I natt ble jeg lam og satt i rullestol

God morgen alle sammen! i natt har jeg måttet vekslet mellom seng og sofa 4 ganger og jeg merker at på nattestid kommer bearbeidingen av det som skjer på dagtid, drømmene er ville og jeg våkner i panikk hver gang, jeg hopper utav sengen og innser ikke at det bare var en drøm før det tar litt tid.

I natt satt jeg i rullestol og var lam, det går igjen og igjen og handler om at jeg faktisk stod i fare for og ende i rullestol for resten av livet da jeg knakk ryggen, bare tilfeldigheter førte til at jeg faktisk kan gå i dag og dette skal tydeligvis bearbeides når jeg sover.

Jeg kan trøste meg med at jeg ikke var full i drømmene, eller sprakk som jeg ofte gjør. Drømmene forandrer seg etterhvert og selv om det er ubehagelig til tider har jeg lært og analysere dem isteden for og bli redd for meningen bak disse ville nettene. Kroppen og hodet fungerer som det skal, og det er helt naturlig. 

Det er lørdag folkens! endelig helg og endelig litt tid til og slappe av, uken har gått i ett og jeg har mange spennende prosjekter som jeg gleder meg til og dele med dere! det blir as we speak laget en reportasje om livet mitt som jeg er veldig spent på! jeg skal også være med på to ting i uka som kommer som jeg aldri før har gjort, jeg gleder meg til og dele dette med dere! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg er ikke som alle andre

Med alle historiene jeg har fortalt på denne bloggen og alt jeg har gått igjennom så sier det seg selv at man får noen arr og men og skader, jeg er ikke som alle andre og har overhode ingen behov for og være det heller. 

Denne bloggen er basert 100% på min opplevelse på livet, mine historier sett ifra mine øyner og beskrivelser av mine følelser, den er 100% meg på både godt og vondt. Det føles godt og ha ett sted og bare være meg selv på. Det er ofte min flukt ifra virkeligheten og mange byrder letter ved og dele.

Det er selvsagt mye som ikke kommer på denne bloggen, ting jeg ønsker og holde for meg selv og som handler om andre mennesker. Jeg prøver og dele alt som handler om meg selv og det som foregår i hodet, slik slipper jeg presset alle tankene vil gi. 

Jeg er ikke særlig opptatt av og bli godtatt av alle, det har jeg heller aldri blitt igjennom mine 33år her på kloden våres, jeg higer ikke etter å bli likt, få mange lesere eller bekreftelser. Jeg gjør dette 100% på grunn av meg selv og behovet for og få ut budskapet mitt.

Livet går opp og ned og ofte føles det ut som en karusell uten kontroll, men jeg står på beina mine og er ufattelig stolt over å ha overkommet alle disse hindringene på veien, jeg er her sammen med min livspartner og vi bekjemper oddsene som er imot oss hver eneste dag sammen. Livet kunne faktisk ikke blitt bedre, jeg har aldri hatt det så godt med meg selv som nå, og jeg har faktisk ingenting og klage over selv på dårlige dager. 

Livsgnist, motivasjon og stor arbeidskraft kjenner jeg inni meg, jeg har lyst og oppleve alt jeg kan, smake på alle sorter mat jeg aldri har prøvd før, komme meg på disse fjelltoppene og nyte menneskene rundt meg, jeg har så jævlig lyst og leve! og det føles så godt og kunne skrike ut høyt. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Kjelleren er ett kaldt sted og være

regelmessig er jeg en tur ned dere vet, blir der noen dager og kommer meg til huleste opp i toppetasjen igjen 😂

I dag føles alt så mye lysere ut, fargene er synlige og jeg ser klart igjen ❤️ Barna mister jeg aldri, det vet jeg men redselen når man føler man mister grepet unner jeg ingen.

Neste lørdag skal jeg møte de to favorittene mine igjen og håper det blir ett koselig og minnerikt samvær ❤️ I mellomtiden griller vi i sola sammen med venner og nyter at det endelig er helg!

Mobbing ødelegger liv, det kan jeg skrive under på.

I dag skal jeg være med på Metalheads against bullying sin snapchat igjen! dere legger den enkelt til ved og adde: mab.est2015 på snapchat. Dette er noe jeg har vært med på en stund men kjenner at det er lenge siden jeg har vært dagens snapper! ukas tema er musikk som terapi og jeg føler meg på dypt vann da jeg som alkoholiker har måttet lære meg helt på nytt og høre på musikk uten en øl foran meg. For og være helt ærlig hører jeg bare på musikk når jeg kjører bil og har mistet en del interesse for å ha bakgrunnsmusikk eller bare å sitte og nyte den. 

Jeg skal gjøre mitt beste også på dette prosjektet, som jeg alltid prøver når jeg først er med på noe 🙂 mobbing har jeg mye erfaring med og har lært konsekvensene på kroppen også i voksenlivet. Jeg føler dette er noe jeg ønsker og være med på i fremtiden også for og bidra til mer kunnskap og spre budskapet om hvor farlig mobbing faktisk er. 

Det er fredag folkens! igjen! og jeg gleder meg til denne helgen her! neste uke er FULLPAKKET i masse spennende som jeg gleder meg til og dele med dere, men først skal jeg nyte denne helgen til det fulle.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg angrer ingenting

På veien hjem ifra gruppe i kveld lot jeg tankene vandre fritt om den siste perioden i min rusfrihet og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke angrer noe som helst når det kommer til livet jeg legger bak meg

Jeg har levd ett vanvittig kult liv og ett rikt liv! jeg har gjort akkurat det jeg ønsket og gjøre akkurat i det øyeblikket jeg har gjort det og isteden for og analysert meg selv har jeg faktisk ventet til dagen etter med å få angsten som ofte hindrer oss mennesker i å faktisk gjøre noe. Jeg har tapt og vunnet så mange ganger at jeg evner og se forskjellen på ekte og falskt og har opplevd så mange svik at jeg ser igjennom setninger og pene smil og faktisk ser hensiktene bak setningene.

Jeg har fått oppleve og miste alt jeg har hatt flere ganger så dermed vet jeg hvor heldig jeg er hver gang jeg får våkne edru i min egen seng og starte på dagen og jeg har hatt så lite penger at materialistiske ting ikke betyr noe og har fått jobbet hardt for alt jeg eier, jeg tror faktisk at det har gitt meg noen egenskaper som gjør meg til ett bedre medmenneske.

Alle tingene som har skjedd i livet som ville fått hvem som helst til og føle på bitterhet har gitt meg verktøy man aldri får kjøpt for penger eller lest seg opp på skolen for og lære, det er dyrekjøpte erfaringer som bare gjør meg rikere.

Antallet venner som har dødd plutselig er altfor høyt i forhold til alderen min, men det har lært meg hvor skjørt dette livet er og at nuet er det som gjelder, jeg lever hver eneste dag for og også leve for dem som ikke er her lenger. 

Når jeg tenker igjennom livet nå så er det ingenting der bak jeg angrer, jeg har gjort det jeg kunne med de forutsetninger og bakgrunn jeg hadde. Jeg angrer ingenting fordi alt har gitt meg noe og jeg akter ikke og bære noen skam over livet jeg har levd, fordi jeg har levd det 100%!

Når jeg igjennom livet har satt meg mål så har jeg alltid klart og nå dem, også med denne bloggen og denne åpenheten, jeg er ikke lenger redd for noe som helst her i verden så lenge jeg er edru og står for den jeg er, klarer jeg alt. Jeg kommer til og fortsette og dele på de jævlige dagene, men mest på de gode.

Mine refleksjoner iløpet av bilturen hjem og som alltid tar jeg dere med meg inni tankene som svirrer rundt. Jeg håper dere får glede av denne bloggen, for støtten dere gir meg er helt vanvittig viktig for meg! 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Digital workshop med Selvhjelp Norge!

Oppi alt det triste som skjer rundt meg hender det også spennende saker som jeg har blitt så heldig og få være med på! i dag skal jeg sitte i 3 timer i en digital workshop sammen med andre og diskutere selvhjelpsgrupper, hva enn problemet måtte være. 

Igjennom i overkant over ett år har jeg tilegnet meg erfaringer og kompetanse når det kommer til og starte en selvhjelpsgruppe og jeg kjenner at dette er noe jeg virkelig brenner for. Nå er min spesialkompetanse rettet på rusproblematikk MEN grunnreglene og fundamentet kan handle om alt mulig vi møter igjennom livet, om det er samlivsbrudd, dødsfall eller sykdom så trenger vi alle likemenn og dele til.

DISSE tingene skal jeg i dag diskutere og jobbe sammen med andre som brenner for det samme, jeg gleder meg! 

Det føles ganske så rart at andre ønsker meg med på slike ting og håper at jeg kan bidra positivt til og gjøre det enklere for andre og starte slike grupper og igjen hjelpe mennesker som fortjener det. Jeg har virkelig troen på selvhjelp i ulike problematikker og har ett brennende engasjement for deling, åpenhet og likemennsprinsippet. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Kjærligheten til barna vil alltid være betingelsesløs

Hodet verker og hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd jeg var fyllesyk, dager som i går fører til dette og jeg merker hvor mye kroppen min bearbeider når jeg sover, nettene er ville for og si det slik! 

Å bli rusfri er ikke for pyser, det blir faktisk ikke bedre av å slutte og ruse seg og problemene bare forvandler seg, blir flere og mer ukontrollerbare etterhvert som tiden går, heldigvis lærer man mens man går veien og tilegner seg både teknikker og erfaringer som gjør det lettere. 

Dem som sier at alt løser seg bare man blir edru lyger, det er faktisk da jobben starter.

Min plan videre er å gå på samværet vi har neste helg, ta meg en prat med barna mine og se hva dem tenker om dette og ta det derfra. Det er dem som får styre denne skuta ifra nå, det er dem som legger reglene og hvordan vi skal ha det fremover også får jeg ta til takke med det jeg får. Jeg er ett voksent menneske og klarer meg, jeg har bygd meg opp ett verdig liv og ønsker helst og ta dem med meg videre i det.

Kjærligheten til barna kommer alltid til og være betingelsesløs, uansett. 

Ingenting kan ta ifra oss det vi har, det biologiske og blodsbådet vi har sammen, ingen kan ta ifra oss det båndet vi skapte allerede da dem var inni magen min. Ingenting kan komme imellom familie så lenge det ikke har vært vold rus eller traumatiske episoder bak, jeg vet i hjertet mitt at jeg aldri har gjort barna mine noe vondt.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Tom for tårer

Man kan pirke mye i meg og gjøre de meste med meg uten at det gjør meg særlig mye, men når det kommer til barna så blir jeg fullstendig satt ut. Jeg prøver og sette dem først og legge bort egne såre følelser men jeg har nok hatt min verste dag til nå i denne rusfriheten. Jeg har heller ingen krefter til og pakke det inn og late som alt er greit, jeg er det du ser…. 

Mange vil tro at jeg bare har gitt opp, men jeg har elsket barna mine siden den dagen jeg kjente de første sparkene og ingen i denne verden kan elske dem som meg, jeg har prøvd i snart 13år nå og gjort alt jeg har kunnet og jeg har ingenting mer og gi. 

Jeg vet i hjertet mitt at jeg har gitt mitt alt, samvittigheten er ren og det føles godt. Barna mine har aldri hatt noen grunn til og betvile min kjærlighet og jeg håper dem vet det. 

Dette hadde vel vært en ypperlig mulighet til en sprekk der alle hadde forstått hvorfor, det hadde ikke blitt furore om jeg sprakk akkurat nå men jeg er rusfri for min egen del. Det er helt klart for barna mine sin del også, for og gi dem noe og være stolte over men mest av alt bare for meg selv. 

Etter denne dagen så tror jeg at jeg er tom for tårer men idet jeg tenker tanken så kommer det noen skvetter til, jeg står ovenfor den største testen en mor kan oppleve og jeg akter og stå for den jeg er og dele. Jeg har flere ganger tenkt i dag at om dette hadde skjedd for noen måneder siden hadde jeg aldri våget dele dette, denne dagen med dere men jeg er ferdig med og ynskylde meg selv, forklare meg og legge meg flat.

Jeg er den du ser og om det ikke er bra nok, så kan jeg ikke være noe annet. 

525 rusfrie dager og jeg satser på og ta fatt på nummer 526 i morgen. 

 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Fullstendig knust mammahjerte

Som noen av dere vet har jeg to barn på 14 og 17år som bor i fosterhjem. Jeg mistet barna mine i 2008 etter en rettsak som jeg mener var basert på løgner men på grunn av at jeg allerede hadde fått et rusproblem så mener jeg at den riktige avgjørelsen ble gjort, jeg har reist regelmessig på samvær med barna mine siden den gangen og jeg besøkte dem allerede bare noen dager etter tvangsflyttingen. Vi har klart og skape ett forhold på tross av avstanden men i dag har jeg vært og snakket med barnevernet igjen om løst og fast og kjenner at jeg knust innvendig. 

Yngstemann virker uinteressert i samvær og ønsker oss ikke i konfirmasjon, jeg føler meg fremmed for mine egne barn og kjenner at det er på tide og gi slipp. 

I snart 13år har jeg reist lang vei for og få knappe to timer med dem og gjort mitt ytterste hele veien for og sette dem først og unngå mine egne problemer på samværene, jeg har gjort alt i min makt for og vise dem hvor høyt jeg elsker dem og savner dem uten og legge press på dem. Forholdene våres har tatt skade av pandemien og jeg føler meg ikke lenger like nær dem, avstanden mellom oss har ført til at jeg ikke lenger har det varme og tette forholdet med dem lenger. Det vises også i at min yngste nå ikke en gang føler for og ha samværene med oss. 

Jeg har i alle disse år respektert barna mine og satt dem først i alt jeg har gjort, føler jeg. Nå må jeg gjøre det samme og det føles helt sykt og si at det er på tide og gi slipp og la dem ta styringen for hvordan våres forhold skal være i fremtiden. 

Hele tiden har jeg vært bevisst på at jeg er mor på avstand og at dem aldri vil føle dette mor-barn forholdet som er normalt og ha til sine foreldre, jeg har innsett at jeg aldri vil være en ekte mor for dem og bare en biologisk som ikke har noen kontroll. Jeg har hele tiden respektert fosterforeldre og satt mine barns behov foran mine egne, og denne gangen handler det om å gi slipp på barna mine. 

Dette er faktisk det vanskeligste innlegget jeg har skrevet på denne bloggen og jeg bryr meg faktisk ikke om kritikken som sikkert kommer. Dette er den vondeste dagen i min rusfrihet og jeg akter og si akkurat hvordan tingene er på tross av hvor komplisert det er for meg og sitte og få ut ordene og forklare alle disse helt sinnsyke følelsene jeg kjenner på akkurat nå. 

Tårene renner nedover kinnet mitt, og jeg føler vi har komt til ett punkt der vi må bestemme oss for hvilken fremtid vi ønsker, sammen eller hver for oss. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share