Reklame | Gymgrossisten
Annonsert innlegg
Har brukt litt tid her jeg sitter allikevel stuckd å ser igjennom bilder fra fortiden min som var veldig vanskelig! Bilder fra da jeg var innlagt og etterpå, venner som er døde har jeg masse bilder av, og jeg ser hvor forandret jeg er. Jeg ser på meg selv hva stadie jeg var i psykisk og mange av bildene orker jeg rett og slett ikke en gang å se på, fordi det bringer frem så sterke minner, som om jeg står i situasjonen her jeg sitter! Det er mye sorg i ansiktet mitt, mye skam og veldig veldig dårlig selvbilde. Jeg har ingen bilder av da jeg la meg inn, og perioden før innleggelsen for 12år siden, og det er jeg glad for på en måte. Det 1 1/2 året på sprøyta tok helt knekken på alt ved meg, og jeg var helt innhulet i hele ansiktet med poser under øya, og det gjor det IKKE bedre å skinne seg fullstendig på hodet! Jeg barberte rett og slett av alt håret mitt, og med den enkle grunn av at om folk trodde jeg var gærn, så skulle jeg jaggu vise dem gal. Ja jeg har alltid vært en rebell! Men på bildene her ser man at det kom seg i ansiktet mitt da jeg trente hver eneste dag, og spiseforstyrrelsen kom under kontroll. Jeg fikk i meg næring og var fast bestemt på å kutte narkotika, og det står jeg for den dag i dag. Jeg fikk fullstendig nok av denne rusen som hadde ødelagt hele livet mitt trodde jeg. Bare synd jeg ikke tok alkoholen også med i denne beregningen, men den kom ikke før etter denne perioden! Jeg føler jeg har det på samme måte med alkoholen nå, og jeg satser på at jeg aldri ser meg tilbake på dette heller 🙂 for å klare 12år uten, og helt uten problemer det er ære over, og jeg kommer aldri til å gå tilbake og kjenner ingen savn etter sprøyter og dritt. Det får jeg nok av på sykehus i kontrollerte former, MER ENN NOK.
Så om 12år sitter jeg på samme måte og skriver om alkoholen som jeg har holdt meg unna, og ikke følt sug etter 🙂 det er visst slik min hjerne funker, og man ødelegger ikke ett system som funker 😉
Jeg kjenner en stor sorg når jeg ser på disse bildene jeg har tusenvis av, fordi jeg har masse bilder av venner som har valgt å forlate livet og oss andre, mennesker som har blitt syke og dødd fort, folk som har dødd helt uten varsel og yngre mennesker enn meg selv. Det kunne like godt vært meg, for det er mennesker jeg brukte hver eneste dag sammen med, og delte alt med. Jeg var knyttet til dem på ulike måter, og unike måter og vil alltid ta dem med meg videre i livet, og huske dem med ære, og ikke måten de forlot oss på! Det er så trist at dem ikke får med seg det som skjer med meg, eller hvordan jeg har utvikla meg! Det er så synd å ikke ha dem her, men jeg vet dem er med oss og allikevel er stolte, for dette hadde ingen av dem trodd, noensinne at jeg ville klare meg uten sprøyta, at jeg ville bli ferdig med videregående, og vurdere å ta høyskole. Dem ville aldri trodd at jeg en dag ville bli fullstendig rusfri, og INGEN av dem ville trodd at jeg fortsatt har daglig kontakt med datteren min på 16år! Jeg lover dere alle, at disse menneskene hadde stor tro på meg, og vi var beste venner igjennom lange perioder, men ingen av dem ville tro at jeg kom til å klare meg etter jeg mistet barna mine. Alle trodde jeg ville dø, og jeg holdt på mange ganger. Men jeg har klart meg, veldig bra! Og jeg håper dem ser på meg fra himmelen.
Når jeg blar igjennom bildene så ser jeg hvordan alt henger sammen, jeg ser hvordan det har vært og hvordan det er i dag. Jeg blir så takknemlig for alderen min! Jeg er så glad for å være eldre, og klokere og at jeg ikke er så naiv lenger at jeg tror rus er utveien en bør velge når man står der i problemer. Nå klarer jeg alt jeg vil, og jeg tviler ikke ett sekund på meg selv. Jeg elsker meg selv for den jeg er i dag, fordi det var så vondt å ikke være glad i seg selv nok til å ville leve lenger. Jeg hatet meg selv før, jeg kunne ikke fordra en eneste ting ved meg, både personlighetsmessig eller utseende. Jeg var ikke verdt den dritt i mine egne øyne, og ble møtt likedan av andre selvsagt. Jeg hadde absolutt ingen som var der 100% noengang, men jeg hadde mange å ruse meg med og støtte meg på når jeg behøvde den støtten jeg ikke fikk ellers. Jeg har gjort så mye galt i mitt liv, men jeg orker ikke å hate meg selv lenger for det, jeg elsker meg selv for å ha klart å ta tak i mitt eget liv hele veien, aldri vært ett offer og kjempet en jævliga kamp for å klore meg fast uannsett om ønsket om å dø har alltid vært der. Uannsett hvor lite glede jeg har sett, har jeg alltid visst at det blir bedre, og når jeg klarer det så klarer ALLE det. Det mener jeg av hele mitt hjerte! Når jeg klarer det som hadde drete meg så mange ganger ut, og var så nedkjørt i dritt at jeg ikke tålte mitt eget ansikt så er det håp der ute for alle.
Man må bare begynne i det små, ta ett lite steg av gangen og plutselig blir ting bedre. Ikke bli sittende med dritten men bli forbannet på deg selv! Aldri la det indre vinne over hva du gjør, og vær veldig løsningsorientert eller få noen til å være løsningsorientert for deg! Dette er bare trening, og plutselig kommer denne egenskapen hos alle. Man blir kreativ, for det må en bare være når man har ingenting å begynne med. Jeg hadde 2 stoler og lite bord, og min leilighet her fullkommen den dag i dag. Jeg hadde absolutt ingen i ryggen og nå har jeg tusenvis som heier meg frem! Jeg mistet barna mine og trodde alt var slutt og prøvde mange ganger å ta mitt liv, jeg står her fortsatt og jeg er sterk som FAEN! Jeg kjemper en indre kamp som brenner i hele kroppen min, den brenner for alle de andre som sliter nå! Den brenner for at jeg aldri vil oppleve igjen å bære en kamerat til graven, og jeg skal gjøre alt i min makt for å slippe og ta farvel på en negativ måte igjen. Jeg orker ikke flere begravelser der jeg vet jeg kunne gjort en forskjell om det skjedde den dag i dag. Jeg trenger dere bestevennene mine som aldri før, for det er ingen i verden som forstår meg mer enn dere, og jeg er så forbanna stolt over dere! Fytti katta så guts dere har! Jeg VISSTE dere hadde det i dere, og vi skal kjempe ilag mot alt hver eneste dag! Jeg er heldig som har en bukett i livet mitt, og en salig blanding av galskap og normalitet. Jeg får grøssninger her jeg sitter, og det har ingenting med nålen med gift jeg får i armen.
Jeg gjør dette for dere, fordi jeg alltid har elsket dere, og har alltid ønsket dere alt godt, nå har jeg makten til å fikse mer enn noengang, og det drypper på dere som velger å stole på meg, og på samme måte har respekten for min egen rusfrihet 🙂
Love you all!
C4 fra gymgrossisten som anbefales før treningen! 349kr
