Annonselinket innlegg
Jeg vil dedikere dette innlegget, og rette oppmerksomheten mot de pårørende som står oppi denne kampen dem også, det er dem det går utover det vi gjør, det er dem som betaler boten for alt vi gjør. Vi selv tenker ikke på dem, så da er det viktig att andre gjør det. Dem trenger støtte dem også, selvom det ser ut som dem har ett perfekt liv, og att alt går i det beste velgående. Men dem trenger rådgiving dem også. Dem er fortvilte, dem ser barnet sitt dø ut langsomt. Det er som en kreftsvulst som holder på å eksplodere, og de vet aldri når telefonen kommer. Dem sitter våken om natten, mottar 1000 telefoner om hjelp. Hvem hjelper ikke barnet sitt når det lider? Hvem gir ikke barnet sitt penger når dem trygler? For det er slettes ikke sikkert brukeren opplyser att pengene skal gå til rus, vi er manipulative, og vi bruker det for alt det er verdt. Vi ser på de pårørende som ansvarlige for oss, for vårt misbruk. Dem har på en måte sviktet en plass, så derfor fortjener dem nå og betale for skaden vi gjør. Vi bagatelliserer det vi gjør, og det går utover våres, som vi egentlig elsker, og aldri ville behandlet slik, om vi ikke ruset oss, og mistet oss selv.
Når barnet ditt lider, lider du. Du føler det samme som barnet ditt, du gråter som barnet ditt, bare att du ikke er ruset, du er klar i hodet og du får med deg alt. Også de stygge blikkene som barnet ditt ikke ser. Det er du som får telefonene når barnet ditt har gjort noe galt, alle klandrer deg som forelder og du får beskjed om å skjerpe opp barnet ditt. Selvom barnet er over 40 år gammelt. 
Du som forelder har ikke gjort noe kriminelt i ditt liv, aldri vært bevisst stygg med noen rundt deg, levd det sparsommelige liv og holdt deg til dine saker, du har jobbet hardt for det du har, men du blir behandlet som om det er din feil att barnet ditt har mislykkes i livet sitt. 
DET ER IKKE RETT!
DERE TRENGER RÅDGIVING
DERE TRENGER STØTTE
DERE TRENGER KURS
DERE TRENGER Å BLI HØRT! 
DERE TRENGER TRYGGHET FOR BARNET DERES! 
OG DERE TRENGER Å SOVE I RO OM NATTEN UTEN Å VÆRE REDD FOR ATT SØNNEN/DATTEREN DERES VIL DØ.
En ruskurator er flott det, men hva hjelper det? I akutte situasjoner? 
Hva gjør en mor som får telefon ifra sønnen sin, som truer med å ta sitt eget liv? 
Finnes det noen å ringe, foruten om politi? Finnes det noen som kan rykke ut og hjelpe i situasjonen, og støtte de pårørende? 
NEI
Hva skjer om datteren din blir psykotisk og knuser hele leiligheten sin kl23 på kvelden? Har du noen å ringe som kan rykke ut kjapt nok? Kjapt nok til att du føler att du blir hørt? Noen som kjenner brukeren, kan roe ned situasjonen og få en løsning uten att noen blir skadet eller datteren tar sitt eget liv?
Politiet gjør en utmerket jobb! Og de skal varsles i alle faresituasjoner, men vi trenger flere… 
vi har ingen å ringe i en akuttsituasjon om kveld eller natt. 
Det er da vi trenger dere, og ikke kl8-16 på dagtid. Da ruser vi oss, vi har det bra fordi ølsalget er åpent. . Vi er lykkelige fordi vi har fått pillene våres! Men det går over når mørket senker seg. Vi blir fulle, idioter og lar det gå utover våres egne. Fordi dem er de eneste som har tatt ett valg å støtte oss, ikke støte oss ifra seg. Som foreldre skal gjøre. Du svikter ikke barnet ditt, du har gått med det i 9mnd inni deg, du har født det, og elsket det fra første sekund du visste om det inni der. Du hørte pulsen slå, du kjente bevegelsene. Du kutter ikke dette båndet bare fordi barnet ditt sliter. Du vet hva som bor i han/henne, og du vet det bare er rusen som snakker.
Du vet… ….
C4 fra gymgrossisten med forskjellige smaker 😉
 
 














































