Jeg har brukt hele dagen til å være aktiv og har både vært på langtur, hjulpet mamma i noen timer og gjort alt i min makt for å få timene til å gå fortest mulig. I dag er jeg ikke tilstede mentalt for mentalt så er jeg allerede hos barna mine
Dette er rett og slett den lengste fredagen på veldig lenge, og det kribler i hele kroppen min! Jeg venter i noe som føles som en evighet på disse samværene og prøver å få fullt utbytte hver gang jeg er sammen med dem, denne gangen blir det anderledes nok en gang og ingen fysisk kontakt er lovlig. Det føles rart og ikke kaste meg over dem når jeg møter dem i gledesrus og holde dem ekstra hardt inntil meg når jeg reiser ifra dem og vet det blir lenge til neste gang. 
Det er ett merkelig samvær i desember for julen er rett der fremme, og tankene går til at jeg faktisk ikke får se ansiktene til barna mine på juleaften når dem åpner opp pakkene, eller spiser ribben sammen med den andre familien sin. Det er alltid vondt, men jeg vet at dem har det så bra der dem er, og jeg skal gjøre alt for å gjøre denne julen bra tross alt. Jeg er så heldig som får lov å møte dem i morgen! Dagen før bursdagen min får jeg lov å tilbringe sammen med verdens beste skapninger og jeg gleder meg så intenst at det gjør vondt i magen. Jeg håper jeg får sove i natt for nå er nervene i spenn og jeg er nesten på gråten når jeg skriver dette innlegget. Tusen takk for støtten folkens!
Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
