Denne dagen går inni rekken over uvanlige dager, jeg har bursdag og korona herjer verden så jeg fyller ikke opp huset med de menneskene jeg er så glad i. Vi viser omsorg og omtanke for hverandre på en annen måte nå og bursdagsklemmene er byttet ut i albuehilsing og gode ord, på mange måter passer det meg utmerket da jeg aldri har vært noen klemmer og har innebygd angst for andre mennesker, dette er virkelig ett eldorado for mennesker med sosial angst! For første gang på veldig mange år hadde det ikke vært meg imot og faktisk fylle opp hele huset med alle disse menneskene som har kommet inni livet mitt det siste året, og disse få som har forblitt i livet mitt på tross av livsstilen min, det er mange av dem som ikke har gitt meg opp, og mange som har ettervendt inni livet mitt igjen etter at jeg satte korken på flasken, jeg setter enormt pris på dere! 
Jeg har alltid hatet bursdager, hatet oppmerksomheten og prøvd å drikke mest mulig, selvom jeg har hatt noen gode bursdager oppigjennom årene. Det føles rart nå og sitte her helt fullstendig uten sug etter rusen, og se tilbake på alle disse tingene jeg har oppnådd bare på ett år! Tenk hva jeg kan utrette i årene fremover, dette er bare starten. Nå er jeg 33år og kan ikke lenger skylde på umodenhet og at jeg ennå ikke har blitt voksen, det er på tide og ta ansvar for alt jeg har gjort, det jeg kommer til å gjøre og alt jeg ikke har gjort, og det føler jeg meg moden nok til å faktisk gjøre! Og alt dette på åpen blogg der jeg tar dere med inni hverdagen min på godt og vondt. Min største drøm er at noen kan lære noe av denne historien, se lyset der fremme og innse at det faktisk er mulig! For meg var det absolutt ingen håp eller lys der fremme, jeg var fortapt og helt uten vilje eller mot til å faktisk endre meg, alt dette forandret seg på bare en dag, når jeg klarer dette så klarer faktisk alle dette og det er budskapet jeg prøver å få ut. Jeg skal hjelpe så mange som mulig i tiden fremover, jeg skal kjempe for saker jeg tror på og som jeg ser er mulige og forandre, jeg har den kompetansen fordi jeg selv har kjent på alle disse følelsene. Jeg VET hvor vanskelig det er, men jeg VET også at det faktisk er mulig! 
Om man kutter rusen og går inni seg selv, når man faktisk gir hen og slipper ned garden, og faktisk er villig til å gå igjennom en selvransakelse ifra helvetet, når man er villig til å endre tankemønster og rutiner man har hatt hele livet, først da kan man se fremover til ett rusfritt liv, og da lover jeg at man opplever en sjelefred man aldri før har fått lov og kjenne før, en ekte livsglede og en rusfølelse over de små tingene som aldri før har betydd noe! Jeg lover at om man bare prøver så godt man kan, kan man først begynne å leve! 
Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
