv både økonomisk og praktisk og hver gang man prøver så feiler man. Jeg er for og bygge opp mennesker og gjøre det slik at dem får troen på egne prestasjoner igjen, at dem kan våkne uten og bekymre seg for disse småtingene lenger som er problemer som ser ut som store fjell. Jeg ønsker virkelig å vise at når jeg klarer dette her, så klarer faktisk alle det! for ingen hadde trodd at jeg ville klare og legge rusen bort og faktisk skape meg ett liv uten å selvsabotere for meg selv hver gang jeg lykkes. Jeg ønsker oppriktig at alle som ønsker det kan få oppleve denne sjelefreden og denne mestringen det “normale” livet faktisk gir en.

Dette er min drøm og jeg er så glad for at jeg slipper og sitte og tenke at jeg må fikse livet mitt, jeg er på vei mot ett bedre sted og aldri i verden hadde jeg trodd det ville bli så deilig. 

Aldri nøl med å kontakte meg eller noen andre om du kjenner behovet for det, det er ingen skam i å be om hjelp noen ganger, vi er ikke skapt til og klare alt selv alltid! dagens visdomsord ifra meg. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share