Det er en mening med alt som skjer

Jeg har opplevd for mange ting igjennom livet til og tro at alt er tilfeldig, jeg tror ikke på tilfeldigheter lenger og tror at alt har en mening. Selv om man ikke ser meningen der og da, viser det seg i ettertid at alt skjer av en grunn. 

Det er en mening med at vi alle skal være her i dag, det er en grunn til at akkurat vi er her på kloden og jeg føler at vi alle har en mening med å være her. Etter at jeg startet og tenke slik har det blitt lettere og forholde seg til fortiden min, jeg tror det er en mening bak all dritten jeg har gjennomgått og at jeg nå skal vise andre at det faktisk er mulig. 

Man lærer av alt man har gjort, skal gjøre eller planlegger og gjøre, man utvikles hele veien og får ett bredere syn på ting. Tenk hvor fantastiske vi mennesker er bygd opp! vi kan faktisk reise oss når vi har gått igjennom det verste man kan oppleve, og fortsatt være ett godt menneske. Mange mister hjertet sitt på veien fordi man må være så hard i motgangen, jeg er glad jeg er en av dem som fikk beholde mitt for nå nyter jeg av og være oppriktig glad i alle rundt meg, for første gang.

Livet blir ikke perfekt bare man gjør slik eller sånn, ei heller når man kutter rusen. Livet er fylt med utfordringer og tester og man får kastet på seg problemer og små bomber hele veien, bomber som ville knust deg om du ikke hadde vært utsatt for alle disse utfordringene i fortiden. Man lærer seg hvordan man går forbi dem uten og ta skade lenger, og man blir klok av skade. 

I denne prosessen har jeg funnet ut at andre mennesker faktisk ikke er overlykkelige hele tiden, det var en periode der jeg trodde at alle andre hadde en konstant glede i seg og at jeg var anderledes og dømt til og ruse meg for resten av livet. Disse øyeblikkene alle snakket om men jeg ikke forstod er denne overlykkeligeheten, det er små øyeblikk og ingen konstant greie. Man bruker disse blaffene av glede når ting ikke er så fantastiske rundt deg. Det er ingen som går med denne lykken døgnet rundt, og det er ingenting galt med mennesker som ikke føler på den. 

Meningen med livet må vel være og bare holde seg fast i karusellen og faktisk nyte turen, plukke opp all kunnskap du kan til neste runde.

Jeg tror det er en mening med alt som skjer, og alt handler om hva du gjør med livet ditt.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

En helt fantastisk påske i heimen

As we speak har jeg og min kjære tulla oss godt under hver våres dyne og har Olsenbanden surrende i bakgrunnen, vi har fri i mange dager ennå og holder helligdagen hellig. 

Det er så godt og vite at jeg har han hjemme helt til tirsdag og at vi kan bruke denne tiden til akkurat det vi ønsker, jeg sier ikke at jeg ikke bestemmer min egen hverdag til vanlig, men det er noe med disse røde dagene jeg setter ekstra pris på. Før var røde dager skrekken, da alkoholsalget var stengt og man som regel var enten fyllesyk eller full. Det eneste jeg savner litt er alt livet som var rundt en hele tiden.

Denne påsken har vi feiret to bursdager på koronavenneligvis, gruppene våres har gått som normalt og jeg har fått gjort masse i hjemmet. Disse høytidene som alltid har vært en pinefull affære begynner å bli fredfylte og riktig koselige, det blir aldri det samme uten barna mine, men det kan bli bra allikevel.

Vi har blitt flinke til og lage egne tradisjoner, pynte på våres vis og gjøre disse tradisjonelle tingene man forbinder med de ulike høytidene, jeg håper at etterhvert vil dette bli den nye normalen for oss to her i heimen. 

Denne type stillhet som er rundt oss akkurat i dette øyeblikket er den samme stillheten som hadde gjort meg sinnsyk før, når man faktisk ikke har noe å gjøre eller noe man skulle ha gjort, når man bare ligger på sofaen uten mål og mening. Før hadde slike dager som dette ført til rus eller sug etter rusen, nå bare nyter jeg øyeblikket sammen med den beste i verden.

Jeg går utfra at det er slik det føles og være “normal”, selvom jeg misliker dette ordet, det er slik det var ment og være hele tiden men jeg gikk meg bort litt. 

God påske ifra oss to til dere alle sammen!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Evig eies ikke ett dårlig rykte

Før var jeg hellig overbevist om at ett dårlig rykte aldri ville gå over, og jeg hørte rykter om mennesker som var over 20år gamle som gikk i generasjoner, slike ting man hører på bygda og rykter som ser ut til og aldri gå bort. Det er litt slik at om man gjør noe galt på bygda, så henger det igjen og jeg vet om mange som rett og slett bare har flyttet bort fordi det har blitt for vanskelig og bli boende. 

Min erfaring er stikk motsatt, og jeg har møtt en forståelse og tilgivelse uten like her jeg bor, jeg blir møtt med smil når jeg går på butikken og det er alltid noen som stopper og snakker, dette betyr veldig mye for meg med tanke på livet jeg har bak meg og erfaringene jeg har gjort når man står utenfor samfunnet. Jeg har kjent disse blikkene og følt hvor vondt det er å bli sett ned på og jeg har faktisk ikke tellingen på hvor mange syke rykter som har gått om meg. Jeg må si at noen har vært sanne, og jeg har alltid vært ett menneske som står for det jeg har gjort, og har aldri hatt problemer med å bekreftet rykter ei heller og avkreftet dem.

Jeg husker faktisk ikke sist gang jeg hørte ett usant rykte om meg selv, og jeg tror åpenheten har knekt dette bygdedyret. Det er ikke så spennende og snakke om ett menneske som forteller alt åpent på nettet slik at alle kan lese. Rykter er vondt og bli utsatt for og JA det kan faktisk ødelegge liv, dette har jeg i bakhodet hele tiden og hører aldri på rykter eller bygdesnakk. Jeg går bevisst til dem det gjelder og spør og gjør vedkommende oppmerksom på ryktene som går, fordi jeg vet hvor vondt det gjør når løgner verserer om deg og du aldri finner kilden til usannhetene. 

Når man er ung føles dette tyngre enn når man har noen år på baken, jeg husker hvor sint og frustrert jeg ble før når jeg hørte slike ting, nå vet jeg hvem jeg er og hva jeg står for, lik meg eller hat meg, det bryr meg rett og slett ikke. Mange sprer rykter rett og slett av kjedsomhet og at dem sliter selv med ting i livene sine, det er viktig og være bevisst sine ord og aldri spre hat om noen andre, ord er mektige. 

Når man først har fått ett dårlig rykte, så tror jeg ikke på sangen til Henning Kvitnes om at det evig eies. Jeg tror at om vi endrer oss, holdningene våres til menneskene rundt oss og faktisk endrer måten vi møter andre mennesker på, så endres også synet på oss som mennesker. Jeg tenker at det faktisk er våres ansvar og gjøre endringer som er synlige for andre, at vi møter alle med respekt og ett smil, at vi er imøtekommende og faktisk tar ansvar for alt vi har gjort. Vi er ingen offer, og handlinger sier mer en tusen ord. 

Evig eies ikke ett dårlig rykte.

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Fremtiden ser ikke lenger dyster ut.

Når jeg har tenkt på fremtiden før har jeg alltid hatt en klump i magen og følt stor usikkerhet med tanke på egen fremtid. Jeg har aldri hatt det stabilt nok rundt meg til og faktisk kunne planlegge fremover, ei heller ett ønske.

Fremtiden min nå ser roligere ut, det ser ut som tingene roer seg ned rundt meg og jeg gleder meg faktisk. Før har jeg tenkt at når det roer seg så blir det kjedelig og har egentlig bare gruet meg til stillheten, nå ser jeg bare frem til og falle litt til ro og nyte denne tilværelsen jeg har laget meg selv. Jeg har oppnådd så mange mål på kort tid og har alltid hatt noe og jobbet med, jeg ser frem til og bare ta innover meg forandringene og riktig innse hvor mye som er gjort. I hverdagens stress så glemmer man fort fremgangen og hvor langt man har komt, jeg trenger og være dette bevisst. 

Det er når det er fullstendig stille rundt en at de innerste tankene kommer frem, og det er først da man lærer seg selv og kjenne. Jeg har lært en viktig ting i denne prosessen, og det er å like å være i eget selskap. Alle som kjenner meg vet hvor mye angst jeg før hadde for og være aleine, men nå nyter jeg oppriktig aleinetiden jeg får og kjeder meg aldri lenger i eget selskap. Jeg tror dette er en viktig egenskap og ta med seg videre. 

Mitt ønske for fremtiden er å kunne jobbe med dette jeg gjør nå, dele erfaringer og hjelpe andre mennesker, det er dette jeg brenner for og aldri før har jeg kjent så stor glede av å hjelpe andre! jeg føler helt ærlig at det jeg gjør bærer frukter og jeg ser resultatene allerede, det gir ett kick og ett spark i rumpen for og komme seg ut og frem. Min drøm er og spre kunnskap og erfaring, vise veien og støtte alle jeg møter på veien.

Det er litt uvant og ikke være engstelig for fremtiden, men jeg er veldig klar over at dette ikke blir en dans på roser! det vil komme store tunge utfordringer kastende imot meg hele veien, men så lenge jeg er tro mot meg selv og det jeg tror på så tror jeg dette vil gå veien. 

Å være den beste utgaven av seg selv hver eneste dag er målet, strekke seg etter de målene man setter seg og utvikle seg selv på det nivået man er på. Jeg gjør det jeg kan, hver eneste dag, og det er det eneste jeg kan gjøre. Sett deg mål som er oppnåelige og ikke vær så hard mot deg selv, gi deg selv litt slakk! Det er fredag folkens <3

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

En smule fyllesyk

Nettene er som nettene er, det er ikke noe jeg får gjort med det og har begynt og akseptere at jeg bruker dvalen min til og “ruse” meg og dagtiden min til og være rusfri og trofast til dette valget mitt. Jeg tenker at om jeg stritter så fælt imot kommer det til og vare lenger og aldri gå over. Dette er en del av pakka! rett og slett.

Drømmene mine viser alt jeg ikke savner med fortiden min, jeg får ta dette som advarsler om hvordan det ville blitt om jeg faktisk sprakk. Som en smart mann sa: Du må velge kampene dine. Når man velger og forandre hele livsstilen sin så velger man og bli ett nytt menneske i både tanker, følelser og reaksjoner. Det vil ta tid før kroppen tilpasser seg og jeg må ikke glemme hvor jeg kommer ifra. 

På noen måter er det greit og få disse tilbakeblikkene igjennom drømmene, det føles ut som jeg er rett tilbake til fortiden, med samme tankemønster og handlinger, og jeg våkner og er så glad for at alt er forandret rundt meg. Rusen ødelegger alt og river deg ned, først tar den deg for så og ta alt du er glad i, og man bryr seg virkelig ikke. 

Aldri igjen ønsker jeg og sitte med en tanke om at jeg ønsker og forandre livet mitt, nå gjør jeg det hver eneste dag isteden for og sitte med tanken. Jeg har blitt en do’er isteden for en think’er og det føles godt. Å kunne planlegge frem i tid er noe som er helt nytt for meg, jeg vet at jeg kan komme på den avtalen om en uke, denne usikkerheten rundt livet sitt er borte og det føles veldig trygt og godt. Jeg makter ikke å være utrygg hele tiden, den fører til angst og uro for mennesker som meg. 

Jeg tar fatt på denne fredagen og prøver og riste av meg nattens festeligheter! det er en ny rusfri dag i vente! alt kan skje, så grip dagen!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Åpenheten har drept angsten

Når man har vært vant med og holde alt for seg selv, alltid bygges det opp en mur rundt deg som er vanskelig og rive ned, denne prosessen har tatt lang tid og jeg kjenner hvordan min egen åpenhet har drept den sosiale angsten min. Det er nesten som at når alle vet min sannhet har jeg lenger ingen grunn til og være redd.

Det er klart at den aldri vil forsvinne helt, og jeg merker under isolasjon og lite sosial kontakt så kommer den snikende innpå meg igjen, men jeg bekjemper den hver eneste dag fordi jeg vet hvor hemmende den er for meg og mitt vesen.

En gang ble jeg sittende hjemme i 6mnd uten å vite  lengden uten sosial kontakt med andre en mine nærmeste, jeg måtte læres opp igjen til og gå på butikken og det var en drakamp mellom meg og angsten. Jeg har aldri bukket under for den og har alltid visst hvordan jeg skal kvitte meg med den, dermed har jeg alltid hatt en fordel. 

Ikke er jeg bare ærlig med dere som leser denne bloggen, jeg er ærlig med meg selv for første gang i mitt voksne liv, det føles rart og ikke lenger pakke inn tingene og prøve og være noen andre enn det jeg er, jeg aksepterer alt jeg har gjort selvom den dårlige sanvittigheten alltid vil være en del av meg, jeg dveler ikke lenger og har oppriktig blitt glad i meg selv.

Løgner og bedrag er en del av denne ruspakken, det omringer deg og du blir løgnene dine. Det føles godt og for første gang være oppriktig og angsten slipper taket i meg. Jeg har kontrollen og sitter i førersetet av mitt eget liv.

Jeg velger åpenheten ærligheten og rusfriheten hver eneste dag jeg står opp, jeg ser meg selv i speilet og sier positive ting, jeg kan faktisk ikke huske sist jeg likte speilbildet som møtte meg. 

Fortiden min er ikke noe jeg skal skammes over, den kan føre til økt kunnskap om hvordan man reiser seg når man virkelig er nede i kjelleren. Ett levende eksempel sitter her og er sliten etter en lang dag med fullt kjør! jeg er heldig som har dere <3

 

Vi feires alt som feires kan!

Etter at jeg ble rusfri har jeg endret mye, også når det kommer til bursdager! ved hver eneste anledning kjører jeg igang med kakelaging, ballonginnkjøp og på ekte koser meg med forberedelsene! jeg liker og feire det som feires kan og nyter disse markeringene sammen med familien min.

Etterhvert som tiden går så merker jeg at jeg plutselig setter pris på disse “Normalitetene” i livet, disse bursdagsfeiringene som var mitt verste mareritt før, disse turene ut med dem jeg er glad i og dette sosiale livet uten rusen. Jeg tar meg selv i å ha det mer gøy og morro uten og være påvirket, og det skal jeg love dere har tatt tid.

Energien i dette livet er anderledes en før, jeg våkner med ny gnist hver eneste dag uten og være dårlig og ha angsten hengende over meg, samvittigheten min er ren fordi jeg ikke lenger lyger og bedrar, jeg føler meg ren på en merkelig måte. Jeg vet nå hva jeg står for, jeg kjenner meg selv.

Alle fortidens feilgrep og steg er mange og tunge, jeg kan ikke tenke på disse tingene lenger. For at jeg skal klare meg i fremtiden må jeg klare og legge det dødt, fortiden kan jeg faktisk ikke forandre men dagen i dag kan jeg gripe tak i og gjøre fantastisk for dem rundt meg. Endelig føler jeg at jeg har funnet min plass her i livet, jeg har alt jeg trenger og mer. 

 

Når jeg ser hvor deilig livet uten rusen kan være tenker jeg ofte på hvor høyt jeg kunne ønsket at jeg tok til vettet før, men jeg vet innerst inne at jeg faktisk ikke hadde klart dette før jeg nådde bunnen. Jeg måtte igjennom alt dette for og bli den jeg har blitt, jeg måtte lære på den harde måten og uten fortiden hadde jeg ikke fått all denne erfaringen og kompetansen til og bekjempe all motgangen som kommer min vei i fremtiden. 

Jeg står hardt for det jeg mener og tror på. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Når du blir 66, så gjør du som du vil

Påsken siger innover oss og vi er i fullstendig feriemodus! Ikke nok med det! Det er pappas bursdag! Aprilspøken selv der ingen trodde på bestemor den dagen hun lå på Nordfjordeid sjukehus og hadde fått en sønn for 66år siden. Sangen sier at når man er 66 så gjør man som man vil men pappaen min har gjort akkurat det han vil hele livet 😁

Pappa har vært fisker i 30år og har ett rykte for maten han har lært seg selv og lage. Han har vært kokk på mange båter og det går fortsatt gjetord om den deilige husmannskosten han tryller frem, noe jeg også har hatt stor glede av.

Pappa er bestefar til to som alltid har vært hans nr1 og på mange måter ble han farsfiguren i heimen da de var små. Hver eneste gang det har vært samvær med barna har han ytret ønske om og få være med og barna mine elsker besten sin høyt ❤️

Sept 2018 forandret hele livet seg og vi trodde vi ville miste pappa. Kreften i magen var nådeløs og han måtte kjempe seg igjennom 6 cellegiftkurer og en stråling. Pappa har alltid vært glad i mat og jeg tror dette reddet han i denne perioden. Pappaen min visste ikke hvor han var, og like greit var det. Pappa var alvorlig syk men klarte og kjempe seg tilbake til livet og oss ❤️

I dag skal vi feire deg pappa! Jeg elsker deg ❤️🌹

Lev hver dag som om det er din fucking siste!

En slik overskrift tyder på at jeg har hatt en veldig bra dag, for på dårlige dager er innstillingen noe anderledes. Det er slik livet er, veldig opp og ned og veldig varierende, men det er jo det som er så spennende, eller? 

Jeg vil forklare depresjon som om at man er blind for alt rundt seg, og når man siger utav depresjonen så blir alt så mye klarere og vakrere, man ser meningen med tingene rundt seg som overhode ikke gir mening når depresjonen pågår og jeg selv svever inn og ut av disse.

Jeg har fordelene med å vite at jeg faktisk er deprimert i perioder, jeg kjenner det idet jeg går inni dem og klarer fortere og fortere og faktisk komme meg utav dem fordi jeg vet hvordan den fungerer. Fordelen ved å vite alt rundt depresjonen og hvorfor den kommer er at man alltid kan være ett skritt foran. Jeg vet at den kommer tilbake innimellom uansett hvor fantastisk jeg har det rundt meg, den er en del av meg og jeg aksepterer den!

Fordelen med å vite at den kommer er at jeg kan samle opp dager i lageret om du vil, ett lager jeg lagrer opp gode dager når de dårlige kommer. Jeg drar rundt på gode dager og tar bilder av alle disse vakre tingene jeg ser, for og ha noe og se tilbake på når depresjonen pågår. Når jeg er deprimert gir ingenting mening, alt er helt flatt og ingenting gir glede, jeg trenger dette lageret på disse dagene fordi jeg vet at det blir bedre da.

Denne dagen har vært lang for meg, vi startet med en tur i skog og mark, vi har hatt gruppe i kveld og jeg har kjørt ut boller. Egentlig burde jeg vært helt tom, men starten på dagen ga meg en boost av energi jeg behøvde. Jeg merker at jeg ikke tåler så mye og at verden går litt for fort for meg, men jeg henger med og blir bedre og bedre på og holde tritt.

Før når folk fortalte meg at jeg måtte roe ned og nyte øyeblikkene, skjønte jeg overhode ikke hva dem mente. Jeg hadde aldri roen i meg og planla mange måneder fremover, jeg var aldri tilstede noen steder og hadde flyktige tanker døgnet rundt, nå kjenner jeg at jeg forstår hva alle har ment, det er denne roen man normalt skal ha i seg men som jeg aldri har hatt. Livet kan ikke bli bra om man aldri stopper opp og nyter, det er som og være ett hamster i hjul som bare springer og springer, nå tar jeg meg tid til og stoppe opp og lever bokstavelig talt en dag av gangen, tenk om hele livet hadde vært på denne måten. 

Jeg vet hvordan det er når tingene ikke gir mening og man ser mørke skyer overalt, jeg vet hvor vondt det gjør når angsten og depresjonen og skammen herjer, jeg vet også hvor godt det er når livet stabiliserer seg og alt faller på plass, jeg kunne ønske at alle fikk oppleve og ha det så godt som jeg har det akkurat nå!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Fellesskapet har reddet livet mitt

Når jeg sitter her og skriver for meg selv glemmer jeg at alle faktisk ikke vet alt og at for nye lesere kan det være forvirrende når jeg skriver om gruppa vi har hver eneste onsdag og dette fellesskapet. Ingenting i verden varmer meg mer en når jeg får lov og snakke og skrive om dette. 

Da jeg plutselig ble edru 18.desember 2019 stod jeg egentlig mutters aleine og med ett valg jeg var fryktelig usikker på. Jeg har sluttet og ruse meg mange ganger jeg, men har holdt bare i ett par måneder etter å ha bitt i meg ett enormt sug etter rusen. Jeg vil kalle dette og stå på vent, der man tenker på rusen konstant og det bare er ett tidspørsmål før man sprekker. Denne gangen ble det anderledes.

I januar 2020 møtte jeg ett menneske jeg er sikker på var skjebnebestemt at jeg fikk møte, til rett tid og på riktig sted snublet han inni livet mitt og skulle endre det hele, plutselig møtte jeg ett menneske som hadde vært edru i en årrekke og faktisk var fullstendig oppegående som menneske alikevel. Han viste meg en annen side, for jeg hadde aldri møtt noen som faktisk var rusfri over lengre tid og faktisk hadde ett liv. Denne mannen har forblitt i livet mitt og har blitt en av disse jeg henvender meg til når jeg behøver det.

Eysteinn er navnet og han ga meg muligheten til og starte en etterverngruppe her på det lille stedet jeg bor, det har blitt forsøkt før men har rent uti sanden, det skulle vise seg og endre hele rusfriheten min.

Jeg er faktisk ennå litt forundret over at han våget og gi meg dette ansvaret, og jeg undrer meg over hva som førte til at han såg noe i meg som gjor at han følte jeg ville klare dette. Med ansvaret for en slik gruppe tok panikken meg, jeg hadde sagt ja til og være ansvarlig for noe! jeg som dreper alle plantene mine, og hadde mange år med sprekker og alvorlig misbruk av alkohol bak meg. Dette ga meg noe og jobbe for, og lite visste jeg at ordene rusettervernet står for ville bli mine mantra for livet videre. 

Vi har klart og skapt noe unikt her jeg bor, med en gruppe mennesker som møtes hver eneste onsdag i ett koselig lokale og snakker om livet i rusen og ikke minst livet uten. Det eneste som blir krevd er at vi holder taushetsplikten våres hellig og har rusfriheten som ett mål for livet videre. Dette er ett fellesskap for alle og alle kan være med så lenge dem har en plan videre om å være rusfri sammen med oss. Det ville være feil og bringe rusen inni lokalene våres, og det har ikke skjedd til nå.

Aldri i mitt liv har jeg vurdert selvhjelpsgrupper og bildene jeg fikk i hodet når jeg tenkte på slikt var fullstendig forvrengte ifra sannheten. Jeg så for meg mennesker som satt i ring og ba, jeg såg for meg sekter og halleluja, men gruppene jeg har deltatt på og våres egen gruppe her har omvendt meg fullstendig. Jeg vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten, det får meg fokusert på det som har skjedd og fremtiden som skal bygges, der kan jeg gråte og le til jeg griner, jeg kan dele fullstendig åpent i trygge omgivelser og jeg stoler faktisk mer på disse i rommet en jeg gjør med noen andre. 

Det er noe som skjer når du forteller noen hvordan du egentlig har det, det er som om byrder blir halverte og problemer blir lettere og håndtere når man har sagt det høyt, jeg sprekker ikke når jeg sier at jeg kjenner savnet etter rusen, jeg sprekker når jeg har det helt fantastisk og alt er amazing. Jeg trenger fellesskapet for og vite at jeg ikke er aleine om alle disse følelsene, og fy fader så mye jeg har lært på kort tid fordi jeg er omringet med mennesker som har gått veien før meg. Jeg har en dyp respekt for alle som har klart dette her, jeg ser på oss som vinnere av dette syke spillet vi har spilt så lenge. 

 

Jeg anbefaler selvhjelpsgruppe uansett problemstilling, det finnes ikke kleint og bildene en forestiller seg er langt ifra sannheten. Ingen andre kan forstå deg bedre en dem som har opplevd det samme, man blir møtt med forståelse og respekt, men også tøff kjærlighet. Selvhjelpsgrupper har reddet livet mitt ifra ensomheten det ville vært om jeg ikke fant dette akkurat da jeg fant det, uten dette hadde jeg stått aleine. 

Åpen ærlig og rusfri 

 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share