Til dere pårørende ! Det er faen meg nok nå!

Annonselinket innlegg

Jeg vil dedikere dette innlegget, og rette oppmerksomheten mot de pårørende som står oppi denne kampen dem også, det er dem det går utover det vi gjør, det er dem som betaler boten for alt vi gjør. Vi selv tenker ikke på dem, så da er det viktig att andre gjør det. Dem trenger støtte dem også, selvom det ser ut som dem har ett perfekt liv, og att alt går i det beste velgående. Men dem trenger rådgiving dem også. Dem er fortvilte, dem ser barnet sitt dø ut langsomt. Det er som en kreftsvulst som holder på å eksplodere, og de vet aldri når telefonen kommer. Dem sitter våken om natten, mottar 1000 telefoner om hjelp. Hvem hjelper ikke barnet sitt når det lider? Hvem gir ikke barnet sitt penger når dem trygler? For det er slettes ikke sikkert brukeren opplyser att pengene skal gå til rus, vi er manipulative, og vi bruker det for alt det er verdt. Vi ser på de pårørende som ansvarlige for oss, for vårt misbruk. Dem har på en måte sviktet en plass, så derfor fortjener dem nå og betale for skaden vi gjør. Vi bagatelliserer det vi gjør, og det går utover våres, som vi egentlig elsker, og aldri ville behandlet slik, om vi ikke ruset oss, og mistet oss selv.

Når barnet ditt lider, lider du. Du føler det samme som barnet ditt, du gråter som barnet ditt, bare att du ikke er ruset, du er klar i hodet og du får med deg alt. Også de stygge blikkene som barnet ditt ikke ser. Det er du som får telefonene når barnet ditt har gjort noe galt, alle klandrer deg som forelder og du får beskjed om å skjerpe opp barnet ditt. Selvom barnet er over 40 år gammelt.
Du som forelder har ikke gjort noe kriminelt i ditt liv, aldri vært bevisst stygg med noen rundt deg, levd det sparsommelige liv og holdt deg til dine saker, du har jobbet hardt for det du har, men du blir behandlet som om det er din feil att barnet ditt har mislykkes i livet sitt.
DET ER IKKE RETT!
DERE TRENGER RÅDGIVING
DERE TRENGER STØTTE
DERE TRENGER KURS
DERE TRENGER Å BLI HØRT!
DERE TRENGER TRYGGHET FOR BARNET DERES!
OG DERE TRENGER Å SOVE I RO OM NATTEN UTEN Å VÆRE REDD FOR ATT SØNNEN/DATTEREN DERES VIL DØ.

En ruskurator er flott det, men hva hjelper det? I akutte situasjoner?
Hva gjør en mor som får telefon ifra sønnen sin, som truer med å ta sitt eget liv?
Finnes det noen å ringe, foruten om politi? Finnes det noen som kan rykke ut og hjelpe i situasjonen, og støtte de pårørende?
NEI
Hva skjer om datteren din blir psykotisk og knuser hele leiligheten sin kl23 på kvelden? Har du noen å ringe som kan rykke ut kjapt nok? Kjapt nok til att du føler att du blir hørt? Noen som kjenner brukeren, kan roe ned situasjonen og få en løsning uten att noen blir skadet eller datteren tar sitt eget liv?
Politiet gjør en utmerket jobb! Og de skal varsles i alle faresituasjoner, men vi trenger flere…
vi har ingen å ringe i en akuttsituasjon om kveld eller natt.
Det er da vi trenger dere, og ikke kl8-16 på dagtid. Da ruser vi oss, vi har det bra fordi ølsalget er åpent. . Vi er lykkelige fordi vi har fått pillene våres! Men det går over når mørket senker seg. Vi blir fulle, idioter og lar det gå utover våres egne. Fordi dem er de eneste som har tatt ett valg å støtte oss, ikke støte oss ifra seg. Som foreldre skal gjøre. Du svikter ikke barnet ditt, du har gått med det i 9mnd inni deg, du har født det, og elsket det fra første sekund du visste om det inni der. Du hørte pulsen slå, du kjente bevegelsene. Du kutter ikke dette båndet bare fordi barnet ditt sliter. Du vet hva som bor i han/henne, og du vet det bare er rusen som snakker.

Du vet… ….

C4 fra gymgrossisten med forskjellige smaker 😉





Det er STOPP nå! Det funker ikke lenger!

Annonselinket innlegg

Jeg har en stemme inni meg som skriker! Fra jeg våkner til jeg går og legger meg. Det føles som jeg har vært undertrykt hele mitt liv og att jeg endelig får puste fra noen som har holdt meg rundt halsen, og jeg har gått med panikken inni meg hele livet. Det føles som å ha dødsangst konstant, du får aldri fred inni deg, som om noen springer etter deg med en kniv.

Det føles som jeg har dårlig tid, det føles som venner av meg kan dø når som helst, og att jeg har hastverk.
Jeg må bruke stemmen min, ellers vil dødsbudskapet komme allerede i natt på en måte. Slik føles det når du vet hvor stor nød som er der. Du vet hvordan dem har det akkurat nå, og du VET att den bloggen din, som kan virke teit for noen KAN redde dem!
Jeg har en PLIKT jeg! En PLIKT, fordi jeg KAN.
Jeg NEKTER å gi meg før samtlige i Måløy får den hjelpen dem TRENGER!
Det er rart hvordan pastasalat kan være så viktig, ett smil på gata fra noen du trodde hatet trynet ditt, eller å faktisk bli hørt i Navmøter!
Det er rart hva riktig medisinering kan gjøre for folk som er totalt feilmedisinert og feildiagnosert kan gjøre med ett liv.. det skaper frustrasjon, så stor frustrasjon att rusen faktisk blir din beste venn.. det hjelper IKKE å putte i oss masse tabletter, som vi faktisk ikke trenger. Vi trenger hjelp til å bli rusfri, ikke avhengige av disse syke pillene deres som gir mer bivirkninger enn positive ting. Vi trenger fysisk aktivitet, frisk luft og rutiner. Vi trenger søvn, vi trenger mat og vi trenger støtte! Vi trenger ikke tvangsinnleggelse når frustrasjonen som DERE har bygd opp hos oss har fått oss til å gå fra forstanden! Det hjelper IKKE, og vi starter å ruse oss den dagen du slipper oss fri, fordi tvang ikke hjelper, tvang skaper motstand. Og vi har ikke noe sansen for myndighetspersoner som utøver makt over oss, bare fordi dere tror vi er svake. Dere må lære å lytte til oss! Det er VI som har kuren, på det dere har fundert over i så mange år.
Om dere bare kunne lære av oss, ikke dømme oss, se på oss som de svake. Vi har bare vært sterke aaaltfor lenge, tatt imot aaaaltfor mye dritt. Ifra dere og samtlige andre vi har møtt i systemet.
Det er NOK NÅ!
HØR PÅ OSS, LÆR AV OSS, og forandre samfunnet våres MED oss. Det hjelper ikke å motarbeide, snakke over oss eller dømme oss. Det hjelper ikke att dere setter grenser eller regler vi ikke er istand til å imøtekomme. Møt oss på halvveien, bli kjent med oss og prøv å støtt oss. Så kan vi leve sammen i harmoni, uten all kriminaliteten dere har hørt vi driver med. Vi driver med selvmedisinering på grunn av dere!
Vi ruser oss for å glemme fortiden våres, vi ruser oss fordi det ligger i våres gener. Vi trenger lysglimtene faktisk DU kan gi oss!
De flinkeste i verden er rusmisbrukere! Så bruk oss da for pokker!
Få ett lokale, og jeg skal få samtlige til å få det bedre med seg selv! Jeg kan ikke helbrede folk, få dem til å se lyset. Men jeg kan gi dem småting som kan gjøre ting lettere! Jeg kan lytte! Jeg kan kjøre! Og jeg kan jaggu være en god venn.

Jeg krever oppmerksomhet, ikke på meg selv, men dem som jeg har bak meg, som ikke har den skrikende følelsen inni seg ennå, jeg er viktig, jeg fortjener respekt for MIN RUSFRIHET, og jeg krever hjelp til mine!

C4 fra gymgrossisten!





Jeg er ruset på livet

Annonselinket innlegg

Jeg har hørt folk si att når man slutter å ruse seg, slutter å innta alkohol så vil en føle rusen i andre ting. Jeg har egentlig tenkt att dette ikke ville være fysisk mulig, men jeg er jo en person som får kick av småting sånn ellers også, sånn har det vært hele livet. Men rusen har lagt en demper på det, og jeg har bare funnet kickene og gleden når jeg har vært full.

Nå kan jeg kjenne en instens glede av å sitte her på politistasjonen, den gode samtalen i bilen, eller gleden av att dem hentet meg for en liten prat. Haha.. jeg er blitt syk, men på en god måte.
Jeg kan gå i gata selvom det regner med en godfølelse i magen, og smiler til alle jeg ser, så jeg håper folk ikke tror jeg er en mentalpasient på vei til klinikken.
Jeg tenker det er så lite å være negativ for, så hvorfor ikke bruke alle de småtingene og bruke dem til egen fordel?
Verden er fylt med slike småkick, bare det å gå i fjellet en fin dag, eller stygg dag for den del. Du får så mye utav det når du når toppen, kan sette deg ned og nyte utsikten. Det er bare synd at rusmisbrukere ikke får denne muligheten, både på grunn av seg selv, holdningene sine, erfaringene sine men også fordi dem ønsker muligheten, men ingen gir dem det.
Ikke sy puter under armene på en rusmisbruker, ikke gi dem penger du vet går til rus, da mister dem respekten for deg, dem ser på deg som ett svakt ledd dem kan utnytte, og vi utnytter alle vi kjenner vi kan. Det er fakta f.
Vi blir utspekulerte og ser rusen i alt vi gjør, vi stjeler, vi sviker og vi har mistet den følelsen som gir oss dårlig sanvittighet selvom du er min mor eller far. Eller barn for den del.
Vi rettferdiggjør det vi gjør, vi er offerene i saken. Det er nav sin feil att vi sitter her uten penger til røyk og alkohol den dagen. For mat trenger vi ikke å handle. Vi får leiligheter, som heller ikke er bra nok for oss, men som er luksus for mange andre. Vi blir aldri fornøgd med systemet som aldri hjelper oss, men vi gjør ingenting selv. Vi går på butikken og kjøper oss øl når pengene fra nav kommer innpå konto. Eller så låner vi med en kompis som har til vi selv får inn.
Jeg tenker att jeg aldri har sett på meg selv som ett offer. Men mange gjør det, og det må bli slutt på.
Vi er oppegående personer, som har ansvar selv. Vi må ta konsekvensene for det vi har gjort, vi må slutte å tenke att alle rundt oss skal hjelpe oss hele tiden. Hvilken posisjon tror vi egentlig vi er i? Fordi vi har valgt å ruse bort så mye tid, så har vi ingen egenrett på hjelp, støtte!
Nå har vi vært til Eid og tatt oss en røyk med en gammel kjenning og jeg som alltid er på jobb for tiden prøvde å få han til å starte med noe musikkgreier for gruppa våres! Hadde vært kjekt å fått med seg fleire med interesser for slikt 🙂

Lærekjøringen med tanta mi går som en drøm, og jeg lærer hver eneste gang. Hun har en evne til å lære bort.. det skal hu ha!
Jeg må huske på å ikke slite ut sebben min nå med alle turer etter jobben. Men vi kjøpte oss (godt planlagt), nye Nikesko i dag!
Når sålene begynner å løsne er det vell på tide?
Det er også bestemt att jeg skal møte barna mine i Førde på lørdag og jeg gleder meg sånn til å kjøre dit selv og ha en fantastisk dag sammen med dem! Det gir meg så mye, og jeg tenker att til vanlig så har disse møtene gitt meg enormt mye motivasjon. Nå har jeg enorm motivasjon ifra før, så det smeller kansje denne gangen 😛
Jeg har en snill kattepus som jeg skulle ha omplassert! Han er verdens snilleste, og vil ikke bli gitt bort til hvem som helst! Men det er bare å kontakte meg om noen ønsker seg en husren helt svart katt, som liker seg best inne 🙂 passer godt for dem som bor i gatene, for han ønsker ikke å gå ut! Gi meg en lyd!

Nå er vi hjemme, og slitne i hodet etter nok en konstruktiv dag her, vi får gjort mye, snakket med mange, hjelpt til der vi kan. Vi føler oss nyttig, og det er kjærlighet overalt! Jeg blir møtt på en annen måte enn jeg er vant med ute, jeg blir møtt med smil, og hyggelige kommentarer. Jeg snakker med alle jeg møter, og møter dem på en annen måte enn før! Jeg er åpnere, så folk er åpnere med meg også! Det er ikke slik att folk bare snakker om rus med meg, dem snakker om andre problematikker også, som lærer meg om andre ting. Jeg føler jeg er ett menneske i vekst, og kunne ønske denne fremgangen kom før. Men jeg såg ikke lyset før i Desember, det var da jeg ble voksen, begynte å ta ansvar for meg selv, og valgte livet uten rusen.

NÅ ER DET MIN OPPGAVE Å STØTTE MINE KAMERATER OG HEVE STEMMEN FOR DERE! HÅPER DERE VELGER SAMME VEI, DET BLIR EN GLEDE Å DELE DENNE FØLELSEN MED DERE! JEG ELSKER DERE, OG GJØR DETTE OGSÅ FOR DERE! JEG LOVER Å ALDRI SVIKTE, ALDRI GI OPP, ALLTID GI RESPEKT. SÅ SKAL JEG HJELPE Å SE ENDEN I TUNNELEN. ETT STEG OM GANGEN. STOL PÅ MEG!

C4 fra gymgrossisten!




Kjøpt meg nye klær og ting til huset

Annonselinket innlegg

Jeg er økonomisk, jeg planlegger mine kjøp nøye og sparer inn overalt der jeg kan!

Så att jeg plutselig shopper nå kan komme som en motstridende ting for noen, men alt jeg kjøper er planlagt, og dem har jeg tenkt på lenge. Så jeg har ingen dårlig sanvittighet, for det er viktig att hjemmet våres er en plass vi ønsker å være, ha det koselig både for oss og gjester, det er ikke vi vant til, å ha normale folk rundt oss som ønsker å besøke oss, og da ønsker vi å ha ett åpent og pent hjem.
Jeg har sluttet med de små duppeditter! Dem skal ut og vekk! Jeg satser mer på store ting, som fanger rommet og fanger blikket når du ser dem. Jeg vil ha orden rundt meg, og innvisterer i dette. Vi skal ha system rundt oss, sånn att rotet ikke smitter over på det psykiske. For i ett rent og ryddig hjem har du en ting mindre å bekymre deg over!
Jeg legger ved masse bilder av innvisteringene mine! Også annonser fra ellos. Dem har masse til hjemmet og alt annet! Jeg legger bare ut billige ting, for det liker jeg!
Jeg er så stolt over hjemmet våres nå, det har begynt å bli perfekt. Nå venter vi bare på vinduene og bad! Det er tortur og måtte gå helt i kjelleren for å dusje i en kald og mørk kjeller. Så det blir godt å få ett stilrent bad, og billig bad som vi kan glede oss over her i Gt 1 🙂 det begynner å falle på plass for oss!
Nå har jeg pakket noe klær jeg ikke passer lenger… ræva mi har blitt større og jeg får ikke buksene på meg, så jeg tenker att andre kan dra nytten av dette! Jeg har pakket en hel pose med ting og mat 🙂 dagens gode gjerning og jeg blir kvitt tingene som hoper seg opp.
Nå skal vi ut å kjøre! Og jeg gleder meg masse!

C4 fra gymgrossisten med forskjellige smaker!








Jeg er alkoholiker og jeg trenger dere!

 

Da har jeg altså mistet mitt største innlegg her inne, det med mest lesere, og jeg hadde 5500 lesere bare på noen dager, det er veldig synd å miste det, men det var jo starten på det hele, så det har jo ført til masse! Jeg må bare gå videre fra det og glemme det, fordi det irriterer skikkelig! Jeg tenker det er en bagatell, men jeg ønsker å ha ett innlegg her inne med samme overskrift, nesten så å hedre det som er borte.

Bildet jeg brukte i innlegget var bildet av antabus som jeg gikk på da, for å ikke falle for fristelsen å ta meg en øl en kveld, selvom jeg visste jeg ikke ville gjøre det uannsett 🙂 jeg har liksom bestemt meg, inni meg. Så jeg er ikke redd for å falle utfor denne vannvogna som dem så pent kaller den 😉 nei jeg har for mye glede uten, jeg har det så godt uten alkohol og jeg våkner uthvilt og klar hver eneste morgen eller natt!
I dag har jeg hatt det såå bra! Jeg fikk jo sove til 8, og det kom som ett sjokk på denne kroppen her. Selvom jeg ser ufattelig stresset ut, så er jeg dønn rolig inni meg, og jeg liker disse maniske tendensene. Det kunne vært litt mer fred inni meg og utenpå, men jeg får heller bare leve med det i noen mnd til!
Det var noen som sa dem ble engstelige når dem såg hvor fort ting går, att dem var redde for att jeg kansje tok på meg for mye, att jeg engasjerte meg såpass att det kunne gå utover meg selv, men inni meg har jeg fred! Når jeg setter meg i bilen så kjenner jeg en ro og fred inni meg og jeg har fullstendig fokus. Dagene mine er planlagte, jeg stresser ikke rundt som før og jeg har kontrollen 🙂 jeg lover å ikke ta på meg for mye, jeg lover å holde meg rusfri og jeg lover å hjelpe alle som vil og jeg kan 🙂 multitaskingen tenker jeg er en god ting, og nå har jeg bilen som kan føre meg der jeg ønsker.
Det kommer til å roe seg når medisinene kuttes ut, jeg kommer kansje til å bli deprimert og fet, men om jeg bruker disse mnd til å bygge det livet her så har jeg mer enn nok å henge fingrene i også når energien ikke er på topp. Jeg tror ikke jeg kommer til å kjede meg!
Jeg vil starte tiltak til dem som sliter, små byggejobber, annonsering av småjobber på en tavle på nav kansje, småting som må gjøres her i vakre Måløy som rusmisbrukere og alle ellers kan se på, og velge seg ut oppdrag dem kan gjøre den dagen. Jeg tror dette vil gagne oss alle!
Jeg skal starte gruppen og jobber aktivt for å få alle til å få med seg denne begivenheten her i Måløy. Det er ikke alltid det skjer noe så stort her, så dette er en begivenhet å få med seg! Jeg håper hele Måløy støtter denne gruppen i form av sponsing til lokalleige og ting vi trenger. Vi vil bli en ressurs for dere, og ikke bare de som sliter og sitter på ræven sin. Vi vil føle att vi er til nytte, att vi er på vei til å snu ryktene om oss, at vi kan stå opp kl 8 på morran og ha en plan! Det er viktig for oss nå att alle støtter oss her. Att dere har troen og gir oss en tjangse, kan forandre samfunnet våres her på denne lille plassen. Mitt største ønske er att mine kamerater blir møtt med ett smil i gata! Att noen ser dem, hjelper dem og støtter dem isteden for å spytte og spotte og banne dem.
Vi vil bli hørt nå, og jeg er glad bloggen kan hjelpe alle jeg er så glad i.
Jeg får en sånn intens følelse inni meg når jeg skriver om dette, det er så mektig! Det er så stort for meg, jeg som aldri har hatt en stemme.

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har ikke lyst å begrave en til venn igjen!

Annonselinket innlegg

Jeg har mye å si nå, dels på grunn av medisiner, men mest for terapi for meg selv. Jeg ønsker å tømme meg for alle tunge tanker som jeg har bært aleine i så mange år. Det er mye som kommer, men jeg føler att jeg er reflektert og sier ikke mye dumt :P. Jeg føler at jeg blir forstått som aldri før, fordi jeg sier akkurat det jeg tenker, og folk får øynene opp for att det kansje ikke har vært som dem trodde. Jeg er opptatt av att folk skal se meg, og jeg vet jeg er oppmerksomhetssyk, men jeg prøver bare å fronte en sak som er så viktig for meg og andre her. Jeg har ikke lyst å gå i en begravelse til, i ett tilfelle der jeg kunne gjort noe! Jeg vil ikke miste noen fler til dette syke spillet. Jeg krever herved hjelp til dem som sliter sammen med meg! Jeg nekter å gi opp! Og jeg skal kjempe til jeg dør for denne saken!
Jeg føler jeg får en ny respekt i miljøet! Jeg har bevisst ikke tatt kontakt med NOEN! Men folk kontakter meg, og dette er kansje mennesker jeg trodde ville dømme meg, syntes jeg er helt idiot som har blitt blogger. For mange er ikke så fan av dette i rusmiljøet :P. Det var en av tingene jeg ble mobbet for sist jeg blogget, selvom det er mange år siden.
Jeg føler folk ikke er så skeptiske til å ta kontakt med meg, fordi jeg er en av dem. Dem vet jeg har pisset i de fleste senger jeg har sovet i, ligget rundt med dem som ville ha meg, vært mest fyllesyk og sagt mest dumt av oss. Jeg har liksom ingen grunn til å dømme dem, for jeg har gjort det sammen med dem. Jeg er også jente, og da får man mye makt tenker jeg, jeg er ikke den typiske alkisen. Og med sminke så ser jeg ikke så værst ut heller, selvom trynet mitt er oppblåst og jeg ikke kjenner igjen min egen kropp!
Jeg tenker jeg kan utrette mye med denne bloggen, opplyse folk om hvordan vi vil bli møtt når du møter oss på gata. For vi fleste er faktisk ikke så værst, og vi biter ikke, om du ikke liker det 😉
Jeg tenker det er på tide at vi slutter å slite aleine, vi setter oss sammen, vi står sammen og prøver å finne de små gledene, finne noen lys og mål som man kan nå. Jeg har ikke millioner, men jeg skal bruke det jeg har til å klare å hjelpe flest mulig.
Jeg vil dø med stolthet, jeg vil dø med ett navn som ikke er utskjemt på bygda. Jeg ønsker å bli husket for den jeg er nå, og ikke den jeg var!
I dag har jeg vært på avhør, og det var merkelig å sitte i avhør og være klar i hodet, jeg husket alt, tilogmed tidspunkter, det er første gang i mitt liv at jeg har hatt en klar forklaring, uten å si jeg ikke husker. Sier litt om rusen.
Jeg har snakket med sjefen min, og føler vi hadde en kjempefin samtale! Hun har troen på meg, og har alltid hatt den. Jeg har aldri mistet jobben, men hun har satt grenser for meg da ingen andre gjorde det, og hun ble den bautaen jeg trengte akkurat da! Hyggelig møte!
Jeg har handlet, og ble kjørt hjem av verdens beste Magne!
Jeg har hatt besøk av Stine og barna hennes! <3
Jeg har snakket med alle i dag jeg har møtt, og hatt bare gode samtaler.
Jeg føler jeg har fremmet saken til en som er svakere enn meg akkurat nå her på bloggen, og det gjør jeg med stolthet!
Han trenger støtte, noen som tror på han og hjelp! Han trenger ikke medisiner, å bli sett ned på eller dømt av alle han møter!

Nå er det middagstid før vi skal ut på kjøretur i snøen! Deilig!!

C4 fra gymgrossisten med forskjellige smaker!




De små ting kan gjøres romantisk og byggende!

Annonselinket innlegg

Jeg kjøpte to tannbørster her i dag, en råsa til meg og en svart til min kjære mens han var på jobb <3
Først i kveld fant han dem på kjøkkenbenken og såg på dette som veldig søtt av meg, og det ble en romantisk greie av det. Frukoster gjør vi til en stor greie, helst før da vi var rusfrie i fjord, og ikke nå når han jobber og må kjappe seg, men morgenstunder her i huset er spesielle.. rolige morninger for alle, med mat, kaffe og blogg.
Det er så viktig dette her, å gjøre ting for hverandre. Dem trenger ikke koste noe som helst, men att en ønsker å gjøre fine ting for hverandre og det går begge veier, det lyser opp hverdagen, overassker! De små tingene som vi kan gjøre så store!
Så to tannbørster kunne gi den jeg elsker en god følelse inni hjertet hans, det kunne gi han en god avslutning på en fantastisk dag med masse morro! Nå ligger vi i sengen sammen, ser tv og snakker om planene våres fremover. Vi ligger på hotellputene vi kjøpte på jysk! Så ligger helt magisk her i sengen våres. For alt er våres her. Det er OSS nå <3
Det føles så godt å være så trygg, jeg vet han er her i morgen tidlig for meg, att han elsker meg, og vil støtte meg fremover. Det ordner seg for oss, og vi kan være sterke for andre som ikke har stemmen og makten vi har.
De små tingene er viktige fremover, fordi det kommer til å roe seg ned i hverdagen, vi kommer til å møte på negativitet, og jeg selv møtte noe slikt i den dur i dag.
En person prøvde å håne meg men dreit seg egentlig ut selv rett etterpå, og det var ingen som la merke til det. Jeg lo bare av det hele og det ble komisk.
Jeg føler jeg får respekten fra miljøet, fordi jeg er meg. Jeg dømmer ingen og det vet alle. Det er kansje enklere å forholde seg til meg. Dem kjenner meg. Jeg prøver det jeg kan, der jeg har mulighet.
Bruk de små tingene i hverdagen din, begynn i det små. Det er ikke vits å sette deg store mål, for de vil du kansje ikke nå, og selvtilliten går ned. Jeg har prøvd så mange ganger, og når du setter deg målene du kan nå, og først når dem! Jeg lover deg, den følelsen er bedre enn noe rusmiddel dem har klart å finne opp!
Når du får kick av å snakke med dama i kassa i en butikk, da er du høy på livet!
Jeg får disse ruskickene daglig annenhvert minutt nå, jeg føler hjernen plutselig har funnet ut hvordan det er å få disse normale kickene uten å drikke, og jeg lurer på om det er sånn det er dere har det?
Finner dere gleden i de små tingene? Kan ett kompliment gjøre deg såå glad? Jeg har nemlig aldri tatt det innover meg, aldri blitt glad uten rus.
Det er som kroppen plutselig har fått smaken på å være normal, og det føles veldig godt. ! Jeg er veldig sliten i hodet av å hele tiden ta innover meg intrykkene, både med kjøringen som går som en drøm, hjelp til folk og hverdagen min, gruppa og styring med oppussingen og legebesøkene.
Men jeg er sliten på en veldig god måte, jeg får utrettet såå masse hver eneste dag, og det er så morro å endelig lykkes her i livet. Jeg er ikke redd lenger, jeg klarer meg, jeg er selvstendig, og har mitt liv.
Nå gleder jeg meg til å kjøre å møte barna mine i helgen! Første gang jeg kan kjøre og møte dem, for å finne på noe for dem! Tenk, 11år har jeg reist med båten, med lange dager med reise. Det har absolutt vært verdt det, men det har vært slitsomt psykisk til tider. Jeg nyter tiden med dem, og denne gangen kan jeg være uthvilt, frisk og høy på medisiner og livet. Endelig kan ungene mine se at jeg klarer meg, og at dem sier dem er stolte, bare betyr alt! For første gang kan jeg være mammaen deres, uten å være redd for å svikte dem. Jeg vet jeg ikke svikter dem denne gangen, jeg vet jeg har bygd meg opp, og kan være 100% tilstede for dem. Jeg er her, og jeg lever nå.

C4 fra gymgrossisten! Anbefales!



Vi skal innlegges sammen, og vi tar utfordringen!

Annonselinket innlegg

Vi har bestemt oss, fått plass og har en plan over det hele.
Ruskurator har ordnet plass til oss på parbehandling i Bergen, og klinikken er en av Norges beste!
Jeg har fått beskjed om at jeg må legges inn for å vise att arb.giver kan stole på meg. Denne beskjeden fikk jeg for veldig lenge siden. Men vi har ikke fått plass før nå.
Jeg tenker att inntrykket der er litt anderledes nå, men jeg tar utfordringen. Jeg er frisk, og jeg vet jeg ikke har noen diagnose som vil si at det er noe alvorlig feil med meg 🙂 poenget mitt med innleggelse var å få rutiner, trene meg opp i rygg, klare å komme meg på jobb igjen og vise dem att dem kunne stole på meg. Jeg ville også bruke denne innleggelsen til å ta traumebehandling.
Men vet dere hva? Jeg tror jeg har gjort jobben deres ^knegg^ . Jeg har funnet kuren på Monica Vederhus Krabbestig. Jeg må være en magiker av en annen klasse. Når jeg har klart å finne utav dette, helt av meg selv. For det skal jaggu ganske mye til!
Sebben er frisk, fin og i jobb også. Og vi tenker ikke tanken på noe rus, vi lever bare på kjærlighetsguden her i huset, og kickene vi får av alle opplevelsene fremover. VI HAR PLANER, og dem skal gjennomføres . For OSS.

Jeg har ingen tro på att dette blir noe langt opphold, vi har på en måte gjort jobben, og nå skal vi inn for EU-godkjenning, for å klareres til arbeidslivet. Psykisk og fysisk er vi sterke, og jeg har slike muskler nå att jeg blir redd meg selv (medisiner).. jeg vet ikke heelt hvor godt jeg liker denne bivirkningen. Og lurer på Åssen det hadde blitt om jeg hadde trent litt. :O.

Vi har på en måte en gjennomtenkt og organisert plan som funker for oss fremover, vi har kontroll på oppussing, lappen, bilen, kontroll på familien som venter på oss og livet generelt, så nå vil bare sebben ha seg en jobb å komme ut til 🙂 og det kommer Asvo til å hjelpe til med. Økonomi er fikset, og vi kan bruke tiden på hverandre, lære hverandre mer å kjenne, finne ut mer, blogge mer, og fundere mer. Bli klokere, så vi kan være sterke også for andre som sliter rundt oss.

Nå er fokus gruppa! Att den kommer opp å gå, og att noen tar over den lille tiden jeg blir borte 😉 så kommer jeg sterkere tilbake enn noen gang, med verdens beste mann i ryggen! Han springer jo etter meg hele tiden når jeg går med mine ville planer for dagen… steoridene makes me crasy! Men han e verdens tålmodigste menneske og jeg forguder han.

Jeg har ingen negative tanker om dette oppholdet, og det sies att dette blir innen 4mnd, så vi har tiden på oss 😉

Vi går for store ting her i huset isteden for de små dippeduttene! Så i dag kjøpte vi oss billige speil på Biltema, og masse stæsj til guten vår som står nede og venta på oss! Trådhyller, store hotellputer til sengen og teppe i gang. Og enda hadde vi plass til masse mer i bilen. BILLIG, greit og enkelt.
Støtter lokal handel, men måå bare!

Vi er lykkelige, rusfrie og klar til enhver kamp så lenge vi står sammen.

I dag har vi innvistert i hjem! Og her er masse bilder til dere! C4 fra gymgrossisten





Jeg kommer til å flytte bloggen min snart! håper dere følger meg

Annonselinket innlegg

Hei vakre kjære trofaste lesere! Jeg har en viktig beskjed å komme med!
Jeg har hatt store problemer med denne bloggen her og har brukt iallefall 80 timer nå på redigering av innlegg og det å annonsere på riktig måte, ikke bare for inntjening, det skal dere ikke tro. Men for å ikke risikere at denne bloggen ble slettet av plattformen fordi jeg reklamerer feil. Denne trusselen ønsker jeg ikke å ha over meg! For denne bloggen gir meg masse i prosessen min og andres, og den skal fortsette å leve i beste velgående, og så lenge jeg har stemme kan dere velge å leve med meg, følge meg og min reise nå, lese om min fortid, og få med dere det siste nye jeg engasjerer meg stort for. Jeg ønsker å ta opp tema i livet mitt som plager meg, som jeg må få ut for å klare å leve ett rusfritt liv fremover, men jeg kommer aldri til å henge ut noen her, eller bruke bloggen til å presse noen 🙂 selvom det frister i noen situasjoner :P.
Jeg ønsker å ha dere med videre, og krysser alt jeg har for att dere ikke er lei meg!
Jeg bytter bare plattform for bloggen min, og vil fortsette samarbeid med noen andre. Jeg føler jeg ikke har noen kommunikasjon med plattformen jeg har vært på, jeg har ikke tjent en krone, og har ikke fått noen støtte til å redigere innleggene mine så dem ble rett.
Jeg satt her fredag og holdt på å begynne å grine av frustrasjon og tretthet, og helgen ble virkelig ett irritasjonsmoment. Jeg forstår dem ikke er der i helgene, men å ikke hjelpe den som ligger på 1.plassen deres over så lang tid når jeg sender ørten Mail på ukedagene er slett arbeid, og jeg føler meg litt brukt og utnyttet egentlig. Når en blogg er så stor, så tenker jeg att plattformen bør støtte bloggeren sin, og hjelpe til når bloggeren selv er født blond og ikke ennå er god på slikt.
Jeg har nok redigert samtlige innlegg 10 ganger, uten att det har blitt rett av mange ulike grunner, mest meg selv. Selvsagt.
Nå håper jeg det ordner seg, uten att bloggen er nede over lenger tid, og att jeg fremover bare kan fokusere på å dele med dere, kose meg med bloggen og hverdagen min som er så fin! Jeg håper jeg tenker på bloggen med bare glede i hjertet og ikke stresse med den.
Det er terapi for meg å sitte her og la tankene mine strømme på, jeg får tømt meg og gå videre.
Jeg er ferdig med ting når jeg er ferdig med innlegget, jeg slapper av og går videre i livet.
Resten av uka er fokuset mitt plassert på meg selv og mine kjære her i hjemmet, det er bare oss som betyr noe akkurat denne uka. For neste uke blir det gruppen som tar fokus, og dette gleder jeg meg så sinnsykt til! Det blir såå gøy, og jeg har såå troen på att denne gruppa blir en STOR ressurs for byen vi bor i. Jeg oppfordrer alle som har muligheten til å sponse oss til å gjøre dette, for dette er virkelig noe som kommer samfunnet rundt oss til nytte! Jeg kommer ikke bare til å være der 2 timer annenhver uke og slippe alt når jeg går derfra. Jeg ønsker å utrette mer, skape aktivitet for dem som velger å være tøffe nok til å komme, jeg ønsker samarbeid med Nav for støtte til disse sterke menneskene, jeg ønsker å bruke dem til det jeg kan både her med prosjektene mine og inkludere dem også i mitt eget liv, og det som skjer fremover. Jeg tenker jeg har ganske mange tiltak som kan bygge opp en som har slitt med rus, jeg er der selv, jeg vet hva som funker for meg, og er i ingen posisjon til å dømme noen, jeg er ei jente som er ung, ikke den typiske alkoholiker, og kansje folk ikke er så redde for å åpne seg for meg enn for en som aldri har vært fyllesyk i sitt liv. Jeg kjenner også forskjellen på en som ønsker og har motivasjonen til å stoppe den dårlige vei, jeg har lært meg å se gnisten i dem som klarer seg, og kommer ikke til å engasjere meg, aleine. Om du ikke er villig til å legge inn arbeidet det tar, kommer jeg ikke til å følge deg og bli engasjert i din sak. Klart jeg kan støtte deg, men jeg kommer ikke til å legge min sjel i prosjektet ditt som dette er. Det er DU som må gjøre jobben med å ringe kreditorer, søke om lappen tilbake, eller ta den for den saks skyld. Det er du som må kontakte nav, for å fikse de pengene, men jeg kan være med deg! Det er du som må rydde den leiligheten din, og få det pent rundt deg, men jeg har masse på loft og kjeller som allikevel går i bosset om du ikke tar det 🙂 det er du som må stå opp i morgen tidlig, fyllesjuk og ta ett valg om å ikke gå på butikken å kjøpe deg mer øl, men heller ringe meg og ta kontakt. Jeg kan være det første steget, jeg er parat, med kaffekoppen og masse motivasjon. Når jeg klarer dette, så klarer alle det, men du må finne den gnisten som aldri har vært der helt, du må finne motivasjonen i deg selv eller i noe annet, ellers havner du utpå igjen.
Det beste som skjedde meg var att jeg datt ned trappen og knakk denne ryggen, jeg ville aldri vært det foruten! Og det er sykt å si!
RUS JEG HAR GITT DEG ALT, MEN NÅ FÅR DU IKKE MER AV MEG
Da har vi vært til Eid gitt! Kjøpt oss ting til badet, vært på Biltema og på Cubus. Nå gråter kontoen min , men vi trengte alt vi kjøpte <3 bilder kommer i morra når det er fikset!
Jeg har hatt så mange gode samtaler i dag, både på Cubus med ei jeg aldri har møtt, på politistasjonen, på rema 1000, i bilen med ruskuratoren min, svigerfaren min, mamma, alle jeg har møtt på … herregud så heldig jeg er!
Jeg er helt øm i hele kroppen min av alle inntrykkene, og gleder meg til en kveld sammen med verdens beste forlovede <3

Jeg vil bare advare leserene mine om denne flyttingen. Det blir ikke i dag eller i morgen, men det skjer iløpet av kort tid, og jeg kommer selvsagt med adresse overalt så dere får det med dere! 😉


Annonse fra gymgrossisten og bilder fra hverdagen min <3





Jeg skal besøke din grav i dag

Annonselinket innlegg

Jeg har utsatt dette i mange år nå, men det er på tide å åpne dette gamle såret, for så å lukke det. Aldri glemme deg, men nok til å gå videre.
Du var min største kjærlighet, på godt og vondt. Vi dro hverandre ned i forelskelse og dop.
Jeg elsket deg så hardt ifra første stund, og gjor alt for å imponere deg og beta deg.
Jeg var ung, dum og naiv, og skjønte ikke selv at JEG også hadde problemer.
Jeg trodde det var du som hadde vanskelighetene, og at jeg bare fulgte å støttet deg.
Helt til jeg innsåg att jeg var like ille om ikke værre, men jeg klarte ikke se det.
Jeg elsket deg ifra første stund jeg såg deg
Du tok meg, forstod meg og elsket meg tilbake
I dag vil jeg ta farvel med deg, ikke glemme deg, men gå videre og hedre ditt minne <3
Denne gruppen, starter jeg for deg og andre i himmelen.
Jeg ønsker dere skal være stolte av meg, hvor enn dere er.
Jeg vet dere hadde troen på meg, og håpte jeg ville klare meg.
I dag viser jeg att jeg er den som klarte meg.
Det er vanskelig å gå videre, og jeg tenker på deg hver eneste dag.
Du fortjente alt godt, men måtte tape kampen din.
Savner tatoveringene dine, det svarte håret ditt, ansiktet ditt, stemmen din, humoren din,kjærligheten din, familien din, latteren din, musikken din,kommentarene dine som virkelig traff og såret fordi dem var så dype att jeg ikke forstod.
Jeg savner deg, men jeg er klar for å gå videre. Og jeg gjør dette også for deg.

I dag besøker jeg din grav for å gå videre med minnene om deg min store kjærlighet
.

I dag har jeg og ruskuratoren min tatt turen i min bil til Kråkenes fyr med DEN utsikten! Hunden fikk luftet seg, og jeg fikk luftet mine mange tanker og ideer, hun kommer med innspill og vi diskuterer på en meeegeet oppegående måte føler jeg. Jeg blir forstått, respektert og hun sier hun er imponert over meg.
Mange er redde jeg skal brenne meg ut nå, med denne bloggen og alt jeg gjør. Dem er redde jeg tar på meg for mye, att jeg hjelper for mange, men dette stemmer ikke. Jeg er voksen, jeg er sterkere enn noen gang. Klart jeg skal gjøre det jeg kan for dem jeg er glad i!
Jeg tar ikke over meg for mye, jeg kan hjelpe til praktisk, med ting som er vanskelige å ta tak i selv, det vet jeg jo så godt selv!
Men jeg kan ikke gi deg noe mer enn det. Jeg kan bare prøve å få folk til å forstå hvordan dem skal gripe ting an. . Jeg kan ikke gjøre det for noen, jeg kan ikke se dette lyset for dem. Men jeg kan gjøre mitt, og det gir meg såå mye! Jeg får sånn motivasjon til min egen rusproblematikk. Jeg bruker andre til å styrke meg selv, uten å føle meg noe bedre enn noen andre, for jeg er ingen dommer! Jeg er ikke i den posisjon att jeg kan dømme noen, jeg har drete meg ut for mange ganger til å være det!
Jeg fokuserer på det som er viktig for meg, men får tid til alle jeg møter.
Jeg hadde ett møte i dag jeg vil dele med dere, jeg møtte en leser som jeg ikke har snakket noe særlig med på mange mange år. Det strekker seg helt tilbake til ungdomskolen. Jeg spurte bare om jeg kunne sette meg på benken ved siden av henne mens jeg ventet på taxi, og jeg følte vi hadde en så bra samtale. Samtalen ga meg masse mer motivasjon, og dette skjer hver eneste dag. Jeg er tilstede i øyeblikket.
Hadde dette møtet vært før hadde jeg stresset forbi å ventet på taxien som kom.. men jeg fikk tid til å være der, ta til meg det hun sa, og reflektere. Jeg prøver å gjøre hvert eneste møte med medmennesker og folk som støtter meg til ett bra møte. Ett møte mellom en ex alkoholiker og folk som ikke har dette problemet. Da er det viktig for meg å få frem saken min, være meg selv, og vise hvem jeg virkelig er. Ikke alt jeg har gjort før, det har jeg ikke tid til lenger. For hvert innlegg blir jeg ferdig med en og en ting, og kan gå videre.
Jeg tar ikke på meg for mye, og sliter meg ikke ut selv.. fordi dette gir meg så mye, fordi dette gir meg muligheter jeg aldri har hatt før, og en stemme som jeg vil bruke for å hjelpe andre som ønsker hjelpen min.
Jeg taklet en situasjon bra i dag som jeg føler jeg er stolt over, en som kansje ikke liker meg så godt for tiden. Han var stresset, og oppjaget men jeg ville ha han i tale. Jeg tok han på skulderen og ba han om litt tid. Han ga meg dette, roet seg ned, og ga meg en klem. Vi skværet opp, ble ferdig og vi trenger ikke tenke på det mer. Jeg føler jeg har lært meg å møte andre mennesker på en respektfull måte, jeg tilpasser meg det sosiale, og føler jeg har blitt flink på dette .
Jeg føler jeg bruker dagene mine godt til noe positivt, så om jeg får en nedtur etter medisinene mine, så om jeg blir deprimert, så lenge jeg har bygd opp ett liv til da, som jeg kan støtte meg på, og har mange mennesker som jeg har lært meg å bruke til min fordel. Ikke utnytte, men strekke meg ut og si jeg sliter litt. Det har jeg lært meg denne uka, å si jeg sliter når det butter imot.
Skal ha lærekjøring senere med lærer, og nå ringte mamma meg for å kjøre på tur og fikse litt ting. Hun sa før jeg fikk bilen at det ble travelt for henne om det ble mas, men nå går det den andre veien :P… skal hente han gut og, bare for å være snill med han <3

Livet <3

annonse fra gymgrossisten med c4 som jeg anbefaler her 😉