Ingen vokser opp med en drøm i magen om å bli rusavhengig

Denne setningen har jeg fundert over lenge og jeg har møtt ganske mange rusavhengige iløpet  av livet mitt. Ingen av dem har syntes at livet som rusavhengig er det livet dem ønsker og leve og ingen av dem vokste opp med en drøm om å ende der dem er i dag. Mange av dem jeg har møtt har hatt en fantastisk barndom med stabile foreldre men søkte spenning, noen har psykiske lidelser som ligger bak og mange har blitt rusavhengige av medisiner dem har fått med legen.

Det finnes en million veier inn i rusen, alle har sin helt unike historie men det som går igjen er at man havner på ett sted man ikke ønsker og være, rusavhengig.

Man velger selv og ruse seg helt til den dagen man er avhengig og da er det avhengigheten som råder over alt. Man velger ikke og bli rusavhengig, man velger og ruse seg for og søke spenningen den første tiden helt til man til slutt må ha det for og føle, slappe av eller flykte ifra virkeligheten. Avhengigheten gjør at man må ha rusen for og dekke opp disse behovene man har for og føle seg som ett helt menneske, den spiser deg opp og gjør at man gir opp alt for den.

Man trenger ikke og ruse seg hver eneste dag for og være en rusavhengig, man kan faktisk gå uten og ruse seg i flere år, eller begrense seg til og bare ruse seg i helger men fortsatt er man rusavhengig. Man merker det på suget og at man allerede på tirsdag gleder seg til helgen, man merker at tankene om rusen opptar hverdagen og tar plassen til disse vanlige og normale tingene man brydde seg om tidligere. Tingene blir mindre viktig og får mindre og mindre plass i livet fordi rusen starter og vokse.

Det er ingen som vokser opp med en drøm om å bli rusavhengig, dette er en sykdom som kan ramme helt vilkårlig og helt uten mening. 10% av de rusavhengige ser man i gatebildet, resten har stabile og gode liv og i alle familier finnes det noen. Når man snakker om rusavhengighet er det lett og tenke på dem som sitter på gata i Oslo, men landet våres er stort og hverdagsalkoholikeren er dem det er mest av, disse som drikker litt for mange glass med vin iløpet av uken eller disse som utad ser ut til og takle livet veldig bra. Jeg tenker det er på tide og fokusere litt videre og breiere når det kommer til rusavhengighet.

Vi kan ikke låse oss til at rusavhengige er disse som ikke takler livet selv og som åpenbart har problemer når majoriteten faktisk lever i skjul.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Oppussingsmaratonet er over! puster lettet ut

Nå klokka 18 ble jeg ferdig og la det siste penselstrøket! jeg har drevet med oppussingsmaraton på denne bloggen i 3 dager nå og er såpass lei at det sikkert vil gå en uke til neste gang jeg får ånden over meg.. 😂😂

Jeg har maling overalt og føler meg lite fresh her jeg sitter, varmen vi har hatt de siste dagene har bydd på utfordringer og det er ikke anbefalt og arbeide i dette været, men jeg kom i mål og nå skal jeg bare nyte resten av denne søndagskvelden! ❤️

Det har vært en enorm motivasjon og dele denne oppussingen på denne bloggen! det har drevet meg fremover selv når jeg har vært sliten og nesten gitt opp. Sist jeg malte trappen tok det meg 3 uker, denne gangen tok det meg 3 dager. Fremgang er viktig og nå ser jeg hvor mye bedre kroppen har blitt så nå satser jeg på at jeg får operasjon snart og får ut platene som plager meg. 😁

Nå puster jeg lettet ut og håper at jeg ikke kommer på ett prosjekt med det samme, jeg pleier alltid og lage meg flere prosjekter i hodet mens jeg holder på men denne gangen har jeg tvunget meg selv til og fokusere på dette ene. 

Jeg håper dere har hatt en underbar søndag og at dere nyter varmen🌹🌹 STOR sommerklem ifra meg!

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

En søndag utenom det vanlige!

I dag kjente jeg det allerede idet jeg gikk utav sengen og satt meg inni stua at dette ville bli en bra dag! aldri starter jeg dagen med og rydde men det var det første jeg startet med etter at den obligatoriske kaffekoppen var innabords!

Det er noen dager der alt føles så lett og disse tingene man skal gjøre virker så lette og enkle, det er disse dagene jeg samler på og bruker når de tunge kommer.

I dag satt jeg på tunet sammen med katten min og stelte pelsen hans, det er sesong for flått og jeg har ett rituale sammen med han ute hver dag. I dag tenkte jeg på hvor lenge denne katten min faktisk har vært her og han har vært med meg igjennom alle disse 12 siste årene, både i oppturer og nedturer. Jeg tror tilogmed katten min merker at jeg er rusfri fordi han virker så mye roligere og tryggere.

Den 12år gamle katten min ❤️

 

 

Jeg er også nesten ferdig med gangen nede og har bare dørene til skapet og døren ned igjen, jeg har valgt og ha grå dører mot den aubergine veggen. Selvsagt startet jeg og male døren i samme farge som vegg men så med en gang at det ble to much! malingen er som terapi og jeg får brukt hele kroppen.

 

Kommer i mål! ❤️

Noen ganger undrer jeg meg over hva jeg har gjort for og få ha det så godt i livet, i motsetningen til før da alt bare ble kaos. Noe har endret seg og jeg tror det er i mitt eget hode, tingene enten er positive ellers så gjør jeg dem bra eller snur dem til det positive i mitt eget sinn.

 

Oppussing og interiør til inspirasjon og glede!

Da jeg startet prosjektet “gang” var jeg bekymret og gruet meg til og ta fatt på dette store prosjektet, erfaringsmessig klarer jeg ikke stort selv av fysisk arbeide og når jeg innså at jeg faktisk kunne klare dette helt på egenhånd ble jeg sittende og gråte av glede i trappen. Den samme trappen som endret livet mitt 18.desember 2019.

Igjennom oppussingen av trappen jeg falt ned og knakk ryggen i så har jeg forsona meg med denne, jeg har laget den fin og stelt med den på en syk måte. I dag minner denne trappen ikke om den trappen jeg falt ned og alt er forandret i gangen som en gang fremkalte traumer. Det var faktisk vanskelig å gå i denne trappen som forandret alt. Nå tenker jeg ikke på fallet når jeg er i gangen lenger, men på alle timene jeg har arbeidet her og klart og faktisk gjennomført noe jeg aldri hadde trodd jeg ville klare.

(Mye arbeid har blitt lagt ned i gangen, trapper er ikke det enkleste og pusse opp)

Alt skjer av en grunn og jeg tror at jeg skulle falle den gangen for og klare og kutte rusen og velge livet. Jeg tror at livet mitt måtte stå i fare for at jeg skulle ønske og leve og faktisk så i fare for og sitte i rullestol resten av livet for og få igjen gnisten til og oppleve og gjøre disse tingene jeg gjør i dag. 

At oppussing skulle fremkalle så mange tanker og følelser hadde jeg aldri trodd men jeg er så fornøgd med hvordan gangen har blitt, hvordan livet har blitt og jeg gleder meg bare til og ta fatt på alle disse andre planene jeg har og dele med dere!

(Med tanke på at hele gangen var i denne fargen og med denne tapeten er jeg veldig fornøgd med hvordan det har blitt.. man kan si å skrape tapet er noe man blir rimelig fort lei av!)

 

 

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg sitter i førersetet av mitt eget liv, for første gang

Jeg lå i sengen i går kveld og la meg tidlig, det var fest i gata og sommerfesten var på gang. Tankene mine vandret til hvor forandret alt er, der jeg lå i sengen en tidlig lørdagskveld med en god bok og var helt ferdig etter en begivenhetsrik dag med maling av gang og sosialt samvær i gata. Jeg fant helt roen der i sengen.

Før var jeg ei jente som aldri gikk glipp av en bra fest og mitt største mareritt var og ikke få med meg hver eneste kveld med liv og røre, nå har disse normale vanlige tingene tatt over og denne rastløsheten jeg alltid har følt på er borte, når det kommer til rus.

Livet mitt har vært fylt med skam, anger og hat til livet jeg levde og nå føler jeg bare en lettelse over å ha klart og komme over kneika.

Jeg passet bare ikke inni den rollen jeg hadde valgt og ta selv, jeg spilte tøffere og mer hardbarka enn det jeg er og gråt aldri. Nå går jeg med hjertet mitt på utsiden, jeg gråter av glede og av sorger, jeg har nok plass i hjertet mitt til andre mennesker og er ikke lenger redd for og vise fargene mine. Rusfriheten gjør at jeg for første gang kan være meg selv.

Redselen er borte og jeg er ikke lenger redd for at andre mennesker skal vite sannheten min, den har jeg selv fått fortelle åpent og ærlig. Jeg er ikke lenger redd for ting ifra fortiden fordi jeg får lov og bearbeide bit for bit og får hjelpen jeg trenger til og arbeide meg igjennom det. Ingenting kan endre det som har skjedd men fremtiden er det jeg som råder over, jeg velger hvordan jeg ønsker at livet skal være, jeg sitter i førersetet av mitt eget liv. 

Nå ser jeg frem til og ta fatt på denne søndagen!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

En alkoholikers dagbok på åpent nett

Hvor er så Juni blitt av? og hvor er alle disse ukene? tiden FLYR! 

Jeg trodde at tiden gikk fort når jeg drakk og herjet på men som edru går tiden om mulig enda raskere! jeg er livredd for og gå glipp av noe og føler jeg selv lever hver eneste dag som om det skulle være den siste, men allikevel føler jeg at livet går altfor fort.

Alt er så stabilt rundt meg nå, alt er så rolig og avbalansert og for slike som meg gjør det meg på vakt. Det er som om man venter på den neste krisen eller at den neste bomben går av og det er vanskelig og slå seg til ro med og bare ha det bra innimellom. Fortiden gjør at jeg alltid er på vakt når jeg har det som best, erfaringene mine tilsier at det er da jeg burde være det. På vakt. 

Ære være disse problemfrie menneskene tenkte jeg tidligere i dag, men om jeg hadde vært problemfri og perfekt så hadde jeg ikke kunnet drive denne bloggen og snakket med dere hver eneste dag om oppturene og nedturene, ingen vil vel lese om hvor perfekt og fantastisk ett annet menneske har det til alle døgnets tider. Ikke tror jeg at det finnes noen mennesker der ute uten problemer heller, dem er bare forskjellige ifra menneske til menneske.

(Heldigvis har jeg en mann som er flink til og lage mat)

Jeg har innfunnet meg med at jeg kommer med både laster og mangler og feil men at for noen så er jeg perfekt alikevel. Jeg har lært meg og elske meg selv og det er det viktigste jeg har fått igjennom rusfriheten, jeg lar meg ikke lenger bli behandlet dårlig og klarer og stå opp for meg selv og respektere meg nok til og vite hvem og hva jeg bør holde på avstand. 

Når jeg tenker på at jeg har vært rusfri i over 1 1/2år nå så blir jeg faktisk helt på gråten! hvilken reise jeg har fått lov til og være med på! jeg pleier og si at jeg får lov og leve ett rusfritt liv, noen som styrer dette universet lar meg leve uten russuget og våkne hver eneste morgen med ett angerfritt hjerte og en samvittighet som er ren. Jeg skal love dere at det ikke er noe særlig og våkne etter ei fyllekule og vite at man har vært stygg med andre som ikke fortjener det.

(Bilde: I dag har det vært så varmt så har blitt lite arbeide på meg i gangen, kommer sterkere tilbake)

Jeg føler meg som verdens mest privilegerte  menneske akkurat nå! jeg har alt jeg trenger og alt jeg alltid har ønsket meg. Jeg kunne bare ønsket at alle jeg kjenner med samme problemer som meg kunne kjenne på akkurat denne følelsen i kveld. 

 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Full fest og stormende julbel! denne lørdagen har overgått alle forventninger.

FOR en dag og FOR en sommerfest i byen! det vrimler med mennesker og jeg må ærlig innrømme at hodet og kroppen slett ikke er vant med dette. Det har vært fullstendig stille rundt oss og vi har faktisk blitt vant med denne avstanden, i dag kjente jeg virkelig på hva pandemien har gjort med oss. 3 hele timer klarte vi før vi måtte emigrere hjem i den stille stua våres og nå kjennes hodet ut som bomull! 

Måløy har virkelig vist seg ifra sin beste side i dag! 

Dagen min startet med at reportasjen om meg har komt ut på rus og samfunn, en skikkelig god start på en skikkelig god lørdag! linken er her: https://www.rus.no/aktuelt/monica-med-hjertet-i-handen-article2647-934.html?fbclid=IwAR0Y9ZG2RYjda6uItpJmQ9r20WVFCDe-k1ONHLkXzmAEpJisP98cunahf9M

Vi har vært i gata og spist sammen med tanten min og kosa oss max! nå må vi bare roe ned hodet før jeg starter på prosjekt “gang” igjen!

Jeg er helt satt ut av all responsen og den positive tilbakemeldingen ifra dere! VIRKELIG så gjør dere livet mitt bedre hver eneste dag. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Rus og samfunn har laget en reportasje om lille meg!

 

https://www.rus.no/aktuelt/monica-med-hjertet-i-handen-article2647-934.html?fbclid=IwAR0Y9ZG2RYjda6uItpJmQ9r20WVFCDe-k1ONHLkXzmAEpJisP98cunahf9M

Her er linken til reportasjen!

 

Jenta fra bygda som aldri har trodd hun har vært verdt noe! det forundrer meg stadig når andre mennesker ønsker og lese om mitt liv eller fatter interesse av det jeg skriver, jeg er ikke vant med dette! 

Det står i reportasjen at jeg ble innlagt på Tronvik etter at jeg knakk ryggen, dette er feil og jeg var innlagt der i 2009 rett etter at jeg mistet barna mine. Jeg var der i 6mnd og har aldri sett meg tilbake på sprøytebruken jeg var avhengig av.

Denne gangen har jeg kuttet rusen helt selv og har ikke hatt behovet for innleggelse siden jeg har så mange rundt meg med egenerfaring og i samråd med psykolog har det vært best for meg og være her hjemme i mine vante omgivelser og bygge opp livet etter 18år med rusmisbruk.

At noen ønsker og lage slike reportasjer om meg er ennå uvant, men veldig veldig kjekt! jeg føler at jeg når ut til flere og at min historie faktisk kan gi noen lysglimt til noen som trenger det, jeg setter utrolig pris på slike ting!

Del gjerne linken, blogginnlegget og spre ordet folkens! I love you all! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Oppussing ble det som ga meg mest livsgnist og motivasjon, hvem hadde trodd?

ALDRI hadde jeg trodd at dette prosjekt “gang” ville være en slik BOOST for selvfølelsen og mestringsfølelsen min! jeg har faktisk gjort ALT selv uten og måtte spørre etter hjelp. Under trappen har jeg brukt forlenger og teipet en kost til og jeg er så stolt over meg selv! med knekt rygg og alt så har jeg bevist noe for meg selv.

(Det ferdige resultatet oppe) 

Sist gang jeg jobbet med gangen tok det meg 3 uker og nå har jeg holdt på i to dager og har fått gjort massevis av arbeide, jeg kan si at jeg har bannet som en sjømann men innerst inne har jeg hatt det mest gøy og har tenkt positive tanker mens jeg har jobbet. Det føles utrolig godt og kunne si at jeg har jobbet skikkelig til svetten har sprutet!

(Slik såg det ut før)

562 dager med blod svette og tårer har lønt seg! jeg har jobbet som ett svin for og komme meg på beina etter ryggknekken og sannelig har jeg faktisk klart og oppnådd ting jeg aldri trodde var mulig. Lite visste jeg at oppussing ville bli det som ga meg mest mestringsfølelse! men det mener jeg langt inni hjerterota, nå har jeg virkelig fått smaken på livet og alt som følger med.

(Ferdig gang oppe)

Resultatet ble jeg veldig fornøgd med men det er prosessen som har betydd mest, jeg har også startet nede i gangen og tenker og fullføre helt ned. Nå har jeg igjen og male under trappen og ser på dette arbeidet som bare kos! dette har virkelig vært en god og varm dag.

(Startet nede også)

(Gleder meg til og få bort tapet og malt nede også)

(Startet på gang nede) 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share