I dag har jeg nok en gang vært hos psykologen min og hver eneste gang jeg sitter og venter så tenker jeg tilbake til den tiden jeg skydde dette, jeg hatet disse kontorene og var totalt imot all hjelp ifra systemet, nå er det en del av hverdagen min og jeg er stolt over og ha en egen psykolog som faktisk hjelper meg fremover! jeg finnes ikke skamfull i det og ta imot hjelpen som faktisk har vært der hele veien men jeg har vært for sta til og ta den imot.
Jeg vil våge og påstå at det er mindre skamfullt og faktisk ta imot hjelpen enn å blånekte alle problemer her i verden, det er bedre og faktisk gjøre noe med det enn og gå med skyggelapper.
Bare de sterkeste våger og vise seg svak og innse at man faktisk ikke trenger og klare alt selv hele tiden, i dag innså jeg at diagnosen jeg har fått stemmer ut til fingerspissene og at jeg kjenner meg så altfor godt igjen i komplex PSTD. Aldri hadde jeg trodd at jeg ville finne en diagnose som ville forklare så mange ting for meg, alt faller på plass og jeg forstår meg selv bedre som menneske. Nå vet jeg hvorfor jeg reagerer som jeg gjør, og først nå kan jeg faktisk gjøre noe med det!
I dag valgte jeg og være fullstendig ærlig med psykologen min når det kommer til matinntak og problemene jeg opplever rundt maten, jeg har nå tatt det første steget og har grepet tak ved roten av problemet. Jeg gikk rett på apoteket og kjøpte meg næringsdrikker for og kompansere, og jeg skal nå bestille meg en time hos legen der jeg også kommer til og være fullstendig ærlig. Det slutt på og feie problemene under teppet og tro dem blir borte på denne måten.
I dag har jeg brukt systemet rundt meg til og faktisk få ett bedre og langt mer stabilt liv, det finnes ingenting skamfullt ved det. Jeg er stolt over å faktisk ha ett system rundt meg slik at jeg slipper og ta opp alle kampene selv, hvorfor skal man skamme seg over det?
Jeg tror alle behøver litt støtte og hjelp en gang imellom, ingen klarer seg helt aleine og det er fullstendig unødvendig og måtte prøve det, jeg er kjempestolt over mennesker som våger og være! dem som faktisk tar imot litt hjelp når dem kjenner at det butter imot og jeg tenker at alle som venter på dette venterommet til psykisk helse og rus faktisk er vinnerene! selv om mange kommer inn med en skam over seg.
Det er overhode ingenting galt med meg selvom jeg både har psykolog, ruskurator, lege, nav, og ett stort system rundt meg. Det er ingenting som mangler intelligensen min eller motet mitt som menneske, jeg er ingen offer for noe som helst. Å ta imot hjelp er faktisk det viktigste man kan gjøre om man ønsker og forandre livet sitt. Det finnes ingen skam i dette.
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

































