Dalende lesertall gir meg panikk

Jeg har altså blitt som alle andre og bryr meg om lesertallene og statestikkene rundt denne bloggen her, ja jeg sjekker flere ganger for dagen og får kick om jeg klarer å slå mine egne personlige rekorder. Disse rekordene er små i forhold til mange  andre bloggere, og jeg undrer meg over hva dem gjør for å promotere seg selv, for jeg har virkelig ingen anelse! jeg bruker facebook for alt det er verdt, men jeg når fortsatt ikke ut til alle som ønsker å lese og trenger råd ifra erfarne mennesker rundt dette området! Jeg har altså blitt en som bryr seg om disse tallene, og det hadde jeg ALDRI trodd da jeg startet denne lille bloggen for meg selv.

Jeg tenker dette er en naturlig del av hele denne pakka, for når man legger såpass med arbeide ned i noe, så er det innlysende at lesertallene betyr noe, ellers hadde jeg skrevet en privat dagbok bare for meg selv, det er noe man ønsker å oppnå når man bretter sjelen sin ut på offentlig blogg! og jeg er sikkert oppmerksomhetsyk også, men hvem i allverden er ikke det? vi alle liker oppmerksomhet selvom vi på død og liv nekter. Jeg nekter å tro noe annet.

Så om dere har noen tips til en som er meget teknisk underutviklet så er det bare å skrike ut! jeg tar alt imot med åpne armer, og jeg håper at alle kan dele denne bloggen min og spre ordet! 

I dag har dagen bare rent ut i sanden og har blitt brukt til å kjøre andre rundt omkring, dette var ikke planen, men noen dager blir bare slik. Håper dere har hatt en magisk tirsdag alle sammen! spre ordet!

 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg klarer ikke gå forbi urettferdighet lenger

Hele livet har jeg gått forbi og sett urettferdigheten råde og i mange situasjoner har jeg bare tatt imot og børstet ting under teppet, det blir på en måte slik når man har nok med seg selv at man ikke finner krefter til å ta opp kampene, men det har endret seg nå og jeg klarer ikke lenger å gå forbi ting jeg ser er feil, til de grader at jeg sikkert tar kamper jeg ikke burde brukt energi på.

Føler jeg på urettferdighet mot meg selv eller noen andre så sier jeg ifra og sikkert kraftigere enn andre ville, men det er min måte og vise min rett på, og når jeg føler på noe så ytrer jeg det gjerne og krever å bli hørt på en helt annen måte enn noengang før. Jeg føler det er en menneskerett og få lov og ytre seg når ting er feil, og det er så enkelt og gå forbi når det ikke handler om en selv. Jeg akter å fortsette og det værste jeg vet er urettferdighet og å bli lurt. 

Det er veldig godt å føle at jeg faktisk føler at jeg har denne retten for i veldig mange år brant jeg inne med gode holdninger og meninger fordi jeg ikke trodde dem var viktige nok til å si høyt. Tro på deg selv og det du står for er dagens lekse ifra meg ❤️

 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Hva tjener man på og blogge og hva har jeg tjent til nå?

Når det er snakk om blogging er det ett spørsmål som går igjen og noe folk er opptatte av, jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt spurt og svaret er det samme hver eneste gang. I begynnelsen prøvde jeg og reklamere på bloggen, med dårligere resultat, og jeg ble blokkert på facebook da jeg brukte disse annonsene. valget mitt var å tjene småpenger på reklamering og miste nesten alle leserene mine, eller holde lesertallene oppe og ikke tjene noe som helst på denne bloggen, og jeg valgte selvsagt sistnevnte, penger er faktisk ikke alt, men det hadde ikke vært meg imot og tjene litt penger på og blottlegge sjelen min til dere hver eneste dag på åpen blogg, så om noen ønsker samarbeide så er det bare å skrike ut 😉 

Helt ærlig så har jeg ikke fått en eneste krone innpå kontoen min ifra denne bloggen her men jeg har fått avslag på vinduene vi bytta imot at jeg blogget om arbeidet som ble gjort! jeg fikk en god deal og helt nye vinduer i 2 av etasjene, så det må jeg nesten regne som betaling for blogging. Man blir liksom ikke rik over natta av å blogge, og det er faktisk mye mer jobb en man tror når man begynner, og spesielt når bloggen blir så personlig som min må man legge hele sjelen i det, ellers skinner falskheten igjennom 🙂 man vil nok ikke se shoppingbilder eller luksus på denne bloggen, det har jeg ikke råd til! men om dere ønsker å høre historier ifra ett liv litt utenom normalen så er det bare å følge med! jeg tar gjerne imot tips for hvor og hvordan jeg kan promotere denne bloggen, for til nå har jeg bare brukt facebooken min og da er det begrenset hvor langt jeg når ut, jeg ønsker å spre denne bloggen til alle som ønsker å lese den, men er ikke teknisk nok selv til å mestre denne promoteringsdelen, jeg har troen på denne bloggen og håper den vokser enda mer. 

Penger er noe, man er avhengig av det men jeg er fornøgd så lenge jeg har mat i kjøleskapet, strøm til å holde nettet og varmen i gang og tak over hode, jeg er lite materialistisk og så lenge jeg har til det nødvendige er jeg faktisk veldig fornøgd.  Gevinsten av å blogge er min egen psykiske helse, jeg er angstfri så lenge jeg får ytret hva som foregår inni meg, når jeg får si ting høyt uskadeliggjør jeg tanker som ville ødelagt meg i lengden, jeg har valgt og være ærlig i situasjoner der alle cellene i kroppen har strittet imot, og har kommet sterkere utav situasjoner som var håpløse før. Det jeg vinner på bloggingen psykisk kan ikke kjøpes for penger, og selvrespekten og kjærligheten til meg selv vokser faktisk! jeg ønsker å leve livet mitt, mens jeg deler det med dere, fordi jeg selv hadde satt pris på en slik type blogg da alt var svart rundt meg. Dette kan man ikke kjøpe for penger, og det er verdt så uendelig mye mer! 

 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

TRO at du er noe! en hyllest til alle damer og jenter der ute

Hele livet har jeg gått etter den Norske leksen om at man ikke skal tro man er noe og gå stille i dørene, det er nesten slik at om man faktisk er god på noe så skal man skjule seg og dysse seg selv ned, jeg forsvant helst i mengden og ønsket egentlig bare å forsvinne. Hvorfor skal vi være slik? som grå mus og på død og liv gjøre alt for å være som alle andre? jeg har fått det mye bedre i livet etter at jeg starter hver eneste dag med å fortelle meg selv at jeg er viktig, jeg betyr noe og jeg er verdifull, jeg starter alltid dagen med å sjekke om jeg fortsatt er edru, siden nesten samtlige netter går med på vill festing i drømmeland! men ellers så prøver jeg å starte hver dag med å gøtse meg selv opp og det har hjulpet meg enormt mye!

Selvtilliten til jenter generellt er dårlig, for fytti katta så mange pene smarte og fremgangsrike jenter som er der ute! jeg blir satt ut hver gang jeg ser disse sterke vakre jentene som virkelig har gøts til å stikke seg ut med sterke meninger, dem trosser alle tabubelagte emner og snakker fritt ut om det dem har på hjertet og som er viktig for dem! jeg blir SÅ stolt når jeg hører slikt, og får gåsehud på hele kroppen, for hvorfor i pokker skal vi gjemme oss når vi har noe viktig på hjertet? hvorfor ikke da bare skrike det ut helt til du blir hørt? det virker så vi er så redde for å bli oppfattet som oppmerksomhetsyke, meg inkludert, og det bremser oss og hindrer oss i å være helt oss selv, vi snakker jo hele tiden om at vi er 100% oss selv hele tiden, men TRO meg! viss jeg hadde vært 100% meg selv hele tiden, så hadde INGEN likt trynet mitt, det hadde blitt too much!

Jeg slet før alvorlig med mitt eget selvbilde, og ble faktisk fysisk dårlig når jeg såg meg selv i speilet, jeg snakket meg selv ned konstant og bildet jeg såg i speilbildet ble forvrengt av mine egne syke tanker. Etterhvert som jeg ble kjent med meg selv, begynte jeg smått om sen og si fine ting til meg selv, jeg fant småting ved kroppen og ansiktet mitt som jeg likte og fremhevet disse tingene, vi alle er vakre på våres helt egen måte, og jeg vil poengtere hvor viktig våres egne tanker faktisk er! ingen tenker på disse ekstra kiloene, eller den føflekken som er helt feilplassert, ingen ser på at du har små pupper eller at beina dine er skjeve! om du bærer kroppen din med stolthet og gønner på med dritbra personlighet så ser INGEN det, foruten deg selv. Mitt selvbilde ble totalt ødelagt av mobbingen igjennom hele barne og ungdomskolen, og til slutt hatet jeg alt ved meg selv, og den dag i dag går jeg i gata i favorittbuksa mi og tenker hvilken babe jeg har blitt, stolt rusfri og jævlig lykkelig fordi JEG fortjener det, fordi JEG er verdt det og Jeg tror JEG er noe, uten å være oppmerksomhetssyk eller needy! jeg krever plassen min, fordi jeg har vært i kjelleren  og gjemt meg for lenge, det er min tur til å skinne, og jeg tenker veldig veldig mange flere jenter der ute burde våkne med den samme tanken hver eneste dag, for fytti katta så mange vakre kloke og sterke jenter vi har i verden! dette er en hyllest til dere! aldri tvil på hvor viktig du er, kansje ikke for mange, men for noen er du faktisk ALT! aldri snakk deg selv ned, du er så ufattelig verdifull og det er en mening at akkurat du er her i dag! alt ligger i deg selv, hvordan du håndterer det, hvordan du ser på deg selv, og jeg lover deg at du kan vinne hele verden, den ligger der for dine føtter og venter! ALT er mulig bare du tror sterkt nok på det! jeg lover! 

 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Jeg ønsker ikke å betale for de dumme tingene for resten av livet

I noen sammenhenger der jeg selv må ta ansvar for det som har skjedd i fortiden så kjenner jeg at jeg er fullstendig ferdig med de enkelte tingene, men andre forventer at jeg fortsatt skal forsvare meg for ting som skjedde for mange år siden, det blir liksom aldri nok, og jeg må høre på den samme leksen som jeg har hørt i alle disse årene, fortsatt! 

Jeg tar ansvar! Jeg tar på meg alt av skyld som jeg kan ta, men jeg tar ikke på meg hele skylden og det forventer jeg at menneskene rundt meg forstår, jeg er ikke villig til å betale lenger for gammel skade jeg ikke kan gjøre noe med, og jeg betaler med å forandre hele livet mitt for alle rundt meg. Jeg forandrer meg for min egen del først og fremst, men jeg føler at denne forandringen er min ynskyldning til alle rundt meg som har måttet betalt for min egen dumskap. Jeg har hatt mine medavhengige, noen større enn andre, og jeg er ikke villig lenger til å svare for ting som ligger i fortiden, jeg ønsker meg fremover og kan ikke gå bakover i tid. 

Jeg går til psykolog for å forstå fortiden og for og bli bedre i fremtiden, jeg legger ned ett stort arbeide med meg selv hver eneste dag for å aldri gå tilbake til den personen jeg var, som ikke brydde seg om noe annet enn seg selv og rusen, jeg mista hjertet mitt og omtanken for andre, jeg trodde hele verden var imot meg og jeg var helt aleine, jeg kjempet hver eneste dag i ett fengsel som jeg skapte meg selv oppi mitt eget hode, og jeg handlet deretter. Jeg har gjort mange dumme ting som har gått utover foreldre, venner og barna mine, og disse tingene kan jeg ikke gjøre noe med akkurat i dag. Jeg har tatt valget om å være rusfri, leve rusfri og puste som ett rusfritt menneske, jeg har vært villig til å knuse meg selv ned, bit for bit og bygget meg selv oppigjen, jeg må nå fokusere på tingene og menneskene som bygger meg opp fremover, og ikke dem som fortsatt tviler på angeren min for fortiden. Jeg klarer ikke å betale mer, da sprekker jeg, for den dårlige sanvittigheten har jeg levd med hele livet, jeg har nesten beklaget min eksistens, og det akter jeg ikke å fortsette med! 

Om jeg kan nå drømmen min, om å være rusfri, men også hjelpe alle brødrene og søstrene mine som fortsatt er i rusen, kan jeg lenger ikke ta over meg alle byrdene og krigene der ute i verden, alt er ikke min feil alltid, og jeg må bygges opp og ikke ned. 

Jeg makter ikke lenger å betale for fortiden min, jeg beviser noe hver eneste dag til dem som har måttet betale for mine skader og rus, det er det eneste jeg kan gjøre. .

 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Kokkejaevel ga meg bursdagsgave i går

Dagen i går var magisk på mange måter! min kjære kjøpte datamaskin til meg, ballonger med 33 og lys på kaka som han selv baka til meg! jeg hadde to på besøk og masse kaker og bablingen gikk i stua våres på en finfin søndag, jeg trodde dagen var overstått og klar for sengen da kommentaren tikket inn og jeg følte meg som en tennåringsjente her jeg satt og trippet, kommentaren kom ifra kokkejaevel som er 1eren på bloggtopplisten og desidert en av de beste i eliten, og noe jeg bare kan strebe etter. Det høres vilt ut i selv mine ører at jeg blir så gira, men jeg syns det er tøft at han også følger reisen min! før var mine forbilder mennesker på tven og nå har det blitt de beste bloggerne, hvem hadde vel trodd at jeg ville sitte her og plapre løst på ett tastatur og faktisk få terapi utav det? INGEN, og iallefall ikke meg selv. Jeg ble iallefall kjempeglad for at han tok seg tid til å kommentere MIN blogg! tusen takk, you made my day! 

I dag går ferden til Førde igjen, og jeg tar disse turene så ofte, at jeg like godt kunne bodd på sykehuset der, denne gangen for en venn 🙂 jeg satser på at dekkene og bilen holder oss på veien, og satser på at turen går fint selvom det er såpeglatt ute, jeg satser på at jeg er sjåfør verdig og mestrer oppgaven, uten å bli for høy på pæra og tro jeg er en gud bak rattet.
❤️❤️❤️

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Få ett bedre liv ved å slippe ned garden

Hele mitt voksne liv har jeg gått med garden helt oppe og aldri sluppet noen inni livet mitt, jeg har aldri gitt noen tillit nok til å la dem gjøre det, og hver gang jeg har prøvd så har det gått skikkelig ille. Jeg har opplevd mange svik som vil prege meg for resten av livet men jeg har lært igjennom dette året at den store garden jeg har hatt oppe bare har distansert meg ifra samfunnet rundt meg og menneskene. jeg har gått glipp av mange gode vennskap fordi jeg har vært livredd for å slippe andre inni dette kaoset av ett liv jeg har hatt, og etter at jeg lettet litt på denne muren jeg selv har bygget har tilliten til andre mennesker også vokst frem, jeg blir faktisk på ekte glad i mennesker og det hadde jeg aldri trodd for ett år siden.

Jeg sier ikke at man skal gi alle tilliten sin og bare slippe garden helt ned, bare la det skure og gå og bli såret i enden, men den trenger ikke å stå i full beredskap døgnet rundt. Jeg har merket at etter at jeg slapp andre mennesker inni livet mitt og faktisk våger og risikere og bli såret så har jeg opplevd tillit tilbake, og dette er skummelt for en rusmisbruker. En dag satt jeg og diskuterte dette og fortalte at alle var begynt omsider og stole på meg igjen, og jeg fikk frysninger nedover ryggen! 

Hele mitt voksne liv har jeg gått med byrdene på mine skuldre og det har blitt jævlig tungt til slutt! etterhvert som hodet ble rusfri klarte jeg og gjøre meg ferdig med store ting som alltid ville ha hjemsøkt meg viss ikke. Det er det som er så fint med å bli rusfri, man klarer faktisk å bruke hodet til noe annet enn å ødelegge seg selv! hvem hadde trodd det? ‘

Jeg har stor tro på tankenes kraft og i mine tanker har det skjedd store forandringer, jeg tenker ikke kriseberedskap hele tiden, triggerne mine blir færre og jeg klarer å tenke mer rasjonellt. Ja tilogmed hukommelsen er bedre og jeg tar faktisk til meg lærdom som aldri før! det er drøssevis med fordeler ved å kutte rusen som jeg ikke var forberedt, noen dårlige og noen sinnsykt bra, men alt ligger i hvordan du selv velger å gripe dagen og håndtere ditt eget tankemønster, la deg selv slippe ned garden når det er trygt og godt og se hvor fantastisk behagelig det er! ha en rolig og behagelig start på uka og grip den med positive tanker og pågangsmot!

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Koronabursdag og en rusfri en

Denne dagen går inni rekken over uvanlige dager, jeg har bursdag og korona herjer verden så jeg fyller ikke opp huset med de menneskene jeg er så glad i. Vi viser omsorg og omtanke for hverandre på en annen måte nå og bursdagsklemmene er byttet ut i albuehilsing og gode ord, på mange måter passer det meg utmerket da jeg aldri har vært noen klemmer og har innebygd angst for andre mennesker, dette er virkelig ett eldorado for mennesker med sosial angst! For første gang på veldig mange år hadde det ikke vært meg imot og faktisk fylle opp hele huset med alle disse menneskene som har kommet inni livet mitt det siste året, og disse få som har forblitt i livet mitt på tross av livsstilen min, det er mange av dem som ikke har gitt meg opp, og mange som har ettervendt inni livet mitt igjen etter at jeg satte korken på flasken, jeg setter enormt pris på dere!

Jeg har alltid hatet bursdager, hatet oppmerksomheten og prøvd å drikke mest mulig, selvom jeg har hatt noen gode bursdager oppigjennom årene. Det føles rart nå og sitte her helt fullstendig uten sug etter rusen, og se tilbake på alle disse tingene jeg har oppnådd bare på ett år! Tenk hva jeg kan utrette i årene fremover, dette er bare starten. Nå er jeg 33år og kan ikke lenger skylde på umodenhet og at jeg ennå ikke har blitt voksen, det er på tide og ta ansvar for alt jeg har gjort, det jeg kommer til å gjøre og alt jeg ikke har gjort, og det føler jeg meg moden nok til å faktisk gjøre! Og alt dette på åpen blogg der jeg tar dere med inni hverdagen min på godt og vondt. Min største drøm er at noen kan lære noe av denne historien, se lyset der fremme og innse at det faktisk er mulig! For meg var det absolutt ingen håp eller lys der fremme, jeg var fortapt og helt uten vilje eller mot til å faktisk endre meg, alt dette forandret seg på bare en dag, når jeg klarer dette så klarer faktisk alle dette og det er budskapet jeg prøver å få ut. Jeg skal hjelpe så mange som mulig i tiden fremover, jeg skal kjempe for saker jeg tror på og som jeg ser er mulige og forandre, jeg har den kompetansen fordi jeg selv har kjent på alle disse følelsene. Jeg VET hvor vanskelig det er, men jeg VET også at det faktisk er mulig!

Om man kutter rusen og går inni seg selv, når man faktisk gir hen og slipper ned garden, og faktisk er villig til å gå igjennom en selvransakelse ifra helvetet, når man er villig til å endre tankemønster og rutiner man har hatt hele livet, først da kan man se fremover til ett rusfritt liv, og da lover jeg at man opplever en sjelefred man aldri før har fått lov og kjenne før, en ekte livsglede og en rusfølelse over de små tingene som aldri før har betydd noe! Jeg lover at om man bare prøver så godt man kan, kan man først begynne å leve!

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har bursdag i dag!

I dag har jeg bursdag og blir 33år-ung! Øla står ikke på bordet og er erstattet med kaffen jeg varmer i microen. Facebook eksploderer med gratulasjoner og jeg har kjøpt inn litt kaker til dagen.

Dagen i dag ligner ikke på alle andre bursdager, for i fjor satt jeg her og drakk meg stygg helt aleine og hadde kastet ut min kjære i raseri. Alt er forandret rundt meg også, hjemmet mitt, alle vennene jeg har fått igjennom året, bilen som står utenfor og barna mine på avstand som er trygge på meg nok til å våge og spørre om ubehagelige spørsmål. Mammaen og pappaen min går med lettere skuldre på denne nye bursdagen, det er som om byrdene deres har lettet og dem er ikke lenger bekymret over å få en telefon om at jeg er død midt på natten. Jeg har min kjære som fortsatt sover og en ellevill katt som suser igjennom stua, alt er så forandret. 

På denne bursdagen her sitter jeg ikke med angsten som min eneste venn, jeg vet at alle bare er en telefonsamtale unna, jeg har fylt opp livet mitt med ekte vennskap og mennesker jeg virkelig kan stole på, det er rart at på denne bursdagen her sitter jeg ikke med hodepine over alt det dumme jeg gjor i går, men med gode tanker over å ha fått noen timer med barna mine, alt er så forandret. 

Denne bursdagen tar jeg vel imot, jeg blir eldre som rusfri og er ikke lenger redd for å dø ung. Livet mitt er forlenget, jeg har fått mer tid og jeg dør ikke lenger med kommentarer som «ja det var ikke rart med det livet hun levde». Alt er så forandret og jeg har jobbet meg ihjel dette året for å aldri igjen bli sittende med rusen som min eneste virkelige venn. Jeg har aldri vært stoltere på en bursdag som denne her, jeg har gjort meg fortjent til denne dagen, den er min!

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg er en vinner i dag!

Jeg sitter her og føler meg så takknemlig over all oppmerksomheten på dagen min! dere gjør meg sinnsykt sterk altså! dere skal vite at jeg tar til meg alt med åpne armer, jeg har nemlig lært å ta imot ros 🙂 på slike dager går det virkelig innover meg hvor store og drastiske forandringer som har skjedd på kort tid, og bare antallet på gratulasjoner har vokst til det hundredoble ifra i fjor, jeg fortjente det faktisk ikke. jeg har så mange mennesker som faktisk bryr seg om meg, og jeg kunne ønsket at jeg kunne bedt inn samtlige! hadde det ikke vært for dette viruset så hadde dette blitt en spektakulær dag men det får vi nesten ta igjen til neste år 🙂

I går fikk jeg dose med barna mine og påfyllet jeg behøver med jevne mellomrom, og på mange måter ble feiringen lagt til dette samværet. Det er en anderledes bursdag men veldig bra. I morgen starter hverdagen igjen og jeg skal kjøre noen til Førde på sjukehuset, så jeg har planene klare for uka som kommer.

I dag har jeg bursdag men dagen jeg egentlig teller ned til er 1årsdagen for rusfriheten min, og jeg kommer faktisk til å feire den hardere en bursdagen min 🙂 det er en større prestasjon og klare seg uten rusen og faktisk skaffe seg ett fullverdig liv uten på bare 1år, for det hadde jeg aldri i mine villeste fantasier trodd 🙂 det beste med dette er faktisk at jeg har gjort alt dette helt selv, uten hjelp ifra noen andre enn felleskapet jeg har funnet i min egen gruppe men også i rusettervernet, jeg har blitt tatt inni varmen hos noen som står for det samme som meg, jeg har erstattet familien jeg fant i rusmiljøet med noen som faktisk ikke ruser seg, og jeg tenker det er ett sunt miljø jeg har funnet meg, som gir meg denne puffen til å faktisk tro at det er mulig. Mange har klart seg i alvorlig mange år, det gir meg ett bevis på at om jeg virkelig ønsker dette og jobber ræva av meg i perioder, så klarer jeg akkurat det jeg vil, og det finner jeg trøstende på dårligere dager for dem kommer det mange av.

Jeg drar nytte av å være en sta jævel, for mange ganger må man bite seg selv i tunga og bare holde ut, heldigvis kommer disse dagene innimellom som bare er det hele verdt det, der man kjenner denne gleden over de små tingene og kjenner freden i seg, det hele er bare verdt det når jeg tenker tilbake på hvor jeg var mentalt 13.desember i fjor, jeg hadde det overhode ikke bra og gjor alt for å ødelegge mest mulig rundt meg, jeg var fortapt men ble reddet da jeg falt ned trappen og brakk ryggen. At en så banal ting reddet livet mitt er rart og tenke på, men jeg tror på skjebnen og en god dose med flax. Jeg er en vinner. 

 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share