Virkelig koselig å ha bursdag!

Første innlegg på ny datamaskin! og en helt annen opplevelse! jeg får større oversikt og jeg håper bloggingen blir av bedre kvalitet. Det er helt sykt at bloggen har lagt på 20.plass og i dag 21.plass på en liste som er over alle bloggere i hele Norge, og av den kvaliteten disse andre bloggerne faktisk har så er jeg stolt over dette! jeg er en av eliten men regner ikke med denne oppturen over tid, jeg gjør mitt beste og det er godt nok.

Dagen i dag har blitt brukt på stormarkedet, jeg som hater shopping og butikker så jeg var ikke særlig fornøgd da jeg satt i en sofa på utstilling mens min kjære gikk innpå favorittbutikken sin. og nå har vi besøk og spiser kake som er obligatorisk når man fyller år i denne normale tilværelsen! jeg er så glad for alle gratulasjoner og meldinger som jeg har fått i dag, det varmer virkelig hjertet.

Min kjære fikset både lys på kaka han har laget i dag og kjøpt ballonger! men her i huset går ingenting som planlagt og han ødela den ene mens jeg sprakk den andre ballongen, men oppå veggen skulle dem! han har virkelig dullet med meg i dag og vist seg fra sin beste side og jeg er heldig som får ha han i livet mitt.

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Sjekk bursdagsgaven jeg fikk med min kjære!

Dette må bare være kjærlighet ❤️ Flotteste gaven jeg noengang har fått! Han må virkelig elske meg han, mannen min 🌹

Så heldig som jeg er! Så lykkelig, rusfri og fri på alle måter, verden ligger foran meg og det finnes ingen grenser for hvor langt jeg kan nå. Verdens beste heiagjeng rundt meg mens jeg trosser de høye oddsene som alltid har vært imot meg.

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Sang ut «narkotika» på butikken, ikke særlig populært gitt

Etter 14 timer på reis er vi omsider hjemme, og katten har ikke satt pris på å bli forlatt på denne måten. Han krever kos og han krever det nå! 🙂

Vi gikk innom Kiwi for å kjøpe inn litt til dagen i morgen, og etter å ha hørt en norsk rapsang i bilen tok jeg meg selv i å runde hjørnet på hylla og sa høyt ut «narkotika» og det var ikke Sebastian som var rundt det hjørnet, det var ei dame med kiwiklær som såg litt forundret ut. Dette er ting som bare skjer meg. . .

Jeg kan skylde på at jeg er trøtt og sliten etter en lang dag og en smule overtrøtt, og jeg skal tenke meg litt ekstra om neste gang vi hører en fengende sang i bilen på høyt volum som ikke inneholder tekster man bør synge offentlig, og for min egen del og med min sangstemme bør jeg faktisk ALDRI synge høyt ut i offentligheten 🙂 lesson learn!

Det var like godt å komme hjem som jeg drømte om hele veien hit, det første jeg gjor var å kaste av meg alle lagene med klær for jeg var forberedt på utesamvær i dag, det var godt å få av 3 lag med fleece og bare bunkre seg på soffaen, og her tror jeg at jeg blir til jeg legger meg! Dagen i dag må fordøyes, og jeg regner med at natten blir fylt med rare drømmer og ett aktivt drømmeland, som alltid etter store dager med masse inntrykk!

Heldige meg som får to fine dager på rad!

 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Følelsesmessig ødelagt!

Nå har vi vært på reis siden kl8 i dag tidlig og klokka er 20 på kvelden, og vi har på langt nær kommet oss hjem. I dag er nemlig dagen for å bomme på ferjer, og vi såg bare bommen gikk ned og ferjen la ifra kai akkurat idet vi ankom fil 1 for mennesker som ikke har klart å fikse seg autopass ennå på grunn av latskap. 

Dagen har vært ett sannasurium av følelser! Jeg tror jeg har vært innom alle spekterene på en og samme gang og har vært ett følelseskaos uten like. Jeg gleder meg til å komme meg hjem og lande etter tidenes dag sammen med barna mine, og ikke minst tidenes lengste kjøretur! Neste gang blir det båt tenker jeg, men kjenner jeg meg selv og min gullfiskhukommelse så er det long gone glemt og jeg går gjerne på denne smellen 10 ganger før jeg lærer. 

Jeg har blitt advart om at følelsene forsterkes når man blir edru, og mange av følelsene må man faktisk lære seg helt på nytt, siden man alltid bare har rusa dem bort, og nå kjenner jeg at denne tomheten som jeg alltid føler etter samvær bare kjennes enda tommere, og tristheten er bare enda større. Jeg har heldigvis livet mitt som venter, jeg er på ett annet sted enn før, og jeg er sterk som faen.

Det er liksom ingenting i hele verden som er så sårt som barna mine, men jeg ser tilbake på ett positivt og godt samvær for dem, og det er det eneste som betyr noe, mobiler blir lagt bort og det eneste fokuset jeg har er dem, jeg får tunellsyn og blikket går rett mot dem, slik det skal være.

 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Samværet med barna over, men det er ikke livet mitt (fosterhjemsbarn)

I 12år har jeg tatt denne reisen og har alltid reist ifra barna mine med ett oppriktig ønske om å skjerpe meg, ta tak i livet mitt og endre det, hver bidige gang har jeg reist ifra dem med en intens motivasjon til å gjøre en forandring, men jeg har aldri klart det før nå, barna mine har ikke vært nok til å gjøre endringer, fordi jeg bare får se dem annenhver mnd og har dem ikke i livet mitt hele tiden som andre foreldre. Men denne gangen reiser jeg med en annen tanke, en tanke om å fortsette livet mitt som jeg gjør, det er bra nok som det er, jeg har klart det og er overhode ikke lik den Monica som var her sist.

Nå under korona har jeg ikke vært her, foruten en gang da vi måtte være ute hele samværet, og jeg tror ikke noen av oss fikk så mye utav det, da det var iskaldt og alle frøs. Ellers har vi møttes hjemme hos oss, og i Førde. Det blir ikke så personlig som vi fikk ha det i dag, og jeg klarte faktisk å «dame meg opp» til å ta en personlig snakk med barna mine. Jeg har aldri tatt en slik «prat» før, og jeg kjente at vi kom hverandre nærmere. Barna mine skal aldri tvile på kjærligheten jeg har til dem, og dem skal alltid vite at dem kan komme til meg om det er noe, det er viktig for meg, friske meg.

Det er alltid en stor nedtur og reise, jeg kjenner meg uvel i noen timer etterpå og er på gråten, men denne gangen er det ikke like vondt, jeg reiser tross alt tilbake til ett veldig bra liv sammen med min kjære som støtte, jeg har bursdag i morgen og har mange ting og se frem til, og det er helt vanvittig og ikke ta ferjen over på puben og drukne sorgene i en kald pils som alltid. 

Vi har spist grøt og lussekatter, utvekslet gaver og pratet masse,  og jeg reiser ifra dem litt rikere på kunnskap om barna mine. Nå reiser jeg tilbake til livet mitt og er veldig lykkelig på tross av at det var vondt og reise som alltid. Man blir aldri vant med dette, men det er inni mitt tåleransevindu.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved 

å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Bare barna mine kan utløse slike følelser som dette

Aldri før har det vært så frustrerende og bomme på ferja som i dag, og sinnet stod i kok da ferja la fra land kl 12.29 når den skulle gå 12.30 (stor kritikk til ferjemannskapet). Og nå må vi vente til 13.40! Det høres sikkert ikke ut som en stor sak, og ingenting å stresse seg opp over, men jeg ser barna mine bare noen timer annenhver mnd så disse samværene er verdifulle for meg, og jeg teller minutter dem siste timene før samværet starter, så og måtte legge på så mye tid krever noe, noe veldig stort når man er mor på avstand og nervene er i helspenn. 

Jeg har sendt Sebastian innpå de eneste få butikkene som er her, for å få litt egentid her i bilen og med bloggen, jeg kjenner at det skal lite til for å velte begeret mitt og det beste jeg kan gjøre da er å ta meg en timeout. Dere skulle vært inni hjertet mitt i disse situasjonene, jeg føler meg som ett lite barn igjen, uten kontroll over egne følelser og tanker, jeg er forvirret forventningsfull og sprekker av lykke på en og samme tid. I 12år har jeg gjort dette, men jeg blir aldri vant med denne følelsen.

Denne gangen føler jeg meg som ett annet menneske, ett helt menneske som besøker dem, og etterpå reiser jeg hjem til livet mitt. Det er rart og tenke på at for kort tid siden reiste jeg hjem til ingenting, nå reiser jeg tilbake til alt.

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Kjærligheten strømmer rundt oss på en lørdag litt utenom det vanlige!

Jeg er så lykkelig, spent og nærvøs nå at jeg har vondt i magen og tankene bare suser igjennom hodet mitt uten kontroll, kjøreturen bruker jeg til å gøtse meg opp, og jeg har tatt på meg t-shorten som gir meg styrke og mot! Det er rart hvordan disse småtingene kan påvirke tenkemåten min, og det fungerer faktisk! 

Vi sitter med radioen på full guffe og jeg kjenner hvor godt det er, etter så mange måneder med 4 CD-er jeg får brennmerker i ørene av å høre på! Jeg klarer nesten ikke å være i meg selv akkurat nå og tiden kunne ikke gått saktere.

Jeg føler meg så heldig denne gangen, det er faktisk første gang jeg har med meg kjæresten min på samvær med barna mine hjemme hos dem, han har møtt dem når dem har komt hjem til oss og når vi har møtt dem andre steder, men aldri hjemme hos dem. Jeg har alltid vært beskyttende og har ikke involvert dem jeg har vært sammen med til barna, heldigvis. Men denne gangen er det alvor, og han er mer enn godkjent i den gjengen der! Det gleder ett mammahjerte at barna mine liker han, og at han er invitert hjem til dem, vi skal tross alt gifte oss 🙂 

Som dere ser så koser vi oss alltid på tur, og nå har min kjære sovnet ved siden av meg mens vi venter på ferjen! NU KJØR VI!

 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag skal jeg besøke barna mine!!! (Fosterhjemsbarn)

Vekkerklokka ringer og jeg hopper omtrent utav sengen, jeg går på impuls og vet hva som er i gjære! Det er ikke ofte jeg våkner med ett smil, men det gjor jeg sannelig i dag folkens for jeg skal møte barna mine og da er det ingenting annet som betyr noe. Jeg er en mor selvom jeg er på avstand og dagen i dag er min.

Det er en merkelig følelse og skulle kjøre selv, siden jeg i alle disse 12årene har reist med båten, og dem har måttet hente meg på ferjen. Nå kan jeg kjøre helt til døren selv, selvstendig som jeg har blitt. Det gir litt mestring og stolthet og vise dette til barna mine for endelig har jeg forandret livet mitt. 

Annenhver måned i 12år nå har jeg sittet på båten hjem og tenkt at jeg skulle forandre livsstilen min, med stort mot hver eneste gang skulle jeg ta tak i tingene, men idet båten har lagt til kai i Måløy og jeg har fått en dag på meg, har jeg falt tilbake igjen. Endelig faller jeg ikke tilbake i det samme mønsteret, endelig er jeg tilstede psykisk og kan faktisk gi noe. Hjertet mitt og sjelen bare brenner av stolthet og motivasjon akkurat nå, og jeg gleder meg så intenst til dette!

 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg holder nesten ikke ut! Dette er uutholdelig

Jeg har brukt hele dagen til å være aktiv og har både vært på langtur, hjulpet mamma i noen timer og gjort alt i min makt for å få timene til å gå fortest mulig. I dag er jeg ikke tilstede mentalt for mentalt så er jeg allerede hos barna mine 

Dette er rett og slett den lengste fredagen på veldig lenge, og det kribler i hele kroppen min! Jeg venter i noe som føles som en evighet på disse samværene og prøver å få fullt utbytte hver gang jeg er sammen med dem, denne gangen blir det anderledes nok en gang og ingen fysisk kontakt er lovlig. Det føles rart og ikke kaste meg over dem når jeg møter dem i gledesrus og holde dem ekstra hardt inntil meg når jeg reiser ifra dem og vet det blir lenge til neste gang.

Det er ett merkelig samvær i desember for julen er rett der fremme, og tankene går til at jeg faktisk ikke får se ansiktene til barna mine på juleaften når dem åpner opp pakkene, eller spiser ribben sammen med den andre familien sin. Det er alltid vondt, men jeg vet at dem har det så bra der dem er, og jeg skal gjøre alt for å gjøre denne julen bra tross alt. Jeg er så heldig som får lov å møte dem i morgen! Dagen før bursdagen min får jeg lov å tilbringe sammen med verdens beste skapninger og jeg gleder meg så intenst at det gjør vondt i magen. Jeg håper jeg får sove i natt for nå er nervene i spenn og jeg er nesten på gråten når jeg skriver dette innlegget. Tusen takk for støtten folkens!

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dør jeg nå, dør jeg med stolthet

Jeg har vært til psykolog i dag en times kjøretur herfra, og jeg brukte tiden i bilen på å tenke over alle disse tingene jeg har og være stolt over, både prestasjoner men også ting jeg er så takknemlig for! Det er SÅ mange ting som har forandret seg i livet mitt. 

Da jeg rusa meg så var mitt største mareritt at jeg ville dø av rusen, og tanken på barna mine. Jeg husker jeg tenkte på setningen «hvor er den biologiske moren din?» og svaret «hun døde av en overdose» og hvordan det gikk frost nedover kroppen hver gang jeg tenkte tanken, for det er en reell mulighet når man er på rusen så hardt som jeg var. Jeg husker hvordan jeg tenkte den gangen da jeg ikke hadde noe som helst igjen som lignet på livet sammen med barna mine, da jeg var helt i kjelleren og ante ingen håp eller lys noen steder, jeg husker den dagen jeg knuste nesa mi for å få ambulanse slik at jeg fikk innleggelsen som reddet meg ifra narkotika. Det er rart hvordan livet bare kan snu helt om, plutselig og bli til det bedre, og nå har jeg så mange ting og være så takknemlig over, stolt over og se tilbake på som store prestasjoner! Visst jeg dør nå, så dør jeg med stolthet! 

Det er når man har vært langt nede man setter ekstra pris på dette helt normale a-4 livet, det er når man har kjent angsten og rusen i kroppen det smaker ekstra godt med stabiliteten og tryggheten rundt seg. Jeg dør med ett renvasket navn og rykte, og det er viktig for meg. Det høres ut som jeg har planer om å dø, det har jeg overhode ikke, men det er godt og tenke på at om det ville skje, så dør jeg med hevet hode og godt arbeid tilbakelagt meg!

 

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share