Denne gangen har jeg gjort noe helt annet enn resten av livet, denne gangen har jeg brutt tausheten og har valgt og gå igjennom hele fortiden for og gjøre fremtiden mulig, denne gangen prøver jeg alt av hjelpemidler og behandlingsmåter for og unngå og gå tilbake til fengselet jeg har laget meg selv. Denne gangen klarer jeg meg mye bedre.
I hele mitt voksne liv har jeg skydd systemet, jeg har vært livredd for og åpne opp om fortiden fordi jeg har skammet meg så vanvittig mye, jeg har hatt så masse anger i hjertet mitt og så mange voldsomme ting som bare har lagt under underflaten og boblet, jeg finner det ikke lenger rart at jeg har rusa meg i 18år, tingene er altfor store og massive til og klare og bære helt aleine.
En god kombinasjon av blogging, gruppe og terapi har gjort underverker for meg psykisk, det å si ting høyt og dele disse tingene som bare har vært mine hemmeligheter i så mange år har hjulpet meg til og legge skylden og ansvaret ett annet sted, og delt opp tingene slik at de har blitt håndterbare. Nå klarer jeg og gå forbi ex’en min uten og falle rett inni ett panikkanfall, jeg har snakket nok om traumene slik at dem ikke kommer tilbake med stor fart og tyngde, jeg har kommet så langt at jeg ikke aner hva som skjer en gang! hver gang jeg klarer og unngå panikkanfallene så føler jeg mestring.
I begynnelsen da dette startet, da jeg innså at psykolog og traumebehandling var den eneste utveien for meg, kunne jeg falle i disse angstanfallene og de ville ødelegge alt rundt meg i en uke i slengen, jeg klarte ikke og fungere og ble sint fordi fortiden ødela for fremtiden min, jeg hadde null kontroll når det kom til disse anfallene og jeg maktet ikke og leve med dem lenger.
Disse anfallene er vanskelig og beskrive med ord, dem skyter ned i deg helt uten forvarsel, du blir lammet og får ikke puste, hjertet hamrer og du er livredd for ting andre ikke kan forstå. Mange ganger har mine anfall vart i mange timer, med full kraft. Terapi har hjulpet meg utav dette, noe jeg aldri i verden hadde trodd!
En tid trodde jeg at jeg aldri ville bli frisk, at det rett og slett var noe galt med meg og mine reaksjoner, at kroppen bare sviktet meg, psykologen min har klart og få meg til og forstå hvorfor jeg reagerer som jeg gjør, og hva jeg kan gjøre for og bryte disse mønstrene, jeg kan ikke forandre andre mennesker eller verden for den del, men jeg kan gjøre noe med meg selv og bli sterkere.
Dette er en skjult sykdom som ingen kan se på utsiden, det er ensomt og slite med noe som er så lammende og kontrollerende for livet, det er flaut når anfallene oppstår og ingen forstår hva som skjer, det er ingen poeng i og prøve og forklare og det er en ensom kamp og komme seg utav dette. Om man ringer arbeidsgiver og sier at man har influensa er det greit, om man ringer og sier at man har angstanfall blir man ikke tatt på alvor. Det er på tide at psykiske lidelser også blir tatt på alvor, på lik linje med andre sykdommer man kan se.
Det føles godt og å ha kommet til ett punkt der jeg slipper og avlyse livet mitt på grunn av panikkangstanfall lenger, men det har vært en lang vei hit.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share