Det finnes ingen skam i å ta imot hjelp når man trenger det

I dag har jeg nok en gang vært hos psykologen min og hver eneste gang jeg sitter og venter så tenker jeg tilbake til den tiden jeg skydde dette, jeg hatet disse kontorene og var totalt imot all hjelp ifra systemet, nå er det en del av hverdagen min og jeg er stolt over og ha en egen psykolog som faktisk hjelper meg fremover! jeg finnes ikke skamfull i det og ta imot hjelpen som faktisk har vært der hele veien men jeg har vært for sta til og ta den imot.

Jeg vil våge og påstå at det er mindre skamfullt og faktisk ta imot hjelpen enn å blånekte alle problemer her i verden, det er bedre og faktisk gjøre noe med det enn og gå med skyggelapper.

Bare de sterkeste våger og vise seg svak og innse at man faktisk ikke trenger og klare alt selv hele tiden, i dag innså jeg at diagnosen jeg har fått stemmer ut til fingerspissene og at jeg kjenner meg så altfor godt igjen i komplex PSTD. Aldri hadde jeg trodd at jeg ville finne en diagnose som ville forklare så mange ting for meg, alt faller på plass og jeg forstår meg selv bedre som menneske. Nå vet jeg hvorfor jeg reagerer som jeg gjør, og først nå kan jeg faktisk gjøre noe med det! 

I dag valgte jeg og være fullstendig ærlig med psykologen min når det kommer til matinntak og problemene jeg opplever rundt maten, jeg har nå tatt det første steget og har grepet tak ved roten av problemet. Jeg gikk rett på apoteket og kjøpte meg næringsdrikker for og kompansere, og jeg skal nå bestille meg en time hos legen der jeg også kommer til og være fullstendig ærlig. Det slutt på og feie problemene under teppet og tro dem blir borte på denne måten.

I dag har jeg brukt systemet rundt meg til og faktisk få ett bedre og langt mer stabilt liv, det finnes ingenting skamfullt ved det. Jeg er stolt over å faktisk ha ett system rundt meg slik at jeg slipper og ta opp alle kampene selv, hvorfor skal man skamme seg over det? 

Jeg tror alle behøver litt støtte og hjelp en gang imellom, ingen klarer seg helt aleine og det er fullstendig unødvendig og måtte prøve det, jeg er kjempestolt over mennesker som våger og være! dem som faktisk tar imot litt hjelp når dem kjenner at det butter imot og jeg tenker at alle som venter på dette venterommet til psykisk helse og rus faktisk er vinnerene! selv om mange kommer inn med en skam over seg.

Det er overhode ingenting galt med meg selvom jeg både har psykolog, ruskurator, lege, nav, og ett stort system rundt meg. Det er ingenting som mangler intelligensen min eller motet mitt som menneske, jeg er ingen offer for noe som helst. Å ta imot hjelp er faktisk det viktigste man kan gjøre om man ønsker og forandre livet sitt. Det finnes ingen skam i dette. 

 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Å stå frem med spiseforstyrrelser føles like ille som å stå frem som en rusmisbruker

God morgen kjære lesere! 

I går var jeg atter igjen på kontroll med blodet mitt, da jeg har en autoimmun blodsykdom som jeg nå har kontrollen over. Etter kraftige behandlinger og lang tid med uvisse er blodplatene mine normale igjen. Men det har dukket opp nok ett problem.

Jeg er ganske så ærlig på denne bloggen men har prøvd og dekke over hvor ille det faktisk har blitt, maten og jeg har alltid hatt ett ekstremt anstrengt forhold til hverandre og nå spiser jeg bare når jeg faktisk blir fysisk dårlig. I går kom det frem på også blodprøvene at jeg kutter maten.

Når det kommer til autoimmune sykdommer så aner dem ikke hvor disse kommer ifra, eller hva som har utløst dem. Noen dårlige blodprøver kan være nok til og sette igang karusellen igjen og jeg er faktisk livredd for nok en runde med blodsykdom, massiv prøvetaking og angst. 

I går innså jeg hvor ille det faktisk har blitt da jeg måtte hvile på vei til sykehuset og var fullstendig tappet for energi hele dagen. Det at jeg har en spiseforstyrrelse er ikke noen hemmelighet men jeg merker at jeg bagatelliserer den og koster den under teppet ofte. Nå må jeg faktisk gjøre noe med også denne delen av meg.

Å stå frem og si at man har problemer med det mest naturlige ett menneske kan gjøre er flaut. Jeg føler jeg har klart alt annet i livet, både når det kommer til ruskutt og å komme tilbake til livet, men en viktig ting er akkurat like sykt som det alltid har vært.

Jeg er klar til og ta tak i dette, jeg makter ikke at dette skal være den tingen som gjør meg syk, jeg har levd med spiseforstyrrelser hele livet og makter faktisk ikke at dette skal være den delen av meg som jeg ikke klarer og forandre. 

I dag er dagen da jeg faktisk skal åpne meg til psykologen min om akkurat dette, i dag er dagen da jeg faktisk skal ta grep om dette og gjøre noe med det. Jeg makter ikke og gå aleine og skamme meg over dette lenger, og ærlighet er faktisk det eneste som kan få problemet utav verden. 

Åpen ærlig og rusfri

 

 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Kreft er ett drittord

Nå sitter jeg og venter på det faste venterommet, denne gangen handler det ikke om kreft men det har gjort det i mange år nå, først var det meg som måtte fjerne en del av livmoren og jeg fikk kreftbomben etter jeg hadde tatt en abort (noe som var ett forferdelig personlig valg for meg). Så var det pappa i 2018 der kreften var så stor som en håndball i magen før den ble oppdaget. Vi har tilbringt så mye tid på dette venterommet og kreft har blitt en merkelig del av hverdagen.

I begynnelsen forbant vi kreft med død, det var en automatikk i det og jeg kjente få som hadde hatt det og overlevd, nå er vi to eksempler i huset på at det faktisk kan gå veldig bra men det som er så merkelig er denne normaliseringen kreften får i livene våres etter at både pappa og jeg har vært igjennom dette.

Vi snakker om kreft som alle slags andre plager, vi snakker like lett om kreft i våres familie som en influensa og det er ikke lenger så fryktinngytende og sitte på dette venterommet, jeg kunne faktisk likegodt vært på ett tannlegekontor. I begynnelsen var jeg stiv av skrekk i disse stolene, jeg satt bare og talte minuttene men nå sitter jeg faktisk og slapper av med bloggen min. 

Nå var ikke min situasjon så alvorlig men da jeg fikk påvist en autoimmun sykdom så ble dette også avdelingen jeg måtte oppsøke hyppig, på en måte er jeg litt glad for at jeg fikk noen gode erfaringer før jeg måtte i ilden igjen her igjen, og erfaringene med at så mange mennesker faktisk blir friske i dag gjør det lettere og snakke åpent om kreft som er ett drittord.

Vi alle tenker at kreft rammer bare alle andre og ikke oss selv, men alle tenker det samme så #Sjekkdeg!

 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Er du trøtt? stopp bilen og ta en hvil!

På veien til Førde sjukehus i dag fikk jeg erfare viktigheten med disse skiltene som står langs veien som sier : Stopp, hvil, kjør! 

Det er første gang jeg har måttet stoppe på halvveien og ta meg en powernap i baksetet og jeg sov faktisk veldig godt i bilen, jeg var så trøtt at jeg ikke våget ta noen tjangse selv om jeg vet veldig godt med meg selv at jeg ikke ville sovnet bak rattet. Kjøring gjør meg fokusert men i dag var jeg også aleine i bilen og egentlig er jeg en reddhare etter mange kollisjoner der jeg har sett hvor fort det går galt.

Better safe than sorry!

Nå har jeg tatt blodprøve og må vente i 2 timer men  nå har heldigvis sykehuset åpnet opp for muligheten til og vente inne! jeg slipper og sitte to timer i bilen da jeg ikke våger og gå i sentrum og bruke enda mer penger som ikke er planlagt. Jeg stoler rett og slett ikke på meg selv lenger når det kommer til Førde og shopping.

Når det kommer til bilkjøring er det mange som blir irriterte på meg når jeg sier at dem burde ha flere fartskontroller i trafikken, men nå skriver jeg det også på åpen blogg så enten ypper jeg til bråk eller så er jeg bare dønn ærlig blitt. hehe..

Endelig er solen tilbake og jeg er helt sikker på at dette blir en bra dag på tross av at jeg må tilbringe noen timer på dette sykehuset! etter powernappen min så føler jeg meg aldeles uthvilt og klar til og ta tak i denne dagen! Ha en strålende dag folkens! 

 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Den første dagen i resten av våres liv!

Det er mandag folkens og her er det bare å nyte dagene for dem går i racerfart! jeg liker og tenke på gode dager at dette er første dagen i resten av l våres liv ❤️

Jeg tror selv at jeg har blitt flink til og gripe dagen og gjøre det beste utav tingene, jeg kan selvsagt ta feil men på gode dager nyter jeg virkelig livet mitt. Det er slik det var ment og være på en måte. ❤️

I dag skal jeg kjøre den lange og kjedelige turen til Førde igjen og denne gangen er det jeg som står for tur! jeg skal på kontroll ang blodet og den autoimmune sykdommen som i det første halvåret som rusfri regjerte hele livet mitt, jeg var en nålepute og var innom for sjekk ca2-3 ganger for uken. Jeg har også vært igjennom 4 kurer med noe som tilsvarer cellegift og en kur med steroider som forandret hele meg uten og virke en gang. 

Da jeg var under behandling husker jeg at vi veddet om blodplatene mine i bilen, om dem hadde steget eller gått ned. Jeg husker ikke helt hva premien var men min egen personlige var den dagen jeg gikk ut til dem andre i bilen og kunne fortelle at dem hadde gått masse opp! hele livet handlet om testsvarene og målet om å bli frisk igjen. Jeg kan med den største glede si at blodplatene mine som en gang var på 16 nå har vært stabil i lengre tid.

Nå gleder jeg meg på merkelige vis til og sitte i bilen i hele dag aleine, jeg skal bruke tiden til og ta innover meg alt som har skjedd den siste tiden, høre på musikk og bare nyte tilværelsen! denne dagen blir en bra dag og jeg gleder meg til og dele nok en dag i dette livet sammen med dere! 

Jeg ønsker dere en fantastisk start på denne uken! masse masse kjærlighet ifra meg til dere! ❤️❤️❤️

Hell i både spill og i kjærligheten

Denne bloggen kan ikke bare handle om tunge tema og om rusen, den må nesten handle om mestringsstrategiene jeg bruker for og komme meg tilbake til ett normalt liv etter jerngrepet rusen hadde på meg, den må nesten handle om disse positive tingene vi gjør sammen for og klare dette som det teamet vi er! 

Våres hverdag og dagligliv handler ikke om rusen og disse tunge fortidene vi har bak oss, den handler om alt det vi faktisk kan gjøre FORDI vi nå er rusfri. Når jeg sitter her og skriver til dere pleier jeg ofte og skrive om traumatiske og alvorlige ting, så innimellom slagene må jeg dele disse fantastiske tingene vi faktisk gjør! disse som ville vært helt umulige om vi fortsatt ruset oss.

Vi har laget oss en ny rytme på søndager og har funnet oss noe helt nytt og bedrive tiden med! i kveld har vi vært på våres andre gang på bingo og jammen santen vant jeg 100kr og min kjære en pose kaffe. Om det var å bli rike vi var ute etter så hadde vi nok valgt noe helt annet! men vi er ute etter og bryte disse kjedelige søndagene med noe spenning og noe sosialt.

Bingo er gøy! og nå er vi hektet som de lett avhengige menneskene vi er, vi blir nok fast inventar på det faste bordet vi har funnet oss sammen med to eksperter på emnet!

Jeg kjente at jeg behøvde den avslapningen bingo faktisk er i kveld! i morgen skal jeg atter igjen til Førde og sjekke status på blodet mitt. Blodsykdommen som ble oppdaget da jeg falt ned og knakk ryggen har kontrollert og regjert livet mitt mesteparten av min rusfrie tid, men omsider ser det ut som det er under full kontroll. Jeg håper dette blir nok en positiv time på Førde sjukehus! 

Jeg vet jeg skriver det hele tiden men jeg mener det oppriktig av hele mitt hjerte! dere er fantastiske! <3 Ta vare og ha en nydelig søndagskveld videre! Masse kjærlighet til hver og enkelt av dere. 

 

(Det vakre hjemstedet mitt! Måløy)

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Jeg er SÅ nyforelsket

I dag har jeg kost meg gløgg ihjel! jeg har vært på besøk hos venninna mi med familie og hatt tanteungene mine rundt meg. Jeg er utnevnt til tante siden jeg ikke har noen ifra før og være det til. Dem gjør hjertet mitt bløtt hver eneste gang jeg snakker med dem og dem har blitt en viktig del av livet. Endelig er jeg stabil nok til og faktisk bygge relasjoner uten og være engstelig for og rote alt til igjen!


I kveld planlegger vi bingo igjen! og nå har vi masse energi på lageret som vi har spart opp igjennom dagen, vi er slettes ikke vant med og ha en hel dag til disposisjon men det var utrolig deilig med litt fred rundt seg.

(Fullstendig sminkeløs på bloggen for første gang, ansiktet er full i selvbruning som vi prøver ut.. haha)

jeg går med en underlig følelse i magen av og være nyforelsket, denne pirrende følelsen der man bobler av lykke og forventninger. Denne gangen til livet og alt spennende som vil skje fremover.

Hvem hadde trodd at jeg ville se gleden i å gå på besøk til en vennine? eller glede meg til og våkne opp og ta fatt på en ny dag? det var så fremmed for meg før og jeg var livredd for dette livet som ventet meg uten rusen. Helt uten grunn gruet jeg meg til hvordan jeg skulle gripe an dagene, for dette rusfrie livet er faktisk 100 ganger mer spennende på en positiv måte enn i rusen.

(Det søte liv! )

Livet blir som man lager det sjæl! man velger selv hvilke elementer man ønsker i livet og ikke, man styrer faktisk sin egen skjebne bare ved og være bevisst på de mennesker man har nær seg og hvem man tar avstand til. Å unngå tids og energityver har blitt en redning på mange mange bekymringer.

Nå bare gleder jeg meg til å dra på bingo sammen med min kjære! <3 jeg gleder meg til og legge meg i kveld i en god seng med en spennende bok, jeg gleder meg til og ta fatt på dagen i morgen selvom jeg skal på sykehuset og sjekke blodet mitt, jeg gleder meg til en dag aleine i bilen der jeg får tid til refleksjon og til og ta innover meg hvor fantastisk heldig jeg er som får leve det livet jeg gjør!

(Fiskene vi kjøpte ser ut til og trives og de andre fiskene virker glade for og få ny pumpe! akvariet våres ser helt anderledes ut nå og er en del av dekoren i stua)

Dere er fantastiske! hver og en av dere! at dere lytter til meg gjør at jeg føler meg enormt priviligert! støtten dere gir meg er helt vesentlig i livet mitt, og jeg tar til meg alt dere sier. Dere betyr så vanvittig mye for meg, så tusen tusen takk kjære lesere! 

 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Søndagsidyll!

FOR en dag! og FOR en deilig søndag i heimen! vi har tatt det helt fullstendig piano i dag og bare roet helt ned. Uka som har gått har gått i ett sett og vi har ikke hatt noen tid til og ta innover oss alle inntrykkene, så i dag har vi bare vært hjemme, tatt selvbruning og sett tv. Jeg har dullet i hjemmet og ryddet og stelt, akkurat slik en søndag skal være.

På slike dager som dette går det virkelig innover meg hvor forandret og rolig livet mitt er. Det går virkelig innpå meg hvor masse som skjer rundt meg og denne freden jeg føler i sjelen, jeg er overhode ikke stresset når det kommer til fremtiden og finnes ikke bekymret, jeg vet det løser seg for oss fordi vi er på riktig sted i livet nå.

Det er disse dagene jeg lever for, det er disse dagene jeg vet kommer og dermed klarer jeg og holde fokus og motivasjon når det virkelig stormer rundt meg, jeg tar med meg denne dagen videre i prosessen og samler alt jeg kan samle til veien videre.

Uka som har gått har vært så fylt med så viktige ting så jeg trenger denne søndagen til og roe ned til uka som kommer. Jeg er så glad for at jeg for første gang har tatt ett riktig valg i livet, denne rusfriheten handler om så mye mer en og bare kutte rusmidler. 

I dag er jeg faktisk fullstendig lykkelig inni meg! 

 

 

 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I 2019 sprakk jeg på sprøyten. Den mørkeste tiden i mitt liv.

I natt toppet drømmene seg fullstendig og det gikk HELT over styr! jeg drømte at jeg ble hektet på heroin og jeg husker alt av drømmen. Jeg drømte denne freden idet sprøyta gikk inn og skammen etterpå, spesielt tar jeg med meg panikken over og enda ha gått ett steg videre til hardere stoffer og enda mer avhengighetsskapende, jeg drømte hele forløpet.

Jeg har aldri prøvd heroin og har alltid vært livredd for og prøve å flytte de grensene. Jeg vet at når man først prøver det så blir mennesker som meg fullstendig hektet etter første gang, alt dette ble veldig tydelig i drømmen og jeg prøver og riste det av meg. 

Drømmen minnet meg på hvordan det er og være misbruker, man flytter stadig grensene for hva som er ok og ruse seg på og ikke. Man flytter også stadig grenser for seg selv og reglene for livet sitt, tilbake blir man ett menneske man ikke lenger kjenner igjen.

I begynnelsen av 2019 sprakk jeg på sprøyta etter og ha vært fullstendig imot svineriet siden jeg ble utskrevet i 2009. Det var bunnen for meg og jeg ble helt lamslått av frykt, jeg tok tak med en gang og ringte venn som hentet meg og jeg ble liggende i sengen hennes hele natten og ventet på og komme meg inn til lege og få innleggelse. Legen tok  meg ikke på alvor og jeg ble sendt hjem igjen med noen usle piller. Dette ble begynnelsen på slutten av min ruskarriere.

Det skjedde noe denne gangen med hele meg, jeg innså at jeg hadde nådd bunnen og om det var en overdose med noe annet enn amfetamin i den sprøyten så hadde jeg tatt den også. Prosessen med og slutte ville vare helt til 18.desember dette året, men jeg hadde allerede bestemt at jeg faktisk hadde mistet hele og fulle kontrollen over meg selv og livet.

Skuffelsen over å ha tatt den sprøyten kommer jeg til og ta med meg videre i livet, jeg hadde ingen grenser og flytte lenger, jeg hadde etter så mange år sprukket og gjort det jeg aldri skulle gjøre igjen. Tilbake satt jeg med en skamfølelse jeg ikke klarer og forklare til dere, det var fullstendig mørkt rundt meg den gangen.

I mai det året møtte jeg mannen i mitt liv og vi startet forholdet med nye ark og fullstendig åpenhet, jeg valgte og kutte alkoholen da den førte til at jeg ble ett menneske jeg overhode ikke likte, før vi ble sammen hadde jeg brukt dette året til og kjøre meg fullstendig ned! jeg var 54kg og hadde ingen energi lenger, men han endret noe i meg den gangen.

Han kom inni dette forholdet med en helt ny tanke! jeg hadde aldri møtt noen som faktisk ønsket og leve uten rusen. Han åpnet en ny verden for meg på mange vis og viste meg hvor mange ting man faktisk kan gjøre edru! vi pusset opp leiligheten her og reiste på mange turer sammen, men dog ikke rusfrie. Jeg kuttet alkoholen men startet og ta amfetamin og jeg sitter og skammer meg fortsatt.

I september sprakk jeg igjen på alkoholen etter og ha gått på hvite knoker ifra Juli-september, jeg hadde igjen skuffet meg selv og flyttet grensene for hva som var ok i livet. Jeg klarer ikke og forklare det med andre ord annet enn skamfull og ett stort hat til hele verden og meg selv. 

Ifra september til desember da jeg knakk ryggen gikk jeg virkelig inn for og ødelegge alt rundt meg og meg selv. Jeg brukte 3 måneder på og presse Sebastian utav livet mitt fordi jeg var så jævlig skuffet på meg selv. Disse månedene før jeg kuttet rusen for godt husker jeg som ett vakuum. Jeg hadde for alvor ingenting mer og gi eller leve for. Jeg unner ikke min verste fiende denne kampen, denne jakten og dette livet.

Jeg har aldri vært åpen om dette, jeg har holdt det for meg selv men jeg tror at dette viser hvordan rusen gjør at man flytter grensene for seg selv og hva som er akseptabelt. Det viser at man faktisk ikke har kontrollen når man har komt så langt ned og man er villig til og gjøre alt for neste blackout som tar bort følelsene dine. Rusen handlet for meg om å medisinere bort tanker og følelser, den handlet om at jeg behøvde den for og regulere alt som skjedde inni meg. Den handlet også om at jeg ikke ante noen annen måte og føle fred og lykke på. Nå har jeg funnet disse tingene i livet.

Dette er det vanskeligste innlegget jeg har postet og jeg sitter og vurdere og bare slette det hele, det er vanskelig og forklare noe som er så uforklarlig for meg selv! jeg kjenner jeg er forvirret og kjenner fortsatt skamfullhet over å ha sprukket på sprøyta etter så mange år uten, jeg innser at det var sykdommen min som snakket. Nå er jeg bedre men drømmen i natt fikk frem alle disse minnene, og som alltid hjelper det meg og dele med dere. 

Åpen ærlig og rusfri

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg er komplett som menneske

I kveld kjenner jeg på en følelse av og være komplett som menneske, denne følelsen av og faktisk ha absolutt alt jeg trenger. Jeg har fått påfyll som vil vare lenge og en så stor motivasjon til veien videre. Bare barna mine kan gi meg denne følelsen jeg sitter med nå.

Støtten jeg har fått ifra dere lesere i dag er massiv og veldig veldig viktig for meg. Jeg mener det av hele mitt hjerte og tar til meg hver enkelt kommentar og bruker det aktivt i min tilfriskningsprosess! jeg får ikke svart alle men jeg prøver og trykke liker på alle kommentarer jeg får, i dag har dere virkelig vist at jeg kan stole på og ha dere i ryggen. Jeg kommer aldri til og angre på bloggingen min på grunn av dere.

Jeg er ett emosjonelt monster i kveld og følelsene er til og ta og føle på, jeg kommer nok til og bruke lang tid på og bearbeide og ta innover meg både uka som har vært og denne lørdagen sammen med barna mine. Jeg føler jeg er på ett godt sted i livet og slike dager som dette viser meg hvor flax jeg har hatt i livet mitt, jeg har faktisk fått en helt ny tjangse og akter og gripe den.

For 535 dager siden var jeg ingenting, jeg hadde absolutt ingenting. Nå føler jeg at jeg har absolutt alt jeg trenger og enda mer. Det er mektig! 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share