Jeg sitter her og føler meg så takknemlig over all oppmerksomheten på dagen min! dere gjør meg sinnsykt sterk altså! dere skal vite at jeg tar til meg alt med åpne armer, jeg har nemlig lært å ta imot ros 🙂 på slike dager går det virkelig innover meg hvor store og drastiske forandringer som har skjedd på kort tid, og bare antallet på gratulasjoner har vokst til det hundredoble ifra i fjor, jeg fortjente det faktisk ikke. jeg har så mange mennesker som faktisk bryr seg om meg, og jeg kunne ønsket at jeg kunne bedt inn samtlige! hadde det ikke vært for dette viruset så hadde dette blitt en spektakulær dag men det får vi nesten ta igjen til neste år 🙂 
I går fikk jeg dose med barna mine og påfyllet jeg behøver med jevne mellomrom, og på mange måter ble feiringen lagt til dette samværet. Det er en anderledes bursdag men veldig bra. I morgen starter hverdagen igjen og jeg skal kjøre noen til Førde på sjukehuset, så jeg har planene klare for uka som kommer. 
I dag har jeg bursdag men dagen jeg egentlig teller ned til er 1årsdagen for rusfriheten min, og jeg kommer faktisk til å feire den hardere en bursdagen min 🙂 det er en større prestasjon og klare seg uten rusen og faktisk skaffe seg ett fullverdig liv uten på bare 1år, for det hadde jeg aldri i mine villeste fantasier trodd 🙂 det beste med dette er faktisk at jeg har gjort alt dette helt selv, uten hjelp ifra noen andre enn felleskapet jeg har funnet i min egen gruppe men også i rusettervernet, jeg har blitt tatt inni varmen hos noen som står for det samme som meg, jeg har erstattet familien jeg fant i rusmiljøet med noen som faktisk ikke ruser seg, og jeg tenker det er ett sunt miljø jeg har funnet meg, som gir meg denne puffen til å faktisk tro at det er mulig. Mange har klart seg i alvorlig mange år, det gir meg ett bevis på at om jeg virkelig ønsker dette og jobber ræva av meg i perioder, så klarer jeg akkurat det jeg vil, og det finner jeg trøstende på dårligere dager for dem kommer det mange av. 
Jeg drar nytte av å være en sta jævel, for mange ganger må man bite seg selv i tunga og bare holde ut, heldigvis kommer disse dagene innimellom som bare er det hele verdt det, der man kjenner denne gleden over de små tingene og kjenner freden i seg, det hele er bare verdt det når jeg tenker tilbake på hvor jeg var mentalt 13.desember i fjor, jeg hadde det overhode ikke bra og gjor alt for å ødelegge mest mulig rundt meg, jeg var fortapt men ble reddet da jeg falt ned trappen og brakk ryggen. At en så banal ting reddet livet mitt er rart og tenke på, men jeg tror på skjebnen og en god dose med flax. Jeg er en vinner.
Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
