Panikkangstanfall – en skjult sykdom ingen ser

Denne gangen har jeg gjort noe helt annet enn resten av livet, denne gangen har jeg brutt tausheten og har valgt og gå igjennom hele fortiden for og gjøre fremtiden mulig, denne gangen prøver jeg alt av hjelpemidler og behandlingsmåter for og unngå og gå tilbake til fengselet jeg har laget meg selv. Denne gangen klarer jeg meg mye bedre.

I hele mitt voksne liv har jeg skydd systemet, jeg har vært livredd for og åpne opp om fortiden fordi jeg har skammet meg så vanvittig mye, jeg har hatt så masse anger i hjertet mitt og så mange voldsomme ting som bare har lagt under underflaten og boblet, jeg finner det ikke lenger rart at jeg har rusa meg i 18år, tingene er altfor store og massive til og klare og bære helt aleine.

En god kombinasjon av blogging, gruppe og terapi har gjort underverker for meg psykisk, det å si ting høyt og dele disse tingene som bare har vært mine hemmeligheter i så mange år har hjulpet meg til og legge skylden og ansvaret ett annet sted, og delt opp tingene slik at de har blitt håndterbare. Nå klarer jeg og gå forbi ex’en min uten og falle rett inni ett panikkanfall, jeg har snakket nok om traumene slik at dem ikke kommer tilbake med stor fart og tyngde, jeg har kommet så langt at jeg ikke aner hva som skjer en gang! hver gang jeg klarer og unngå panikkanfallene så føler jeg mestring.

I begynnelsen da dette startet, da jeg innså at psykolog og traumebehandling var den eneste utveien for meg, kunne jeg falle i disse angstanfallene og de ville ødelegge alt rundt meg i en uke i slengen, jeg klarte ikke og fungere og ble sint fordi fortiden ødela for fremtiden min, jeg hadde null kontroll når det kom til disse anfallene og jeg maktet ikke og leve med dem lenger. 

Disse anfallene er vanskelig og beskrive med ord, dem skyter ned i deg helt uten forvarsel, du blir lammet og får ikke puste, hjertet hamrer og du er livredd for ting andre ikke kan forstå. Mange ganger har mine anfall vart i mange timer, med full kraft. Terapi har hjulpet meg utav dette, noe jeg aldri i verden hadde trodd!

En tid trodde jeg at jeg aldri ville bli frisk, at det rett og slett var noe galt med meg og mine reaksjoner, at kroppen bare sviktet meg, psykologen min har klart og få meg til og forstå hvorfor jeg reagerer som jeg gjør, og hva jeg kan gjøre for og bryte disse mønstrene, jeg kan ikke forandre andre mennesker eller verden for den del, men jeg kan gjøre noe med meg selv og bli sterkere. 

Dette er en skjult sykdom som ingen kan se på utsiden, det er ensomt og slite med noe som er så lammende og kontrollerende for livet, det er flaut når anfallene oppstår og ingen forstår hva som skjer, det er ingen poeng i og prøve og forklare og det er en ensom kamp og komme seg utav dette. Om man ringer arbeidsgiver og sier at man har influensa er det greit, om man ringer og sier at man har angstanfall blir man ikke tatt på alvor. Det er på tide at psykiske lidelser også blir tatt på alvor, på lik linje med andre sykdommer man kan se. 

Det føles godt og å ha kommet til ett punkt der jeg slipper og avlyse livet mitt på grunn av panikkangstanfall lenger, men det har vært en lang vei hit.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er faktisk lov og skrike ut høyt at livet er dritt

I dag har jeg latt meg selv få lov og ha en real drittdag! jeg har følt på dette at jeg ikke ønsker og dele negative ting og at jeg kryper inni meg selv når ting butter imot, men jeg innser at det strider imot alt denne bloggen står for! Hvor er det vel bedre og tømme seg enn her inne? iblandt dem som støtter meg og har ryggen min når noe skjer? 

I denne prosessen har jeg lært en ting! det er faktisk lov og ha en skikkelig drittdag innimellom, så lenge man klarer og snu trenden og klarer og begrense det til en kort periode. Det er faktisk en del av og være ett menneske og ikke føle seg på topp konstant og det ville være feil av meg og rosemalt dette livet som overhode ikke bare er en stor opptur, tvert imot. 

I dag har alt rett og slett vært litt dritt og jeg har syns synd på meg selv opptil flere ganger, jeg sover dårlig og spiser enda dårligere som igjen fører til dårlig humør og nedstemthet. Jeg gleder meg til i morgen for og se om dagen blir bedre, for det merker jeg allerede når jeg våkner. Noen dager er bare slik, man merker det idet tåen er utav sengen og treffer gulvet, man kjenner det på hele kroppen denne guffenheten, men man kommer seg igjennom disse dagene også uten de store katastrofene 😉

Problemene blir ikke borte bare fordi man blir rusfri, det blir langt ifra perfekt heller bare man kutter rusen, man får bare andre problemer men dog like store! det handler bare hva man gjør med disse tingene, hva man tar med seg videre av verktøy og hvor sterk all motgangen faktisk kan gjøre deg!

Det er faktisk lov og rope høyt ut at livet suger innimellom! vi MÅ ikke være så lykkelige konstant, det er faktisk lov og føle seg nede litt for da blir det enda bedre når man kommer seg oppigjen. En dag av gangen blir det bedre.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Fullstendig knust i fillebiter

Slik føler jeg meg akkurat nå her jeg sitter og er dautrøtt og sliten etter en uke uten denne dype søvnen som jeg behøver. Uansett hvor spennende ting er rundt meg går jeg rundt i en tåke og klarer ikke å engasjere meg som normalt, jeg liker det virkelig ikke. Sist gang jeg følte meg så kraftløs som jeg gjør nå var da blodplatene mine var farlig lave.

Det eneste jeg kan gjøre nå er og prøve og henge med og gjøre det beste utav dagene med den lille søvnen jeg får om nettene. Jeg føler meg levende død.

Det første som forsvinner når jeg har det på denne måten er matlysten og jeg får i meg minimalt med mat om dagene. Det er en kjent sak at jeg strever med maten, men i disse periodene blir det om mulig enda verre. Alt arbeider imot meg og selv disse elementære tingene som mat og søvn streiker og forsurer akkurat nå. Det fine med dette er at jeg vet det er midlertidig og vil bli bedre.

Om disse tingene er de eneste problemene mine så tenker jeg at jeg allikevel har komt langt på vei 🙂 

Snøen som lavet ned i forgårs har ikke tenkt og gi seg, så ute er det iskaldt og direkte surt! jeg kjenner at jeg ikke var helt klar for en ny runde med måking og kulde, og hadde sett frem til mer sommerlige temperaturer! den gang ei.

Min kjære har sin første dag på jobb etter en lang påskeferie, tiden som gressenke er tilbake og jeg kjenner at det sikkert er greit og komme innigjen i disse rutinene hverdagen gir oss! vi begge har godt av struktur og orden!

Nå lengter jeg bare etter og komme i form igjen, få max utav dagene mine og ha det helt OK! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

 

Drama allergiker

Før var jeg gjerne midt oppe i det og gjerne kjernen til alt dramaet og konfliktene som oppstod, det var nesten som ett kick og man savnet det etter kort tid med fred og ro rundt seg.
Nå skyr jeg det som pesten og trekker meg tilbake til hula mi så fort det oppstår konflikter eller kaos av noe slag. Jeg vil ikke kalle meg konfliktsky for å stå opp for meg selv gjør jeg daglig men jeg har fått ting ifra det «gamle» livet mitt oppi halsen og takler det ikke. Om noen snakker om noen går det rett inn det ene øret og ut det andre og jeg legger meg aldri opp i andres sysaker lenger. Når man blander seg i andres krangler ender det alltid opp med at du selv blir sorteper og sitter med problemene når andre har ordnet opp seg imellom.

Det eneste jeg ikke klarer og gå forbi er urettferdighet da stopper jeg opp og sier ifra, ellers lever jeg i freden jeg har skapt meg selv ved og unngå situasjoner som forkludrer livet! dette er dagens tips ifra meg 🙂 

Jeg har iallefall fått ett mer rolig og fredelig liv rundt meg ved å bruke denne metoden, livet er for kort til og bruke på tull som ikke fører til noe godt.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vi slutter ikke og slite bare fordi det er korona i verden

Først vil jeg bare si at dette er basert på mine erfaringer og mine meninger only. Jeg har 18år med rusmisbruk bak meg og har vært i systemet i hele mitt voksne liv, jeg har en del erfaring når det kommer til både å få god hjelp men også med å ikke få den hjelpen jeg behøvde. Jeg har faktisk blitt sendt hjem igjen med noen beroligende da jeg ba på mine knær om å bli lagt inn og få hjelp, noe som for andre hadde vært fatalt og direkte farlig.

I denne pandemien har vi ingen kontroll på noe, det er ingen som har kontroll ei heller ikke systemet som skal hjelpe oss. Jeg ser mennesker som står uten tilbudene dem ellers har for og få hverdagen sin til og gå rundt, jeg ser mange mennesker som ikke vet noe som helst om sin egen situasjon og mange situasjoner der lite informasjon faktisk fører til frustrasjon. Jeg tror at spesielt mennesker med psykisk helse og rusproblematikk takler dårlig når for lite informasjon om eget liv uteblir, usikkerheten og angsten er der allerede og dette gjør bare ting enda verre. 

Jeg tenker også at vi må gi systemet litt slakk her og der, siden situasjonen faktisk er som den er, MEN det er ikke greit at så mange som sliter ifra før nå sitter og sliter enda mer, uten å vite noe som helst. Samtlige jeg kjenner sitter nå inne hele dagene, uten noe som helst og bedrive, mange er rusfrie men mangler alle disse tiltakene som skal hjelpe deg i denne prosessen, det er ikke holdbart!
Da jeg tok valget i desember om å bli rusfri var jeg helt sikker på at når jeg kom hjem ville hjelpen stå klar, og at jeg bare kunne kontakte systemet for og få den støtten jeg behøvde, det skjedde ikke. Min ruskurator igjennom en årrekke og den eneste jeg stolte litt på søkte om permisjon for ett år da hun ville prøve seg i en annen jobb for ett år, permisjon fikk hun ikke og hun gikk ifra jobben. Ett titalls mennesker stod helt uten ruskurator i flere måneder etter dette! og på samme tid slo pandemien til! jeg prøver ikke og fremstille meg som en reddende engel her, men jeg drev med brannslukking i flere måneder og prøvde og hjelpe så mange jeg klarte, det oppstod situasjoner der mennesker var helt fortvilet og ble sinte på systemet som sviktet når dem hadde det vondt nok. Det var så mange situasjoner som oppstod der brukere stod fullstendig uten å vite hva som ville skje eller om dem i det hele tatt ville få noen hjelp, og det er faktisk ikke akseptabelt i en liten kommune på Vestlandet. 

De første månedene som rusfri var jeg på egenhånd, den mest kritiske tiden måtte jeg lære meg og takle aleine. Min kommende ruskurator var og utdannet seg for så og komme inni den nye stillingen, jeg skal ikke snakke negativt om noen og jeg liker han veldig godt, men en slik stilling krever mye erfaring man ikke klarer ved og hasteutdanne seg for og fylle en stilling. 

Nå får jeg også informasjon om at kommunen her har sagt nei til ett Fact-team som ville gjort underverker for hjelpen man yter til brukere her, det ville gjort alt mer effektivt og gagnet brukerene. Jeg fatter det bare ikke, hvorfor si nei til noe som tydeligvis trengs? skal vi nedprioritere en så viktig post? hva med systemet per dags dato føler en går på skinner? og er det ikke bedre og la brukere selv få lov og ytre seg om den hjelpen som ytes? jeg tenker vi har mye og lære av hverandre, og at man kan bli blind om man lukker øynene for alle problemene rundt seg. 

Den engasjerte Monica er på plass, og jeg kjenner det rykker i meg når jeg skriver om dette her, dette er en sak jeg ønsker og bidra noe med og si min mening om! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

En påske uten fyllekuler og rus!

Noe som slår meg i denne nye tilværelsen er hvor lang påsken faktisk er! så mye en får gjort på disse dagene og hvor mye ro og fred en faktisk kan få iløpet av en påskeferie! før gikk påsken i rasende fart og etterpå husket man ikke hva man hadde gjort en gang, dagene gikk inni hverandre og man fikk ikke noe utav dem, nå derimot kjenner jeg at jeg på ekte nyter hver eneste dag sammen med dem jeg er glad i, jeg tar meg selv i og sitte i sofaen med den største freden innvendig uten noe hig eller jag etter noe som helst annet en røyk innimellom. Rastløsheten og denne uroen i kroppen er borte og jeg har slått meg til ro med dette livet som har blitt en normal hverdag for meg, før hadde jeg ikke klart og sittet her i mer enn en time av gangen.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har tenkt tanken på rus en eneste gang, foruten når jeg har drømt, jeg har ikke savnet alkoholen i kroppen en eneste gang iløpet av denne påsken. Før har påsken bare handlet om rusen og fest, nå handler den om og hente seg innigjen før hverdagen starter. 

Jeg lurte litt på i begynnelsen av denne prosessen hvordan helgene ville se ut uten alkohol, hvordan høytidene og feiringene ville bli, bare det å feire bursdagen sin uten eller disse store markeringene, det å gå ut på pub uten alkohol i blodet eller reise på turer uten og nyte ett glass. Alle disse tankene har gått helt naturlig for meg, og jeg tar meg selv i å sitte og spille bingo sammen med masse mennesker som ikke drikker og har det 10 ganger mer morro enn på noen fester jeg har vært på før. Jeg tar meg selv i å reise bort sammen med min kjære og nyte av fine hotellrom og alle disse finessene som hotellene tilbyr uten og sjekke hvor baren er en gang, noe har endret seg. 

Jeg kunne så ønsket at jeg den gangen hadde funnet en blogg som dette, der noen viste meg at det faktisk var mulig. Denne freden jeg alltid har manglet i livet mitt, disse følelsene av glede og sorg, alle tingene man får tilbake som man ikke en gang visste man manglet, jeg kunne ønsket jeg hadde lest dette om jeg var i begynnelsen av prosessen min! 

God siste påskedag folkens! fortell gjerne i kommentarfeltet hva dere har bedrevet og gjort i påsken <3 Masse kjærlighet til dere alle.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har boikottet påsken i 13år

Det er siste dag av denne påsken og denne friheten der jeg har min kjære hjemme og vi kan gjøre akkurat  hva vi vil 🙂 jeg har tatt den grav alvorlig og har sovet i hele dag. Nettene mine er helt vanvittige for tiden og jeg tror om noen fikk se inni drømmeverden hadde jeg nok vært innlagt for lenge siden på lukket avdeling! 

Det er ikke ofte jeg sover på dagtid og heller ikke ofte at min kjære må vekke meg, så jeg går utfra at jeg behøvde denne dvalen. På en måte blir det godt og starte hverdagen igjen med de normale sysslene vi har og rutinene. Jeg har blitt fullstendig avhengig av rutiner og orden i dagene mine, ellers sklir jeg lett ut. 

Denne påsken har vært en fin påske på tross av savn og tunge tanker, det ser ut som jeg er på vei til og ta høytidene tilbake og koser meg med disse normale tingene man gjør i påsken, huset er pyntet og påskestemningen har virret rundt i heimen igjennom hele påsken. Det er noe nytt for noen som har boikottet den hele sitt voksne liv.

Jeg har måttet velge kampene mine, noen ting må jeg bare ta innover meg og bli vant med, disse høytidene er en av dem. Jeg har prøvd og fortrenge disse periodene men har alltid hatt rusen som hjelpemiddel, etterhvert uten den som fluktvei har jeg faktisk startet og like disse høytidsdagene der kjøleskapet er fylt med tradisjonsmat isteden for øl av typen Tuborg. Livet er forandret og jeg må bare følge med.

Livet er for kort til og stritte imot og mange av disse tingene jeg har boikottet av ren barnslighet har faktisk vist seg og bare være positive ting! 

En dag av gangen går det fremover, en dag av gangen ser man at man kommer seg også opp fortere når man er nede, en dag av gangen så blir dette ett liv verdig og leve.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! 

Klikk på linken og bli direkte medlem av denne bloggen her❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Sprøyterommene er åpne men røykerom kan vi se langt etter

Jeg sitter her i stua mi og ser på Vekterene på tven, jeg ser masse urettferdighet og mange situasjoner som provoserer meg kraftig, jeg har rett og slett ikke godt av eller helse til og se slike programmer. Det forundrer meg litt det som blir sagt, at Høye la inn forslag om å åpne røykerom for mennesker som er avhengige av heroin, men at dette ble nedstemt da dem mente at dette ville være og si at det er lov og ruse seg. 

Legges det opp til at dem som bruker heroin skal bruke dette ved og injisere det? og gi fordeler fordi det er farligere og større fare for overdose, den ser jeg men stoffet er jo det samme. Hvorfor er det så stor forskjell? hvordan tror dere det føles å sitte i trappoppganger i Oslo sentrum og se vellykka mennesker gå forbi mens du røyker medisinen din? hvordan er det for disse menneskene og måtte gjemme seg i parkeringshus og bakgater for og få dosen sin? er det menneskeverd? 

Det er overhode ingen som vokser opp med en drøm i magen om å bli narkoman eller alkoholiker, den første gangen er det ett valg men etterpå blir det en tvang. Det er en sykdom på lik linje med andre, bare at narkomane blir utstøtt og må klare seg selv mens andre lever videre i livene sine. Du ser dem på gata men har ingen peiling på historiene som er der ute! alle har en grunn til og starte med rusen, og mange kjemper en håpløs kamp om livet hver eneste dag. Det grøsser inni meg.

 Jeg er forøvrig veldig glad for at jeg har vokst opp på bygda og vært rusavhengig på bygda, her passer vi på hverandre og ingen bor på gata og er husløs feks. Det er ingen her som går uten mat eller stell, og om noen faller utenom sørger alle for og iallefall prøve og dra dem tilbake, i Oslo og de store byene virker det som om det er stikk motsatt, som om man lukker øynene for alt som skjer rundt en, man går forbi tragedier uten og ofre det en tanke en gang. Jeg hadde aldri klart og bo der. 

Rusproblematikken kommer ikke til og forsvinne bare fordi vi lukker øynene våres for det, vi avhengige kommer alltid til og være her og kansje i større grad i fremtiden, det er overalt og det er på tide og behandle dette som en sykdom og ikke en pest eller ett samfunnsproblem. Gi hjelp og ikke straff, gi muligheter og ikke bøter, tenk mennesker og ikke dårlige handlinger fordi dem er tvunget. Det er ett menneske bak hver avhengig, med ulike behov og unike historier, jeg kunne ønske vi bare tok oss litt tid til og høre dem.

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

sminkefri, handlefri og stressfri påske

Jeg så ut vinduet i dag og bante høyt og kraftig! snøen er atter igjen som ett kaldt teppe ute og jeg som planla og være aktiv ute med turer og kos. Faller jeg på rumpen så risikerer jeg at platene i ryggen knekker, for rent ellers liker jeg snø og vinter. 

Når jeg nå går ute så går jeg som ei kråke for og ikke falle og går med hjertet i halsen hele tiden, Jeg håper virkelig ikke at den ligger lenge. 

Søndagsstemningen har vært i huset i hele dag, og det eneste vi har gjort har vært og rydda litt og kjørt på butikken. Jeg forøvrig har boikottet handel på helligdager, fordi jeg fikk det så i halsen da jeg måtte på butikken 6 ganger den siste dagen butikken var åpen før påske! jeg blir uvel bare jeg tenker på handling og har herved tatt meg en pause. 

Tv’en surrer i bakgrunnen og stemningen er god oss imellom, vi koser oss med disse fridagene til Sebastian og prøver å nyte det så lenge det varer. Hverdagen våres er kaotisk nok til vanlig, så en pust i bakken fortjener vi begge to. Påskeeggene er fylte til randen og skapet vi har snop i kommer ikke til og være tomt før langt utpå sommeren, så jeg tror en kjøpestopp for våres del er innafor nå. 

Ikke bare har jeg boikottet handling og innkjøp, men jeg har også boikottet sminke i dag rett og slett fordi jeg ikke gidder! sminken ifra i går har jeg heller ikke orket og ta bort, så her er det late tendenser ute og går.

Jeg håper dere nyter påsken sammen med dem dere er glad i, og at dere lader batteriene før hverdagen starter igjen, det er det livet handler om. Dem rundt oss.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Matlei? se her!

Jeg har alltid hatt ett anstrengt forhold til mat uten å vite hvorfor, jeg mister matlysten plutselig og over lengre perioder, og til tider er det så ille at jeg ikke får i meg mat før jeg rett og slett blir dårlig. Dette er en dårlig uvane og jeg har måttet bli kreativ for og vekke appetitten og matlysten! den siste tiden har matlysten vært helt i bånn men nå har jeg funnet noe alle klarer å få i seg på tross av null matlyst.

Ost er ikke lenger en dyr vare man ikke har råd til, og jeg har funnet mange alternativer i butikken til en billig penge! dette har hjulpet meg, og jo mer delikat man lager fatet jo enklere er det og spise.

Det enkle er ofte det beste, eller? 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share