I noen sammenhenger der jeg selv må ta ansvar for det som har skjedd i fortiden så kjenner jeg at jeg er fullstendig ferdig med de enkelte tingene, men andre forventer at jeg fortsatt skal forsvare meg for ting som skjedde for mange år siden, det blir liksom aldri nok, og jeg må høre på den samme leksen som jeg har hørt i alle disse årene, fortsatt! 

Jeg tar ansvar! Jeg tar på meg alt av skyld som jeg kan ta, men jeg tar ikke på meg hele skylden og det forventer jeg at menneskene rundt meg forstår, jeg er ikke villig til å betale lenger for gammel skade jeg ikke kan gjøre noe med, og jeg betaler med å forandre hele livet mitt for alle rundt meg. Jeg forandrer meg for min egen del først og fremst, men jeg føler at denne forandringen er min ynskyldning til alle rundt meg som har måttet betalt for min egen dumskap. Jeg har hatt mine medavhengige, noen større enn andre, og jeg er ikke villig lenger til å svare for ting som ligger i fortiden, jeg ønsker meg fremover og kan ikke gå bakover i tid. 

Jeg går til psykolog for å forstå fortiden og for og bli bedre i fremtiden, jeg legger ned ett stort arbeide med meg selv hver eneste dag for å aldri gå tilbake til den personen jeg var, som ikke brydde seg om noe annet enn seg selv og rusen, jeg mista hjertet mitt og omtanken for andre, jeg trodde hele verden var imot meg og jeg var helt aleine, jeg kjempet hver eneste dag i ett fengsel som jeg skapte meg selv oppi mitt eget hode, og jeg handlet deretter. Jeg har gjort mange dumme ting som har gått utover foreldre, venner og barna mine, og disse tingene kan jeg ikke gjøre noe med akkurat i dag. Jeg har tatt valget om å være rusfri, leve rusfri og puste som ett rusfritt menneske, jeg har vært villig til å knuse meg selv ned, bit for bit og bygget meg selv oppigjen, jeg må nå fokusere på tingene og menneskene som bygger meg opp fremover, og ikke dem som fortsatt tviler på angeren min for fortiden. Jeg klarer ikke å betale mer, da sprekker jeg, for den dårlige sanvittigheten har jeg levd med hele livet, jeg har nesten beklaget min eksistens, og det akter jeg ikke å fortsette med! 

Om jeg kan nå drømmen min, om å være rusfri, men også hjelpe alle brødrene og søstrene mine som fortsatt er i rusen, kan jeg lenger ikke ta over meg alle byrdene og krigene der ute i verden, alt er ikke min feil alltid, og jeg må bygges opp og ikke ned. 

Jeg makter ikke lenger å betale for fortiden min, jeg beviser noe hver eneste dag til dem som har måttet betale for mine skader og rus, det er det eneste jeg kan gjøre. .

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share