Annonseinnlegg

Jeg har kommet nærmere alle rundt meg i denne perioden og har fått en bedre kommunikasjon og blitt mer åpen med de fleste som vil høre på meg, og i kveld har jeg og katten min også fått ett bedre forhold! Han har psykiske problemer han også stakkars, og er redd for ABSOLUTT ALT! Jeg har hatt katten nå i 12år! I 12år har jeg hatt denne katten i huset her, med alt som har skjedd og alt rotet og bråket som har vært her, så det er ikke rart at katten også er skadet mentalt av alt styret! I kveld ligger han i sofaen min og koser med min kjære for første gang ever! Jeg har innvistert i katten min på Biltema så han har fått ny dass, nye skåler til maten sin og en deilig seng som han faktisk bruker! Ellers har han skygget helt banen og holdt seg på loftet. Når vi har kommet ut i gangen har katten fått helt panikk og sprunget på loftet, og den minste lyd får han til å springe for livet. Vi aner ikke hva som har skjedd med han, men noe har skjedd ute for katten har ikke vært normal på mange år, men har begynt å komme seg nå når det er fred rundt han. Nå sover han i sengen sin, og når vi kommer ut så ligger han fortsatt der, i begynnelsen sprang han halvveis til loftet og stoppet opp, som han stod og tenkte på hvorfor i pokker han sprang når det bare var oss som kom 😉 vi prøver å gi katten våres terapi for gutten er en gammel gutt nå, og trenger kjærleiken våres han også. Jeg har hatt denne katten i så mange år at han har blitt en del av denne merkelige familien våres. Han har fått stelt pelsen sin i kveld og ligger nå strak ut i soffaen! Han har ikke vært her inne på mange år, så han får lov å ta seg en kosekveld her inne så lenge han ikke skvetter på det fine teppet våres. Han har nemlig en tendens til å bryte denne regelen de gangene han er heldig å slippe inn 🙂

Jeg tok ett bilde her i kveld og holdt på å le meg ihjel! Herregud for ett tryne! Jaja en får bruke det man har, og jeg smiler like bredt fordi 🙂 dette har vært den beste Lørdagen jeg kan huske! Og jeg håper at mange mange dager blir akkurat som denne <3 jeg er så heldig! Og jeg er så lykkelig at jeg snart sprekker av glede. Jeg har aldri vært mer forelsket i både min mann og i livet. Det er en beruselse jeg aldri kunne fått av rusen, og jeg nyter hvert eneste sekund av den, uten å bli fyllesyk i morgen!
Det kan bli for mye positivitet på denne bloggen her, men det er bare følelsene mine som må ut, og jeg har ikke fått kjenne så mye på glede og det vanlige liv før, så for meg er dette helt elektrisk. Jeg føler alt gange 10, og jeg tviler på at det er medisinene som fortsatt taler for meg. Jeg tror det er slik det er å være, ett helt vanlig menneske som har det bra. Jeg har bare ikke fått føle på dette, og nå nyter jeg bare det. Det er helg i heimen, og vi har det så godt her. Jeg har snakket med en gammel venn som har sett meg da jeg var narkoman, da jeg gikk på skolen og mistet barna mine, han har sett alle stadiene mine med alkoholen, og hvor langt nede i dritten jeg var, men han har også sett min forandring mot i dag, og han sa han var stolt over meg og ville meg så godt. Han hadde tenkt så mye på meg, og bekymret seg, men han kunne nå senke skuldrene sine og ikke tenke på meg på denne måten lenger.
Det gjør godt å ha folk rundt seg som har sett meg fra mange år tilbake, for her er ikke så mange som såg meg da jeg var narkoman her, dem kjenner ikke historien min, og kjente meg ikke den gang da. Det er vanskelig å tenke på den tiden, og jeg kjenner fortsatt den frustrasjonen og sorgen jeg bar på. Det er ikke rart det har blitt som det har blitt. Men jeg er glad jeg kom meg styrket utav det. Og jeg er så stolt over den jeg er i dag 🙂 det kunne like godt vært meg som ikke var her lenger. Men im still standing!

C4 fra gymgrossisten som vi anbefaler til treningen!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

CELLUCOR

Annonseinnlegg

Jeg ville bare fortelle deg noe som jeg mener av bunnen av hjertet mitt, jeg tenker det er på tide jeg får lov å si det til deg, fordi jeg har tenkt på dette hele livet. Jeg har egentlig dømt deg litt jeg også, jeg har tenkt på deg ganske mange ganger iløpet av ett langt liv med både angst og smerter du aldri vil kunne forestille deg. Du kan ikke sette deg inni hvordan jeg har det, eller har hatt det, men allikevel snakker du åpent om slike som meg, som du kjenner oss personlig og kan alt om oss og om hvordan vi fungerer. Jeg lurer på om hvordan du vet alt dette da ingen har snakket med deg en gang, og det du oppfatter er totalt ulikt den historien som bor i oss, som selve har hatt dette nært på kroppen våres. Vi har hatt det så nært på kroppen våres disse traumene at vi må bruke resten av våres liv på å bearbeide det og prøve å leve med dem hver eneste dag. Hvordan vet du egentlig så mye om problematikken våres du som aldri har vært fyllesyk en eneste morgen eller spydd av ditt eget ansikt hver gang du ser i speilet fordi du forakter deg selv, hvordan vet du da så mye om hvordan dette er for oss? Ja du vet så mye om oss at du faktisk kan snakke på våres vegner og putte ord i munnene våres. Du forteller åpent om hvor mye galt vi gjør, og forteller gjerne det siste nye om oss, men vi har aldri snakket ett ord med deg. Bare sett deg på gata der du går med hodet hevet over alle, mens du handler og lever det lykkelige livet ditt. Det må være trist å være en person som tror livet er over for alltid bare fordi en fotballkamp går i dass, og om du virkelig får problemer en dag må du ty til antidepressiva som står fastlåst på nattbordet ditt bare du opplever litt motgang.
Mennesker som aldri har opplevd noe i livet bruker å knekke som pinner fordi dem aldri har måttet håndtert motgang og aldri måttet kjempe en dag i sitt liv. Jeg begynner heller å ruse meg igjen enn å bli ett slikt menneske og hadde ikke byttet dette ut med noe som helst. Jeg er glad jeg har måttet kjempe kampen og jeg er glad jeg har opplevd såpass mye i livet at jeg aldri dømmer andre med en stor hammer.
Jeg henger heller sammen med en gjeng sprøytenarkomane enn å bruke 1 sekund på ett menneske som dømmer folk som sliter nord og ned, og tror livet er en jævla dans på roser, der ingen sliter med noe som helst og det flyr rosa elefanter rundt på himmelen!
Da sitter jeg heller sammen med en gjeng med angstproblemer og alkoholproblemer, for dem har faktisk noe å si, dem har noe å snakke om, og dem har kvaliteter som jeg setter veldig pris på! Tørre kjedelige og dømmende mennesker som alltid er perfekte kan bare vike ifra meg. Da skal jeg heller bare bli sett ned på resten av livet mitt, jeg ser ikke opp på deg uannsett 😉 det vil jeg aldri gjøre.
Å undervurdere oss som sliter eller se ned på oss er det dummeste du kan gjøre, for vi er bedre enn de fleste, vi kan mer enn de fleste og vi har tusen ganger mer kompetanse og erfaringer enn disse normale menneskene. Jeg er glad jeg er en av denne gruppen og ikke en del av gruppen som ser nedpå andre mennesker bare fordi dem sliter mer enn dem selv. Det er bare så synd at bare ett par stk av desse kan ødelegge et helt samfunn.
Det værste jeg vet er mennesker som ser ned på andre og dømmer folk som ikke fortjener det.
Mitt arbeide fremover kommer til å bli rettet på holdningsarbeid! Jeg syns dette er den største delen av jobben! For der er det mye å ta tak i men jeg gir meg aldri. Fokuset bør være på å støtte og hjelpe og ikke dømme oss nord og ned. Vi trenger ikke stygge blikk eller rykter som er baserte på løgner. Fortell heller historien våres, om hvem vi egentlig er og hva vi har opplevd, så får dere også mer respekt for det, fra oss og alle andre som faktisk ønsker å høre om hvordan det er å være oss. Vi har så mange fortellinger å fortelle verden, som verden kan bruke til det viktige arbeidet fremover. Vi vet hva som skal til for å forandre denne sykdommen dette er, det er bare dumt å tro at normale mennesker kan kurere rusmisbruk, fordi det er vi rusmisbrukere som blir de beste terapeutene og de beste arbeiderene innen dette området. Klart vi trenger kompetansen til andre! Og vi trenger utdanningen dere har på ett papir, men vi trenger en salig blanding med folk som VET hva dem snakker om, og dem som har lest seg opp på teoriene.
Jeg er lei av forklare voksne mennesker hvordan jeg har det og hvordan jeg har hatt det gang på gang, når ingenting går inn! Fordi vanlige mennesker aldri kan forstå, da sitter jeg heller ilag med mennesker jeg ikke trenger å forklare meg til, fordi dem VET hva jeg mener uten jeg trenger å si ett ord.

C4 fra gymgrossisten! Anbefales. 😉

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

CELLUCOR

Annonselinket innlegg

Jeg har vært på en grav i dag som har sittet langt inne for meg å klare. Det er den vondeste å besøke, og jeg har utsatt dette i 7år nå. I dag hoppet jeg i det og fikk det unnagjort, fordi jeg vet jeg kan takle det nå, uten å falle utenfor selv og bli deppa igjen. Jeg er sterk nok nå til å ta ett oppgjør med fortiden min og konfrontere alle disse tingene som har ellers har gjort for vondt å fronte slik. Det føles godt nå, men jeg kjente at tårene presset på og tankene gikk tilbake til den gang da. Men nå har jeg det fint sammen med mine kjære, og det føles godt å ha vært der, og ikke fått den reaksjonen jeg ville fått om jeg hadde gjort dette før.
Før hadde jeg nok gått rett i kjelleren og begravet meg selv i dårlige tanker og blitt deppa.
Jeg føler jeg er rustet til å gjøre slike ting nå, jeg er sterk nok 🙂 og jeg har alt jeg trenger i livet for å klare meg!
Nå sitter jeg og plager mammaen min med kommentarer som får henne til å flire, og det føles godt! Vi har det godt vi to <3 så lenge vi lærer å kommunisere så blir vi ett godt team fremover, det er jeg sikker på!
Min kjære er i strålende humør i dag og vi kosa oss masse og ting kunne ikke vært bedre! Vi har satt klare regler og grenser for oss selv, og det føles utrolig godt sammen med han. Vi sliter liksom med akkurat det samme, bare at jeg har kommet ett steg videre med å finne utav ting, og funnet min terapi. Han kommer sigende etter meg, fordi jeg gjør han obs på tegnene, og forteller hvordan jeg hadde det da jeg var på akkurat samme måte. Man skal ikke ta imot ting uten å si ifra om sine egne grenser, man skal ikke få dårlig samvittighet for å si klart å tydelig ifra, og ingen blir sure om du forteller dem dette heller. Jeg har hele livet vært en taus person som har bare tatt imot alt som har kommet min vei, jeg ble mobbet hele barne og ungdomskolen uten å tørre å åpne munnen, og jeg kan lære det videre hva det gjør med deg som menneske. Det går kun utover deg selv 😉 det bygger seg opp som store knuter i magen og får deg til å eksplodere en dag. Det er bedre å ta ting etterhvert og stå opp for seg selv og sette klare grenser for hva man tolererer 🙂
Folk som behandler deg dårlig er kansje ikke obs på at dem gjør det en gang! Og det er ikke dem som ikke får sove om natta.
Jeg tenker å være modig nok til å ytre hva man føler er vanskelig, og dette kan ta mange mange år! Jeg brukte alkoholen til å snakke, fortelle hva jeg egentlig mente og for å gråte. Jeg brukte rusen som ett middel for å få ut det jeg måtte få ut, og uten den lukket jeg meg igjen. Den ble som min terapi, og jeg innser hvor dumt dette har vært. Men jeg har altså brukt 32år på dette, og jeg tenker at jeg er en ganske så smart person, og burde jo ha skjønt dette for lenge siden, men så langt inni rusen kan man bli, at man blir forelsket og betatt av den, uten den er alt kjedelig, det skjer ingenting og det blir ditt alt. Rusen er altoppslukende, fordi du slutter å bry deg, selv om dine nærmeste som du bare bruker for å komme deg frem.
Man må bare finne sine måter å få ting ut på, i steden for å drikke seg full og snakke om ting, for da kommer ting feil ut, og det blir bare rot igjen. Jeg har funnet min måte, og jeg gleder meg til å se lyset i øya på dem jeg er glad i når dem finner sin vei.
Jeg er gal men jeg er rusfri, og jeg er akkurat den samme jeg alltid har vært bare edru og klar i talen min. Det som kommer utav munnen og mine meninger er akkurat dem samme som før, bare at jeg var for drita til å ytre den på en konstruktiv måte. Jeg tenker klarere fordi jeg ikke tenker på å drikke øl dagen lang, og jeg får gjort så mye mye mer enn jeg noengang kunne drømt om!
Dere jeg har rundt meg har reddet livet mitt, dere har gjort meg så mektig og sterk at dere ikke aner det! Det er dere som har fått meg til å gjøre dette, og jeg elsker dere for det. Jeg trenger samtlige av dere, fordi dere har egenskaper som er unike, og jeg gleder meg til fortsettelsen på denne reisen dette blir. Jeg er klar for nye eventyr fordi det er så masse å se frem til! Og akkurat nå ser jeg frem til kaffekoppen som står klar på bordet og lage mat ilag med min kjære som snart er min ektemann <3 livet er så enkelt på denne måten, og alt handler om hvordan man selv tenker, det ligger i hodet ditt.

C4 fra gymgrossisten som vi her i heimen anbefaler til før treningen! <3

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

CELLUCOR

Annonselinket innlegg

Jeg har ikke ord for hva denne helgen her har gjort for mitt indre, og jeg sitter her med en godfølelse det er vanskelig å ta innover seg! Hver eneste dag nå har blitt slik som dette, jeg får så mye glede utav hver enkelt dag og jeg får gjort så mye nyttig! Jeg fyller dagene mine med positivitet og opplæring! Jeg bruker alle muligheter til å påvirke andre mennesker med det jeg har å yte. Det er liksom ingenting som kan ødelegge for meg nå, fordi jeg har fått til det umulige. Jeg har så mange ting hver eneste dag jeg brenner for, jeg har kontroll på mitt eget liv og styrer det helt selv, uten problemer. Jeg takler problemene som dukker opp som småfly nå, før var de store atomfly som kom susende hele døgnet og sank meg helt ned. Det er overhode ingenting som kan ødelegge humøret mitt, såpass mye at jeg blir deprimert igjen, fordi jeg ikke fokuserer på dette lenger 🙂 for meg blir det viktig med mine grenser og at jeg alltid er bevisst på å sette ned foten når dem blir tråkket over! Hver bidige gang noen sier noe som ikke stemmer eller krenker meg så får dem høre det, og det regner jeg med er en menneskerettighet som de fleste andre har, men som jeg aldri har fått.
Været her i Måløy er helt fantastisk i dag og vi har kjørt i noen timer allerede og fått gjort unna masse! Vi har fylt bilen med mennesker og hørt på god musikk og snakket sammen! Jeg har hatt mine kick med tulleprat og en munn som det kommer mye rart utav, så jeg får noen øyeblikk der folk sier jeg har blitt enda værre etter jeg sluttet å drikke 🙂 jeg er rett og slett mer gal i hodet og mer utagerende nå enn noengang, og jeg har vært mye rusa. Nå er jeg klarere i hodet, og har kontrollen på det som blir sagt og gjort, og da føler jeg meg friere til å være meg selv. Det virker ikke som folk ikke liker denne siden, så jeg velger å fortsette å bare være meg selv!
Medisinene slipper taket i kroppen min, og i dag er dosen nede på 20mg! Jeg stod på 70mg, så det er en vesentlig forskjell for meg! Legen sa i går at etter 2 uker ca kom jeg til å føle meg mer normal, og utseende mitt kom tilbake til før. Nå starter jobben med vekten og alt det fysiske. Jeg gleder meg til musklene slutter å verke og søvnen kommer tilbake til normalen! Nå ser jeg værre ut enn noengang men føler meg bedre enn noensinne, så da bryr jeg meg ikke så lenge det går over 🙂 helsen min kommer først uannsett, for uten den funker jeg ikke i det jeg skal utpå nå :).
Det har aldri fristet så lite på en lørdag med solskinn enn øl, og det føles helt merkelig at jeg ikke tenker tanken lenger, selvom folk rundt meg drikker. Det er ingenting som kan trigge meg, fordi jeg har bestemt meg, og jeg har laget en pakt med meg selv, det er min bibel dette her, og den trosser jeg aldri 🙂 det er godt å ha en bibel å tro på, på ekte 🙂 og denne følger jeg hver eneste dag!
For meg er det viktig med holdningsskapende tiltak i hverdagen som kan påvirke andre i måten å være på, reagere eller leve. Det skal så lite til, og koster overhode ikke penger, men kan gjøre så store forskjeller at jeg har frysninger bare jeg tenker på det!
Folk som aldri har hørt på hva jeg har sagt, og aldri tatt meg på alvor lytter fordi dem ser dette funker for meg! Dem vet hvor hardt ute jeg har vært og hvor mye jeg har slitt, så jeg blir respektert, og det er viktig for meg.
Jeg får nå kick og føler en rus, fordi min kjære går her med en mopp og vasker gulv, jeg får en rus av redbullen jeg sitter og drikker og jeg kjenner en stor rus når jeg ser på ett menneske jeg er glad i! Dette er livet for meg, og ikke den forferdelige alkoholen jeg har puttet i kroppen i så mange år, uten mål og mening. For meg er meningen å kunne kjøre den bilen min, fylle den med mennesker jeg elsker å utrette noe som varer i mange år fremover! Jeg orker ikke jobbe for den kortvarige lykken alkoholen alltid har gitt meg. Det er en kveld med drikking og flere dager sengeliggende! Det koster masse penger jeg kan fylle bilen min med bensin for, og komme meg rundt på eventyr. Ikke orker jeg tanken på å være fyllesyk heller, det er en forferdelig følelse der man er svakere enn svakest! Man orker ingenting, og har ikke en eneste positiv tanke i hodet. Jeg blir kvalm av meg selv, og hvordan jeg oppførte meg.
Jeg ser jo helt klart at det er nå jobben starter! Jeg er ikke naiv og overhode ikke dum. Alt kan skje, og jeg er forberedt på alt! Jeg har brukt så mye tid på selvransakelsen min at jeg har forberedt meg på de utroligste senarioene. Tilogmed at dette bare er en drøm jeg snart våkner opp fra. Og er tilbake til begynnelsen igjen.
Klokka er bare halv to på dagen og jeg har fått gjort så masse kjekke ting allerede, og dagen er ennå veldig ung og vi har mange flere timer å fylle! Nå er jeg sammen med kjæresten min og mammaen min, og vi jobber som ett team. Etter mange diskusjoner har vi funnet en måte å snakke til hverandre på som funker bedre enn før. Ting faller på plass og det føles trygt og godt her jeg sitter med dem jeg elsker rundt meg.
Planene videre for dagen lager vi mens vi går veien, for vi har bilen som tar oss dit vi ønsker. Denne helgen håper jeg varer lenge, og at denne følelsen jeg har inni meg aldri forsvinner og blir borte.
Legger ved bilder fra dagen til nå 😉 en ser på ansiktet mitt at det er på tide steoridene slipper taket nå, før jeg sprekker i huden og blir værre. Gleder meg til å bli normal igjen, både her og der! Legger også ved ett bilde av hvordan jeg er som normal 😉

C4 fra gymgrossisten! Anbefales

CELLUCOR

Annnonsert innlegg

Sitter her med frukosten min før jeg skal ut på tur og kjøre rundt og fikse ting som har blitt snakket om i evigheter og aldri blitt satt ut i liv! Det er ikke snakk om de store viktige ting, men ting jeg er lei av å høre om blir snakket om og vil ha det bort fra samtaleemnet i fremtiden. Vi skal ikke kjøre langt, men fikse mange ting som gjør det lettere å fokusere på det som er viktigst. Vi skal eliminere alle disse praktiske tingene som har blitt snakket om i mange år for å få plass til den store jobben vi har fremfor oss! Vi trenger all fokus og all makt vi klarer å presse utav kroppen for å klare å holde oss rusfri fremover, og jeg gjør alt i min makt for å reise på disse elimineringsreisene sammen med dem jeg virkelig tror på! I ukene får vi fikset med systemene, alt papirarbeidet, søknader og telefoner 🙂 i ukene er fokuset fra 9-16 for å få fikset mest mulig mens dem fortsatt er på kontorene, mens i helgene er det mest fokus på praktiske ting som jeg er ferdigsnakket om og bare vil få fikset!
I dag reddet jeg livet til et menneske som ikke fant håp, eller motivasjon for å leve lenger. Mennesket er i så deep Shit, at han ikke makter dette mer. Han blir misforstått hvor enn han går, han drikker seg møkings når han har det dårlig psykisk og oppfører seg dermed dårlig ovenfor dem han egentlig er glad i. All motgangen går til hodet på dette mennesket som har ett hjerte av gull og så mange egenskaper som jeg kunne fått masse bruk for fremover! Han har ingenting å leve for lenger sier han, han gråter og mimrer over tingene som har skjedd. Og er livredd for fremtiden. Han velger å ta en telefon til meg, og hele verden forandrer seg iløpet av samtalen. Han gråter ikke lenger, og øyner håp. Han velger å stole på meg og nå har han inngått en avtale med meg jeg vet han aldri vil bryte. I dag skal vi på en runde, for å hjelpe andre. Mannen som satt og gråt og ikke såg noe lys eller motivasjon til noe som helst lager nå en flott middag til andre som sitter ensom og som har mistet matlysten fordi dem ikke har noen rundt seg. Vi skal rundt og dele ut det vi har å dele ut vi. Vi skal ikke drikke i dag, og ikke videre heller. Vi skal klare dette sammen vi, fordi vi står for noe veldig viktig. Vi har holdningene og verdiene vi trenger for å sette andre foran seg selv, og det er akkurat dette han viste meg i dag. Han satt der og ønsket å dø fordi han ikke klarer mer, og jeg klarte å snu hele dagen og hele helgen opp ned bare ved å snakke! Nå klarer HAN å lage middag for andre for å glede dem, når han akkurat satt og gråt av frustrasjon! Han setter andre forran seg selv, og får bort fokuset om alt som har skjedd galt for han. Og dette er en kvalitet jeg ønsker på laget mitt! På mandag starter uka igjen og vi kan fokusere atter en gang på systemene, og organiseringen ellers. Men i helgen fokuserer vi på det vi kan fikse i dag, det vi kan snakke om og planlegge i dag og ikke uka som kommer. Klarer vi å være rusfrie i dag, så får vi gjort så mye for andre også i samme slengen! Å gi andre håp og glede kan gi deg motivasjon til å holde deg rusfri hele livet.
Vi har laget en pakt om at viss jeg klarer å organisere alt det praktiske, så skal dette mennesket ikke drikke mer, han skal slutte å fokusere på alle andre, han skal endre måten å opptre på og han skal sette korken på flasken. Han har gitt meg tilliten jeg trenger, og han respekterer meg høyt og min rusfrihet. Han støtter denne bloggen her, og jeg har tillatelse til å skrive dette.
Jeg er så stolt! Det eneste han trenger er å finne motivasjonen SIN, se lyset SITT, så har ikke desse praktiske tingene noe å si lenger! Om verden går under for meg her, eller alt går til hel… så har det ingenting å si for min rusfrihet. Jeg har funnet min måte å bearbeide og min type terapi igjennom bloggen, nå må bare han finne sin terapi, så har ingenting annet noe å si, og han kan senke garden og skuldrene og forandre hele sitt liv, også måten andre ser på han på! Og jeg skal skal være der hele veien.
Nå gleder jeg meg til denne dagen! Jeg våknet halv 2 i natt og ble skikkelig forbannet over søvnen min. Men jeg fikk sovnet igjen og ble glad da det plutselig var morgen og jeg var uthvilt! Jeg er så heldig som får tilbringe denne dagen med masse mennesker som jeg elsker over alt på jord <3 uten å risikere noe smitte eller oppsøke noen 🙂 det er mye en får fikset når man har bil. . For før var jeg handikappet på den måten!
Fantastisk Lørdag ønskes dere! <3

CELLUCOR

Annonseinnlegg

Det er meg det, det ligger i genene våres dette her, alkoholikere, det er det slekten på ene siden har fått i sine gener, klart ytre påvirkninger har mye å si, men hos oss ligger det som en sykdom i våres slekt. Jeg kunne ønske det var noe annet som vi kunne fikset på enklere måter, som å ta enkle medisiner hver dag for å slippe å bli syke av det, eller ett drag i ansiktet som ligger i slekten om dere forstår. Hos oss er det alkoholisme, og det er så vanskelig å komplisert at det er vanskelig for meg å sitte å blogge om dette. Det er vanskelig å forklare når det bare er noe som ligger i deg, som du ikke klarer å sette fingeren på, men som er så klar og tydelig foran deg! Samtlige har det i seg hos oss, og det går i arv i generasjoner på generasjoner. Familien min på ene siden har aldri vært «normal» men har masse forhistorier som viser at dette ikke bare er noe jeg tror men jeg vet det sikkert att alkoholisme faktisk ligger i genene dine, og har rammet også meg selv nå.
Man trenger ikke å være en åpen alkoholiker, som raver gatene og er synlig for allmennheten, man kan leve med denne sykdommen hele livet uten at noen oppdager den, man kan la det gå utover de helt nærme, så ingen ser oppførselen din, og du kan skjule den så lenge du lever fordi alkohol er lovlig vare, den finnes overalt og det er greit å bli for full en gang imellom, og gjerne ofte om du er hyggelig nok og ikke er stygg med andre, med andre ord en stygg alkis. Er du en snill alkis som holder deg for deg selv, kan du leve hele livet ditt med problemet ditt uten at noen oppdager deg! Men hva gjør det med ditt indre? Får du det noe bedre? Er det så viktig egentlig hva andre vet?
I vår familie har vi en skavanke til som er helt vanvittig vanskelig for andre å oppdage på oss! Vi lider av en angst som er større enn fjellene vi har rundt oss her vi bor, vi holder oss inne i lange perioder, vi klarer ikke å gå ut og unngår dette for alt i verden, noen av oss har faktisk 15år inne i ett hus uten å klare å gå på butikken før klokken er 10 på elleve for da vet vi det stenger, og er lite folk. Springende til og fra butikken med en angst vi skal hjem og bygge større med frykten våres. Denne angsten har samtlige jeg har snakket med i min familie! Og historien gjentar seg gang på gang. Jeg er LIVREDD mine barn skal få noen av disse skavankene som gjentar seg, og gjør alt i min makt for at ytre påvirkning kan stoppe disse. Men hos oss ligger angst og alkoholisme på høysetet. Dette har ødelagt livene til mange i min familie, kuet dem til ett ensomt liv, og jeg bryter nå dette mønsteret!
Jeg orker ikke å la det gå lenger, jeg orker bare ikke tanken på at jeg skal ende opp slik. Jeg klarer ikke tanken på at jeg blir husket for alkoholikeren som ingen såg i gaten på slutten av livet, og om jeg dør ung vil jeg ikke at andre skal tenke at jeg slet så mye i livet, at det kansje ikke var rart at kroppen min bare ga opp på grunn av rusen. DET er mitt største mareritt!
Etter den frykten så kommer frykten for å bli husket for det jeg har gjort før, og det jobber jeg med hver eneste dag. Men jeg er redd jeg blir husket for den stygge alkisen jeg var! For jeg var overhode ikke snill av og til, og jeg lot ting gå utover helt feil folk! Jeg lot min dårlige form gå utover mennesker jeg møtte som overhode ikke fortjente det, men jeg var ikke en voldelig alkis!
I vår familie lar vi det også gå utover de nærmeste når vi sliter, det har skjedd alltid, også med meg. Når vi ikke har det bra med oss selv mister vi totalt empati og kjærlighet for andre, vi spyr ut i munnen med de styggeste tingene noen kan si, og vi prøver å gjøre andre veldig små og ubetydelige. Vi blir psykopater med de nærmeste og det er en ting jeg overhode ikke står for!
Jeg ønsker å bli husket og oppfattet for den jeg er i dag! Med masse følelser for alle rundt meg og ett hjerte som er stort nok for alle som ønsker meg. Jeg bryr meg virkelig om alle nå, og jeg har virkelig forandret meg, for å forandre dette mønsteret som ligger som en sykdom i våres familie! Den er komplisert og vanskelig å oppdage for dem rundt, men vi lever med dette hver eneste dag og jeg har hatt en helt unormal barndom uten kjærlighet, regler rutiner eller noe som helst trygghet rundt meg. Dette er en sykdom som bare går utover barna, og det mener jeg med hele mitt hjerte. Jeg skal stoppe dette mønsteret som det er det siste jeg gjør på denne jorden!
Mine barn skal ikke ha en mor som ender opp som alle de andre, jeg er bedre enn dette livet og skal aldri tilbake dit. Jeg vil gjøre alle obs på tegnene, jeg vil opplyse folk igjennom denne bloggen om hva alkoholisme kan ødelegge, men også lære folk hvordan dem skal støtte noen som har et rusproblem. Fordi det ligger i kroppen våres, som en automatikk vi ikke klarer å stoppe. Vi trenger ikke råd eller belæring, fordi det ligger latent inni oss, og vi må se lyset selv eller oppleve noe som virkelig får oss til å åpne våres øyner. Jeg har aldri møtt noen som er rusfri på grunn av noen andre! Og det mener jeg av hele mitt hjerte.
Ingenting i verden kan stoppe rusmisbrukere, men vi trenger bare kjærlighet, støtte og noen som vi vet er i ryggen våres når vi prøver å slutte. Det er ikke vits å gi oss opp eller slenge stygge ord ut når vi driter oss ut, for det kommer vi til å gjøre maaaange ganger, helt til det funker for oss! Når vi først ser dette lyset, går vi aldri tilbake, men trenger massiv støtte og hjelp til organisering, for vi har som regel mange ting vi har ødelagt fullstendig. Det er når vi slutter vi trenger hjelpen, ikke når vi er i aktiv rus. Vi trenger å få ryddet opp og få overblikk over situasjonen våres. Vi trenger enkle ting som kan få oss til å innse at ting kansje kan løses allikevel, og at ting ikke er så mørkt som det var først. Vi trenger noen som vi stoler på, og gjerne mange som har klart denne jobben før oss, for dem skjønner oss og forstår våres språk!
Ting vi vil fortelle og sliter med må ut! For så å bli ferdig og gå videre.

neglelakk fra Lyko som jeg anbefaler på det sterkeste. Den tørker etter sekunder!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

IsaDora

Annonseinnlegg

Kjenner jeg er litt frustrert her jeg ligger og har akkurat våknet igjen! Klokka halv 2 på natta! Jeg er også frustrert over Facebook i natten! Jeg har vært blokkert nå i 3 dager fra å legge ut denne bloggen i grupper på Facebook! Greit nok det, men så plutselig skjer det igjen når bloggeringen er opphevet igjen! Med samme måte, bare blir blokkert uten noen advarsler om hva jeg gjør galt eller noe. Nå vet jeg det ikke er antallet publikasjoner på facebookgrupper som jeg begynte å vurdere, for jeg har jo vært borte fra den funksjonen helt til i gårkveld 🙂 jeg har jo hatt STORE problem med annonseringen min her på bloggen, så jeg frykter det fortsatt er noe galt med dette, og jeg ikke har lov å legge ut bloggen på facebook på normal vis som jeg trodde jeg nå gjor! Fordi jeg gjør tydeligvis noe feil med annonseringen, men det er overhode ingen som svarer meg. Håper noen smarte sjeler der ute svarer meg, for dette forstår jeg rett og slett ikke. Jeg synes bare det er dårlig gjort av facebook og ikke svare meg når jeg skriver til dem gang på gang at jeg faktisk ikke forstår blokkeringen og må få vite hva som er grunnen så jeg ikke gjør feilen igjen. Det er logisk at når vi gjør noe galt, så ønsker vi å vite hva vi har gjort. Ellers får gjør vi det atter igjen, og igjen og igjen.
Klokka er midt på natten og like rundt en sving, og jeg våknet akkurat i samme modus som natt til i går. Det er ikke noe galt med humøret mitt og jeg blir ikke deprimert av dette her, men nattevåkingen min er slitsom nå. Og den blir ikke satt pris på av meg! Jeg er tilbake til da jeg begynte på de kraftige dosene! Bare at nå er det nedtrappingen som tærer. Etter dagen jeg hadde og etter så trøtt som jeg var da jeg sovnet burde jeg ha fått sovet i flere døgn, men nå ligger jeg her og har fått av meg nattens klær og snudd alt av dyne og pute. Jeg kan bare glemme å få sove noe skikkelig igjen for denne natten, og slik går det. Jeg har alltid satt pris på å sovne igjen om jeg våkner for tidlig, og gleder meg til også denne sitter og er tilbake i livet mitt! Nå får jeg bare sovet når jeg er totalt utslitt eller har tatt medisiner som er spesielt for å faktisk sove. Jeg har fått 4 doblet dosering på denne nå i denne perioden, og styrer akkurat dem selv da jeg har gått på dem i 12år nå uten å måtte ta mer og mer. Jeg krysser bare alt jeg har for å få muligheten til å dubbe av igjen etterhvert for dette holder ikke meg gående lenge 🙂 jeg trøster meg stort med den fantastiske dagen jeg har hatt, og alt som har kommet utav denne Førdeturen! Jeg er på nedtrapping og får bite i meg disse ekle bivirkningene også. Er det noe jeg har blitt flink på så er det å bite det i meg! Og i gårkveld laga pappa speilegg til oss og kom med <3 jeg hadde ikke hatt tjangse selv å laget eller noe som helst, fordi denne kuren og turen tilbake slo meg helt ut! Og jeg sovnet tungt når jeg først fikk roen.
Jeg håper bare noen kan hjelpe meg med denne bloggen snart, fordi jeg gjør noe galt som jeg ikke vet hva er, og verken portalen jeg er på, facebook eller noen andre gidder å svare meg. Jeg har tross alt jobbet siden 29Januar med denne bloggen her, så jeg trodde jeg fikk hjelp eller så mye som ett svar når det først gjaldt. Nå kjenner jeg er skuffet over oppfølgingen, og jeg er overassket over at facebook heller ikke svarer, men bare blokkerer folk uten beskjed om hvorfor. Da vet jo en ikke hva en gjør, og gjør det gjerne igjen ubevisst som meg, som again ikke får promotert denne bloggen på facebook som normalt i grupper! Jeg mister mange lesere, og det er synd. Mesteparten av mine lesere kommer fra linker på facebook, så jeg kunne ønske jeg kunne gjort dette på en lovlig måte uten bryte noen regler. Jeg er blitt lovlydig på mine yngre dager, og jeg ønsker ikke lenger å bryte regler jeg ikke behøver å bryte. Jeg er på den rette vei og den lovlydige sådan. Så jeg ønsker bare svar jeg nå her jeg ligger og er oppgitt, svett og trøtt over hele meg! Det er godt det er helg og godt at jeg ikke har noen planer what so ever, og skal ta vare på meg selv etter gårsdagens utfordringer. Det ble ikke som det skulle, men denne gangen er det ikke min feil, og jeg nekter å ta noe jeg ikke fortjente i det hele tatt. Jeg er lei av dette, og aksepterer ikke å bli behandlet som en person som ikke klarer å tenke ut noe som helst selv.
Adios amigos! <3

Annonseinnlegg

Etter denne dagen her har jeg innsett en helt klar ting, og jeg har en følelse inni meg av lettelse faktisk. Jeg er overhode ikke sint, jeg er bare utrolig lettet inni meg! Jeg er lykkelig, og jeg er så fornøgd med meg selv, men overhode ikke ovenpå og jeg kan ikke alt her i verden, men det jeg kan vil alltid være godt nok! Jeg er god nok for meg selv, og jeg trenger virkelig ikke råd ifra folk 🙂 jeg klarer å presse meg frem her i verden, og jeg kommer til å nå lengre enn de fleste fordi jeg har en kropp av stål! Jeg har hele livet vært så nede, og nå trappes jeg helt ned på steoridene, men jeg ser at denne styrken jeg har funnet meg ikke ligger i disse tablettene mine som jeg fryktet! Jeg fryktet at jeg kom til å bli lei av blogging, lei av å tømme meg, lei av å diskutere og lei av å gråte i frustrasjon over å ikke bli hørt eller forstått, og veldig veldig ofte kraftig undervurdert! Jeg blir rett og slett fortalt konstant at jeg gjør noe feil, at jeg tenker noe jeg overhode ikke tenker og aldri har tenkt, jeg får konstant høre at jeg gjør feil, når jeg vet det ikke er feil, og jeg får konstant kommentarer der mennesker undervurderer meg kraftig, og dette har jeg tatt hele veien! I desse 3 mnd har jeg hørt på dette KONSTANT som øresus! Det blir heftige diskusjoner der jeg blir fortalt at jeg tror jeg vet alt om alt og at jeg må høre på andre som har noen år ekstra i livet men ingen erfaring. Jeg er 32år gammel for pokker! Jeg har levd et liv som kunne rommet dette gange 10! Jeg har vært i systemet, så jeg kjenner det virkelig på innsiden, og nå kan jeg det på utsiden! Jeg har mer kompetanse enn noen som aldri har vært fyllesjuk en eneste gang, og jeg vet hvordan det er å være så langt nede i rusen att du ikke klarer å dusje deg en gang på mange uker! Jeg vet og har kjent det på kroppen, jeg VET hva en trenger når man ikke har en dritt å leve for! Jeg vet hva det vil si å ikke ha håp og absolutt INGEN som bryr seg. Jeg trenger ikke å få opplæring i min økonomi, for den har jeg fikset helt SELV fra bunnen av, i dyp gjeld og jeg har jobbet som faen for å bli kvitt det! Nå har jeg muligheten til å gjøre hva pokker jeg vil fremover fordi jeg har kjempet hele tiden for dette, og jeg VET hva som er best for MEG. Jeg vet hvordan jeg skal gjøre ting i ulike situasjoner fordi jeg har en hjerne som jeg bruker 24 timer i døgnet, så å undervurdere min intelligens er det dummeste noen gjør, fordi jeg gikk ut med toppkarakterer i samtlige fag på både helse og sosialfag og barn og ungdom, karakterene gikk litt ned på almenn påbygg men jeg står klar til å ta samtlige fag innen helsearbeidet jeg gjør nå uten ett eneste problem, fordi jeg har en smart hjerne som jeg nå bruker til å redde så mange liv jeg klarer, fordi jeg brenner i hjertet, og det er jævli stort! Jeg tolererer ikke mennesker som undervurderer meg og sjikanerer meg med kommentarer som får meg til å føle meg like dum som da jeg rusa meg. Jeg klarer livet mitt jeg, og har det fantastisk underbart! Jeg takler alle de aspektene jeg aldri har hatt muligheten til fordi jeg har vært kraftig undervurdert hele mitt liv, ja siden jeg bare var 3-4år. Ingen vet hva jeg har sett, hva jeg har opplevd og hva jeg har kjempet. Ingen vet om mine planer eller mine vurderinger og jeg tolererer ikke at egenskaper jeg ikke har og aldri har hatt blir lagt i meg, med stygge ord eller nedverdigende kommentarer som suser i øret mitt KONSTANT.
Behandl meg som ett helt normalt menneske på 32år som har kontroll på sitt eget liv, og aldri aldri putt diagnoser på meg! Jeg har ingen splittet personlighet, jeg klarer helt fint å bestå lappen min selvom jeg får kritikk som ikke er konstruktiv på en flekk, og jeg hører ALDRI på ett menneske som aldri har rusa seg i sitt liv om hvordan jeg skal gjøre MIN jobb. For det jeg gjør ER godt nok, jeg KAN det jeg driver med og det er veldig veldig synd at noen aldri har hatt feil i sitt liv og er perfekte. For jeg er langt ifra perfekt, men jeg kjemper og gjør det jeg kan hver jævla dag for andre som sliter! Mens noen bare dømmer oss nord og ned konstant uten å kjenne oss en gang! Jeg er ett bedre menneske fordi jeg har ett hjerte av gull, jeg ser hvem som fortjener min støtte og hjelp og jeg vurderer alt mens jeg går veien! At noen har papirer fra skolen betyr ingenting for den jobben jeg nå gjør, for jeg redder situasjoner hver eneste dag for andre som sliter som faen, og jeg blir forbannet når mennesker uten erfaringer snakker og legger både egenskaper på meg og nedverdiger meg med kommentarer om falskhet, perfekthet og diagnoser. Jeg er overhode ikke perfekt, så jeg råder folk til å lese denne bloggen! Hvert eneste innlegg viser at jeg er laaaaaaaaangt ifra perfekt! Jeg tror IKKE jeg er noe, og jeg har lagt meg så langt ut her som det mest uperfekte mennesket i hele verden! Jeg VAR værst av alle, og det vet folk! Men jeg har forandret meg, og jeg er ett bedre menneske som tar bedre valg, og jeg fortjener respekten nok til å slippe å bli behandlet som resten av hele mitt liv før. Ellers trenger jeg deg ikke i mitt liv.
Jeg har tatt det samme som cellegift i dag, så å rakke ned på ett menneske som er svakt, det er svakere. Det er misunnelse, og har ingenting med meg å gjøre! Jeg er så glad jeg sitter her og er lykkelig med det jeg har og det jeg har fremover. Det må være vondt å være så smart, å tro at jeg er så lite smart. 🙂 se meg gå veien.
Hadde jeg ikke vært smart, så hadde jeg sprukket for lenge siden, og bare fordi jeg blir behandlet som jeg blir, av de nærmeste nærme. Og det er slutt nå.
Still standing!

C4 fra gymgrossisten! Anbefales av oss her i stua med Idol!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

CELLUCOR

Annonseinnlegg

På jobbfronten så har denne dagen vært ufattelig effektiv igjennom PAD og telefon! Jeg har ordnet ting på rekordfart som kunne blitt gjort for mange år siden men har lagt som blemmer og vokst seg store og vonde. Og alt funker så mye bedre når man vet reglene, setter seg inni sakene og vet hva som gjelder 🙂 det er hærlig! Og organisøren i meg blomstrer! Jeg får brukt intelligensen, hurtigheten og løsningsmennesket i meg, på samme tid som jeg får dialoger med masse forskjellige instanser som jeg ikke vet noe om 🙂 jeg elsker å lære alt om alt, og har ett langt liv med det meste av systemer! Nå har jeg i tillegg ett klart hode, og er klar men veldig hyggelig i kontakten. Det er rart hva ett smil kan gjøre! Jeg tenker dette lover meget godt for fremtiden til de fleste som sliter at en nå kan stå sammen, og ikke jobbe hverandre imot! Med enkle grep kommer vi oss utav denne dvalen også som landet er under, og jeg håper alle steder har ildsjeler som brenner like hardt som meg! Jeg begynte allerede halv 6 i dag, så har holdt det gående i 12 timer og fått gjort unna behandlingen i samme slengen. Så dette går overhode ikke utover mitt liv eller tynger meg med masse ansvar jeg ikke vil eller klarer å ha 🙂 jeg tar til meg all rosen jeg får for jeg vet jeg fortjener den, men rosen har egentlig ingenting å si for meg, mestringen derimot og det jeg klarer å prestere i dette omfattende og vanskelige arbeidet gir meg alt jeg trenger for å bli bare enda mer sikker på mitt eget valg om rusfrihet, men også å spekulere ut nye måter å gjøre ting på, som ikke koster noe som helst! Vi har mye på g her i Måløy by og det var fantastisk å komme hjem og kjøre over bruen i dag! Etter bilturen from hell :).
Nå skal jeg bare få i meg mat, for det ble bare med frokosten grytidlig i dag, jeg fikk smerter i muskler av denne kuren her, og matlysten som var veldig stor en stund gikk plutselig over i bilen. Så nå skal jeg kule an! Og nå får jeg delt bloggen snart på grupper på facebook også, uten å vite hva jeg gjor galt, så håper dette ikke skjer igjen 😉
Jeg innser hvor alvorlig situasjonen helsemessig har vært, og på Haukeland var jeg faktisk i livsfare i 3 døgn. Grunnen til at dem konstant sjekket meg var fordi dem var nødt til dette, fordi det var så alvorlig. Jeg har ikke skjønt dette før nå, hvor alvorlig det kunne blitt, og hvor farlig det er å ligge så lavt som meg i blodplater. Jeg forstår nå hvorfor jeg holdt på å svime av her da jeg ble sendt hjem i taxien, og måtte sendes med ambulanse i retur innigjen.. jeg bare ser nå hvor galt det kunne gått, og jeg er så heldig som sitter her og er så lykkelig! Jeg får til alt jeg når jeg har klart dette her. Iallefall alt jeg ønsker å vil selv. Så driter jeg i alle andre!
Jeg har fått beskjed om at om 2 uker ser jeg normal ut også, så det gleder jeg meg til, jeg gleder meg også til å få bort disse musklene som verker, for jeg har ikke mye vondter i ryggen! Så da blir det trening og fullt kjør! Jeg kan nesten ikke vente!
Nå kjør vi!
Endelig er det helg, og vi skal spise pizza her og slappe helt av noen timer. Jeg må stabilisere hodet etter turen, og jeg velger å sette meg først her, uten å være en bedreviter som kan alt, falskheten selv eller splittet personlighet 🙂 jeg tror ikke jeg er perfekt og kan alt, jeg vet hva jeg kan og er stolt over det. Ingen ord kan knekke meg, når det går på slik kommunikasjon. Så bare ser jeg hvor skoen trykker. Jeg vet det ikke lenger handler om meg men sjalusi.. ..
God helg kjære lesere <3

C4 fra gymgrossisten som vi anbefaler!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

CELLUCOR

Annonsert innlegg

Har brukt litt tid her jeg sitter allikevel stuckd å ser igjennom bilder fra fortiden min som var veldig vanskelig! Bilder fra da jeg var innlagt og etterpå, venner som er døde har jeg masse bilder av, og jeg ser hvor forandret jeg er. Jeg ser på meg selv hva stadie jeg var i psykisk og mange av bildene orker jeg rett og slett ikke en gang å se på, fordi det bringer frem så sterke minner, som om jeg står i situasjonen her jeg sitter! Det er mye sorg i ansiktet mitt, mye skam og veldig veldig dårlig selvbilde. Jeg har ingen bilder av da jeg la meg inn, og perioden før innleggelsen for 12år siden, og det er jeg glad for på en måte. Det 1 1/2 året på sprøyta tok helt knekken på alt ved meg, og jeg var helt innhulet i hele ansiktet med poser under øya, og det gjor det IKKE bedre å skinne seg fullstendig på hodet! Jeg barberte rett og slett av alt håret mitt, og med den enkle grunn av at om folk trodde jeg var gærn, så skulle jeg jaggu vise dem gal. Ja jeg har alltid vært en rebell! Men på bildene her ser man at det kom seg i ansiktet mitt da jeg trente hver eneste dag, og spiseforstyrrelsen kom under kontroll. Jeg fikk i meg næring og var fast bestemt på å kutte narkotika, og det står jeg for den dag i dag. Jeg fikk fullstendig nok av denne rusen som hadde ødelagt hele livet mitt trodde jeg. Bare synd jeg ikke tok alkoholen også med i denne beregningen, men den kom ikke før etter denne perioden! Jeg føler jeg har det på samme måte med alkoholen nå, og jeg satser på at jeg aldri ser meg tilbake på dette heller 🙂 for å klare 12år uten, og helt uten problemer det er ære over, og jeg kommer aldri til å gå tilbake og kjenner ingen savn etter sprøyter og dritt. Det får jeg nok av på sykehus i kontrollerte former, MER ENN NOK.
Så om 12år sitter jeg på samme måte og skriver om alkoholen som jeg har holdt meg unna, og ikke følt sug etter 🙂 det er visst slik min hjerne funker, og man ødelegger ikke ett system som funker 😉
Jeg kjenner en stor sorg når jeg ser på disse bildene jeg har tusenvis av, fordi jeg har masse bilder av venner som har valgt å forlate livet og oss andre, mennesker som har blitt syke og dødd fort, folk som har dødd helt uten varsel og yngre mennesker enn meg selv. Det kunne like godt vært meg, for det er mennesker jeg brukte hver eneste dag sammen med, og delte alt med. Jeg var knyttet til dem på ulike måter, og unike måter og vil alltid ta dem med meg videre i livet, og huske dem med ære, og ikke måten de forlot oss på! Det er så trist at dem ikke får med seg det som skjer med meg, eller hvordan jeg har utvikla meg! Det er så synd å ikke ha dem her, men jeg vet dem er med oss og allikevel er stolte, for dette hadde ingen av dem trodd, noensinne at jeg ville klare meg uten sprøyta, at jeg ville bli ferdig med videregående, og vurdere å ta høyskole. Dem ville aldri trodd at jeg en dag ville bli fullstendig rusfri, og INGEN av dem ville trodd at jeg fortsatt har daglig kontakt med datteren min på 16år! Jeg lover dere alle, at disse menneskene hadde stor tro på meg, og vi var beste venner igjennom lange perioder, men ingen av dem ville tro at jeg kom til å klare meg etter jeg mistet barna mine. Alle trodde jeg ville dø, og jeg holdt på mange ganger. Men jeg har klart meg, veldig bra! Og jeg håper dem ser på meg fra himmelen.
Når jeg blar igjennom bildene så ser jeg hvordan alt henger sammen, jeg ser hvordan det har vært og hvordan det er i dag. Jeg blir så takknemlig for alderen min! Jeg er så glad for å være eldre, og klokere og at jeg ikke er så naiv lenger at jeg tror rus er utveien en bør velge når man står der i problemer. Nå klarer jeg alt jeg vil, og jeg tviler ikke ett sekund på meg selv. Jeg elsker meg selv for den jeg er i dag, fordi det var så vondt å ikke være glad i seg selv nok til å ville leve lenger. Jeg hatet meg selv før, jeg kunne ikke fordra en eneste ting ved meg, både personlighetsmessig eller utseende. Jeg var ikke verdt den dritt i mine egne øyne, og ble møtt likedan av andre selvsagt. Jeg hadde absolutt ingen som var der 100% noengang, men jeg hadde mange å ruse meg med og støtte meg på når jeg behøvde den støtten jeg ikke fikk ellers. Jeg har gjort så mye galt i mitt liv, men jeg orker ikke å hate meg selv lenger for det, jeg elsker meg selv for å ha klart å ta tak i mitt eget liv hele veien, aldri vært ett offer og kjempet en jævliga kamp for å klore meg fast uannsett om ønsket om å dø har alltid vært der. Uannsett hvor lite glede jeg har sett, har jeg alltid visst at det blir bedre, og når jeg klarer det så klarer ALLE det. Det mener jeg av hele mitt hjerte! Når jeg klarer det som hadde drete meg så mange ganger ut, og var så nedkjørt i dritt at jeg ikke tålte mitt eget ansikt så er det håp der ute for alle.
Man må bare begynne i det små, ta ett lite steg av gangen og plutselig blir ting bedre. Ikke bli sittende med dritten men bli forbannet på deg selv! Aldri la det indre vinne over hva du gjør, og vær veldig løsningsorientert eller få noen til å være løsningsorientert for deg! Dette er bare trening, og plutselig kommer denne egenskapen hos alle. Man blir kreativ, for det må en bare være når man har ingenting å begynne med. Jeg hadde 2 stoler og lite bord, og min leilighet her fullkommen den dag i dag. Jeg hadde absolutt ingen i ryggen og nå har jeg tusenvis som heier meg frem! Jeg mistet barna mine og trodde alt var slutt og prøvde mange ganger å ta mitt liv, jeg står her fortsatt og jeg er sterk som FAEN! Jeg kjemper en indre kamp som brenner i hele kroppen min, den brenner for alle de andre som sliter nå! Den brenner for at jeg aldri vil oppleve igjen å bære en kamerat til graven, og jeg skal gjøre alt i min makt for å slippe og ta farvel på en negativ måte igjen. Jeg orker ikke flere begravelser der jeg vet jeg kunne gjort en forskjell om det skjedde den dag i dag. Jeg trenger dere bestevennene mine som aldri før, for det er ingen i verden som forstår meg mer enn dere, og jeg er så forbanna stolt over dere! Fytti katta så guts dere har! Jeg VISSTE dere hadde det i dere, og vi skal kjempe ilag mot alt hver eneste dag! Jeg er heldig som har en bukett i livet mitt, og en salig blanding av galskap og normalitet. Jeg får grøssninger her jeg sitter, og det har ingenting med nålen med gift jeg får i armen.
Jeg gjør dette for dere, fordi jeg alltid har elsket dere, og har alltid ønsket dere alt godt, nå har jeg makten til å fikse mer enn noengang, og det drypper på dere som velger å stole på meg, og på samme måte har respekten for min egen rusfrihet 🙂
Love you all!

C4 fra gymgrossisten som anbefales før treningen! 349kr

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

CELLUCOR