I dag har jeg hatt en god bloggedag for min egen del, trykket har blitt halvert når jeg har fått delt det med dere. Jeg har en fordel med at jeg faktisk ikke bryr meg om noen ikke liker meg eller det jeg driver med og jeg gjør dette for min egen del 🙂 om noen tar ærligheten min på en dårlig måte så ser jeg ikke helt at det blir mitt problem. Jeg har bare mottatt støtte og gode ord etter at jeg valgte og være ærlig med verden om problemene vi opplever i denne lille familien min.

Jeg finner rett og slett ikke noen grunner til og ikke være åpen når det kommer til pappas drikking, ikke når han selv mener at det jeg gjør er riktig og bra. Det finnes liksom så mye erfaring med å skjule disse tingene og jeg har kjent på kroppen hva dette gjør med en, denne distanseringen til menneskene rundt meg ønsker jeg ikke og ha lenger dermed ærligheten og åpenheten også på dager der det byr meg fullstendig imot. 

Alkohol og rus setter meg igang både når det kommer til angsten men også disse traumene som ligger i bakgrunnen. Jeg merker hvor slitsomt det er å gå på tå og hev og bare vente på at det smeller rundt meg, den dagen jeg valgte å kutte rusen trodde jeg at jeg var ferdig med denne alkoholånden, tomme ølbokser overalt og ikke minst alle disse negative følelsene rusen fører med seg. Å bli kastet tilbake til alt dette på grunn av noen andres rus føles urettferdig og da føler jeg for og dele her med verden hvordan dette påvirker meg på denne reisen min. 

Denne pårørenderollen er ny for meg, jeg er ikke vant med at pappa er i aktiv rus og jeg ikke, alt skal læres på nytt og jeg må lære meg hvordan jeg distanserer meg og ikke sammenligner meg med han. Tankene glir lett til at når han kan drikke så kan likegodt jeg gjøre det, men jeg har kommet så langt at jeg vet hva jeg ønsker. Det er ikke sikkert dette ville gått så bra om jeg ikke hadde vært så lenge rusfri, da ville jeg kansje sprukket. 

Jeg velger åpenhet og ærlighet i alt jeg gjør, også i denne bloggen! jeg tenker å si alt dette man ikke våger og si, det er min tilfriskningsstrategi og ikke holde disse vonde tankene tilbake. Tausheten jeg har levd under i 33år har skadet meg og gitt meg traumer jeg hadde sluppet om jeg bare lot noen komme inn, jeg akter og fortelle historien min uten filter og dette gjelder også familielivet som er en del av livet mitt. 

Take me or leave me 🙂

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har vært pårørende siden den dagen jeg ble født, jeg er født inni rusen og har hatt den rundt meg hele livet. Jeg har bært på en skam og en hemmelighet jeg ikke kunne fortelle noen så lenge jeg kan huske og det har ført til at jeg har distansert meg ifra omverdenen. Rusproblemer er genetisk, det går i arv og jeg akter og bryte denne arven. Tausheten er giftig og den ødelegger familier over hele verden fordi det er så tabu og snakke om.

I dag har jeg fått mange spørsmål om pappa vet om hva jeg skriver, og om han har godkjent dette. Jeg gikk ned til pappa tidligere i dag og sa at jeg hadde igjen skrevet om hvordan hans drikking påvirker meg, og om hvordan rusen igjennom hele livet har vært for meg som barn og nå som voksen. Han støtter dette fullt ut hvor enn flaut det måtte være, så lenge noen der ute kan lære noe eller se hva dette gjør med familier så har vi gjort vårt. Jeg spøkte og sa at han måtte drikke mer i dag slik at jeg hadde mer og blogge om, med en spøkefull tone oss imellom. Han mente at jeg også burde ta bilde av han på sitt værste for og gjøre innleggene bedre, så dere forstår humoren her i huset. 

Som voksen har jeg ikke vært pårørende fordi jeg selv har rusa meg, og jeg blir ødelagt når jeg tenker på hva vi har latt mamma gått igjennom når både datter og far har vært rusmisbrukere hele livet. Det er på en måte tid for og bryte denne tausheten og hemmeligholdingen av alt som skjer fordi det er så viktig og opplyse om hva misbruket faktisk gjør med hele familien. Nå står jeg i en annen rolle en jeg er vant med, før kunne jeg bare drukne meg i alkoholen sammen med han, men nå er jeg en pårørende på godt og vondt. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Den dårlige samvittigheten og skammen jeg føler når jeg åpner munnen om dette tyder på hvor viktig det faktisk er og sette ord på følelsene, og jeg er helt sikker på at mange kjenner seg igjen i ordene mine. 

Om våres historie kan føre til at andre faktisk våger og åpne seg om slike ting, har vi gjort vårt. Det kan liksom ikke komme noe negativt utav dette, så hvorfor ikke?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det vrenger seg inni meg idet jeg skriver denne overskriften, det er noe med temaet man ikke skal røre ved. Opplever man problemer i familien så skal det holdes innenfor disse 4 veggene, man skal ikke fortelle disse store familiehemmelighetene. Jeg akter ikke og bære på denne skammen aleine lenger, jeg har bært dette i 33år og det er faktisk ikke min skam og bære lenger, det går fullstendig imot alt jeg har lært i alle disse årene med å være datter av en alkoholiker men denne gangen må jeg sette min egen rusfrihet foran dette behovet for å dekke over og skjule ting. 

Jeg og pappa har siden jeg var ganske så ung drukket sammen og vi har mange ganger bare reist avgårde til Bergen på fylletur, vi har mange minner sammen i festelige lag og det er noe som trigger meg idet jeg vet han åpner den forbanna korken og starter og drikke igjen. Angsten tror jeg ingen kan forstå uten og ha opplevd den selv, den kommer momentant og slår meg i bakken.

I så mange år nå har vi vært redde for livet til pappaen min, han har vært full i kreft og ingen trodde han ville overleve. Tumoren i magen var like stor som en håndball og vi levde i ett vakuum ifra 2018 til 2020. Å være helt sikker på at man mister pappaen sin med ett slikt beskyttelsesbehov jeg alltid har hatt klarer jeg ikke å beskrive for dere, det var helt jævlig og se han forsvinne foran øynene våres bokstaveligtalt. Pappa har alltid vært en stor mann, og se han plutselig rase nedover i vekt og miste hodet sitt til de grader at han ikke en gang visste hvor han var, var en stor belastning som jeg ikke klarer å legge bort. Når han nå drikker så kommer all denne angsten tilbake og jeg føler for og verne om han, og på samme måte kan jeg ikke eksponeres. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det er overhode ikke lett og være far og datter og være alkoholikere, man står i fare for og trigge hverandre hva enn man gjør. Jeg forstår pappa som ingen andre kan fordi jeg har det samme problemet, men det gjør det ikke enklere og bedre. Noen sier at dem kan kjenne på kroppen hvilket vær som er ute, men jeg kan kjenne på kroppen om pappaen min drikker, det ligger latent helt ifra jeg var liten og ikke forstod dette her. Jeg trodde det var noe galt med meg og at jeg ikke var nok for han, at han valgte å drikke og ha det gøy fordi jeg ikke var bra nok. 

Det smerter meg skikkelig at jeg atter igjen sitter med følelsen av å ikke være nok for han, at han fortsatt har dette behovet for og ruse seg. I går kjente jeg virkelig på hvor egoistisk man blir når man drikker og jeg liker ikke denne blasten from the past. 

I hele natt har jeg hatt rusdrømmer som var så ekte at jeg våknet med dårlig samvittighet, lettelsen er alltid like stor men jeg liker ikke tankene som kommer ut i drømmeverdenen. I natt drømte jeg at jeg kunne dekke over sprekken og skjule den. Slike rusdrømmer kommer hver gang jeg blir eksponert for noe jeg overhode ikke skal være i nærheten av, det er tungt og føle at man må ta avstand til en av de nærmeste man har. 

Slike innlegg er de verste jeg skriver, det er så vondt og skrive tankene sine om sin egen pappa. Jeg får dårlig samvittighet på grunn av tankene mine om han, men jeg innser at dette ansvaret faktisk ikke ligger hos meg og det er tid for og gi slipp. Jeg vet det sitter så mange der ute i liknende situasjon, det er vondt men det er faktisk ikke våres ansvar. Snakk med noen du stoler på. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg merker jeg for sjeldent bringer frem disse som står i bakgrunnen og driver meg fremover, jeg har både Bakeriet på Bryggja og Kiwi Måløy som støtter både gruppa og disse prosjektene jeg har utenom. Bakeren på Bryggja ringer meg ca 3 ganger i uka og jeg får kjøre ut hærlig bakverk til mennesker som ikke hadde tatt seg råd til slik luksus, jeg kjører rundt og gleder og får så ufattelig mye igjen for akkurat dette! 

Kiwi Måløy sponser frukt og kaffe til møtene vi har hver eneste onsdag og jeg setter ufattelig pris på akkurat dette. Uten denne hjelpen så hadde jeg måttet stresse for og samle inn penger til den daglige driften.

Fremover ønsker jeg og kunne gjøre mer for og bidra til mer fysisk aktivitet, for og styrke trivselen hos folk. Korona ødelegger mye for disse planene mine men når denne pandemien slipper taket ønsker jeg og skape mer aktivitet for mennesker som fortjener det. Min store drøm er og kunne dele ut treningskort og ha treningstimer sammen, få mennesker oppav sofaen og ut i sosiale sammenhenger, jeg ønsker og kunne tilby musikkterapi der man kunne lært seg instrumenter eller noe annet i den duren. Jeg har lyst og ta med meg en gjeng og starte skytetrening, noe jeg har hatt planer om lenge men med avstandsregler og nedstenging blir det bare med planene.

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Jeg håper noen leser dette og tenker at dette er noe dem ønsker og støtte! Jeg brenner for og styrke samfunnet rundt oss og lokalt gjøre Måløy til ett bedre sted og bo, selv om det er veldig greit og bo her allerede <3  

Iløpet av året som har gått som rusfri har jeg også blitt kontaktet av masse mennesker som har hatt ting og gi bort som har gitt det til meg som igjen har kunnet glede noen andre. Jeg har motatt masse klær og ting til hjemmet og setter vanvittig pris på hver og en av dere! dere gjør det virkelig gøy og kunne glede noen. 

Planene er store og igjennomtenkte og det eneste man mangler nå er den økonomiske biten og selvsagt at pandemien slipper taket i oss slik at vi atter igjen kan leve som normalt! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Ingen her i verden har sluttet og ruse seg fordi noen andre har sagt at dem skal det. Det finnes INGEN fasit på hvordan ett menneske skal komme seg ut og bygge opp ett liv uten rusen, det er fullstendig individuelt og alle har sin unike historie. Det finnes like mange veier inni rusen som utav den så om noen tror at dem har løsningen og en quik fix på dette kompliserte problemet så tror jeg dem lyger for alle andre og ikke minst seg selv.

Jeg har funnet min vei og fasit ut, jeg har brukt bloggen til og dele de mest innerste og intime tingene, jeg har spydd ut all eder og galle de dagene russuget nesten har revet meg i fillebiter, men helt ærlig så ville det blitt litt travelt om alle var som meg og laget seg blogger der dem delte hele og fulle privatlivet med hele Norge. eller? dette er min vei ut og jeg ville vært ganske så blind om jeg trodde denne løsningen ville funket for alle.

Iløpet av denne rusfrie tiden min har jeg brukt andres historier og plukket ut småting ved dem som jeg har brukt i min egen hverdag. Jeg har møtt svært få som har trodd dem sitter på løsningen for meg, heldigvis! og jeg merker at når noen tror dem har fasiten så stritter hele kroppen imot. Jeg tror ikke løsningen ville være og trodd jeg var frelst og gått rundt og prakket på andre mine metoder, da ville jeg bare møtt motstanden jeg selv føler på når jeg blir utsatt for det samme. 

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Vi mennesker er fullstendig ulike i både behov ønsker og væremåter, også når det kommer til våres problemer, det ville være naivt og tro noe annet og vi kan ikke leve i en boble der vi tror alt er rosenrødt og perfekt, for livet blir aldri perfekt verken med rusen eller uten, og for og være helt ærlig så blir det ikke noe særlig enklere når man har vært rusfri en stund heller. 

Når det kommer til behandlingsmåter så må vi møte hvert enkelt menneske på deres plan, jeg har overhode ingen tro på noen tvang og derfor kontakter jeg aldri noen og ber dem komme på selvhjelsgruppen heller, det ville virket mot sin vilje. Jeg vet hvordan jeg hadde reagert om ett nyfrelst menneske hadde kommet til meg og prøvd og frelse meg og diktert hva som ville funket for meg. Jeg hadde rusa meg bare enda mer! 

Jeg har stor tro på at ex-rusmisbrukere hjelper andre fordi vi møter mennesker på en helt annen måte, vi VET hvordan det føles og det vet dem også på en måte, det skjer noe når man vet at den man snakker med faktisk har vært nedi kjelleren en del ganger selv, og man føler kansje det er lettere og vise skittentøysvasken til noen man vet har sitt i den kurven selv. 

Jeg er staheten selv og om noen har sagt jeg skulle gjøre noe, har jeg bevisst gjort motsatt hele livet, som de fleste andre 🙂 det er viktig og ikke glemme når man prøver og vise verden at man er en av dem som klarte seg, og iallefall om man skal bli hørt ifra andre likemenn og bli møtt med respekt. 

Dagens visdom ifra meg 😉

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Nå har jeg kjørt og ventet i 6 timer i dag og merker at energinivået mitt er helt i bunn, det føles rett og slett som jeg har igjennomført en hel arbeidsdag uten å ha gjort noe som helst.

Jeg måtte vente to timer på mamma for så og fikse og ordne alle tingene med apotek og arbeidsgiver, oppgavene har hopet seg opp imens hun har lagt på sykehuset. Jeg prøver det beste jeg kan for og gjøre overgangen lettere og smidigere og er så utrolig glad for og få henne hjem igjen! jeg kjente henne nesten ikke igjen nå som hun har fått fargen tilbake i ansiktet sitt og ser så sunn ut!

Når jeg såg mammaen min etter å ha ventet i to timer så ble hjertet mitt fylt med kjærlighet! jeg sa til henne at jeg ikke har gledet meg så enormt til og se henne igjen siden jeg var ett lite barn, det sier litt om hvor kjærkomment dette var for oss.

Jeg unner mammaen min det aller beste her i verden og hun er nok en av disse motivasjonene mine til og fortsette, aldri ønsker jeg og svikte henne igjen og falle utenfor og ikke bry meg lenger. Jeg innser hvor heldig jeg er som faktisk har en familie, mange der ute sitter uten selvvalgt eller ikke, mange har ikke mange som bryr seg og veldig mange ytrer at dem ikke har noe å leve for eller skjerpe seg for, da blir det vanskelig og kutte det eneste du vet funker. Jeg håper jeg kan vise vei eller i alle fall vise at det er mulig.

Verden er fylt med ting jeg ønsker og oppleve, se og føle. Det er så mange ting jeg vet jeg aldri vil få muligheten til om jeg sprekker, omsider har jeg ett valg og selvom det er fredag og helg så er jeg fullstendig tilstede i det nye livet mitt med menneskene jeg virkelig bryr meg om rundt meg. Jeg er en av de heldige som har klart det jeg aldri trodde jeg ville klare, jeg unner alle denne følelsen jeg sitter med nå.

Det er rart og føle alt dette og kjenne på disse følelsene uten og flykte, jeg går utfra at det er dette som er livet og det hele tiden har vært meningen at det skulle være på denne måten. Jeg har bare rota meg bort og gått feil vei, endelig ser det ut til at jeg har funnet den rette stien. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag er den store dagen! mamma kommer hjem ifra sykehuset og min kjære har sin siste dag på jobb før 10 dager med fri! det er godt det!

Det har vel aldri vært så godt med fredag som i dag og hjertet mitt er helt igjen etter alt styret og redselen for mamma, det føles som om en kan senke skuldrene for en stund til neste krise oppstår for man vet de kommer. Det rart for meg og føle alt uten å stikke av som jeg alltid har gjort, det er rart og klare og stå i disse krisene uten å se etter uveier. Familien min er alt for meg men det har vært en tid jeg ikke brydde meg om dem.

Ofte føler jeg at jeg har ødelagt livet til foreldrene mine og først nå kan jeg gjøre opp for meg, jeg tror det er dette som har holdt meg i sjakk når det har stormet som verst. Det er viktig for meg og gjøre disse tingene jeg kan for familien min siden jeg aldri før har vært der for dem. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når slike ting skjer blir jeg påminnet hvordan jeg reagerte før på slike kriser og det er ekkelt og tenke på at jeg faktisk bare ville stukket av og drukket og tenkt på meg selv i slike situasjoner. Det går kaldt nedover ryggen på meg når jeg tenker tilbake på hvor følelsesløs jeg kunne være. 

Den kjærligheten jeg føler til menneskene i livet mitt er ektefølt og det er skremmende og godt og føle på. Aldri før har jeg hatt så mye kjærlighet i meg som etter at jeg kuttet rusen. Man risikerer og bli skuffet og sviktet, men hva gjør vel det når det er så godt og være glad i andre mennesker? 

Jeg ønsker dere en magisk fredag folkens! måtte alle deres ønsker gå i oppfyllelse <3

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vi har akkurat funnet oss til rette på sofaen i kjent stil etter og ha vært og kjørt ut to kasser med bakevarer ifra bakeriet på Bryggja og jeg kjenner at jeg er ferdig med hele denne torsdagen her. Fredagen kan bare komme og jeg står med åpne armer og gleder meg faktisk til og legge meg i kveld slik at timene går fortere. Jeg kjenner jeg har sommerfugler i magen for dette er virkelig noe jeg har sett frem til og håpt på, dagen mamma får komme hjem etter 10 dager i uvisshet!

Når jeg selv blir syk så tar jeg alt med knusende ro, ja faktisk måtte jeg fjerne en bit av livmoren og gikk med kreftfaren over meg og klarte og holde roen og stressa meg ikke opp, heller ikke med blodsykdommen tok engstelsen overhånd men når det kommer til foreldrene mine så kjenner jeg at jeg takler det heller dårlig. Det er noe med det når faren er der, for man vet jo at mennesker ikke lever evig og at det alltid er en fare for at vi mister noen man er glad i men når faren er så nærme kjenner jeg panikken tar meg. 

Jeg tror jeg aldri har gledet meg så mye til helg siden jeg drakk og hadde hatt en tung uke på jobb og bare gleda meg til og kaste meg i øla. Jeg gleder meg så stort til at min kjære har hele 10 dager fri slik at vi får tid til andre ting som vi ikke finner tid til ellers, og på toppen av kransekaka får vi henne hjem. Dette MÅ bare bli en god helg folkens! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Juhuu

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg kjenner fysisk stemningen i huset og hvordan mammas plutselige sykehusinnleggelse har påvirket oss, i dag har det vært elektrisk og jeg kjenner hvor lett antennelig jeg er når jeg er stresset. Jeg prøver virkelig å ikke la mitt eget påvirke andre rundt meg men noen ganger er det vanskelig.

Vi har akkurat hentet ett svært kjøleskap helt gratis! og jammen santen skal ikke noen si noe om min bil, for den har jammen bevist at det ikke er størrelsen det kommer an på men hva den inneholder og hvor mye den kan prestere når det virkelig gjelder. hehe.. Jeg har ikke tallet på hvor mange ulike ting vi har klart og presset inni den bilen min og den overasker meg hver eneste gang.

Mamma og pappa har ett lite kjøleskap med en liten fryser på toppen og kjøleskapet helt ned med gulvet, dette vil gjøre alt lettere på kjøkkenet og jeg føler meg velsignet som får slike gode tilbud om helt gratis ting som jeg kan hente! jeg er veldig veldig takknemlig for samfunnet rundt meg og disse hærlige menneskene med store hjerter.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Jeg og pappa har vært på bossplassen i dag og der startet gnissningene mellom oss, vi var helt ut dit med hele 3 sekker med boss og det ble uenigheter da jeg mente at vi likegodt kunne fylle bilen når vi først skulle ut, det ble ikke mottatt pent og jeg innser at jeg er urettferdig noen ganger. Jeg er litt for sta og når jeg mener noe så gir jeg meg ikke, jeg og pappa er dynamitt sammen når det kommer til dette da vi er veldig like. Heldigvis går det fort over og det er sikkert nervene vi har gått med så lenge som har tatt det beste utav oss. 

Min kjære skal ha fri i hele 10 dager ifra i morgen av og jeg kjenner jeg gleder meg til og ikke være aleine hele tiden, jeg vet det høres teit ut og mange mange har det mye verre en meg, men når jeg ikke er i jobb lenger så merker jeg hvor usosialt livet blir spesielt i disse tider. Jeg har masse mennesker rundt meg men det er noe med det og kunne være to om tingene 🙂 

Nå kan det bare bli fredag slik at jeg kan hente mammaen min og få henne hjem! jeg gleder meg så stort! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Ekstasen er ett faktum og lettelsen er enorm! endelig ser det ut til og gå bra med mammaen min! 

I morgen slipper hun ut og hjem til oss igjen etter 10 dager på sykehuset der vi ikke har ant noe om fremtiden eller om hun i det hele tatt ville komme hjem igjen, blodtrykket har vært skyhøyt og har dalt og steget igjennom dagene og det har føltes ut som tortur for oss på avstand. Det er ikke lov og besøke på sykehuset så all kontakt har vært igjennom telefonen, det er helt greit men jeg kjenner at jeg savner mammaen min nå. 

Etter lang tid med feilmedisinering har kroppen tatt skader av dette, men legene tror at med riktig behandling og medisiner vil kroppen lege seg selv, hun skal til kontroller på sykehuset ang nyren sin og veien videre blir nøye planlagt. Hun slipper ut med oppgaver som er store for henne, med både apparat til og stikke seg selv og måle blodsukker og insulin som skal brukes hver eneste dag, det er mye å lære for en dame som ennå har en gammel telefon og som ikke nesten har rørt en datamaskin! men gamle hester lærer nye kunster om dem vil. 

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Nå skal vi sette alle kluter til og prøve og gjøre denne omveltningen i både kosthold og blodsukkermåling enkelt for henne, vi skal handle inn mat som passer hennes diett og jeg skal prøve og lære henne hvordan man lager maten delikat som vekker appetitten! dette her blir stor stas i morgen! 

Jeg venter på reaksjonene etter disse 10 dagene, jeg har holdt dem på avstand til alt er greit igjen og når jeg henter henne i morgen kommer luftet til og gå utav kroppen min, jeg er forberedt og blir klokere og klokere på egne reaksjoner. Tårene presser på idet jeg skriver dette, jeg kjenner bare hvor slitsomt det har vært og frykte for livet til mammaen min, jeg er avhengig av henne i livet mitt og kan ikke forestille meg denne tilværelsen uten henne. Familie er tross alt, alt

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share