I natt toppet drømmene seg fullstendig og det gikk HELT over styr! jeg drømte at jeg ble hektet på heroin og jeg husker alt av drømmen. Jeg drømte denne freden idet sprøyta gikk inn og skammen etterpå, spesielt tar jeg med meg panikken over og enda ha gått ett steg videre til hardere stoffer og enda mer avhengighetsskapende, jeg drømte hele forløpet.

Jeg har aldri prøvd heroin og har alltid vært livredd for og prøve å flytte de grensene. Jeg vet at når man først prøver det så blir mennesker som meg fullstendig hektet etter første gang, alt dette ble veldig tydelig i drømmen og jeg prøver og riste det av meg. 

Drømmen minnet meg på hvordan det er og være misbruker, man flytter stadig grensene for hva som er ok og ruse seg på og ikke. Man flytter også stadig grenser for seg selv og reglene for livet sitt, tilbake blir man ett menneske man ikke lenger kjenner igjen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

I begynnelsen av 2019 sprakk jeg på sprøyta etter og ha vært fullstendig imot svineriet siden jeg ble utskrevet i 2009. Det var bunnen for meg og jeg ble helt lamslått av frykt, jeg tok tak med en gang og ringte venn som hentet meg og jeg ble liggende i sengen hennes hele natten og ventet på og komme meg inn til lege og få innleggelse. Legen tok  meg ikke på alvor og jeg ble sendt hjem igjen med noen usle piller. Dette ble begynnelsen på slutten av min ruskarriere.

Det skjedde noe denne gangen med hele meg, jeg innså at jeg hadde nådd bunnen og om det var en overdose med noe annet enn amfetamin i den sprøyten så hadde jeg tatt den også. Prosessen med og slutte ville vare helt til 18.desember dette året, men jeg hadde allerede bestemt at jeg faktisk hadde mistet hele og fulle kontrollen over meg selv og livet.

Skuffelsen over å ha tatt den sprøyten kommer jeg til og ta med meg videre i livet, jeg hadde ingen grenser og flytte lenger, jeg hadde etter så mange år sprukket og gjort det jeg aldri skulle gjøre igjen. Tilbake satt jeg med en skamfølelse jeg ikke klarer og forklare til dere, det var fullstendig mørkt rundt meg den gangen.

I mai det året møtte jeg mannen i mitt liv og vi startet forholdet med nye ark og fullstendig åpenhet, jeg valgte og kutte alkoholen da den førte til at jeg ble ett menneske jeg overhode ikke likte, før vi ble sammen hadde jeg brukt dette året til og kjøre meg fullstendig ned! jeg var 54kg og hadde ingen energi lenger, men han endret noe i meg den gangen.

Han kom inni dette forholdet med en helt ny tanke! jeg hadde aldri møtt noen som faktisk ønsket og leve uten rusen. Han åpnet en ny verden for meg på mange vis og viste meg hvor mange ting man faktisk kan gjøre edru! vi pusset opp leiligheten her og reiste på mange turer sammen, men dog ikke rusfrie. Jeg kuttet alkoholen men startet og ta amfetamin og jeg sitter og skammer meg fortsatt.

I september sprakk jeg igjen på alkoholen etter og ha gått på hvite knoker ifra Juli-september, jeg hadde igjen skuffet meg selv og flyttet grensene for hva som var ok i livet. Jeg klarer ikke og forklare det med andre ord annet enn skamfull og ett stort hat til hele verden og meg selv. 

Ifra september til desember da jeg knakk ryggen gikk jeg virkelig inn for og ødelegge alt rundt meg og meg selv. Jeg brukte 3 måneder på og presse Sebastian utav livet mitt fordi jeg var så jævlig skuffet på meg selv. Disse månedene før jeg kuttet rusen for godt husker jeg som ett vakuum. Jeg hadde for alvor ingenting mer og gi eller leve for. Jeg unner ikke min verste fiende denne kampen, denne jakten og dette livet.

Jeg har aldri vært åpen om dette, jeg har holdt det for meg selv men jeg tror at dette viser hvordan rusen gjør at man flytter grensene for seg selv og hva som er akseptabelt. Det viser at man faktisk ikke har kontrollen når man har komt så langt ned og man er villig til og gjøre alt for neste blackout som tar bort følelsene dine. Rusen handlet for meg om å medisinere bort tanker og følelser, den handlet om at jeg behøvde den for og regulere alt som skjedde inni meg. Den handlet også om at jeg ikke ante noen annen måte og føle fred og lykke på. Nå har jeg funnet disse tingene i livet.

Dette er det vanskeligste innlegget jeg har postet og jeg sitter og vurdere og bare slette det hele, det er vanskelig og forklare noe som er så uforklarlig for meg selv! jeg kjenner jeg er forvirret og kjenner fortsatt skamfullhet over å ha sprukket på sprøyta etter så mange år uten, jeg innser at det var sykdommen min som snakket. Nå er jeg bedre men drømmen i natt fikk frem alle disse minnene, og som alltid hjelper det meg og dele med dere. 

Åpen ærlig og rusfri

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share