Reklame | Ellos.no

Annonse i innlegget

Jeg har den siste uken merket at angsten min har kommet tilbake i små doser utover dagene, og det er ulike typer angst. Jeg kan plutselig bli grepet av forferdelig dødsangst og jeg begynner å reflektere over hvor vanvittig nær jeg var døden da jeg falt ned trappen og oppdaget blodsykdommen min, det er bare i noen sekunder og jeg rister det av meg, men hjertet mitt stopper nesten opp og jeg får vondt i brystet. Den sosiale angsten har hatt sin innmarsj i livet mitt i varierende grad de siste ukene etter jeg stoppet med steoridene mine, og denne dvalen har redusert det sosiale livet våres kraftig. Jeg er også livredd for å bli forlatt plutselig, noe som kommer uventet på meg, og jeg er såpass redd at jeg nevner det flere ganger for dagen. Det er en angst jeg ikke aner hvor kommer ifra, og den kommer som lyn fra klar himmel, og jeg klarer ikke å forklare den. Jeg har akseptert at jeg sikkert må leve med angsten for resten av livet mitt,  og jeg ser bare på den som ett tegn på at jeg har vært for sterk for lenge, for jeg har alltid bært på alt aleine og har for alt i verden aldri snakket med noen om dette, eller latt noen komme meg nær når det gjelder angsten. Før har jeg bare latt angsten ta meg, og har latt meg rive med den, men nå kjenner jeg den igjen og lar den ikke ta over kontrollen lenger over meg selv. Når den sosiale angsten kommer, så trigger jeg den rett og slett såpass at den forsvinner av seg selv, og når annen angst plutselig skyter ned i meg, så rister jeg den av meg etter bare ett par minutter. Jeg har begynt å få ganske så god erfaring med min egen angst, men er veldig dårlig på andres, og viser kansje ikke stor forståelse for andre når dem sliter og lar seg rive med av sin egen angst. Jeg sa til min gamle ruskurator at jeg aldri i verden kunne ha psykologi som ett yrke, fordi jeg ikke tåler dem som tar på seg denne offerrollen og lar angsten kontrollere dem, fordi jeg selv alltid konfronterer min egen angst og tar grep selv om den, men det er kun dette som funker for meg. Jeg må arbeide for å bygge opp forståelse for at det som fungerer for meg, kansje ikke fungerer for andre, og at vi alle er ulike 🙂

Offerrollen er en rolle jeg aldri har tatt på meg, og jeg ser ikke på meg selv som noe offer for noe som helst. Ingenting av det jeg har opplevd har jeg klandret noen andre enn meg selv for, og jeg tar ansvar for alt jeg har gjort. Jeg er også ansvarlig for eget liv, og min egen angst, så jeg har hele tiden jobbet med dette og aldri latt meg selv grave meg ned i problemene. Jeg er vant med å arbeide hardt for det jeg har, og har aldri fått noe gratis i hele mitt liv, og har dermed liten forståelse for dem som bukker under bare de kommer over ett lite problem. Jeg forstår at jeg må bli bedre på å vise forståelse for andre som sliter.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når det kommer til angsten min så har jeg hatt kontrollen over den i alle de år, jeg har funnet metodene som har fungert for meg, og jeg kjenner tydelig når den er på vei tilbake. Plutselig kaster den seg over meg og den griper meg, men nå klarer jeg å riste den av meg, og jeg har tatt kontrollen tilbake. Steg for steg blir jeg sterkere og friskere og klarer å stå imot mer og større ting. Angsten som har forfulgt meg hele livet mitt og gitt meg massevis av problemer skal snakkes ihjel, for å ta bort skammen denne lidelsen fører med seg.  Om flere hadde vært åpne om dette hadde det ikke vært like skamfullt å si åpent at man ikke alltid har det så lett her i livet, og at man sliter litt 🙂

adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals

Reklame | Ellos.no

Utrykket har irritert meg mange ganger og jeg har tenkt at det bare er bullshit og er funnet opp av mennesker som ikke har stått i virkelige kriser selv. Jeg har tenkt at ingen andre vet hvordan jeg har hatt det, og vet hvor vanskelig det har vært å komt seg utav det jeg har vært inni, og jeg har egentlig fnyst hver gang jeg har hørt det. Men det stemmer faktisk! Man klarer AKKURAT det man selv ønsker, bare man er bestemt nok og vil en ting nok, så klarer man å nå samtlige av målene sine. Det ligger inni deg, og det er ingen andre eller noe annet som kan påvirke resultatet for deg, det ligger i hjertet og i sjelen din når du først bestemmer deg, og jeg LOVER at når jeg klarer dette her, så klarer ALLE det, for jeg fant virkelig ingen håp noen plass og hadde absolutt ingen tjangse i utgangspunktet til å være her den dag i dag og fortelle om dette, jeg hadde nubbetjangse for jeg var så langt nede i dritten som man kan komme, og jeg har klart meg kun med bruk av meg selv og mine egne tanker! Jeg har hatt null hjelp med dette jeg driver med, jeg har ikke hatt en eneste samtale med terapeuter eller hjelpeapparatet, og jeg har klart dette her helt selv! Viss noen hadde fortalt meg dette for 1år siden, så hadde jeg ledd dem oppi trynet, for jeg hadde aldri trodd dem om dem hadde sagt at jeg ville være rusfri, lykkelig og funnet kjærligheten i livet, jeg hadde trodd mennesket hadde fått ett drypp og hadde ikke tatt det på alvor. Jeg hadde nubbetjangse trodde jeg, og hadde overhode ingenting å jobbe for, eller kjempe for, men jeg klarte meg bare ved egen hjelp. Det har vært jobb fra morgen til kveld med egne tanker og en knallhard jobb med å bryte alle mine mønstre, men jeg har klart det!

Det finnes håp for alle, samtlige klarer det om dem ønsker det nok, og poenget mitt er at om jeg klarer dette her så er det håp der ute for alle. Jeg har vært den værste av de værste, jeg har sett ting jeg aldri kommer til å få ut av minnet mitt, jeg har opplevd mitt av både sorg og store gleder, og jeg trodde det aldri ville finnes håp for meg, at jeg var ødelagt for alltid og ikke fortjente en gang dritten under mine egne sko. Jeg var så langt nede og trodde at ingen ville merket om jeg forsvant, og at det bare ville gjøre verden en stor tjeneste om jeg tok mitt eget liv, så andre mennesker slapp byrden ved å ha meg tilstede. Jeg hadde ingenting å klamre meg fast i lenger, men jeg har aldri gitt opp og har alltid kjempet meg tilbake, og nå sitter jeg her en Lørdagskveld og har vært edru siden 18.Desember, det er rart og merkelig å si at jeg ikke har drukket siden i fjord, og jeg er stolt over hvor langt jeg har komt på så kort tid, jeg har også masse å se frem til og som jeg gleder meg til, og jeg har fullført mange av målene jeg har satt meg. Det føles godt å endelig føle seg som et komplett menneske som fortjener det samme som alle andre her i verden, for jeg har hele tiden trodd jeg var mindreverdig og ikke fortjente noe annet enn det jeg fikk, jeg har trodd jeg ikke hadde noen mening og at jeg var søppel siden jeg har utrettet så mye stygt før. Jeg har klandret meg selv mer enn noen andre, og har ødelagt så mye for meg selv. Men jeg klarer meg, jeg har det fint, og jeg er sterkere enn noengang. Nå jobber jeg aktivt for å få frem dette viktige budskapet, så flere ikke må gå i samme fellen som meg selv. Det er vanskelig å søke hjelpen, men jeg lover at om du først bestemmer deg for noe, så er det ingenting her i verden som kan stoppe deg, og det føles så ufattelig deilig når du først har klart noen av målene du setter deg. Mestringsfølelsen kommer sigende og man får troen på fremtiden på en helt ny måte! Alt er plutselig verdt det når man føler seg ruset over dagligdagse ting, og man føler på ekte lykke uten rusen. De første gangene jeg følte på ekte lykke holdt jeg nesten på å gråte fordi det føltes så godt, og ekte og sååå naturlig! Jeg husket ikke sist jeg hadde følt på dette uten å være full, og alt er plutselig verdt alt strevet og alle de vonde tankene. Det blir en helvetes kamp og ofte veldig vanskelig, men alt er bare verdt det! Når man får gulroten oppi det hele, så blir man klarere i hodet og ser hva som må gjøres for seg selv, man ser hva som må kuttes fra livet og hva som må tilføres. Vi mennesker er flinke til å tilpasse oss situasjonene, og etterhvert blir det lettere og lettere. Jeg føler meg så heldig som får lov å leve, og har fått en helt ny tjangse her i livet. Jeg velger å legge fortiden min bak meg, men aldri glemme, jeg velger å se fremover og gjøre hver eneste dag til en rusfri deilig dag, og jeg ville aldri valgt bort dette livet for noe annet. Jeg er glad for alt jeg har måttet lære på den harde måten, og jeg er glad for all motgang, for den har gjort meg sterk som faen. Jeg tenker på alle jeg har mistet, og jeg velger livet også for dem! Jeg ønsker å bli husket for den jeg er i dag, og ikke den jeg var, og jeg vet det er mange i himmelen som heier på meg nå og som ønsker meg godt <3 jeg velger livet alle dager i uken <3

adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Reklame | Ellos.no

Det er helg og det merkes på stemningen som ligger i luften! Vi har vært på roadtrip igjen og vært til Eid for å skaffe pumpe til akvariet så den kjære fisken våres får det fint oppi der, men nå virker det som pumpen er for stor for dette akvariet og fisken egentlig hadde det bedre uten, så nok ett bomkjøp virker dette å være! Selv en liten fisk kan bli en dyr affære merker jeg.

Det ble Eid i dag også, som veldig veldig mange ganger før, og jeg kan veiene i blinde omtrent, så jeg har fått kjørt meg i denne fine bilen jeg har innvistert i 🙂 det er så deilig å føle på selvstendigheten denne bilen gir meg og friheten til å gjøre ting vi har hatt planer om lenge :)! Man merker det er helg i luften når mobilen fyller seg opp med teite meldinger som en ellers ikke får i ukene og man merker på humøret at det eneste som står på agendaen er alkoholen, som er en selvfølge når det «endelig» er helg! For meg består helgen i det samme som på ukedagene, bare at en koser seg litt ekstra minus alkoholen. Jeg slipper også den fyllesyken i morgen som jeg overhode ikke savner ett sekund, og jeg slipper den angsten den også ville ført med seg, denne fyllekula jeg ellers hadde hatt på en normal Lørdag. Jeg velger livsstilen jeg har nå alle dager i uka, og savner overhode ikke denne kontrollen alkoholen alltid har hatt over meg, også når jeg ikke har drukket. Grepet den har hatt over meg har vært såå mye større enn jeg innsåg da det stod på, men jeg kan ærlig innrømme at alkoholen hadde all makt over meg i store deler av livet mitt. Man tripper rundt og bare venter på å få denne rusen igjen og gjør alt for kunne drikke og ruse seg, det er det eneste som betyr noe, og man velger dette over alt her i verden.

Jeg er glad jeg har ett valgalternativ nå, jeg kan faktisk velge bort alkoholen, det er jeg sterk nok til, jeg er frisk nok og jeg har så mange ting ellers i livet mitt som er så mye kjekkere for meg og som gir meg så mye mer enn en helg med fest og morro. Jeg skal ikke svartmale helt det og være alkoholiker, for om det bare hadde vært negativt, så hadde vi vell aldri heller blitt alkoholikere! Det er sinnsykt morro også, og man skaper seg grupper med mennesker som er der akkurat for samme grunn som deg selv, du er helt lik, og er en del av en klikk som gjør akkurat det samme som deg selv, og som bryr seg om de samme tingene som deg selv, dere hører på samme musikk, ser på det samme på tv-en og har masse å snakke om. Det er ett savn etter det sosiale alkoholen har gitt meg, for det er jo de eneste gangene jeg faktisk har vært sosial, for edru snakket jeg omtrent ikke 🙂 men jeg har det mye kjekkere når jeg selv er edru og har ingen problemer med å se folk drikke og ha det hyggelig 🙂 jeg har sett mange prøve å slutte å drikke, og jeg har fysisk sett at dem tripper, er rastløse og kjeder seg, det er som dem bare går på vent til dem kan sprekke igjen og få rusen sin, og det ser ut som dem konstant har abstinenser etter ei fyllekule. Jeg føler ikke det er slik med meg, og eneste gangene jeg egentlig tenker på alkoholen er når jeg møter eller snakker med noen som tar det opp selv. Jeg føler ikke jeg går med ett konstant sug selv, som jeg vet mange andre går med, og føler meg heldig. Jeg føler heller ikke at jeg går på vent, men det er klart det er vanskeligere i perioder der jeg blir oppsøkt av fortiden eller blir trigget. Jeg har lært meg selv teknikker som fungerer for akkurat meg og bruker dem aktivt hver eneste dag. Jeg har tatt ett valg for meg selv, og står fortsatt fast på det jeg tror på, og er heldig som har fått denne store muligheten til å forandre livet mitt atter en gang. Jeg har fått muligheten til å starte med blanke ark, og det er veldig få som får denne muligheten her <3 jeg skal gjøre mitt ytterste for å ta vare på denne muligheten og gjøre alt utav den!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Man kommer alltid til å føle seg aleine i en slik prosess, og man ser at det ikke er mange fra fortiden som ønsker meg noe godt, men det vil alltid være slik 🙂 man kan ikke behage alle, og man blir aldri god nok for enkelte, så lenge man tror på seg selv og det man står for, er det godt nok! Vi mennesker er sterke som stål når vi først bestemmer oss for noe, og det er bare synd på dem som prøver å motarbeide mennesker som jobber for det dem tror på. Jeg har troen på mennesker som tør å være ulik alle andre, og som ikke er redd for å stikke seg frem. Ja til åpenhet og ærlighet og ja til rusfrihet og å være stolt over seg selv!

Shoe Biz//Jacqueline de Yong//Jacqueline de Yong//Twist & Tango

Reklame | Ellos.no

Da går vi inni en helt ny og fersk måned og jeg føler tiden bare flyr forbi! Ukene suser og jeg føler det er Fredag hele tiden. Vi får oss begge sjokk hver eneste fredag føler jeg, og det er vanskelig å følge med når alle dager er like og vi har uendelig med fritid, og ingen plikter med møter eller avtaler igjennom uka. Mai måned har i alle de år betydd fest og morro for min del, da jeg har vært russ flere ganger enn de fleste igjennom min skolegang, og denne måneden har alltid det blitt drukket litt ekstra og er på en måte den tiden på året det er greit å drikke ute og åpenlyst også, det er mer godkjent å være full i offentligheten på merkelig vis, men jeg har også så mange gode minner sammen med gode venner i festelige lag.

For meg er Mai måneden for kjærligheten også, for det var nemlig i Mai i fjord jeg og min kjære på ekte ble sammen og gjor alvor av OSS <3 det var i Mai i fjord min datter ble konfirmert og jeg fikk en hel helg sammen med dem, og jeg hadde det helt perfekt <3 det var i Mai i fjord hele livet forandret seg og jeg skjønte at jeg hadde mer å leve for enn å ruse bort alt av tjangser til ett normalt liv, og min kjære bingte litt normalitet inni tilværelsen min med sine ønsker om rutiner  og ett normalt liv ellers. Han kom som ett friskt pust inni livet mitt og fikk meg til å ønske å endre meg! Han fikk meg til å føle meg ung igjen og plutselig kom trangen til å være fysisk aktiv og leve sunt. Før Mai i fjord var jeg døden nær, både fysisk og psykisk, og jeg var bare 53kg. Jeg var helt nedkjørt og jeg såg ingen håp for noe bedring i tilværelsen. Jeg drakk som på det meste, og hadde drukket i 1år i strekk, jeg var sliten og det eneste målet jeg hadde den gangen var å komme meg i den konfirmasjonen og være tilstede for ungene mine. Jeg skjerpet meg til denne helgen, og drakk ikke en dråpe i tiden før, men jeg var veldig langt nede. Heldigvis hadde jeg en venninne som reddet meg den gangen, og stoppet meg ifra å ta det for langt, og heldigvis ble det meg og Sebastian den gangen slik at vi kunne være to om dette. Uten han hadde jeg ikke orket denne kampen aleine, da hadde jeg ikke klart å holdt meg så motivert og fokusert, og det er så deilig å ha noen som ønsker det samme som en, og som har klare mål der fremme som vi jobber sammen om <3. Det var han som fikk meg til å vurdere denne ruskuttingen, allerede i Mai i fjord 🙂 jeg innsåg at vi aldri ville klare å holde sammen om jeg drakk og oppførte meg som jeg gjor, og ingen forhold tåler en alkoholiker med de egoistiske valgene man tar på grunn av det, så jeg stoppet å drikke i fjord, og begynte på antabus som gjør deg syk om du drikker, og jeg klarte meg helt til september. Jeg og Sebastian fikk en hel sommer uten alkohol og vi pusset opp leiligheten og reiste på turer sammen, og ble skikkelig kjent med hverandre 🙂 en perfekt start på forholdet våres tenker jeg! Så det er ikke første gangen vi har prøvd sammen dette, men vi sprakk begge to i September i fjord og stoppet igjen automatisk da jeg var dum og datt ned trappen her. Mai måned er en av de månedene som betyr mest for meg, det er den måneden som bringer frem mest minner, både gode og dårlige, og det er den måneden som har gitt meg mest de seneste årene. Jeg er så glad i denne tiden på året, da alt blir lysere og lettere og en legger rammen for resten av året på en måte :). Jeg ser endelig frem til fremtiden våres, og jeg tør å legge planer også litt frem i tid. Jeg har ikke vært trygg før, så det er rart å være så trygg at man vet at man har det okay også en mnd frem i tid og at man har noen man stoler 100% på ved sin side. Jeg tror dette året blir det beste i våres liv <3 det skal vi sørge for at det blir <3

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Rieker//Twist & Tango//IDUN Minerals

Reklame | Ellos.no

Jeg er ett menneske, ett menneske med mange ulike problemer, noen små og noen som er store som fjell. Ett av problemene mine er spiseforstyrrelse som kommer igjen og igjen, og det handler ikke om å verken gå opp eller ned i vekt for meg, det handler heller ikke om mitt eget utseende og jeg veier ikke maten jeg spiser eller er bevisst på inntaket av maten jeg får i meg, for meg handler det om matlysten min, som forsvinner fullstendig i lange perioder, og har ingenting med misbruket mitt å gjøre av alkohol overhode. Jeg har prøvd å forklare ulike mennesker at alkoholen ikke har noen innvirkning på maten, men det er klart at når man drikker, så spiser man heller ikke. Men jeg har dette problemet også når jeg ikke inntar alkohol. Jeg har fått høre en million ganger at om jeg slutter å drikke, så vil dette endre seg og jeg vil bli frisk og sunn igjen, men dette stemmer overhode ikke.

Nå har jeg vært edru siden Desember, og jeg er inni en ny periode der matlysten min er helt i bånn! Og jeg strever med å få i meg mat overhode iløpet av dagen, det er ABSOLUTT ingenting som frister meg, og jeg blir kvalm bare jeg tenker på å spise. Jeg hadde ett lite håp om at å kutte rusen ville bedre dette, men det har overhode ingen innvirkning på dette, og jeg må begynne å ta tak på dette problemet også. Da jeg ble innlagt i Desember var nivåene av absolutt alle vitaminer og det kroppen trenger for å fungere helt i bånn, fordi jeg ikke spiste mat i det hele tatt, og jeg er redd dette vil skje igjen, om jeg ikke får hjelp med denne matlysten som er ikke-eksisterende. Med en gang jeg møter på ett problem her i verden, så forsvinner matlysten min, og det kan gå månedsvis til denne kommer tilbake, i mellomtiden kan jeg ikke gå uten å spise og med kvalmen langt oppi halsen bare jeg tenker på mat. Jeg kunne ofte ønsket jeg kunne gått med sonde, og fått maten intravenøst, så jeg slapp og spise mat i det hele tatt. Jeg kan ha kjøleskapet full i mat jeg vet ville fristet ellers, og vi kan kjøpe den beste maten jeg vet om, men jeg klarer fortsatt ikke å spise som normalt.

Jeg kunne virkelig ønske at dette med maten var en normalitet for meg som med andre mennesker, men maten har alltid vært min største fiende, og har ført til at jeg har en vekt lik en jojo. Jeg har vært sykelig tynn og har manglet alle vitaminer, såpass at jeg har blitt tvangsforet på sykehuset, men det er absolutt ingenting som hjelper i disse periodene der jeg ikke en gang orker tanken på å spise. Vi kan iallefall konstantere at dette med spiseforstyrrelse ikke har noe med rusen min å gjøre, for den dukker opp utav det blå rus eller ikke rus, og jeg kunne ønske jeg hadde noen som opplever det samme og fått noen råd for hvordan man jobber seg utav disse periodene. For meg handler det ikke om å kontrollere sin egen vekt, det handler om det som foregår inni mitt eget hode, det handler om at når jeg ikke har det bra ellers, så er maten det første jeg kutter ut i rekken. Det er synd at denne forstyrrelsen inni kroppen min dukket opp igjen nå, når jeg var så godt igang med kosthold og livsstilsendringen min, for uten mat duger helten ikke, og jeg nekter å bli innlagt med sykdommer som matmangelen fører med seg. Jeg kunne bare ønske jeg var ett normalt ukomplisert menneske, uten ett eneste problem her i verden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals//adidas Originals

Reklame | Ellos.no

Denne bloggen og alt den har gjort for meg har forandret meg som menneske fullstendig. Før var jeg ett lukket menneske som var vanskelig å komme innpå, og jeg har alltid hatt store problemer med vennskap. Jeg hadde mange bekjente og alle ble dette, og jeg fikk aldri noen nære venner, fordi ingen slapp innpå meg nærme nok til å bli noe mer en bekjente som ikke vet så mye om hverandre. Smalltalk var det eneste noen fikk utav meg og jeg turde aldri å åpne meg om noe som betydde noe for meg eller nærme meg andre med disse indre følelsene. Når man åpner opp for vennskap eller åpner seg generellt, åpner man også opp for å risikere å bli sviktet, og jeg tror det er dette jeg har vært redd for hele veien. Jeg liker ikke tanken på å være sårbar så jeg har laget en automatisk avstand mellom meg selv og alle andre, selv de nærmeste. Man blir ensom av å alltid være aleine om alt, og man føler seg fullstendig aleine om å slite også. Jeg orker ikke å gå i dette mønsteret lenger, og jo mer åpen jeg er ovenfor andre, jo mer åpner dem seg også, og det er ett ballspill. Nå har jeg vært unna det sosiale i lang tid, og har begynt å krype inni meg selv igjen, og det merker jeg veldig godt. Jeg har gått tilbake til å ikke si så mye, selvom jeg har noe jeg skulle sagt, venter jeg helt til det er for seint med å si det som ligger på tungen, og det er vanskelig å se at jeg automatisk går tilbake til slik jeg var før. Det handler om sosial trening, for inni meg er ingenting av det jeg har å si noe viktig, det er rett og slett ikke viktig nok når jeg står i situasjonene, det stopper opp og jeg får ikke frem noe annet enn denne smalltalken igjen. Jeg er fryktelig redd for å gå tilbake dit jeg var før, den tiden skremmer meg og jeg orker ikke tanken en gang på å være så begrenset av min egen angst for det sosiale, og alt det fører med!

Denne bloggen har endret meg som person, og har gjort meg mer åpen, også i denne perioden vi ikke har hatt lov å være sosial. Det har vært godt å hatt denne bloggen som en kanal ut til alle menneskene jeg har blitt så glad i, og alle dem nye bekjentskapene denne bloggen har skapt <3 aldri i verden hadde jeg trodd at en blogg av alle ting ville bety så mye for meg, men når jeg ser tilbake på innleggene jeg startet med, så ser jeg hvor forandret hele livet mitt har blitt siden jeg startet. På bare noen måneder er alt forandret, og det er en selvfølge at det tar tid å tilpasse seg denne endringen som har komt så raskt. Jeg føler jeg kan være åpen og ærlig og tømme meg skikkelig igjennom denne bloggen, og nå når man ikke kan ha den store kontakten med omverdenen så kommer det godt med! Jeg gjør alt i min makt for å ikke bli slik jeg var før, fordi jeg har sett hva åpenheten har gjort for meg som menneske. Alle disse følelsene har vært forbundet med stor skam før, men nå skammer jeg meg ikke lenger for noe som helst. Skammen har ødelagt så mye for meg før, men så fort jeg startet å dele, og møtte forståelse så innsåg jeg at det ikke er noe å skamme seg over! Det er så mange der ute som sitter med de samme ekle følelsene som jeg har, og som også føler skammen dem fører med seg. Jeg er heldig som får dele, gjøre følelsene ufarlige og skape fokuset på tingene jeg brenner for!

Jeg var klar for å legge meg inn da jeg startet denne bloggen, for traumebehandling og for å få diagnoser, og etter jeg startet bloggen drev jeg min egen traumebehandling og fant min egen vei som jeg alltid gjør! Nå etter ett par mnd med blogging har jeg ingen behov for denne behandlingen lenger, og satser på vanlig samtalebehandling. Jeg har vokst masse på denne bloggingen og har lært meg selv å kjenne på det dypere nivå, jeg er glad i meg selv og respekterer meg selv, og tror jeg har funnet min vei utav det helvetet jeg levde før. Jeg er klar for at hverdagen kan starte som normalt, og at ting går fremover. Jeg har så mange ting å se frem til! Og gleder meg til å ta med meg bloggen videre i livet og dele! <3

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Shoe Biz//Jacqueline de Yong//Jacqueline de Yong//Twist & Tango

Reklame | Ellos.no

I dag har det vært en helt fantastisk dag med solskinn og roadtrip med gjengen, og vi har kosa oss masse ute i varmen! Jeg kjenner det er kjempegodt å komme seg litt ut og gjøre andre ting enn inni denne stua her som blir vanvittig liten etterhvert som tiden går, men jeg merker også suget på disse dagene. Det kravler omtrent under huden min, og automatikken i kroppen min når jeg går innpå en butikk sier at jeg skal rett til ølkjølen og ta det første jeg ser av alkoholen som står der, for det er sommer ute, og det er det jeg er vant med å gjøre på slike dager som dette, nyte en kald en i varmen og det er ikke noe jeg selv kan kontrollere. Det er ett instinkt inni meg, siden jeg har holdt det gående i så mange år. Jeg har en liten jævel på skulderen min som skriker at jeg skal gjøre det, at jeg ikke har noe å tape på det, og at jeg kan ta meg en øl igjen og klare meg med det. Problemet er jo at hjernen min er frisk nok nå til å vite selv at den ene ølen ikke er problemet, jeg har ikke lyst på bare den ene ølen jeg, jeg har lyst på mange 6-pakninger og gjerne en stripe eller to når jeg ikke lenger får rusen av alkoholen. Jeg er en rusmisbruker jeg, så jeg kan ikke sitte i denne solen og nyte en øl, for det er ikke det jeg driver med. Jeg nyter ikke alkoholen, jeg medisinerer meg selv med den, og jeg nyter ikke alkoholen til festlige lag skal vite! Jeg sitter gjerne aleine jeg, eller med en eneste annen person og ligger gjerne i sengen hele dagen med tuborgen på nattbordet og ser tv derfra, jeg slår gjerne av telefonen og stenger for alle gardiner, så solen nyter jeg jo egentlig ikke heller. Jeg vet ikke lenger hva dag det er og datoen har jeg forlengst mistet kontrollen over, jeg nyter ikke en øl jeg, jeg bruker det som medisin for å roe det indre kaoset jeg har konstant i kroppen, hjernen min har endelig blitt frisk nok til å reflektere meg fremover, slik jeg ser hva den ene ølen jeg har lyst på fører til. For meg har det aldri vært snakk om å nyte en øl i solen, jeg må gjerne ha 14, og jeg må ha kontroll på at jeg også i morgen har tilgang på enda mer. Jeg er en alkoholiker, og en rusmisbruker, og for meg handler det ikke om denne øla i solen lenger…

Kontrollen alkoholen har hatt over livet mitt, og mine daglige vaner begynner smått og sen å gå innover meg, det er vanvittig hva dette har påvirket både hjernen min og hvordan jeg har oppført meg oppigjennom årene. Og nå må jeg bryte absolutt alle vaner og tankemønster og dette tar tid! Alt jeg kjenner må forandres for at jeg skal klare å reflektere meg fremover når jeg opplever dette suget, som alltid vil være tilstede! Suget kommer til å komme mange millioner ganger i årene fremover, fordi kroppen min higer etter det kjente, det som føles trygt, men som er så ufattelig ødeleggende for meg. På dager der solen skinner kjenner jeg det skikkelig, men så lenge jeg klarer å tenke hva konsekvensene er, og veie disse opp mot hverandre, så vil alltid det normale og gode livet jeg lever nå som rusfri alltid vinne. En øl er ikke verdt alle de fantastiske opplevelsene jeg har å se frem til, det er ikke verdt å skuffe alle rundt meg, og det er iallefall ikke verdt livet mitt og selvrespekten jeg har klart å bygge meg opp på disse månedene jeg har klart å stått imot alt som har komt flygende mot meg. Det har ikke vært lett det her! DET SKAL JEG LOVE DERE! Og jeg har grått mer nå enn jeg noengang har gjort i hele mitt liv, men det er så sinnsykt verdt det! Når jeg har så mange som tror på meg, så vil jeg aldri svikte, for rusen er ikke verdt alle de menneskene jeg har rundt meg nå. Jeg vet hvor syk jeg er, hvor skadet jeg selv er etter å ha valgt rusen og den enkle veien ut av alt, jeg nekter å velge snarveien denne gangen, og tør for første gang å kjenne på disse vanvittig vonde følelsene uten å ruse meg etterpå. Jeg trenger ikke å ruse meg lenger, fordi jeg har funnet meg selv, har blitt glad i meg selv og det jeg får gjort, og rusen har ikke taket på meg lenger, det er jeg som sitter med kontrollen, også på disse dagene da suget melder seg 🙂 jeg sitter å flirer, fordi jævelen på skulderen min ikke lenger har makten den en gang hadde, og denne kontrollen skal jeg fortsette å ha i årene fremover.

Smertene og skammen over å være misbruker har jeg lagt ifra meg, jeg skammer meg ikke lenger over å være en misbruker, jeg har gjort ett oppgjør med meg selv og tør nå og stå for den jeg er på ekte. Jeg har alltid trodd at jeg var sterk i meg selv og klarte alt, men man er ikke sterk fordi man bærer alt aleine, man er sterk når man tør å stå for den man har vært og tør å gjøre noe med det, tør å kjenne på følelsene man har drukket bort i alle disse årene, og tør å ta ett skikkelig oppgjør med seg selv. Jeg har funnet ut at den største fienden man kan ha det er seg selv, og når man først lærer seg selv å kjenne som rusfri, det er da man virkelig ser hvilken makt man faktisk har over egne tanker og handlinger. Hadde jeg visst hvor sterk jeg selv egentlig er, så hadde jeg aldri blitt verken alkoholiker eller narkoman, da hadde jeg levd det perfekte liv, men jeg hadde aldri valgt bort det livet jeg har fått leve med noe som helst. Jeg har måttet lære på den harde måten, og det er jeg glad for!  Jeg er åpen ærlig og rusfri og er kjempestolt over meg selv og alle andre som tør å stikke seg frem og gå imot strømmen <3 dette blir tidenes sommer uten den kalde på bordet og angsten oppi halsen! <3

Ellos//Only Carmakoma//Rieker

Reklame | Ellos.no

Jeg har hele mitt liv, ja helt siden jeg var 4-5år slitt med angsten i kroppen, og har vært igjennom ganske så mange ulike typer angst også, og det er virkelig ikke noe jeg unner selv min værste fiende å ha. Det er hjernen som jobber imot kroppen din, på samme måte som blodet mitt dreper seg selv, og det er vanskelig å komme seg utav det. Blodet mitt kan dem gi meg medisiner for og prøve ut forskjellige typer behandling, det er på en måte en behandling for dette og dem tar det på høyeste alvor, men angsten er en helt annen sak, for den er det bare jeg som kjenner på og ser. Det er så greit med ryggen, den er knukket rett av og jeg blir tatt alvorlig når jeg forteller at jeg har smerter, og dem strekker seg lengre enn langt for å hjelpe meg om jeg trenger hjelp. Jeg har hjemmesykepleie som kommer når jeg trenger medisiner og jeg blir passet på, fordi det er en fysisk skade. Det du ser tar du mer på alvor, og angsten er skjult inni meg, så ingen kan se den. Da er det vanskeligere også å bli tatt på alvor og få behandling for den. Jeg skal mye heller ha store fysiske skader enn å ha angsten som ingen andre kan forstå eller sette seg inni, det er som om det ikke er greit å snakke om den, da ønsker du bare oppmerksomhet og lager drama, du er ekstra om du sier du har angst, og du blir ikke forstått om du ikke dukker opp på en avtale. Om jeg ringer i dag og sier at jeg ikke kan komme til en time fordi jeg har vondt i ryggen, får jeg en ny time med en gang, men om jeg hadde sagt at jeg ikke kan komme på grunn av angsten, hadde historien blitt en helt annen. Det er så lite forståelse der ute, og jeg håper at dette forandrer seg etter jo flere som står frem og forteller historiene sine. Angsten er noe som kommer igjen og igjen, og man kan gå i lange perioder og tro man er kvitt denne djevelen som sitter på skuldrene dine hele veien, men den dukker opp igjen.

Angsten slår deg helt fullstendig ut som menneske, den er lammende og du klarer ikke å gjøre de normale tingene man bruker å gjøre, man klarer ikke å møte til avtaler man har, man slutter å ta telefonen når noen ringer, og man starter å isolere seg fra omverdenen sammen med angsten sin. Selv de små tingene som å gå i postkassen eller svare når noen ringer på, blir store byrder som man ikke orker. Panikken står i halsen bare noen sender deg en melding, og man distanserer seg fra omverdenen litt etter litt. Man gir etter for angsten fordi den er så stor, og til slutt sitter man bare aleine med denne, og den tar over all makten over deg. Jeg har vært heldig for jeg har presset meg selv hele veien, og jeg vet kuren på min egen angst. Men veien tilbake til angsten er kort når jeg blir sittende inne i samme miljøet hele tiden, og uten noe å gjøre. Når jeg ikke er sosial og ute så går det bare noen få dager så er angsten tilbake og det blir vanskeligere og vanskeligere og komme seg ut. Jeg har bilen nå og bruker den aktivt for å ikke bure meg inne, for jeg vet hvor katastrofalt det blir, jeg orker ikke å la angsten min vinne over meg flere ganger, da den har kontrollert mesteparten av livet mitt, og jeg vet hvor kort veien tilbake er! Jeg er heldig på denne måten at jeg vet hva som trigger min angst, og kan dermed gjøre noe med det, men jeg vet også hvordan det er når man ikke har hjelpemidlene eller kapasiteten selv til å innse hvor ille det er. Jeg ønsker åpenhet rundt dette, og man skal ikke føle seg som en dramaqueen bare fordi man åpner munnen og sier man kjenner på denne angsten! Den har drept alvorlig mange mennesker, og jeg tror åpenhet er kuren for denne lidelsen som ødelegger mennesker bit for bit. Man blir spist opp innvendig og mister sin egen personlighet på reisen, angsten tar alt ifra deg, og det er på tide å snakke åpent og ærlig om dette! Angst er jævlig, og det er ikke kult! Jeg har hørt at mange mener unge mennesker syns angst er kult, og det tror jeg virkelig ikke. Mennesker som har virkelig angst, vet at det er langt ifra kult å ha dette.

Jeg er kjempelei av å tie ihjel ett stort problem! Jo mer vi tier dette ihjel, jo flere mennesker mister vi! Jeg kjenner såpass mange som sliter seg ihjel av en angst dem ikke klarer å jobbe med, og det er så mye skam rundt dette. Jeg ønsker at det skal være like normalt å gå til legen å si at man har angst, som at man sier at man har smerter andre plasser på kroppen. Jeg tenker at en brukket rygg kan man gjøre noe med, så da burde angst også være en ting man kan behandle og snakke åpent om også.

Reebok Classic//Vertbaudet//Twist & Tango//Twist & Tango

Reklame | Ellos.no

I dag har alt bare toppet seg her i stua mi som bare blir mindre og mindre, latskapen har virkelig tatt sin rett her, og jeg har ikke gjort noe som helst annet enn å ligge her i stua og sett tv hele dagen, og det er ingenting annet i verden jeg hater mer enn å si akkurat det. Jeg kunne ønske jeg kunne lagt ut bilder av alt vi har funnet på i dag og av spennende opplevelser, men det mest spennende som har skjedd her i dag er at jeg har klart å hentet meg mat og returnert i samme stilling på sofaen igjen. Vi begge har samme formen her, og null tiltak i noen av oss, og det begynner å bli ganske så kjedelige omstendigheter her. Vi begge er mennesker som liker å være aktive og være i aktivitet, men etter jeg kuttet steoridene har vi bare blitt noen latsabber som egentlig ikke orker noe som helst annet enn det vi har gjort i dag.

Jeg krysser alt jeg har for at dette er denne coronadvalen som henger i oss, og som vil forsvinne når ting normaliserer seg igjen! For det er ikke slik min hverdag skal se ut. Jeg føler meg fortsatt tung og har en rygg som gir meg problemer i varierende grad for hver dag som går, og jeg har ikke gått ned en eneste kilo siden jeg kuttet steoridene som ga meg 25kg ekstra på kroppen! Det er helt sykt med disse bivirkningene! 25kg på knappe 2 mnd er ikke noe å anbefale noen, og jeg trodde dette ville begynne å gå bort igjen kjappere enn det gjør. Det er mange uker siden legen min fortalte at det ville gå 3 uker, så var jeg tilbake til normalen nemlig, og det stemte iallefall ikke! Jeg savner steoridene på merkelig vis, siden dem ga meg noe vanvittig med overskudd og energi, såpass mye at jeg slet ut alle som var rundt meg, og jeg tenker at noe ekstra energi nå hadde vært veldig greit og ha! For nå har jeg ingen tiltakslyst og blir utslitt av den minste ting. Jeg hadde håpt på at jeg fikk resultatene i dag fra prøvene jeg tok i går, men har ikke fått noen telefoner i dag. Jeg satser på at jeg får dem i morgen, og jeg håper at jeg får noen svar på hvorfor jeg er så utslitt for tiden. Før jeg oppdaget blodsykdommen var det akkurat disse symtomene jeg hadde og dermed blir jeg bekymret når jeg oppdager faresignalene. Jeg satser på at jeg bare er lat av natur akkurat nå, og at det ikke er sykdommen som har komt tilbake med større styrke! Jeg orker ikke enda en runde med blodpåfylling og blodplater som går opp og ned i rekordfart. Man føler seg aldri trygg når man har en slik sykdom, og det er ingenting man kan se på utsiden, så jeg ser frisk ut men er ikke det innvendig. Det er lettere å forholde seg til en sykdom man kan se, for når man ikke kan se den er det vanskeligere å kontrollere den. Jeg er glad jeg blir sjekket flittig og at jeg blir tatt på alvor 🙂 jeg er i trygge hender, og satser på svar i morgen 🙂

På slike dager som dette er jeg glad vi har de fleste apper og cromecast så vi kan se serier og aldri gå tom for noe å se på tv-en. Det regner ute, så det er lite fristende å være ute også på slike dager, og denne sofaen og dvalen har nok en gang overtatt kroppene våres, og vi orker ingenting. Jeg gleder meg noe vanvittig til verden starter opp igjen, så man blir tvunget til å komme igang, for jeg klarer det tydeligvis ikke selv. Jeg savner det sosiale spesielt, jeg med den sosiale angsten har ingen fordeler akkurat nå, når man ikke skal være sosial av seg og holde seg for seg selv. Det er ingen god kost for denne sosiale angsten som allerede etter ett par dager begynner å bygge seg opp. Sosial trening er jeg avhengig av, og det er jeg sikkert hele livet mitt. Det må jobbes konstant med, og man blir aldri ferdig med den. Jeg vet akkurat hvor jeg har den henne, og jeg vet akkurat hva som skal til for å få den til å forsvinne, og kuren er faktisk å være sosial, mest mulig. Jeg gleder meg til å komme meg ut i det sosiale livet igjen, klemme mennesker og leve som normalt med de rutinene vi hadde bygd oss opp. Jeg ser på denne dvalen som en stor test, for den kom akkurat i den kritiske perioden i russtoppen våres, akkurat når vi hadde det største behovet for alle rundt oss, akkurat når vi skulle jobbe med dette, Ble alt satt på vent, som en test av styrken våres, og vi har klart oss veldig bra! Jeg tror ikke på tilfeldigheter, og jeg tenker at alt har en mening, og det var dette som var meningen. Vi skulle bli satt skikkelig på prøve for å bli så sterke som vi har blitt, og vi skulle få alt på en gang når vi først ville prøve oss 🙂 og vi har enda til gode å kjenne på reelt russug 🙂 jeg tenker vi har bestått den største testen, og vi er klare for nye i fremtiden våres sammen <3

Det er klart ting ikke skal være enkelt når man kutter noe som har betydd så mye og påvirket så mye i livet, det skal ikke bare være lett, og denne dvalen har vel egentlig bare gjort alt enda større og værre. Det har vært litt klaging, men det tenker jeg er innafor! Og det har blitt mange tårer og smerter og alt i ett sannasurium! Men herrelighet vi har kommet langt på reisen allerede, og det er ikke mange månedene siden vi tok våres livs største valg. Dette er bare starten på noe jeg tror blir en helt fantastisk fremtid <3 jeg skal gjøre alt i min makt for å gjøre den det, fantastisk.

Adidas Shoes//Adidas Shoes//Adidas Shoes

Reklame | Ellos.no

Pastasalaten som jeg har planlagt en mannsalder ble laget i går, og en ting til av disse tingene som bare har blitt med planene kan sjekkes ut på listen min <3 for mange er det sikkert ikke noe viktig eller spesielt, men jeg har planlagt denne i mange uker nå, så dette er prestasjon og en stor byrde er borte fra skuldrene mine. Det er disse småtingene som blir større og større. Man lager problemer av ting som egentlig ikke er problemer, så det er godt at listen min blir mindre og mindre.

Det er atter igjen Onsdag og vi får ikke hatt gruppe denne uka heller, og det er virkelig noe som mangler i hverdagen,  jeg kjenner behovet mitt er stort for denne gruppa som har betydd mye på kort tid. Det er sårt å ikke kunne ha disse møtene hver Onsdag og jeg kjenner at jeg har begynt å bli rastløs. Hver uke krysser jeg fingrene for at neste uke blir det åpnet igjen, men atter en gang sitter vi her og får ikke ha denne uka heller. Onsdagene har blitt spesielle for meg, en dag med virkelig mening, og nå må jeg finne meg andre måter å få ut agget og alle tankene som kommer. Det er så godt å ha 2 timer i uka man bare kan fokusere på det som er viktig og få masse motivasjon til uka som kommer. Vi må bare smøre oss med tolmodighet, og satse på at vi nok en gang kan åpne igjen neste uke 🙂

Jeg har det veldig bra folkens <3 nå ligger jeg og drar meg i sengen ennå, med en varm dyne og tv-en på 🙂 en treg morgen er alltid i min smak! Jeg har ingen planer i dag så jeg har en hel dag jeg kan bruke til akkurat hva jeg vil <3 det føles deilig!  Ha en deilig Onsdag kjære lesere <3

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Reebok Classic//Vertbaudet//Twist & Tango//Twist & Tango