Ny uke og nye muligheter sier dem, og endelig har datoboken min fylt seg opp med litt gjøremål og avtaler fremover, den som har stått fullstendig tom så lenge. Akkurat i dag har jeg ingen avtaler og ingenting jeg må gjøre, så jeg har sovet lenge i dag og det gjor godt for sjelen min. Jeg er aleine i ukene da min kjære er igang med jobb igjen 🙂 det blir til å lage egne rutiner og gjøre ting når han er på jobb. Jeg eiger som sagt ikke tiltak, så bare å rydde litt er en stor prestasjon for meg for øyeblikket, men jeg prøver å ta tak i meg selv og pushe meg til å gjøre ting. Det føles så godt etterpå, og jeg har godt av å aktivisere meg selv.

Gangen er malt ferdig, og det var ett stort prosjekt som har tatt tid, siden tiltaksløsheten min har overtatt hele hverdagen min, men jeg kom i mål! Og det var kjempedeilig å bli kvitt den gyselige blåfargen som preget hele rommet. Vi har pusset opp mye i denne leiligheten her, og jeg syns vi har fått det veldig mye bedre enn før! Da alt var orange og rosemalt overalt, og man fikk hodepine bare av å se på 🙂

Forrige helg var vanvittig vanskelig for meg på mange måter, og nå er det visst påanigjen for meg! Det virker som det blir helt katastrofe hver helg og alt bare kjæsjer fullstendig for meg. Jeg har det virkelig ikke bra for tiden, og gidder ikke late som jeg har det heller. Det bare hoper seg opp med tanker og ting jeg ikke makter over, og jeg føler meg som ett mislykka drittmenneske. Tankene går ikke innom å ruse seg bort fra denne virkeligheten, men det er close. Jeg føler jeg ikke er bra nok på noe som helst og jeg er bare deppa som faen. En dag kan være god og bra på alle måter, og den andre dagen er jeg helt nedi kjelleren og det er disse tankene som svirrer i hodet konstant som gjør meg så deprimert som jeg aldri trodde jeg ville bli igjen. På slike dager er jeg så vanvittig svak og tåler ingenting, og på dagene jeg har det bra er jeg så sterk at ingenting kan knekke meg. Jeg går utfra at dette er livet med depresjon, at ting går veldig opp og ned og formen er varierende som natt og dag. Det er som å være med på en karusell som aldri stopper opp, og jeg er vant med å hoppe av og ruse meg for å unngå denne virkeligheten som normale friske mennesker takler godt. For meg er det ikke vanlig å takle alle disse følelsene, og jeg er LIVREDD. Jeg har begynt å gå inni meg selv igjen, ikke snakke om det jeg føler, og tankene går fortere og fortere i hodet, dem får lov å slå rot i meg og vokser seg større og større, og skaper større og større problemer for meg. Jeg begynner å tvile på alt rundt meg og blir jævli sårbar. Livet er rett og slett bare dritt på disse dagene! Jeg kommer til å få mange mange slike dager fremover om jeg ikke starter å åpne meg igjen, si hva jeg mener og hva jeg føler.. det er bare så vanvittig ulikt hvordan jeg har vært hele livet, det har ikke vært ok for meg og fortelle noen at jeg er svak, såret eller forvirret, det har ikke vært ok og sagt til noen at jeg har det vondt inni meg, så hvordan i all verden skal jeg lære meg at dette er okay? At verden ikke vil gå under bare jeg forteller noen om hvordan jeg faktisk har det med meg selv? Jeg kommer iallefall til å gå på en skikkelig smell om jeg ikke finner en måte å få utløp for alle disse usikkerhetene mine, for akkurat nå føler jeg at dem spiser meg opp innvendig og at jeg bare har lyst å gråte til det er tomt for tårer. Jeg føler jeg ikke har kontrollen og at jeg har en stor sorg inni meg som er altfor stor for meg å bære selv, og at det ikke finnes ett eneste menneske i hele verden som noen gang kan forstå hvordan jeg har det akkurat nå inni meg, så hva er vitsen med å åpne seg og fortelle når absolutt ingen her i verden faktisk kan sette seg inni akkurat hvordan jeg føler det?

Jeg føler meg forvirret, som om noe er galt men jeg ikke klarer å sette fingeren min på hva det er, jeg føler alt er forandret rundt meg og at jeg ikke kjenner meg igjen, jeg føler meg anderledes, som at ingen her i verden er lik meg, og jeg har en så stor sorg inni meg som jeg er redd aldri i verden kommer til å gå bort. Hjertet mitt er så tungt at det er vanskelig å gå, og oftere og oftere tenker jeg at jeg aldri kommer til å bli en del av denne verden vi lever i. Det er ikke plass til meg, og jeg kommer aldri til å glede meg over livet som det virker som alle andre rundt meg gjør. Mislykkaheten er den verste følelsen og den spiser deg opp innvendig.

Takk for at jeg fikk tømme meg til dere.

Det kom veldig uforventet her i heimen! Vi oppdaget det i går ved en tilfeldighet 🙂 vi har nemlig masse babyer i akvariet våres  så nå kan vi vel kalle oss foreldre til mange smånurk, og jeg håper bare de ikke blir spist opp før dem får vokse seg store. Familien blir bare større og større

I dag har jeg vært til Eid og fikset noe til gruppen og har malt gulvet i gangen min nesten ferdig! Endelig klarer jeg å prestere litt i det minste, og føler meg bedre stort sett 🙂 jeg har også fått bakevarer fra Bakeriet på Bryggja som jeg har delt ut! Jeg er så glad for støtten, og at jeg får æren det er å dele det ut! Også har vi byttet vann i akvariet våres <3 min kjære har vært ute å spylt huset med høytrykk, så jeg føler vi har fått mye utav denne hærlige Lørdagen her i heimen <3 i morgen skal jeg male gangen ferdig og dere skal få se hvor kult det har blitt 😉 det er rart hvor mye bare maling kan forandre ett rom!

Jeg er så glad for at denne helgen ble bedre enn forrige helg da alt bare smalt for meg, og jeg nyter hvert eneste sekund på toppen 😉 det er vondt å ha det dårlig med seg selv, og man føler man er bare en byrde. Jeg vet det er dumt tenkt men det blir bare slik på det værste. Jeg snakket med legen min og hun mente på at det ikke skal være normalt å ha såpass med smerter som jeg har etter så lang tid, og jeg blir sendt videre til Haukeland for skikkelig kontroll på ryggen så snart det lar seg gjøre, den hindrer meg i stor grad i hverdagen til å gjøre det jeg ønsker, og jeg har selv problemer bare jeg skal oppav sofaen. Det sier seg selv at jeg ikke klarer å gå ut i arbeidslivet ennå, og håper legene kan fortelle meg at alt er normalt, og det bare tar litt ekstra tid 🙂

Livet er godt som rusfri, jeg føler jeg har kontrollen over meg selv og hva jeg gjør, jeg sier ikke dumme ting til andre jeg ikke mener lenger og jeg har ett klarere hode enn da jeg rusa meg. Jeg føler hele tiden at jeg blir bedre og bedre i form, både i hodet og kroppen og håper det bare fortsetter slik. Jeg ville ikke byttet ut dette livet med noe som helst og jeg føler meg stolt over å ha klart å prestere alt jeg har gjort i desse månedene. Jeg er to vidt forskjellige personer fra da jeg var ruset, og det føles godt å se fremgangen! Helgen har bare gitt meg enda mer motivasjon for fremtiden <3 misbruket er bare en del av meg og min historie, det er jeg som velger fremtiden

I gårkveld var vi ute å kjørte rundt øya her og jeg ville bare vise frem hvor vakkert det er her! Jeg er så heldig som bor her, og har disse flotte omgivelsene i nærområdet mitt <3 dette er terapi for sjelen! Naturen har blitt viktig for meg, noe den ikke har vært før. Nå finner jeg kickene mine i dette, å oppleve. Livet er hærlig! 

Dagen i dag har vært en bra dag, akkurat slik jeg ønsket den, og gangen begynner å ta form! Jeg startet dette prosjektet for veldig lenge siden, og har utsatt det hele tiden. Men i dag gjor jeg meg ferdig med småtingene jeg hadde igjen å male i trappen og halve gulvet på gangen 🙂 vi må jo ha en plass vi kan gå også. Jeg føler jeg har fått gjort noe i dag, og det er deilig å få gjort ting jeg har planlagt lenge!

Uka er over omsider, og jeg er glad jeg kan legge denne uka bak meg, og se frem til en ny uke! Denne uka har vært ekstra hard og jeg satser på at ting blir bedre fremover og at min egen usikkerhet slipper mer taket i meg, for denne uka har den virkelig ødelagt hver eneste dag. Jeg gjør alt i min makt for å få en bedre helg enn forrige, og jeg må resette hjernen min og starte på nytt. Disse dalene er lange å komme seg oppav, men det er på tide nå tenker jeg!

Jeg føler jeg er på vei en plass, og at det går fremover, men så rastløs jeg er så har jeg alltid dårlig tid. Jeg snakket om ryggen i går og sa at jeg fryktet å aldri klare å komme meg i jobb igjen, men når jeg tenker meg om så har det bare gått ett halvt år siden jeg knakk den, og jeg har en ganske så alvorlig skade så ett halvt år er ikke lenge nok til å helbredes. Jeg har problemer med å bevege meg, og i går var den værste dagen på lenge. Da fikk jeg vondt bare det var en hump i veien så dette vil ta lengre tid enn jeg forestilte meg. Nå går jeg egentlig bare vent for hva som skjer fremover!

Jeg har blitt møkkalei av prosjekter som er halvveis her i huset, da dvalen virkelig har tatt over meg og ting har stått halvveis lenge. Så i dag maler jeg ferdig trappen som har stått med to steg umalt og masse detaljer som har stått lenge uferdig. Jeg har funnet meg en passelig stilling der jeg kan sitte på huk, og det går med mange pauser! Man finner løsninger med det en har og det føles godt å krysse det av listen over tingene som bare har hopet seg opp som ugjort :). Jeg skal legge ut bilder når jeg er ferdig 😉

God helg folkens!

Da er Torsdagen snart over og vi går inni Fredag atter igjen. Jeg føler det er Fredag hele uka, og får sjokk hver eneste gang over hvor fort ukene går! Man rekker ikke å følge med før uka er slutt og helgen står for tur igjen! Jeg trodde det ville bli anderledes nå når ting går fremover og en får litt mer å gjøre, men jeg føler det bare går enda fortere.. heeelt vanvittig!

Vi har hatt litt besøk i kveld og bare sittet og sett tv i hele kveld. Ex on the beach av alle ting i verden snurrer på tv-en. Det er rart hvordan reality fester seg og er avhengighetsdannendene. Man kan liksom ikke bare se en episode, og det er så tanketomt at det er greit å ha i bakgrunnen. Man lærer ikke stort av det, det er iallefall sikkert! 🙂

Jeg har det ikke bra i dag heller og jeg føler meg egentlig på gråten hele tiden, det er liksom alltid noe som ødelegger dagen, enten smerter eller tankekjør og det er trist å ha det slik. Jeg ønsker å være en positiv person, men er ikke helt der akkurat nå for tiden, men regner med dette bare er en dårlig uke isteden for en dårlig dag 🙂 greit å bli ferdige med dem alle i samme slengen. Jeg finnes iallefall ikke lykkelig for tiden, og det er langt mellom de øyeblikkene jeg føler ekte glede. Jeg kunne ofte ønsket at man bare kunne tatt en tablett, så ville alt bli helt bra men det sitter mer i hodet og det er ingen enkle løsninger på mysteriet meg :)!

Jeg blir så irritert over å ikke få delt bloggen, og jeg må bare ta avstand til akkurat dette agget da det ikke fører til noe som helst godt. Denne bloggen har hjulpet meg så sinnsykt i livet mitt, og med arbeidet med meg selv i denne prosessen, og på samme tid kan jeg nå ut til dem som trenger akkurat å lese dette. Hadde ikke denne bloggen vært så terapeutisk for meg selv, så hadde jeg sluttet å blogge for lenge siden da problemene begynte å komme 🙂 motivasjonen min kan ikke lenger være lesertall for dem synker så fort jeg ikke får delt den på facebook, så å se på disse tallene tar bare bort veldig mye av gleden. Motivasjonen min får være tømming og at jeg kansje når ut til noen som setter pris på denne bloggen her <3

DAA har jeg vært med psykolog, og jeg har funnet ut at jeg faktisk har snakket med denne personen før! Jeg har jo sagt at jeg aldri har vært med psykolog før, men har faktisk hatt samtaler med han før, så der løy jeg uten mening. Jeg husker ikke i hvilken tidsperiode i livet jeg har snakket med han før, eller i hvilken sammenheng, så det sier litt om hvordan livet mitt har vært 🙂 men det var litt betryggende å ha sett ansiktet før, og ikke alt var helt nytt allikevel!

Jeg satser alt jeg har på at disse samtalene jeg skal ha en gang i uka + gruppa mi skal hjelpe meg fremover og få på plass de tingene jeg savner i livet mitt som rusfri. Jeg har liksom alle forutsetningene, og jeg har bygget meg opp et liv som jeg er veldig fornøgd med, jeg har på en måte kontroll på det meste og jeg føler meg omsider som et normalt menneske. Når man har stått utenfor voksenlivet så lenge som jeg, er selv de småtingene som vanligvis er normalt for andre, nye for meg! Og det er masse å sette seg inni. Jeg liker å ha kontroll på det meste rundt meg, og er egentlig en kontrollfreak i gode perioder, og føler meg tryggest når jeg vet hva som dukker opp rundt neste sving. All utryggheten i livet har vist meg at jeg trenger å være trygg, og ha rammer rundt hverdagen min, ellers faller jeg utenfor og alle angstsymtomene mine smyger seg innpå meg igjen. All bagasjen jeg har fått igjennom livet er en del av meg, det har preget meg og jeg har mange ting å jobbe med. Så lenge jeg innser at dem er en del av meg, er det lettere å håndtere det, og jeg jobber med meg selv hver eneste dag for å tilpasse meg det nye livet mitt <3

Aldri i verden hadde jeg trodd at på 170 dager skulle klare å oppnå så mye som jeg har gjort, og at det er håp for meg viser at det er håp for alle. Jeg har drevet min egen traumebehandling, og nå trenger jeg hjelp til å styrke tilliten min til omverdenen og menneskene i livet mitt. Jeg må senke denne garden jeg har oppe konstant og lære meg helt på nytt og faktisk stole på andre, noe jeg aldri i mitt liv før har gjort. Å lære noe så vidt og stort som tillit i en alder av 32år vil ta meg lang tid! Men man er på en måte avhengig av å stole på andre enn deg selv, og når man kommer ifra miljøer så er det vanskelig å bygge opp normal tillit til andre. Jeg er vant med å bli sviktet og er overhode ikke vant med å åpne meg for andre mennesker, så jeg har klart å bryte ned ganske mange grenser allerede. Det er godt å klare å få ut det jeg tenker, uten å ty til den ekle rusen istedenfor!

Overskriften er selvsagt ironisk og ikke noe jeg mener 😉 jeg tenker det er styrke i å ta imot hjelp, og man skal ikke klare alt selv. Det er ikke nødvendig å bære på alle byrdene sine aleine, det blir tungt etterhvert og hvorfor ikke prøve noe som i værste fall faktisk kan fungere?