Nå har vi strengt tatt sluppet unna en stund og vært “heldige” her på Vestlandet men jeg må ærlig innrømme at jeg skvatt litt til her og hjertet hoppet i brystet når jeg sjekka strømleverandøren min i dag.😡
Estimert har den regnet ut at i Deseber vil vi altså bruke hele 8172kr! 😳 på disse stakkars 3 dagene som har gått av desember har vi brukt hele 527kr og har ingenting å slå av, vi bor i ett stort murhus og overdriver ikke bruken av strøm ifra før av, jeg tenker med bekymring på den saftige regninga som venter oss.😕
Tankene mine går til alle småbarnsfamilier der ute, minstepensjonistene og dem som prøver å få en bedrift til å gå rundt, alle disse som så vidt klarer seg til vanlig og som nå må betale saftig fordi staten skal hove inn penger og sitte å ruge på pengekassa istedenfor å hjelpe folket sitt.
Jeg burde ha lukta lunta når bensinprisen plutselig gikk overaskende ned, jeg burde ha visst at smellen ville komme og at pengene de har sugd inn der nå vil suges inn ett annet sted. Jeg skjemmes over landet jeg bor i.
Jeg er målløs og det skal noe til!😳 fy flate så heldige vi er!❤️ tanken på at dette er hjemmelaga gjør det bare enda mer unikt og flott! dette skal vi kose oss med i mange år fremover og jeg gleder meg til jeg er i form til å pynte heimen med hjemmelaga julepynt❤️
Tanken på at noen tar seg tid til å lage dette for så og pakke ned noe så vakkert til oss gjør meg på gråten.🫶
Jeg er så takknemlig og det holder til skjeldenheten til at jeg ikke finner ord men nå kjenner jeg at ingen ord i verden kan beskrive hvor heldig jeg nå føler meg.❤️
Jeg har verdens beste lesere! Tusen hjertelig takk Ruth❤️
Man veit at man har sove dårlig en stund når man våkner en lørdags morgen og nesten hopper utav senga og danser hysterisk når man oppdager at man har sovet igjennom hele natta for første gang på ei uke! hellemåne! dette trengte jeg virkelig!😁🫶
Ikke nok med det men etter at jeg stod opp har jeg lagt på sofaen og slumret, noe jeg ikke har klart å gjøre på det jeg kan huske. En deilig start på lørdagen i heimen! ❤️
Igjennom hele gårsdagen poppet det opp meldinger ifra dette mennesket jeg ettertrykkelig har bedt om å la oss være i fred men det er på samme viset som det alltid har vært. Some things never change.
Jeg velger å publisere de “snille” meldingene. Nå er dette nummeret blokkert så venter bare på en ny kanal å nå meg på.
Truslene er akkurat de samme som dem har vært i alle år, ordrett! om man ikke utvikler seg, endrer taktikken sin og finpusser når man driver med manipulasjon så går det faktisk ut på dato. Det funker ikke lenger, når den du manipulerer har gjennomskuet deg når man ikke lenger inn og manipulasjonen mislykkes.
Jeg er veldig glad for at grepet dette mennesket hadde om meg er borte, det er erstattet med masse gode venner, ett nettverk rundt meg og at jeg for første gang har troen på meg selv og hva jeg er verdt. Jeg er så glad for at jeg har vært ærlig med alle denne gangen, så uansett hvilke trusler jeg får vet jeg at om han oppsøker noen så får han svar på tiltale.
Jeg har forberdt meg, bygd meg opp så nå er det samme hva han sier, han skremmer ikke meg.
Nå skal jeg tilbake til å ligge i sofaen og sikle! 😂 jeg har endelig tillatt meg selv å være syk, covid var det som skulle til! egentlig føler jeg meg ikke så dårlig så innimellom driver jeg og jobber litt med skriverier og ting på dataen.❤️
SÅ ligger vi her da, begge to med positive tester og etter den helvetesuka jeg har hatt så har jeg fått svar på hvorfor jeg har vært så forjævlig dårlig. Det er vanskelig å skille mellom hva som er bivirkninger av medisinene og hva som skapes av covid men en ting er sikkert! jeg har aldri vært så vanvittig dårlig som jeg har vært denne uka her, jeg FATTER ikke at jeg har komt meg igjennom den, det har rett og slett bare vært stahet og dumskap.😳
Man er passelig dum når man strekker seg så langt som det jeg har gjort, man vet faktisk ikke sitt eget beste og jeg som bare trodde det var angsten som ga meg alle disse smertene.
Ja man lærer så lenge man lever, her ligger vi iallefall!😂
Jeg gikk på vekta og fikk meg ett realt sjokk i sta, det hadde vært fint å gått ned litt men ikke på denne usunne måten som nå. Jeg har gått ned to kilo på under ei uke og det bare på grunn av at jeg ikke spiser det slag, jeg er kjempesulten men bare tanken på og spise er frastøtende. 😕
Håpet er at den dårlige matlysta er på grunn av covid og at ikke hele skylda er disse ADHD-medisinene, det hadde vært deilig å fått igjen matlysta når viruset er ferdigherja!
Jeg kjenner at jeg nå har fått så mye motgang at jeg har gitt meg over og at istedenfor å grave meg ned i dritten så ser jeg på dette som skjebnens ironi, med masse humor og jeg tenker at nå kan det faktisk ikke bli mer ille.😂
NÅ kan det ikkje skje flere dårlige ting, vel? 😬🤞 en smule feedup! 😬
En uke med helt jævlige bivirkninger der jeg har pressa meg igjennom dagene i håp om at det vil gå over, ei uke med traumer og trusler sendt på telefonen, ett kaos og ett virvar og nå avslutter vi uka med litt covid?😳
Nå forstår jeg hvorfor jeg har hatt så vondt i hodet, hvorfor jeg ikke klarer å bevege på skulderen og har sinnsyke smerter i nakken, jeg trodde det hele handlet om medisinene. Jeg var igang med å skrive ett innlegg om hvor vondt jeg har i hele kroppen i dag da Sebastian sendte melding om at han har mistet smakssansen.😳
Som alltid tar jeg en test just in case og regnet ikke med at denne ville slå ut men hele to tester lyser opp. Vi har sluppet unna hele denne tiden og har nesten trodd at vi er immun.
Jeg har heldigvis holdt avstand til folk siden vi har hatt influensa (trodde vi) i hus og jeg har følt meg elendig, jeg har tatt forhåndsregler og brukt håndsprit på jobb.
Kanskje jeg nå faktisk på ekte lar meg selv få lov å være sjuk og slappe av litt? 😂
Eg har strekt den strikken så langt og pressa meg igjennom veka som har gått og har overhode ikkje hatt det bra inni meg 😕 Eg har nekta å legge meg ned, nekta å la angsten kontrollere kva eg skal gjere men no kjenne eg at kroppen og haude trenge noken daga til og hente seg inn igjen.❤️
I går va eg på “Møteplassen” og snakka om juleferinga og tanka rundt denne, eg som har snakka foran hundre menneske på ei stor scene blei skikkelig nærvøs! det va settinga, det va so nært, det va så privat. Julefeiringa og meg som pårørande.❤️
Meg som ei lita jente og med en pappa som drakk, misbruket som skjedde då eg va 5år og alle skuffelsane som eg forbinde jula med. Eg trur eg har overkompensert, eg trur eg har dekt meg sjøl med jul for å late som om eg lika den, innerst inne grua eg meg.💔
Det e so mange traumer som kjem sigande og snikande når jula nærma seg, eg trur det e på tide og ta tak i det istandenfor å gjøyme det i å overøse seg med julepynt, julegave og kos. Det ligge so masse under der, ting vi ikkje snakka om og bekymringa som alltid vil ligge der fordi vi e pårørande.💔
Alt ditta kom opp i går, det blei klart for meg kor mykje eg har opplevd.
Heldigvis har eg foreldre som lar meg fortelle historiane, dei lar meg formidle på tross av at historia handla om dei og, dei lar meg dele og bli ferdig fordi dei veit at det e en viktig del av å leve ett rusfritt liv.
Så lenge mi historie kan vekke noken tanka vil eg fortelle den, om den kan sette lys på viktige problemstillinga har eg gjort mitt og visst eg kan bare hjelpe en person så har alt bare vært verdt det.
Tilbakemeldingane i går var overveldande, det va so masse å ta innover seg og eg e kjempeglad for at eg igjennomførte det på tross av at nervane tok meg.❤️
I dag skal eg til psykolog og har avlyst dei andre tinga eg tenkte å bruke fredagen på, eg innsåg i går at eg e ingen overmenneske og må slutte å behandle meg sjøl som ett. Eg må rekke å ta innover meg ting og ikkje bare springe vidare til neste prosjekt som venta.
Ønska dokke en fin start på fredagen kjære lesere, tusen takk for at dokke e her for meg. ❤️
I dag har jeg strekt strikken altfor langt, jeg bare kjenner det på meg.😳
16 timer sammenhengende har jeg holdt det gående, med influensa, med bivirkninger rasende i kroppen og nesten ingen matinntak så kjenner jeg at min grense er nådd og at jeg NÅ må legge meg langflat og bli liggende en stund.
Jeg har vært velsignet siden desember 2019, jeg har fått lov å leve livet uten angsten. Uten denne indre demonen jeg alltid har hatt. Den har vært en del av meg siden jeg var ett lite barn og jeg merker hvor redd jeg blir hver gang jeg bare kjenner en anmerkning av den, jeg vil ikke tilbake i den.❤️
Medisinene jeg prøver ut har angst som en kjent birvikning, en av de mest vanlige og i går var en slik dag der akkurat den bivirkningen var intenst tilstede.
Jeg merker hvor skjør jeg blir og jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg klarte å gå med dette før, som en naturlig del av meg, hver eneste dag, året rundt.
At angst er så vanvittig fysisk, at man får fysisk vondt i kroppen visste jeg ikke før jeg fikk pause ifra angsten over lang tid for så og kjenne litt på den igjen. Før var jeg jo vant med spenningene i kroppen, man blir vant med mye rart over tid.
I dag er angsten borte, heldigvis. Fordi jeg holder meg aktiv, ikke sitter aleine og ikke dyrker den. Jeg kjenner hvor vanvittig takknemlig jeg er for å slippe å ha angst som en del av livet lenger.❤️
Det føles ut som å ha sluppet utav ett fengsel man har laga seg selv. ❤️ Ett liv med angst er begrensende og den fanger deg, den er altoppslukende og den hindrer deg i å være deg. Den siste uka har bare gjort meg så fantastisk takknemlig over at jeg faktisk har fått denne “Gavepakken” som jeg kaller den slik at jeg har kunnet gå igjennom denne prosessen uten å være hemmet av denne lidelsen som alltid har vært en del av meg. En “Gavepakke” med vanvittig masse flaks, tilfeldigheter og medgang som har hjulpet meg på veien.⭐️
Fordi jeg har fått lov å leve uten angsten har jeg klart å utvikle meg og finne meg selv, med angst i tillegg ville det blitt mye vanskeligere å bli rusfri og skape seg det livet jeg faktisk har klart.
❤️
Først når jeg valgte å kjenne på årsakene bak klarte jeg å gjøre noe med angsten. Det er jeg glad for i dag, nå når jeg får en smaksprøve, en liten peek på det som var konstant før. Det er liksom ingenting jeg ønsker meg tilbake til og selvom jeg er redd når det står på for at det vil vare og ikke gå over vet jeg at den nå bare er midlertidig.❤️
Angst eller ei, tingene som skal gjøres må gjøres uansett. Når man først tilrettelegger og muliggjør angsten blir den verre, man legitimerer den slik at den får vokse.
Derfor valgte jeg å ikke avlyse og trekke meg ifra å holde innlegget i kveld, derfor valgte jeg å gå på jobb i dag og ikke gjøre som jeg pleide før, jeg velger å ikke avlyse livet og heller bare stå i det og vite innerst inne i meg selv at det faktisk går over.
Det er ikke rent tilfeldig at jeg poster dette innlegget akkurat nå, jeg har nemlig fortsatt problemer med min Google Analytics og leserne mine begynner ikke å telle før klokka 9 på morran!. Nå har jeg satt en ekspert på saken og håper at dette gnagsåret snart kan få fred, sjela mi rister når jeg tenker på det.😂
I dag har jeg ett oppdrag som jeg er spent på! jeg skal nemlig holde ett innlegg på “Møteplassen” som er 👇
helsefremmande dialog mellom pårørande og fagfolk innan psykisk helse/rus
Kveldens tema er “Julefeiring” og jeg kjenner at dette er ett tema jeg kunne snakket om i flere timer. Jeg har mye på hjertet men har bare 3-5 minutter på meg så den store utfordringen er å fatte seg i korthet og få frem de viktigste elementene.😁
Dette er noe jeg brenner for nå når jeg selv har komt meg utav rusen men også fordi jeg selv er pårørende til en pappa og har hatt mine opplevelser når det kommer til jul og denne rollen.❤️
Jula har aldri vært noe jeg har gledet meg til, jeg kan huske denne spenningen i magen når jeg var helt liten men den forsvant etterhvert som erfaringene mine ble at de store forventningene alltid ville bli knust. ❤️
Jula setter store lyskastere på de områdene der vi ikke føler at vi strekker til, om vi føler oss litt mislykka eller kjenner på ensomhet så får denne høytiden dette ekstra frem på en måte.❤️
Jeg håper at dette går bra og at jeg har hodet med meg. Men først jobb! dette kjenner jeg blir en lang dag, kryss det dere har for meg. 🤞😬🫶
